Jødenes Konge Bind 1

INNHOLD Side

KONGEDØMMET I ISRAEL 9

Davids styre 11

 Salomos styre 22

Messias er visdommen 27

Messias er fredsfyrsten 31
,,

Templets bygging og innvielse 41
De to rikene 44
Den siste generasjonen 52
Spørsmål og oppgaver 63
MESSIAS ER JØDENES KONGE 68
Messias er Herren 92
Messias er Herrens engel 102
Messias er Menneskesønnen 117
Messias er klippen 147
Spørsmål og oppgaver 152
Messias er høvdingen over Herrens hær 156
Messias er verdens lys 178
Messias er jødenes frelser 189
DE TO EVANGELIENE I DET NYE TESTAMENTE 217
Rettferdighetsbegrepet i evangeliene 238
Spørsmål og oppgaver 273

 

KONGEDØMMET I ISRAEL

Da Gud tok seg ut sitt eget folk og gav folket de mange løftene, var det Guds vilje og planer med folket at det skulle lyde ham og ha ham til sin eneste konge. De skulle ikke være som de andre folkene, hedningefolkene, som hadde sine egne konger. Gud skulle være både folkets ektemann og konge, og Israel som sådan skulle være Herrens ektehustru og lydige redskap på jord. "For din skaper er din ektemann, Herren, hærskarenes Gud, er hans navn, og Israels Hellige (som er en tittel på. Messias) er din gjenløser, all jordens Gud kalles han. For som en forlatt kvinne med sorg i hjertet kaller Herren deg, og en ungdomshustru skulle hun forskytes? sier din Gud. Et lite øyeblikk (snart 2000 år) forlot jeg deg, men med stor barmhjertighet vil jeg samle deg." (Esaias 549 5-7)
Ja, det er ikke bare Israel som folk som blir kalt for Herrens ektehustru, landet, Eretz Israel. blir det også. "Du (Jerusalem) skal ikke mere kalles den forlatte, og ditt land ikke mere kalles en ødemark, men du skal kalles min lyst, og ditt land skal kalles ektehustru, for Herren har sin lyst ideg, og ditt land skal taes til ekte." (Esaias 62, 4)
Til tross for jødenes høye kall og egenart, som Guds folk på en spesiell måte, så tok de gjennom sin historie ikke vare på sine oppgaver, nådegaver og kall, men falt stadig i synd og ville være slik som hedningefolkene. Dette skjedde på alle områder, og dette viser bare hvor fordervet den menneskelige natur er, og at det ugjenfødte menneske i alle tidsperioder på ingen måte av seg selv og ved sine egne anstrengelser kan holde fast på det som Gud har sagt og lovet. Det som er født av kjødet, det er kjød, men det som er født av Den Hellige And, det er And. (Joh. 3, 6) Dette gjelder både jøder og hedninger.
Etter at Gud ved sitt åsyn, som også er en benevnelse på Messias, hadde ført jødefolket ut fra Egyptens land og inn i Israels land, og etter at Gud i den første tiden i landet hadde, gitt folket de 12 dommere, (Otniel, Ehud, Samgar, Barak, Gideon, Toba, Jair, Jefta, Ibsam, Eldon,

Abdon og Samson), så krevde jødefolket av Samuel at han skulle salve en konge for dem, for de ville være slik som de andre hedningefolkene, som både bodde i Kana'ans land og i nabolandene. Dette var imot Guds vilje og planer med folket, men Samuel fikk likevel beskjed fra Gud om at han skulle etterkomme kravet fra folket. "Da samlet alle Israels eldste seg og kom til Samuel i Rama. Og de sa til ham: Nå er du blitt gammel, og dine sønner vandrer ikke på dine veier, så sett nå en konge over oss til å dømme oss, som alle folkene har. Men det ord gjorde Samuel ondt, da de sa: Gi oss en konge til å dømme oss. Og Samuel bad til Herren. Da sa Herren til Samuel: Lyd folket i hva de sier til deg. For det er ikke deg de har forkastet, men det er meg de har forkastet, så jeg ikke skal være konge over dem." (1. Sam. 8, 4-7)
"Men folket ville ikke høre på Samuel, de sa: Nei, vi vil ha en konge over oss. Vi vil være som alle de andre folk, vår konge skal dømme oss, og han skal dra ut foran oss og føre våre kriger." (1. Sam. 8, 19-20)
Saul ble Israels første konge. Han var av Benjamins stamme, og han ble på Herrens ord salvet til konge over Israel. "Men dagen før Saul kom, hadde Herren varslet Samuel og sagt: På den tid i morgen vil jeg sende en mann fra Benjamins land til deg, ham skal du salve til fyrste over mitt folk Israel, og han skal frelse mitt folk av filistrenes hånd, for jeg har sett til mitt folk, fordi deres rop er steget opp til meg." ( 1. Sam. 9, 16) "Og Samuel tok en oljekrukke og helte den ut over hans hode, og han kysset ham og sa: Nå har Herren salvet deg til fyrste over sin arv (Israel)" (1. Sam. 10, 1)

Sauls kongedømme varte bare i 20 år, fra 1030 - 1010. På grunn av at han ved en rekke anledninger var ulydig mot Herrens ord og forskrifter, så måtte han overgi kongedømmet til David, som var av Isai's hus og av Juda stamme. Samuel salvet også David til konge over Israel. "Herren sa til Samuel: Hvor lenge vil du sørge over Saul ' enda jeg har forkastet ham, så han ikke skal være konge over Israel? Fyll ditt horn med olje og gå avsted. Jeg sender deg til betlehemitten Isai, for blant hans sønner har jeg utsett meg en til konge... Da tok Samuel obehornet og salvet ham midt i blant hans brødre, og Herrens Ånd kom over David fra den dag og fremdeles." (1. Sam. 16, 1 og 13)

_________________________________________________________________________________________________

Davids styre.

David styrte som konge i Israel i 40 år, fra 1010 - 970 før Messias, og vi skal i det følgende beskrive en del av hans regjeringstid og styresett, og særlig skal vi ta for oss en del aspekter som peker framover mot Jesu styre som konge i Israel i 1000-års-riket.
David regjerte først i 7,5 år i Hebron, og deretter inntok han Jerusalem eller jebusittenes borg eller by og regjerte der i 33 år. "David var 30 pr gammel da han ble konge, og han regjerte i 40 år. I Hebron regjerte han over Juda i 7 år og 6 måneder, og i Jerusalem regjerte han i 33 år over hele Israel og Juda. Så drog kongen og hans menn til Jerusalem mot jebusittene, som bodde der i landet, men de sa til David: Du kommer aldri inn her, blinde og lamme skal drive deg bort med de ord: David kommer aldri inn her. Men David inntok allikevel Sions borg, det er Davids stad." (2. Sam. 5, 4-7)
David ønsket å bygge et tempel til Herrens paktsark i Jerusalem, men Herren gav beskjed gjennom profeten Natan at det ikke var Davids oppgave. Det skulle hans sønn, Salomo, gjøre, når den tid kom. Det var i den forbindelsen at David mottok det løftet fra Gud at hans kongedømme skulle stå fast i Israel til evig tid. "Når dine dagers tall er fullt, og du kviler hos dine fedre, da vil jeg etter deg oppreise din sønn som skal utgå av ditt liv, og jeg vil grunnfeste hans kongedømme. Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil trygge hans trone til evig tid. Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Når han gjør det som ondt er, vil jeg tukte ham med menneskers ris og med menneskebarns plager, men min miskunnhet skal ikke vike fra ham, således som jeg lot den vike fra Saul, han som jeg lot vike fra deg. FAST SKAL DITT HUS OG DITT KONGEDØMME STÅ TIL EVIG TID FOR DITT ÅSYN ' DIN TRONE SKAL VÆRE GRUNNFESTET TIL EVIG TID." (2. Sam. 7, 12-16)
Dette profetiske utsagnet peker ut over Salomos styre og byggingen av det første templet, og det peker på Messias som en gang skal komme og være konge ut ifra Israel og Jerusalem. Han skal ikke bare være konge i Israel, men hele verden skal legges under hans føtter, og alle verdens konger skal komme med gaver til Messias og underkaste seg ham. Dette går på Jesu styre i 1000-års-riket og på den nye jord. Det blir derfor et evig styre, hvor både rettferdigheten styrer og er til stede. "Han (Messias) skal komme ned (fra himmelen) som regn på en nyslått eng, lik en regnskur, som væter jorden. I hans dager skal den rettferdige blomstre, og det skal være megen fred, inntil månen ikke er mere. OG HAN SKAL HERSKE FRA HAV TIL HAV OG FRA ELVEN INNTIL JORDENS ENDER. For hans åsyn skal de som bor i ørkenene (araberne), bøye kne, og hans fiender skal slikke støv. Kongene fra Tarsis (Tarsis kan være Storbritannia. Fønikerne kalte Tarsis for Barathanak, som betyr tinnlandet. Av dette kommer navnet Britannia. Herodot kalte også de britiske øyene for tinnøyene) og øyene (Dette ordet kan også oversettes med kyststatene eller kontinentene. Hal Lindsey sier følgende om dette: "Ordet som er oversatt med øy, heter på hebraisk "ai". De gamle brukte det på samme måte som vi bruker ordet "kontinenter" i dag. Det betegner de store hedenske sivilisajonene på den andre siden av havet."), skal komme med gaver, kongene fra Sjeba og Seba frambære skatt. Alle konger skal falle ned for ham, alle hedninger skal tjene ham." (Salme 72, 6-11)
"Fremdeles fikk jeg (Daniel) i mine nattlige syner se hvorledes en som lignet en menneskesønn (dette skal skje etter at Gud hadde blitt menneske i Jesus Kristus), kom med himmelens skyer, han gikk bort til den gamle av dager (Gud) og ble ført fram for ham. Og det ble gitt ham herredømme og ære og rike, og alle folk, ætter og tungemål skulle tjene ham, hans herredømme er et evig herredømme som ikke forgår, og hans rike er et rike som ikke ødelegges." (Dan. 7, 13-14)
Hva som gjelder Guds og Jesu styre på den nye jord, så står det følgende om dette i Joh. Ap. 21, 22-27: "Og noe tempel så jeg (Johannes) ikke i den (det himmelske Jerusalem), for dens tempel er Gud Herren, den allmektige, og Lammet. Og staden trenger ikke solen eller månen til å lyse for seg, for Guds herlighet opplyser den, og Lammet er dens lys. Og folkeslagene skal vandre i dens lys, og kongene på jorden bærer sin herlighet inn i den. Og dens porter skal aldri lukkes om dagen, for natt skal ikke være der, og de skal bære folkeslagenes herlighet og ære inn i den. Og intet urent skal komme inn i den, og ingen som farer med stygghet og løgn, men bare de som er innskrevet i livets bok hos Lammet." Vi må lære oss å skille mellom Jesu styre i 1000-års-riket eller riket for Israel på den ene siden og Guds og Jesu styre på den nye jord på den andre siden. Det første styret foregår ut ifra Israel og det Jerusalem som nå er, mens det andre styret foregår på den nye jord ut ifra det himmelske eller det nye Jerusalem, som kommer ned fra himmelen til menneskene, og som er gjort i stand som en brud for sin brudgom
Det er akkurat på dette området at det svikter i fortolkningen og forståelsen av Jesu styre. I og med at de aller fleste av teologene og mange av forkynnerne mener at kirken har tatt over Guds løfter til jødene (Se min bok: Guds løfter til jødene), så greier de heller ikke å se at Jesus, som er jødenes konge, skal komme tilbake å styre verden ut ifra Jerusalem og Israel. De mener stort sett at når Jesus kommer en gang i framtiden, så vil også den nye himmel og den nye jord komme. De har med andre ord uteglemt en hel periode på 1000 år eller riket for Israel i sin forståelse av det profetiske ord.
Det er dette misforholdet og denne feilaktige forståelsen av Guds ord som vi forsøker å rette opp ved våre bøker og de mange artikler som vi skriver om forholdet mellom den kristne menighet på den ene siden og Israel på den andre siden.
Hva som gjelder selve landet, Eretz Israel, og byen, Jerusalem, som skal være sentrum i styret i rikets tid, må vi heller ikke tro og hevde, som så mange andre hevder, at jødene har stjålet eller tatt dette landet og denne byen fra de såkalte palestin-arabere. Dette er løgn som verden har hørt i altfor mange år allerede, og det er nok av dem, både teologer og andre, som gir uttrykk for at jødene er imperialister og undertrykkere av andre.
Dette er ikke sant. Bibelen forteller oss noe annet, og det er den vi må holde oss til. Vi er Kristi utsendinger for å fortelle verden hva som står i Bibelen. Vi er ikke sendt ut i verden for å høre hva verden måtte si om disse ting, men for å korrigere verden, slik at den om mulig kunne lytte etter det som Gud har sagt i sitt ord.
Når det gjelder Israels land, så hadde Gud bestemt allerede før de andre folkene fikk sine land, at jødene skulle ha Israel. De andre folkene fikk sine egne land etter at Gud hadde gitt de 12 stammene Israel, som er det geografiske sentrum i verden. "Kom de eldgamle dager i hu, gi akt på årene fra slekt til slekt. Spør din far, han vil kunngjøre deg det - dine gamle, de vil si deg det. Da den Høyeste (Gud) ga folkene arv, da han skilte menneskenes barn, satte han folkenes landemerker etter tallet På Israels barn. FOR HERRENS DEL ER HANS FOLK, JAKOB HANS ARVELODD. " (5. Mos. 32, 7-9)

Allerede før Gud skapte himmelen og jorden og det som i dem er, hadde han bestemt at jødene med sine 12 stammer skulle ha Israels land. I full overensstemmelse med dette sitt forutfattede forsett gav også Gud Abraham landet som en gave og som et løfte. Dette hadde Gud full anledning til, for hele verden hører ham til, for han har skapt det hele og opprettholder det fra dag til dag og fra år til år. "Den dag gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Din ætt gir jeg dette landet (Kana'ans land) fra Egyptens elv (Wadi el Arish) like til den store elv, elven Frat (Eufrat), kenittenes og kenisittenes og kadmonittenes og hetittenes og ferisitenes og refa'ittenes og amorittenes og kana'anittenes og girgasittenes og jebusittenes land." (1. Mos. 15, 18-21) Israel er jødenes land og de har fått det som sin eiendom til evig tid. "Og ditt folk (jødene) de er alle sammen rettferdige, TIL EVIG TID SKAL DE EIE LANDET, de er jo en kvist som jeg har plantet, et verk av mine hender til min ære. Den minste (familie eller slekt) skal bli til tusen, og den ringeste til et veldig folk, jeg, Herren, jeg vil la det skje hastig, i sin tid." (Esaias 60, 21-22) I tillegg til at jødene har fått landet av Gud til en evig eiendom, kaller også Gud landet for sitt land. Jeg synes at Gud har vært meget beskjeden. Av alle de land som han har skapt, så har han forbeholdt for seg selv og sitt folk et lite landområde i Midt-Østen, som han har sine egne planer med. Alle de andre landene har han overgitt til hedningene "forat de skulle lete etter Gud, om de dog kunne føle og finne ham, enda han ikke er langt borte fra noen eneste av oss." (Ap.gj. 17, 27)Til tross for Guds store nåde mot hedningene i de mange år, så ser vi til vår store forbauselse at de ikke unner Herren og jødene dette vesle landområdet i Midt-Østen, men forsøker gang på gang å ta det ifra jødene. Av den grunn skal også Gud dømme hedningene, først ved Gogkrigen (Esek. 38-39, 16) og senere ved Antikristkrigene, som får sin avslutning ved Harmageddon (Joh. Ap. 16, 16). "For se, i de dager og på den tid, når jeg gjør ende på Juda og Jerusalems fangenskap, da vil jeg samle alle hedningefolkene ned i Josafats dal (Josafat betyr: Gud dømmer) og jeg vil der gå i rette med dem for mitt folks og min arvs, Israels skyld, FORDI DE SPREDTE DEM BLANT HEDNINGENE OG DELTE MITT LAND, om mitt folk kastet de lodd, de gav en gutt for en skjøge, de solgte en pike for vin, og den drakk de opp." (Joel 3, 7-8)
"Således skal det gå dem (Moab og Ammon, nabofolk til jødene), for deres overmots skyld, fordi de hånte og bar seg overmodig at mot Herrens, hærskarenes Guds folk. Forferdelig skal Herren vise seg mot dem, for han skal tilintetgjøre alle jordens guder, og alle hedningenes kyster skal tilbede ham, hvert folk på sitt sted." (Sef. 2, 10-11)
På samme måte som Gud har lovet jødene landet, så har han også lovet dem Jerusalem. Det er den store konges stad. Når Jesus fra Nasaret kommer tilbake til jorden, etter sitt snart 2000-årige opphold i himmelen ved Faderens høyre hånd, skal han igjen komme tilbake til Jerusalem. Han skal komme igjen til Oljeberget, hvorfra han også forlot sine apostler/disipler og folk for snart 2000 år siden. Ut fra denne byen skal han opprette sitt 1000-årige fredsstyre om ikke så mange år. "Og jeg (Gud) har dog innsatt min konge (Jesus) på Sion, mitt hellige berg. Jeg vil kunngjøre hva fastsatt er: Herren sa til meg (Messias): Du er min sønn, jeg har født deg i dag. BEGJÆR AV MEG. SÅ VIL JEG GI DEG HEDNINGENE TIL ARV OG JORDENS ENDER TIL EIE. Du skal knuse dem med jernstav, som en pottemakers kar skal du sønderslå dem." (Salme 2, 6-9)
"Stor er Herren og høylovet i vår Guds stad (Jerusalem), på hans hellige berg (Sion). Fagert hever det seg, en glede for all jorden er Sions berg, det ytterste Norden, den store konges stad. Gud (Jesus) er i dens borger, han er blitt kjent som et fast vern." (Salme 48, 1-3)

Logo 3000 år siden Kong David inntok Jerusalem

På den dagen skal hans føtter stå på Oljeberget, som ligger midt imot Jerusalem i øst, og Oljeberget skal revne tvert over mot øst og vest, så det blir en stor dal, i det den ene halvdel av fjellet viker mot nord, og den andre halvdel mot syd." (Sak. 14, 4)"Men jeg sier dere at Dere aldeles ikke skal sverge, hverken ved himmelen, for den er Guds trone, eller ved jorden, for den er hans fotskammel, eller ved Jerusalem, for det er den store konges stad." (Matt. 5, 34-35)
"Og mens de (apostlene) stirret opp mot himmelen i det han (Jesus) for bort, se, da stod to menn hos dem i kvite klær, og de sa: Dere galileiske menn! hvorfor står Dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus som er opptatt fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måte som Dere så ham fare opp til himmelen." (Ap.gj. 1, 10-11)
David beseiret etter hvert jødenes ytre fiender slik at hans maktområde strakte seg fra Egypt og Akaba-bukta og like til øvre Eufrat. Kong David og hans soldater slo både filistrene, moabittene, kongen i Soba (arameerrike nord for Damaskus, tilsvarer det senere romerske riket Kalkis), syrerne, amonittene, amalekittene og edomittene. (Se 2. Sam. 8) "Også dem (sølv-, gull- og kobberkarene som kongen i Hamat (arameerrike ved elven Orontes i det nordlige Syria) sendte til kong David) helliget kong David til Herren sammen med det sølv og gull han hadde helliget av hærfanget fra alle de hedningefolk han hadde lagt under seg: fra Syria (landområde nord-øst for Israel), og fra Moab (landområde øst for Dødehavet som omfattet høysletten omkring elven Arnon, med Abarimfjellene og Pisga-fjellet. Det grenset i øst opp til den arabiske ørken og i sør til elven Sered, i vest til Dødehavet og i nord til Ammon) og fra Ammons barn (kongerike øst for Jordan, omkring elven Arnon) og fra filistrene (den fruktbare kyststripen ved det sørøstre Middelhavet. I sør gikk grensen ved Egyptens bekk og i nord ved Ekron) og fra amalekittene (nomadefolk som holdt til i ørkenområdene sør for Negev), og av hærfanget fra Hadadeser, sønn av Rehob, kongen i Soba (arameerrike nord for Damaskus, tilsvarer det senere romerske riket Kalkis). Og da David vendte tilbake etter å ha slått syrerne, vant han seg et navn i Saltdalen ved å slå 18000 mann. Og han la krigsmannskap i Edom, (landet ved Israels sørøstlige grense. Det omfattet fjell-landet Se'ir sør for Dødehavet og området ned til Akaba-bukta. Edomittene ble regnet som ættlinger av Esau, som også ble kalt for Edom. Hovedstaden i deres rike var Bosra. Klippebyen Sela er også kjent.) i hele Edom la han krigsmannskap, og alle edomittene ble Davids tjenere. Således hjalp Herren David overalt hvor han drog fram." (2. Sam. 8, 11-14)
"Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde meg, jeg vil utskifte Sikem og oppmåle Sukkots dal. Meg hører Gilead til, meg hører Manasse til, og Efraim er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav. MOAB ER MITT VASKEFAT, PÅ EDOM KASTER JEG MIN SKO, OVER FILISTERLAND JUBLER JEG. Hvem vil føre meg til den faste by? Hvem leder meg inn til Edom? Mon ikke du Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud? Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet. Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal trede ned våre fiender." (Salme 108, 8-14)

Davids styre i den første kongetiden peker framover mot Jesu styre i 1000-års-rikets tid. På samme måten som David la disse landområdene inn under Israel, skal også jødenes Messias gjøre det ved sitt komme. Disse landområdene hører med til det som Gud har lovet jødene og Abraham.
Hva som gjelder utstrekningen av Israels rike i 1000-års-riket, består området av EN STAMMEDEL, hvor de 12 stammene skal bo, og EN GRENSEDEL. Det siste er landområder som grenser opp til stammedelen. Vi skal i det følgende ta med en del Bibel-henvisninger som viser at Israel skal ha disse landområdene. (Se ellers min bok: Guds-riket i Israel, s. 199-212)
"HVERT ET STED DERE (JØDENE) TREDER PÅ MED DERES FOT, SKAL HØRE DERE TIL, fra ørkenen og Libanon, fra den store elv, elven Frat (Eufrat), og til havet i vest skal deres landemerker nå." (5. Mos. 11, 24)
"Jeg (Bileam) ser ham (Messias), men ikke nå, jeg skuer ham, men ikke nær, en stjerne stiger opp av Jakob, et spir løfter seg fra Israel, han knuser Moabs tinning (landområde øst for Dødehavet) og utrydder ufredsætten. Edom (landet ved Israels sørøstlige grense) blir ham underlagt, og Se'ir (berglandet sør for Dødehavet), hans fiende, blir ham underlagt, stort velde vinner Israel." (4. Mos. 24, 17-18)
"Og Salomo rådet over alle kongerikene fra elven (Eufrat) til filistrenes land og like til Egyptens landemerke, de kom med gaver og tjente Salomo så lenge han levde." (1. Kong. 4, 21) - Slik skal det også bli i rikets tid. Jesus skal styre over et større område enn det kong Salomo hadde.
"Og de (jødene) skal slå ned på filistrenes skulder mot vest, sammen skal de plyndre Østens barn, på Edom og Moab skal de legge sin hånd, og Ammons barn (Ammon: kongerike øst for Jordan-elven) skal lyde dem. (Esaias 11, 14)
"Du øker folket, Herre, Du øker folket og viser din herlighet, DU FLYTTER ALLE LANDETS GRENSER LANGT UT." (Esaias 26, 15)
"for dine ruiner og dine øde steder og ditt lovede land - sannelig, nå skal du være for trang for innbyggerne, og dine ødeleggere skal være langt borte. Ennå skal du få høre barna fra din barnløshets dager si:
PLASSEN ER FOR TRANG FOR MEG, FLYTT DEG, SÅ JEG KAN FÅ BO HER." (Esaias49,19-20)
"Rop med fryd, du ufruktbare, (Sara er bilde på Israel i sin utlendighets tid), som ikke fødte! Bryt ut i fryderop og juble, du som ikke var i barnsnød! For den enslige kvinnes barn (jødene) er flere enn hen- nes som har mann (araberne. Ved at Abraham fikk barn, Ismael, med trælkvinnen Hagar, så ble Abraham også stamfar til araberne), sier Herren. Utvid plassen for ditt telt, og la dem spenne ut teppene til din bolig, hindre det ikke. STREKK DINE SNORER LANGT UT, OG GJØR DINE TELTPLUGGER FASTE. For du (Israel) skal brede deg ut både til høyre og venstre, og din ætt skal ta hedningefolk i eie og bygge opp igjen ødelagte byer." (Esaias 54, 1-3)
"Og ditt folk de er alle sammen rettferdige, til evig tid skal de eie landet, de er jo en kvist som jeg har plantet, et verk av mine hender til min ære. Den minste skal bli til 1000, og den ringeste til et veldig folk, jeg, Herren, jeg vil la det skje hastig, i sin tid." (Esaias 60, 21-22)
"Det kommer en dag da dine murer skal bygges opp igjen, den dag da dine grenser skal flyttes langt ut. På den dag skal de komme til deg (Israel) like fra Assur og Egyptens byer og fra Egypten like til elven (Eufrat) og fra hav til hav og fra fjell til fjell (fra alle land). (Mika 7, 11-12) "På den dag vil jeg reise opp igjen Davids falne hytte (Israels land), og jeg vil mure igjen dets revner og reise opp det som er nedbrutt av den, og jeg vil bygge den opp igjen som i fordums dager, så at de (jødene) får ta i eie det som er igjen av Edom, og alle de hedningefolk som kalles med mitt navn, sier Herren, han som gjør dette." (Amos 9, 11-12) "Og de (jødene) skal bo i sydiandet, og skal ta Esaus berg (Se'ir) i eie, og de som bor i lavlandet, skal ta filistrenes land, og de skal ta Efrai'ims land og Samarias land (Nord-riket), og Benjamin skal ta Gilead (fjellrikt område i Østjordan-landet), og de av denne Israels hær som er bortført, skal ta det som finnes av kana'anitter like til Sarapta (by i Fønikia, sør for Sidon), og de bortførte fra Jerusalem som er i Sefarad (et land der jøder levde i landflyktighet etter babylonernes erobring av Juda), skal ta sydlandets byer i eie. Og frelsere skal dra opp på Sions berg og dømme Esaus berg, OG RIKET (RIKET FOR ISRAEL) SKAL HØRE HERREN TIL." (Obad. 19-21)
"Og jeg vil så dem (jødene) ut blant folkene, men i de fjerne land skal de komme meg i hu, og de skal leve med sine barn og komme tilbake. Og jeg vil føre dem tilbake fra Egyptens land og samle dem fra Assur og føre dem til Gileads land og til Libanon, OG DER SKAL DET IKKE BLI RUM NOK FOR DEM." (Sak. 10, 9-10)

Det står skrevet mye i Det Gamle Testamente om Herrens dom over Israels nabofolk i den store trengselen som skal komme over jorden, og særlig ille skal det gå ut over Edom som skal bli til en svovel-ørken i rikets tid. Vi kan også legge merke til at Antikrist ikke skal greie å innta Edom, Moab og Ammon. Herren selv har forbeholdt seg retten til å straffe de av Israels nabofolk som har gjort mest urett mot Israel. "Han (Antikrist) skal også falle inn i det fagre land (Israel), og store skarer skal falle, men disse skal slippe unna hans makt: Edom og Moab, og de ypperste av Ammons barn." (Dan. 11, 41)
"For mitt sverd er blitt drukkent i himmelen, se, det skal fare ned over Edom til dom, over det folk jeg har slått med bann. Herrens vrede er fullt av blod, gjødd med fett, med blod av lam og bukker, med nyrefett av værer, for EN OFFERSLAKTING HOLDER HERREN I BOSRA OG EN STOR SLAKTING I EDOMS LAND. Og villokser skal styrte sammen med dem, og stuter sammen med sterke okser, og deres land skal bli drukkent av blod, og deres jord gjødd med fett, for fra Herren kommer en hevnens dag, et gjengjeldelsens år for Sions sak.
OG EDOMS BEKKER SKAL BLI TIL BEK, OG DETS JORD TIL SVOVEL, dets land skal bli til brennende bek. Hverken dag eller natt skal det slokne, til evig tid skal røken av det stige opp, fra slekt til slekt skal det ligge øde, aldri i evighet drar noen gjennom det. Pelikan og pinnsvin skal eie det, og hubro og ravn skal bo i det, og han skal utspenne over det ødeleggelsens målesnor og tilintetgjørelsens lodd. (Esaias 34, 5-11)

"Hvem er han som kommer fra Edom, i røde klær fra Bosra, så prektig i sin kledning, kneisende i sin store kraft? - Det er jeg (jødenes Messias), jeg som taler rettferdighet, som er mektig til å frelse. Hvorfor er din kledning så rød, og dine klær lik hans som treder vinpersen? Persekaret har jeg trådt (i Harmageddon-slaget), jeg alene, og av folkene var ingen med meg, så trådte jeg på dem i min vrede, og trampet dem sønder i min harme, da sprøytet deres blod på mine klær, og hele min kledning fikk jeg tilsølt. For hevnens dag var i mitt hjerte, og mitt gjenløsningsår var kommet, og jeg så meg om, men det var ingen som hjalp, jeg undret meg, men det var ingen som støttet meg, da hjalp min arm (Gud) meg, og min harme støttet meg, og jeg trådte ned folkeslag i min vrede og gjorde dem drukne i min harme, og jeg lot deres blod rinne ned på jorden." (Esaias 63, 1-6) "Skal jeg ikke på den dag, sier Herren, gjøre ende på alle vismenn i Edom og all forstand på Esaus berg? Dine kjemper, Teman, skal bli motløse, så hver mann blir drept og utryddet på Esaus berg. For den vold som du har gjort mot din bror Jakob, skal skam dekke det, og du skal bli utryddet til evig tid." (Obad. 1, 8-10)
Hva som gjelder Egypt, så skal en god del av landet tilfalle Israel. Dette landet skal bli til en ørken i 40 år. Egypterne skal i forbindelse med den store trengselen, som skal komme over jorden, ut i en landflyktighet på 40 år. Etter at de har bøyd seg for Herren i landflyktigheten, skal de få komme tilbake til et lite landområde i Sør-Egypt, som heter Patros. I rikets tid skal Egypt være et lite kongerike, men til tross for det skal det sammen med Israel og Assyria være en velsignelse for Herren i Midt-Østen. "OG EGYPTENS LAND SKAL BLI TIL EN ØRKEN, et øde land, og de skal kjenne at jeg er Herren, fordi han sa: Strømmen (Nilen) hører meg til, jeg har gjort den. Se, derfor kommer jeg over deg og dine strømmer, og jeg vil gjøre Egyptens land til en ørken, full av grusdynger, fra Migdol til Syene (Migdol var en by i det nordlige Egypt, og Syene var en by ved Egyptens sydgrense) og like til Etiopias grense. Ingen menneskefot skal fare fram der, og ingen fefot skal fare fram der, og det skal ikke reise seg igjen på 40 år. Og jeg vil gjøre Egyptens land til en ørken blant ødelagte land, og dets byer skal ligge øde blant ødelagte byer i 40 år, og jeg vil sprede egypterne blant folkene og strø dem ut i landene. For så sier Herren, Israels Gud. Når 40 år er gått, vil jeg samle egypterne fra de folk som de var spredt iblant. Jeg vil gjøre ende på Egyptens fangenskap og føre dem tilbake til landet Patros (egentlig "landet i sør". Det er Øvre Egypt), det land som de stammer fra, OG DER SKAL DE VÆRE ET RINGE KONGERIKE. Det skal være ringere enn andre kongeriker og ikke mere opphøye seg over folkene, og jeg vil gjøre dem fåtallige, så de ikke skal herske over folkene." (Esek. 29, 9-15)

"Egypten skal bli til en ødemark og Edom til en øde ørken for deres vold mot Judas barn, fordi de har utøst uskyldig blod i sitt land. MEN JUDA SKAL BLI TIL EVIG TID, OG JERUSALEM FRA SLEKT TIL SLEKT." (Joel 3, 24-25)
"Herren skal slå Egypten, han skal slå, men også læge, og de skal vende om til Herren, og han skal bønnhøre dem og læge dem. På den tid skal det være en ryddet vei (en autostrada) fra Egypten til Assyria, og assyrerne skal komme til Egypten, og Egypterne til Assyria, og egypterne skal tiene Herren sammen med assyrerne. På den tid skal Israel Være den tredje med Egypten og med Assyria, en velsignelse midt på jorden, fordi Herren, hærskarenes Gud, har velsignet det og sagt: VELSIGNET VÆRE MITT FOLK EGYPTEN OG MINE HENDERS VERK ASSYRIA OG MIN ARV ISRAEL." (Esaias 19, 22-25)
Alle Israels nabofolk skal komme inn under Guds dom i trengselstiden. Deres landområder skal legges inn under Israel, som skal bli et stort sammenhengende landområde i Midt-Østen i rikets tid. I tillegg til dette skal også disse folkene ut i en landflyktighet til andre land, men de skal få komme tilbake til sine egne land, som da er underlagt Israel, dersom de vil bøye seg for Israels Gud. "Så sier Herren om alle sine onde naboer, som forgriper seg på den arv han har gitt sitt folk Israel til eie: Se, jeg rykker dem opp av deres land (deres egne land), og Judas hus vil jeg rykke opp av deres midte. Men når jeg har rykket dem (hedningene) opp, da vil jeg atter forbarme meg over dem og la dem vende tilbake, hver til sin arv og hver til sitt land. Og såfremt de lærer mitt folks veier, lærer å sverge ved mitt navn: Så sant Herren lever - likesom de har lært mitt folk å sverge ved Baal, da skal de bli oppbygget midt i blant mitt folk. Men vil de ikke høre, da vil jeg rykke det folk opp og tilintetgjøre det, sier Herren." (Jer. 12, 14-17)
"Men i de siste dager vil jeg gjøre ende på Moabs fangenskap, sier Herren. Her ender dommen over Moab." (Jer. 48, 47) "Men deretter vil jeg gjøre ende på ammons barns fangenskap, sier Herren." (Jer. 49, 6) "Og jeg vil la 4 vinder fra himmelens 4 hjørner komme over Elam (fjell-land øst for Babylonia. Lå på den nord-østre side av den Persiske bukt, langs østsiden av nedre Tigris. Det svarer omtrent til det nåværende Khusistan. I nord grenset det til Media, i øst til Persia og i vest til Babylonia. Susa ved elven Ulai (Kharka) var den gamle hovedstaden. Elam kan også være Iran) og sprede dem for alle disse vinder, og det skal ikke være noe folk de bortdrevne fra Elam ikke kommer til ... Og jeg vil sette min trone i Elam, og jeg vil utrydde konge og høvdinger der, sier Herren. Men det skal skje i de siste dager, da vil jeg gjøre ende på Elams fangenskap, sier Herren." (Jer. 49, 36 og 38-39)

___________________________________________________________________________________________________

Salomos styre.

Salomo styrte som konge i Israel fra 970-922. I stedet for å utvide landets grenser enda mer, forsøkte han å sikre de landområdene som hans far, David, hadde innlemmet i riket, ved å bygge ut grensefestninger og ved å etablere et sterkt forsvar. Han inngikk også utenrikspolitiske allianser både med Egypt og med Tyrus, og han greidde å holde hele riket samlet i sin levetid. "Og Salomo rådet over alle kongerikene fra elven (Eufrat) til filistrenes land og like til egyptens landemerke, de kom med gaver og tjente Salomo så lenge han levde." (1. Kong. 4, 21)
Dette var en trygg tid for folket. Særlig den første perioden fram til 931 var en god tid. Salomo dømte sitt folk med rett og rettferdighet, etter den visdom som han hadde bedt Herren om. Israel hadde nå blitt et stort folk, og det utgjorde ca. 800000 mennesker, foruten alle de andre folkeslagene som bodde innenfor landets grenser. "Juda og Israel var så mange som sanden ved havet, de åt og drakk og var glade." (1. Kong. 4, 20)
"Og Juda og Israel bodde trygt, hver mann under sitt vintre og under sitt fikentre, fra Dan (i nord) like til Beerseba (1 sør), så lenge Salomo levde." (1. Kong. 4, 25)

Salomos styre peker derfor framover mot 1000-års-rikets tid, da jødenes Messias, som er Jesus fra Nasaret, både skal dømme sitt eget folk og hele verden med visdom og med rettferdighet. Det som kjennetegner styret i rikets tid er at det skal bli et rettferdig styre, der også Guds lov og ofringene skal kobles inn i Guds-tjenesten.
"Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil la stå fram for David en rettferdig spire (Jesus), og han skal regjere som konge og gå fram med visdom og gjøre rett og rettferdighet i landet. I hans dager skal Juda bli frelst, og Israel bo trygt, og dette er det navn som han skal kalles med: HERREN, VAR RETTFERDIGHET:" (Jer. 23, 5-6)
"I de dager og på den tid vil jeg la spire fram for David en rettferdig spire, og han skal gjøre rett og rettferdighet i landet. I de dager skal Juda bli frelst og Jerusalem bo trygt, og dette er det navn det skal kalles med: Herren, vår rettferdighet." (Jer. 33, 15-16)
Vi kan her legge merke til: At både Jesus og Jerusalem er kalt med samme navn, og dette navnet er: HERREN, VAR RETTFERDIGHET.
Da skal Herren bli konge over hele landet, på den dag skal Herren være en, og hans navn ett." (Sak. 14, 9)
Det som først og fremst vil kjennetegne Jesu styre i 1000-års-riket, er at han skal styre med rettferdighet. Han skal ikke styre etter det som han har hørt andre fortelle ham, eller etter det som hans øyne har sett, men han skal styre rettferdig. Derfor blir han også kalt for rettferdighetens konge. Rett og rettferdighet vil være hovedkjennetegnene på hans styre. Han er både vår rettferdighet overfor Gud, og han vil styre verden med rettferdighet.
Dette styret vil da bli et motstykke til det styret som verden har hatt helt fra syndefallets dag av. Ingen har kunnet styre med rett og rettferdighet i denne tiden, for imot seg har alle konger og styrere, som har forsøkt å styre sine folk og sine land med rettferdighet, hatt både Satan og ondskapens åndehær i himmelrommet. De har måttet slåss mot en åndshær, som i utgangspunktet har hatt større åndelige ressurser enn noen konge har hatt, og derfor har heller ingen konge til nå kunnet styre sitt land eller sitt folk med fullkommen rettferdighet. VERDEN HAR MANGLET DENNE STYREFORM.
I 1000-års-riket derimot vil verden derimot bli styrt med rett og rettferdighet. Dette er derfor hovedprinsippet i 1000-års-riket, som vi også derfor kan kalle for rettferdighetens tidsperiode. Av den grunn kan også Jesus stille krav til menneskene. De friheter som menneskene nyter i Den Hellige Ånds tidshusholdning, vil derfor bli dratt tilbake og redusert i 1000-års-riket, og det vil bli stilt krav til både troende og ikke-troende.
Det som kommer til å kjennetegne Jesu styre i 1000-års-riket er at det blir et rettferdig styre. Han som selv er blitt gjort til vår rettferdighet, han skal styre med rett og rettferdighet. Han skal styre både de rettferdige og de urettferdige med rettferdighet, etter de regler han selv setter OPP for dette styret. "og han dømmer jorderike med rettferdighet, han avsier dom over folkene med rettvishet." (Salme 9, 9)
"Herren er min hyrde, meg fattes intet. Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til hvilens vann. Han vederkveger min sjel, han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld. Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt, for du er med meg, din kjepp og din stav de trøster meg. Du dekker bord for meg like for mine fienders øine, du salver mitt hode med olje, mitt beger flyter over. Bare godt og miskunnhet skal ettejage meg alle mitt livs dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom lange tider." (Salme 23, 1-6)

"Han elsker rettferdighet og rett, jorden er full av Herrens kunnskap." (Salme 33, 5)
"DIN RETTFERDIGHET ER SOM VELDIGE FJELL, dine dommer er et stort dyp, mennesker og dyr frelser du, Herre." (Salme 36, 7)
"Som ditt navn, Gud, så er din pris inntil jordens ender, din høyre hånd er full av rettferdighet." (Salme 48, 11)
"I ditt navn skal de fryde seg, og ved din rettferdighet blir de opphøyet." (Salme 89, 17)
"for Herrens åsyn, for han kommer for å dømme jorden, han skal dømme jorderike med rettferdighet og folkene med rettvishet." (Salme 98, 9)
"Han skal ha sitt velbehag i Herrens frykt, og han skal ikke dømme etter det hans øyne ser, og ikke skifte rett etter det hans ører hører, men han skal dømme de ringe med rettvishet og skifte rett med rettvishet for de saktmodi.-le på jorden, og han skal slå jorden med sitt munns ris og drepe den ugudelige med sine lebers ånde. Rettferdighet skal være beltet om hans lender, og trofasthet beltet om hans hofter." (Esaias 11, 3-5)
"Opphøyet er Herren, for han bor i det høye. HAN FYLLER SION MED RETT OG RETTFERDIGHET. "(Esaias 33, 5)
På samme måte som Salomos styre var en fredstid etter krigene på Davids tid, vil også 1000-års-riket være den store fredstiden, etter at hedningene har styrt verden i alle disse mørke år, og etter at verden har gått gjennom den store trengselstiden på 7 år, som avslutter det som vi kaller for hedningenes tider (gr. kairoi ethnon), som strekker seg fra kong Nebudkanesars erobring og ødeleggelse av Jerusalem og templet i år 568 før Messias, og inntil at Jesus kommer tilbake, til slaget ved Harmageddon. "Herren skal gi sitt folk kraft, Herren skal velsigne sitt folk med fred." (Salme 29, 1 1)
"For de onde skal utryddes (i den store trengsel), men de som bier etter Herren skal arve landet (Eretz Israel). Og om en liten stund, så er den ugudelige ikke mere, og akter du på hans sted, så er han borte. MEN DE SAKTMODIGE SKAL ARVE LANDET (Se Bergprekenen Matt. 5-7) og glede seg ved megen fred." (Salme 37, 9-11)

"Jeg vil høre hva Gud Herren taler, for han taler til sitt folk (jødene) og til sine fromme - bare de ikke vender tilbake til dårskap. Ja, hans frelse er nær hos dem som frykter ham, forat herlighet skal bo i vårt land. NÅDE OG SANNHET SKAL MØTE HVERANDRE, RETTFERD OG FRED KYSSE HVERANDRE. Sannhet skal vokse opp av jorden, og rettferd skue ned fra himmelen. Herren skal også gi det som godt er, og vårt land gi sin grøde. Rettferd skal gå fram for hans åsyn (Jesus) og stadig følge i hans spor." (Salme 85, 9-14)
"Bed om fred for Jerusalem. La det gå dem vel som elsker deg. Der være fred innen din voll, ro i dine saler. For mine brødres og mine venners skyld vil jeg si: FRED VÆRE I DEG. (i Jerusalem)" (Salme 122, 6-8)
"Men de som bøyer av til sine krokete veier, skal Herren la fare sammen med dem som gjør urett. FRED VÆRE OVER ISRAEL." (Salme 125, 5)
"Så skal herredømmet bli stort og freden uten ende over Davids trone (Messias trone) og over hans kongerike (riket for Israel), det skal bli støttet med rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid, Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre det." (Esaias 9, 7)
"Herre, du skal hjelpe oss til fred, for alt det vi har gjort, har du utrettet for oss." (Esaias 26, 12)
"Og mitt folk (jødene) skal bo i fredens bolig og i trygghetens telter og på sorgfrie kvilesteder." (Esaias 32, 18)
"Gid du (Israel) ville akte på mine bud. DA SKULLE DIN FRED BLI SOM ELVEN, OG DIN RETTFERDIGHET SOM HAVETS BØLGER, da skulle din ætt bli som sanden, og din livsfrukt som sandkornene, dens navn skulle ikke utryddes og ikke utslettes for mitt åsyn." (Esaias 48, 18-19)

"Og alle dine barn skal være lært av Herren, og dine barns fred skal være stor." (Esaias 54, 13)
"I stedet for kobber vil jeg gi deg gull, i stedet for jern vil jeg gi deg sølv, i stedet for tre kobber og i stedet for stein jern, og jeg vil gjøre fred til din øvrighet og rettferdighet til din styrer." (Esaias 60, 1 7)
"Se, jeg legger forbinding og lægedom på den (Jerusalem) og leger dem (jødene), og jeg vil la dem se en overflod av fred og trygghet." (Jer. 33, 6) "Og byen (Jerusalem) skal være meg til et gledesnavn, til pris og fryd for alle jordens folkeslag, når de får høre om alt det gode jeg gjør imot den, og de skal skjelve og beve når de får se alt det gode og all den fred jeg gir den." (Jer. 33, 9)"Og han (Messias) skal være fred, når Assur (Antikrist) kommer inn i vårt land (Israel), og når han (Antikrist) treder inn i våre palasser, Så reiser vi mot ham 7 hyrder, ja 8 menneskefyrster." (Mika 3, 4)
"Ja, han (Messias) skal bygge Herrens tempel (i Jerusalem), og han skal vinne herlighet og sitte og herske på sin kongetrone, og han skal være prest der han sitter på sin trone, og freds råd skal det være mellom dem begge (mellom Gud og Messias)." (Sak. 6, 13)
"Og jeg vil utrydde vognene i Efraim og hestene i Jerusalem, og alle krigsbuer skal utryddes, og han (Messias) skal tale fred til hedningene, og hans herredømme skal nå fra hav til hav, og fra elven til jordens ender." (Sak. 9, 10)
Da Gud spurte Salomo om hva han ville at han skulle gi ham, bad han om visdom og kunnskap, slik at han kunne dømme folket med rett og rettferdighet. På grunn av at Salomo bad om dette og ikke om skatter og rikdom, så sa Gud at han både ville gi ham visdom, kunnskap, rikdom, ære og skatter. (2. køn. 1, 7-12)
Salomo ble berømt for sin visdom, og det kom folk til ham fra alle nasjoner, for å høre på hans visdom, som han hadde fra Gud. "Salomos visdom var større enn alle Østens barns visdom og alle egypternes visdom. Han var visere enn alle mennesker - visere enn esrahitten Etan og Mahols sønner Herman og Kalkol og Darda, og hans navn var kjent blant alle hedningefolkene rundt omkring. Han laget 3000 ordspråk, og hans sanger var 1005. Han talte om trærne, fra sederen på Libanon til isopen som vokser ut på veggen, og han talte om dyrene og om fuglene og om krypet og om fiskene. Og de kom fra alle folk for å høre Salomos visdom, fra alle jordens konger som hadde hørt om hans visdom." (l. Kong. 4, 30-34)
"Fra alle jordens kanter kom det konger for å se Salomo og høre hans visdom, som Gud hadde lagt i hans hjerte." (2. Krøn. 9, 23)
På samme måte som Salomo dømte sitt folk med kunnskap og visdom fra Gud, skal også Messias gjøre det samme, når han kommer. Han skal ikke bare dømme jødefolket, men han skal også dømme alle verdens nasjoner. Han skal dømme og styre dem med rett og rettferdighet. Det skal bli et hardt, men rettferdig styre. Han skal styre hedningene med jernstav. "Og han (Messias) dømmer jorderike med rettferdighet, han avsier dom over folkene med rettvishet." (Salme 9, 9)

"Folkene skal prise deg, Gud. Folkene skal prise deg, alle sammen. Folkeslagene skal fryde seg og juble, for du dømmer folkene med rett, og folkeslagene på jorden leder du. Sela." (Salme 67, 4-5)
"Gud gi kongen (Messias) dine dommer og kongesønnen din rettferdighet. Han skal dømme ditt folk med rettferdighet, og dine elendige med rett." (Salme 72, 1-2)
"Si blant hedningene: Herren (Messias) er blitt konge, og jorderike står fast, det rokkes ikke, han dømmer folkene med rettvishet." (Salme 96, 10)
"Og han (Messias) skal dømme mellom hedningefolkene og skifte rett for mange folkeslag, og de skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver, et folk skal ikke lenger løfte sverd mot et annet, og de skal ikke mere lære å føre krig." (Esaias 2, 4)
"Du skal knuse dem (hedningene) med jernstav, som en pottemakers kar skal du sønderslå dem." (Salme 2, 9)
"Og hun (Israel) fødte et guttebarn (Messias), som skal styre alle hedningene med jernstav, og hennes barn ble bortrykket til Gud (Jesu himmelfart) og til hans trone." (Joh. Ap. 12, 5)
"Og av hans munn går det ut et skarpt sverd, forat han med det kan slå hedningene, og han skal styre dem med jernstav, og han treder vinpersen med Guds, den allmektiges, strengesvredesvin." (Joh. Ap. 19,15)


__________________________________________________________________________________________________

Messias er visdommen.

Hva som gjelder selve kunnskapen om Guds ordninger eller visdommen, som er en gave fra Gud, ser vi av Salomos Ordspråk 8, at VISDOMMEN ER DET SAMME SOM GUDS SØNN, MESSIAS. Den sanne visdom har bestandig vært å eie livet i Gud og ha sine forankringer i Israels Gud. Slike mennesker har vi hatt i alle frelsestidshusholdninger. De har tatt sin tilflukt og tillit til Herren, og salige er de i all tid framover.
Den visdommen, som er omtalt i Salomos Ordspråk, er selve Messias, og han har følgende kjennetegn:
1) For det første står det at visdommen roper til alle menneskenes barn. (v. 1-4). "Til dere, Dere menn, roper jeg, og min røst lyder til alle menneskenes barn." (v. 4) Dette betyr at alle mennesker kan høre Guds stemme i en eller annen uttrykksform i sitt eget liv og i sin egen historie. Gud er ikke langt borte fra noen eneste en av oss, for det er i ham at vi lever og rører oss og er til. (Ap. gj. 17, 27-28) "for det som en kan vite om Gud, ligger åpent for dem (hedningene), for Gud har åpenbart dem det. For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, er synlig fra verdens skapelse av, i det det kjennes av hans gjerninger, forat de skal være uten unnskyldning fordi de, enda de kjente Gud, dog ikke æret eller takket ham som Gud, men ble dårlige i sine tanker, og deres uforstandige hjerte ble formørket." (Rom. 1, 19-21)
"Det sanne lys, som opplyser ethvert menneske, var i ferd med å komme til verden." (Joh. 1, 9)
2) For det andre står det fra v. 5-14 hva visdommen innebærer. Det er klokskap, forstand, rettvishet, sannhet, gudelighet, rett lære, Gudsfrykt, råd og sann innsikt. Visdommen er bedre enn materielle goder. "For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes med den." (v. 11)
3) For det tredje hersker visdommen over kongene på jorda, og ved visdommen fastsetter de det som er rett. (v. 15-16)
4) For det fjerde elsker visdommen alle de som elsker ham og tar sin tilflukt til ham. Visdommen vandrer på rettens grunn. (v. 17-21) "Jeg elsker dem som elsker meg, OG DE SOM SØKER MEG, SKAL FINNE MEG ... derfor gir jeg dem som elsker meg sann rikdom til arv og fyller deres forrådskammer." (v. 17 og 21)
5) For det femte står det 3 ganger at visdommen er født eller framkommet av Gud fra evighet av (v. 22-31). Dette betyr at jødenes Messias er like gammel som Faderen og utgått fra ham. JØDENES MESSIAS ER MED ANDRE ORD GJORT LIK MED GUD. Dette vet vi også fra andre utsagn i Det Gamle Testamente, og til tross for at de fleste jøder har store problemer med å anta og godta læren om den tre-enige Gud, så ser vi også her at Messias eller visdommen er likestilt med Faderen. "Herren eide meg som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid. Fra evighet av er jeg blitt til, fra først av, før jorden var. Da avgrunnene ennå ikke var til, ble jeg født, da der ennå ikke fantes kilder fylt med vann. Før fjellene ble senket ned, før haugene ble til, ble jeg til, før han hadde skapt jord og mark og jorderiks første moldklump . . . da var jeg som en som var oppvokst hos ham, og jeg var hans lyst dag etter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn, jeg lekte på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn." (v. 22-26 og 30-31)
6) For det sjette kommer det tydelig fram at de som finner jødenes Messias, de er salige og finner det evige livet. De derimot som hater visdommen, de skader seg selv og elsker døden. (v. 32-36) "FOR DEN SOM FINNER MEG, FINNER LIVET OG FÅR NÅDE HOS HERREN. Men den som ikke finner meg, skader seg selv, alle de som hater meg, elsker døden." (v. 35-36)
På samme måten som Salomo var et forbilde på Messias ved sin store visdom, på samme måten skal Messias vise verden til fulle Guds visdom i 1000-års-riket. Deler av denne visdommen har forøvrig menneskene kjent til i alle tidsperioder, men i rikets tid skal visdommen som person styre verden sammen med sine tjenere av forskjellige frelseskategorier. (Se min bok: Guds-riket i Israel, s. 226-249)
"Ingen skal gjøre noe oidt og ingen ødelegge noe på hele mitt hellige berg (Sion), for jorden er full av Herrens kunnskap, likesom vannet dekker havets bunn. På den tid skal hedningefolkene søke til Isais rotskudd (Messias), som står som et banner for folkeslag, og hans bolig (templet i Jerusalem) skal være herlighet." (Bsaias 11, 9-10)
"Opphøyet er Herren, for HAN BOR I DET HØYE (himmelen), HAN FYLLER SION MED RETT OG RETTFERDIGHET. Og det skal komme trygge tider for deg (Israel), en fylde av frelse, av visdom og kunnskap, Herrens frykt skal være dets skatt." (Esaias 33, 5-6)
"Vend tilbake, Dere frafalne barn (jødene), sier Herren, for jeg er deres ekteherre, og jeg vil ta dere, en av en by og to av en ætt (etter Holocaust, der både byer og ætter ble nesten utryddet av nazistene), og føre dere til Sion. Og jeg vil gi dere hyrder etter mitt hjerte, og de skal røkte dere med forstand og visdom." (Jer. 3,14-15)
"Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil la stå fram for David en rettferdig spire (Messias), og han skal regjere som konge og gå fram med visdom og gjøre rett og rettferdighet i landet. I hans dager skal Juda bli frelst, og Israel bo trygt, og dette er det navn som han skal kalles med: Herren, vår rettferdighet." (Jer. 23, 5-6)
"Daniel tok til orde og sa: Lovet være Guds navn fra evighet og til evighet. For visdommen og styrken hører ham til, og han omskifter tider og stunder, avsetter konger og innsetter konger, han gir de vise visdom og de forstandige forstand, han åpenbarer det dype og skjulte, han vet hva som bor i mørket, og HOS HAM BOR LYSET (MESSIAS)."
(Dan. 2, 20-22)
"For jorden skal fylles med kunnskap om Herrens herlighet, er som vannet dekker havets bunn." (Hb. 2, 14)
Da Jesus kom til jødene for snart 2000 år siden, representerte han i alt som han sa og gjorde, denne visdommen fra Gud. Han helbredet alle som hadde tro til det, han uttalte seg med autoritet, slik at folket var slått av forundring over hans lære, og han truet til og med de onde ånder og jaget dem ut av menneskene. Han behersket naturkreftene, og han utfordret Satan og alt hans velde en rekke ganger. Ingen kunne beseire ham på noe område, så lenge som han selv ville stå imot, og når han gav seg over til korsfestelse og død, så viste det seg at han oppnådde sin største seier, da Satan og døden trodde at de hadde sperret ham inne. Da han var alene, og da han var svak, da var han på det sterkeste, for han satte sin lit til Herren.
Jeg behøver ikke her å gi en fyldesgjørende beskrivelse av alt det som Jesus gjorde, for det er beskrevet i evangeliene og andre steder i Bibelen, men vi erklærer sammen med en del av det jødiske folket: At ingen kunne gjøre disse gjerninger uten at Gud var med. Mange av jødene trodde også på ham som jødenes Messias og fikk dermed del i frelse og evig liv. Han kom og demonstrerte Guds visdom for menneskene, for han er visdommen i sin egen person. Visdommen tok bolig i et menneske, og vi så Guds herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Fader, full av nåde, visdom, kunnskap og makt. "Og han kom til sitt hjemsted og lærte i deres synagoge, så de ble slått av forundring og sa: Hvorfra har denne mann slik visdom og slike kraftige gjerninger?" (Matt. 13, 54)
"Men barnet vokste, og ble sterkt og fullt av visdom, og Guds velbehag var over ham." (Luk. 2, 40)
"O dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud. Hvor uransakelig hans dommer er, og hvor usporlig hans veier." (Rom. 11, 33)5 amen for dem som er kalt, både jøder og grekere, forkynner vi
Kristus, Guds kraft og Guds visdom." (1. Kor. 1, 24)
"Men av ham er Dere i Kristus Jesus, som er blitt oss visdom fra Gud og rettferdighet og helliggjørelse og forløsning." (1. Kor. 1, 30) "for det var Guds vilje at hele hans fylde skulle ta bolig i ham." (Kol. 1, 19)
"forat deres hjerter må bli trøstet, så de knyttes sammen i kjærlighet og når fram til hele rikdommen av den fullvisse innsikt, til kunnskapen ora Guds hemmelighet, det er Kristus, I HVEM ALLE VISDOMMENS OG KUNNSKAPENS SKATTER ER SKJULT TIL STEDE." (Kol. 2, 2-3)
Den som har fått del i Jesus, den har også fått del i Guds visdom, og den fører oss alle sammen trygt inn i Guds rikes mange forskjellige avdelinger og ordninger, for det er bare frelse i et eneste navn her på jorden, og det er i Jesu navn. "Og det er ikke frelse i noen annen, for det er heller ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst." (AP. gi. 4, 12)

(Yeshua)


Messias er fredsfyrsten.

I kapitlet: Salomos styre, var vi så vidt inne på det forholdet at Salomos styre pekte framover mot riket for Israel og den fredstiden som da skal komme. Vi skal i dette nye kapitlet behandle en del aspekter ved fredsfyrsten og begrepet fred (hebr. shalom).
Begrepet "fredsfyrsten" (hebr. sjilo) er bare brukt noen få ganger i Det Gamle Testamente. Derimot er begrepet "fred" (hebr. shalom) brukt ofte. Det er jo akkurat det som kjennetegner fredsfyrsten at han skal komme med fred (shalom) både til jøder og til hedninger. Hans rike og styre " være et fredsrike og fredsstyre. Dette fredsriket vil vi først få i 1000-års-riket, og senere vil vi få det i utvidet betydning på den nye jord, hvor freden og rettferdigheten bor. "Ikke skal kongespir vike fra Juda, ikke herskerstav fra hans føtter, inntil fredsfyrsten (Messias) kommer og folkene blir ham lydige. Han binder til vintreet sitt unge asen og til den edle ranke sin aseninnes fole, han tvetter i vin sitt kledebon og i druers blod sin kjortel. Dunkle er hans øyne av vin, og kvite hans tenner av melk." (i. Mos. 49, 10-12)
"For et barn er oss født, en sønn er oss gitt, og herredømmet er på hans skulder og han kalles under, rådgiver, veldig Gud, evig fader, fredsfyrste. Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike, det skal bli oppholdt ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid, Herrens, hærskarenes Guds nid. kjærhet skal gjøre det." (Esaias 9, 6-7)
Dette første Skrift-ordet (1. Mos. 49, 10-12) inneholder følgende opplysninger om fredsfyrsten:
1) Juda stamme skal være samlet inntil at fredsfyrsten kommer. Etter den tid skal den oppløses. Denne profeti peker derfor på Jesu første komme og jødenes forkastelse av sin egen Messias og landflyktigheten fra år 70 etter Messias. (v. 10)
2) Til tross for at jødene måtte ut i den store landflyktigheten fra år 70 av, så har de likevel et evig kongedømme ved Messias, som også er Davids sønn. Ved hans andre komme skal både jøder og hedninger underkaste seg ham. (v. 10)
3) Fredsfyrsten kommer til Israel, som er vintreet, og til Jerusalem, som er den edle ranke. Han skal utlegge loven for dem, og han skal dømme jødefolket. Dette gjorde han ved sitt første komme, og dette skal han gjøre enda mer ved sitt andre komme. (v. 11)
Rabbinerne Juda og Nehemja, som levde ca. 150 etter Messias, skrev følgende om dette verset: "Med asenet siktes det til Messias-kongen, for Sakarias 9, 9 lyder "fattig og ridende på et asen". Han binder til vintreet sitt unge asen og til den edle ranke sin aseninnes fole, han tvetter i vin sitt kledebon og i druers blod sin kjortel. Våre rabbinere har sagt: Jeg, Gud, har behag i vintreet (det er Israel) og i dens stads vinranke (det er Jerusalem) ... Han tvetter sine klær i vin, for han utlegger Toraens ord (både de 5 Mosebøkene og hele Det Gamle Testamente) og sin kjortel i druers blod, for han dømmer deres mistak."
4) Han er full av kunnskap om Herren, og han har den fullstendige kunnskap, visdom og makt. I fredsrikets tid skal han styre verden rned rett og rettferdighet. (v. 12)
Det andre Skrift-ordet (Esaias 9, 6-7) går på Messias forskjellige titler og hans styre i Davids-riket, som den nye Davids-kongen som skal komme.
Likeledes er dette en beskrivelse av hans herlighet i rikets tid.
Ordet fred (hebr. shalom, ) er både brukt i Det Gamle og i Det Nye Testamente. Det er et av Bibelens viktigste ord.
I gammeltestamentlige tid betydde dette ordet ikke bare at menes, Ekne skulle ha en ytre fred, men det betydde også at de skulle ha det bra på alle måter, og at de befant seg vel både på det timelige og åndelige plan Det betydde både at en var frisk og sterk og at en hadde et godt forhold til Gud.
Det var Gud som gav menneskene freden, og den fikk de ved å følge hans ordninger i de forskjellige paktene. Når det var så mye ufred i Israel, skyldtes dette, at jødene ikke holdt Herrens bud.
Profetene gav også opplysninger om at Gud en gang ville opprette en ny pakt med sitt folk. Dette skulle være en fredspakt. Herrens Tidende tjener skulle ta folkets synd og straff på seg, slik at jødene skulle ha fred. (Esaias 53, 5)
Denne fredspakten skulle bl.a. føre til at jødene skulle få leve i fred med sine fiender, og de skulle bo trygt. Denne freden skulle først komme når Fredsfyrsten eller Messias kom. Da skulle riket for Israel også komme, og da skulle alle mennesker og dyr leve i fellesskap og fred. Jorden skulle være full av fred og trygghet.
"For et barn er oss født, en sønn er oss gitt, og herredømmet er på hans skulder, og han skal kalles under, veldig Gud, evig fader, FREDSFYRSTE. Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike, det skal bli støttet og oppholdt ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid, Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre det." (Esaias 9, 6-7)
"Gid du (Israel) ville akte på mine bud. DA SKULLE DIN FRED BLI SOM ELVEN, og din rettferdighet som havets bølger, da skulle din ætt bli som sanden, og din livsfrukt som sandkornene, dens navn skulle ikke utryddes og ikke utslettes for mitt åsyn." (Esaias 48, 18-19)
"Ja han skal bygge Herrens tempel, og han skal vinne herlighet og sitte og herske på sin kongetrone (i Jerusalem), og han skal være prest der han sitter på sin trone, og FREDS RÅD skal det være mellom dem begge (mellom Gud og Jesus)." (Sak. 6,13)
Dette er det store fredsbegrepet, som vi først skal få i 1000-års-riket, når menneskene ut over den hele jord underlegger seg jødenes Messias, og han styrer alle sammen med rett og rettferdighet ut fra Jerusalem.
Da Jesus fra Nasaret kom til jødene for snart 2000 år siden, tilbød ham dem også dette store fredsbegrepet, i og med at han tilbød dem riket for Israel, men de var ikke interessert i at han skulle være deres Messias. Som en konsekvens av dette ble tilbudet om riket satt til side, Og vi fikk den kristne menighets eller kirkens tid. Det store og fullstendige fredsbegrepet ble også derfor satt til side, og vi fikk det mindre fredsbegrepet som går ut på at det er frelse for den enkelte i Jesu forsonergjerning.

Ved Jesu forsonergjerning ble det oppnådd fred på to områder, og det var følgende:
1) Fred mellom Gud og den enkelte ved Jesu blod.
2) Fred mellom jøder og hedninger. Før Jesu forsoningsverk på Gol.
gata hadde nemlig jødene hatt enerett på frelsen og Guds ordninger. Hedningene kunne oppnå frelsen ved å slutte seg til jødedommen og bli tilhengere av den jødiske tro. (Jeg tenker da her ikke på de hedninger som ikke hadde hørt om Guds ordninger i jødedommen. For dem har Gud andre ordninger.)
Etter Jesu forsoningsverk ble jødene og hedningene stilt likt med hensyn til frelsen. Ingen hadde noen forrett framfor den andre, og frelsen ble oppnådd ved at man trodde på Jesus fra Nasaret som jødenes Messias og verdens frelser. De troende jøder forstod heller ikke dette i begynnelsen at en ny tidshusholdning hadde kommet, og at de to partene i Jesu legeme var stilt likt. Dette oppdaget de først litt etter litt, og de var også forundret over at Herren hadde gitt hedningene frelse uten å innordne seg i det som vi kaller for jødekristendommen. "For han er vår fred, han som gjorde de to (jøder og hedninger) til ett (legeme) og nedrev gjerdets skillevegg (loven), fiendskapet, i det han ved sitt kjød avskaffet (i og med at han oppfylte den) den lov som kom med bud og forskrifter (Mose-loven), forat han ved seg selv kunne skape de to til et nytt menneske (det kristne legemet), i det han gjorde fred, og forlike dem begge i et legeme med Gud ved korset, i det han på det drepte fiendskapet. Og han kom og forkynte fred for dere som var langt borte (hedningene), og fred for dem som var nær ved (jødene), for ved ham har vi begge (både jøder og hedninger) adgang til Faderen i en And." (Efes. 2, 14-18) "for det var Guds vilje at hele hans fylde skulle ta bolig i ham (Jesus), og ved ham å forlike alle ting med seg, i det han gjorde fred ved hans korsets blod ved ham, enten det er de på jorden eller de i himmelen." (Kol. 1, 19-20) "Vær ikke bekymret for noe. men la i alle ting deres begjæringer komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse, og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus. " (Fil. 4, 6-7) "Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere, ikke som verden gir, gir jeg dere. Deres hjerte forferdes ikke og reddes ikke!" (Joh. 14, 27)
Jesu forsonergjerning er derfor det sentrale i det hebraiske fredsbegrepet. Ved at han sendte sin egen Sønn til jord, så tok han selv initiativet til at det kunne opprettes fred mellom Gud og den enkelte. Jesu forsonergjerning på Golgata rev ned ikke bare en skillevegg, men to. Det var for det første skilleveggen mellom Gud og mennesker og for det andre skilleveggen mellom jøder og hedninger.
Det synlige og historiske beviset på at Gud har stiftet fred mellom seg selv og menneskene, er det faktum at han sendte Den Hellige And til jødene på pinsefestens dag. (Ap. gj. 2) På den dagen fikk 3000 jøder Den Hellige And i sine hjerter som innsegl og pant til forløsningens dag (Jesu gjenkomst for den kristne menighet). Noen dager senere kom 5000 jøder til troen på Jesus fra Nasaret, som er jødenes Messias. (Ap. gj. 4, 4)
Da jødene som folk og som nasjon ikke ville ta imot dette store og vidunderlige tilbudet fra Gud, så gikk frelsens hovedstrøm over til hedningene, og jødene som folk og som nasjon ble satt til side i frelseshusholdningen. Dette er også omtalt i Det Gamle Testamente, men ingen kunne forstå at Gud ville handle slik med sitt eget folk, før frelseshistorien selv åpenbarte det. "Se, til et vitne for alle folkeslag har jeg (Gud) satt ham (Messias), til en fyrste og hersker over alle folkeslag. Se, folk du ikke kjenner (hedningene), skal du kalle, og hedningefolk som ikke kjenner deg, skal løpe til deg, for Herrens, din Guds skyld og for Israels Helliges (Messias) skyld. Søk Herren mens han finnes, kall på ham den stund han er nær." (Esaias 55, 4-6)
"Jeg bød meg fram for dem som ikke spurte, jeg var å finne for dem som ikke søkte meg, jeg sa til et hedningefolk som ikke var kalt med mittt navn: Se, her er jeg, her er jeg. Jeg bredte ut mine hender hele dagen til et gjenstridig folk (jødene), som går på den vei som ikke er god, etter sine egne tanker." (Esaias 65, 1-2)
Denne spesielle frelseshistoriske situasjonen, at Gud har handlet først og fremst med hedningene nå i snart 2000 år, holder på å forandre seg i vår tid. Gud fører nå jødene tilbake til sitt eget land, og når de er i landet, vil han også føre dem inn i sin frelses-fred. Alt dette er forutsagt i Guds ord. "Jeg (Messias) vil gå min vei, jeg vil vende tilbake til mitt sted (himmnelen), inntil de erkjenner seg skyldige og søker mitt åsyn (Messias), i sin trengsel (i den store trengsel) skal de lete etter meg. (De vil da si tilhverandre): Kom, la oss vende om til Herren. For det er han som har sønderrevet, men han vil også læge oss, han slo, men han vil også for. binde oss. Han vil gjøre oss levende etter 2 dager, på den 3. dag vil har, oppreise oss, og vi skal leve for hans åsyn." (Hos. 5, 15- 6, 1-2)
De to tallangivelsene som her er brukt, betyr følgende: 1) For det første betyr det at den kristne menighets tidsperiode skal vare i 2 dager eller i 2000 år. Gud har inndelt frelseshistorien fra skapel. sen og fram til den nye himmelen og den nye jord i et ukesskjema på 7 dager, som tilsvarer 7000 år. Denne 7 dagersuken deles videre opp i følg,ende avdelinger:

a) Det er to dager eller 2000 år fra skapelsen og til Abraham.
b) Det er to dager eller 2000 år fra Abraham og til Jesus fra Nasaret.
e) Det er to dager eller 2000 år fra Jesu første komme og til Jesu
gjenkomst.

d) Riket for Israel vil vare i en dag eller i 1000 år.
Rabbinerne regner også med dette tidsskjemaet på 7 dager, og de regner også med at Messias skulle komme etter lovens tid eller etter at 4000 år var gått. Messias kom også ved dette tidspunktet, men i og med at jødene ikke så at Jesus fra Nasaret var deres Messias, så forstår de heller ikke at Messias allerede er kommet. I Talmud står det bl.a. følgende om dette tidsskjemaet: "Elia-skolens tradisjon sier: Verden står i 6000 år, 2000 år av den tiden er det kaos, 2000 år er lovens tid, og 2000 år er Messias dager."

Rabbineren Salomo ben Isak (1040-1105) har sagt følgende om dette utsagnet: "I følge dette skulle Messias ha kommet etter de 2000 lovens år, den ødelagte kongen skulle ha blitt tilintetgjort, og Israels slaveri skulle ha opphørt."

2) For det andre betyr det at Gud vil frelse jødene på den 3. dag etter at den store trengsel er avsluttet. (Se min bok: Guds-riket i Israel, s. 171 -176 og min bok: Israel og den kristne menighet, s. 181-189)
I og med at Guds store forsoningsverk har funnet sted, så har Gud gitt de mennesker som tror på ham selve freds-tegnet. De har fått Gud i sitt hjerte. De har fått Den Hellige And i sitt hjerte. Det var ikke nok at Messias fornedret seg til å bli som en av oss og gå inn i våre kår, der han tok på seg vår synd og skyld. Det var heller ikke nok at han døde for oss, mens vi enda var syndere, ja, til og med før vi var født. Det var heller ikke nok at han i følge Skriftene (Det Gamle Testamente) stod opp igjen på den 3. dag som syndens soner og dødens overvinner. Etter at han hadde gjort alt dette for oss, så sendte han oss Den Hellige And fra himmelen, som et bevis på at forsoningsverket var fullbrakt. "Men jeg (Jesus) sier dere sannheten: Det er til gagn for dere (disiplene) at jeg går bort, for går jeg ikke bort, da kommer talsmannen (Den Hellige And) ikke til dere, men går jeg bort, da skal jeg sende ham til dere. Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom' om synd, fordi de ikke tror på meg, om rettferdighet, fordi jeg går til Faderen, og Dere ser meg ikke lenger, og om dom, fordi denne verdens fyrste (Satan) er dømt." (Joh. 16, 7-11)
Vi vet også fra Det Gamle Testamente at Gud skulle opprette en ny pakt med jødene. Denne pakten skulle være av en annen beskaffenhet enn den pakten som Herren gav dem ved Sinai, og som de brøt. Den nye pakten skulle virke slik at Herren skulle gi dem sin lov i jødenes hjerte og sinn, slik at de ikke lenger skulle behøve å spørre hverandre om hva som var Herrens vilje. Det er helt klart at dette bare kan skje på den måten at Herren selv går inn i hjertene og forklarer loven ut ifra et nytt ståsted. "Bøy deres (jødenes) øre hit og kom til meg. Hør! Så skal deres sjel leve, og jeg vil opprette en evig pakt med dere, gi dere Davids rike nåde, den visse." (Esaias 55, 3)

"Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil opprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus, ikke som den pakt jeg opprettet med deres fedre den dag da jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av Egyptens land, den pakt med meg som de brøt, enda jeg var deres ektemann, sier Herren, men dette er den pakt jeg vil opprette med Israels hus etter de dager, sier Herren: Jeg vil gi min lov (Bergprekenen og den nye lovgivningen i 1000-års-riket) i deres sinn og skrive den i deres hjerte, Og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk, og de skal ikke mere lære hver sin neste og hver sin bror og si: Kjenn Herren. For de skal alle kjenne meg, både små og store, sier Herren, for jeg vil forlate deres misgjerning og ikke mere komme deres synder i hu." (Jer. 31-34) "Og jeg vil gi dem et nytt hjerte, og en ny And vil jeg gi i deres indre, Jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød og gi dem et kjødhjerte, så de skal følge mine bud og holde mine lover og gjøre etter dem, og de skal Være mitt folk, og jeg vil være deres Gud." (Esek. 11, 19-20)
"Jeg vil hente dere fra folkene og samle dere fra alle landene (jødene er nå kommet tilbake fra over 100 forskjellige land), og jeg vil la dere komme til deres eget land. Og jeg vil sprenge rent vann (Den Hellig, Ånd) på dere, og Dere skal bli rene, fra alle deres urenheter og alle deres motbydelige avguder vil jeg rense dere. Jeg vil gi dere et nytt hjerte, Og en ny ånd vil jeg gi innen dere, og jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød og gi dere et kjødhjerte. Min And vil jeg gi innen dere, og jeg vil gjøre at Dere følger mine bud og holder mine lover og gjør etter dem.,, (Esek. 36, 24-27)
Denne pakten med jødene er allerede opprettet i og med Jesu for. sonergjerning for snart 2000 år siden, men jødene har som folk og nasjon ikke kunnet gjøre seg nytte av pakten ennå. Dette vil først skje i forbindelse med Israels frelse i sluttfasen av den store trengselen.
Videre må vi legge merke til at den nye pakt i Jesu blod først og fremst tok sikte på jødenes frelse og opprettelsen av riket for Israel, men i og med at ikke jødene tok imot, så fikk vi kirkens eller det krist. ne legemes tid. Den kristendomsforståelsen som vi har i dag, og som og. så er basert på denne nye pakten, gjelder ikke jødene som nasjon, men den kristne menighet. I 1000-års-riket vil Guds-tjenesten og oppfyllelsen av Guds bud være av en helt annen kvalitet enn den er i dag. Da skal alle troende jøder holde Guds lov helt ut. Slik er det ikke i dag. Vi som er troende i dag, vi snubler ofte, og mange tar det heller ikke så nøye med overholdelsen av budene og formaningene. I 1000-års-riket skal budene bli skjerpet i henhold til Bergprekenen og Jesu lære, og ofringene skal komme tilbake igjen. (Dette skal vi skrive mere om senere.) (Se min bok: Guds-riket i Israel, s. 141-153, hvor jeg har berørt en del av dette.)
Alle troende i enhver tidshusholdning har hatt et levende forhold til Gud. De har gått på Guds veier og underordnet sine liv under Herrens lov, men etter at Jesus forsonte verden med Gud, så har troens kvalitet forandret seg. Gud selv har tatt bolig i menneskenes hjerte slik at vi automatisk vet hva som er Guds vilje, dersom vi er villige til å lytte etter det som Gud vil si til den enkelte. Den Hellige Ånds prinsipp er det nye prinsippet, og det vil være hovedprinsippet både i kirkens tid og i 1000års-riket.
Jesu forsonergjerning på Golgata skapte ikke bare fred mellom Gud og den enkelte, men den la også grunnlaget for et utvidet fredsbegrep, og det er at hele mennesket skal ha det godt, at det skal være fred mellom menneskene og at nasjonene skal leve i fred. Det var alt dette jøde, ne la i begrepet "shalom". Vi har derfor en altfor snever oppfatning hva som ligger i ordet "fred".Men i og med at menneskene ikke vil benytte seg av det som Jesus gjorde på Golgata, kan Gud i dag bare realisere en liten del av fredsbegrepet. Gud kan gi den enkelte syndenes forlatelse, som er Guds fred i hjertet og forsoning for den enkeltes synd. Det store fredsbegrepet, at det skal herske fred mellom menneskene, og at menneskene skal ha det godt på alle måter, kan først la seg realisere når menneskeheten som sådan har tatt imot Herren. Det skal skje i 1000-års-riket og på den nye jord. Når fredsfyrsten kommer tilbake, vil jødene være den første nasjon som tar imot ham, og senere vil alle de andre nasjonene følge etter. Da vil freden bli stor og uten ende over Davids rike. Da vil også Satan, som er selve ufreden personifisert, være fengslet i avgrunnen i 1000 år. Han og de onde åndene kan derfor ikke i dette tidsrommet friste menneskene, slik som tilfellet er i dag.
Så lenge som Satan, Guds motstander, har frie tøyler til å drive på med sin onde virksomhet, så kan vi ikke vente å få realisert denne verdens-vide freden som så mange lengter etter og arbeider imot. Alle fredsbestrebelser i dag vil i sin ytterste konsekvens være mislykkede, for de bygger på menneskenes egne bestrebelser etter å skape freden, og de fleste regner hverken med at Gud eller Satan er åndelige realiteter i tilværelsen. De regner ikke med at utenom og i menneskene er der åndelige størrelser som er sterkere enn menneskene og leder dem. Når menneskene ikke vil bygge sine fredsbestrebelser på Mannen fra Nasaret, så vil deres fredsarbeid ikke lykkes. Det vil før eller siden ramle sammen, for det har ikke et fundament som kan holde.
Bibelen regner heller ikke med at det skal bli noen varig fred i verden før Jesus kommer tilbake. Det skal være krig, hunger, jordskjelv, naturkatastrofer, forsøpling av både de materielle og de åndelige verdier og bespottelse av Gud inntil enden. Disse ting vil bare tilta etter som vi kommer lengre inn i endetiden. Dette er Guds ord, og det er det vi er ,att til å forkynne til en verden som tror og håper at de greier å skape fred uten at de tar med Fredsfyrsten i sine beregninger. "Og etter de 62 uker (Pluss de 7 uker) skal den salvede (Messias) utryddes (Jesu forsoningsdød) og intet ha (intet herredømme), og staden (Jerusalem) og helligdommen (templet) skal en kommende fyrstes folk (romerne) ødelegge (Dette skjedde år 70 etter Messias.), og enden på det er over- svømmelse, OG INNTIL ENDEN ER DET KRIG, ØDELEGGELSE ER FAST BESLUTTET." (Dan. 9, 26) "Men i endens tid skal Sydens konge (Egypts konge) føre krig mot ham (Antikrist), og Nordens konge (Syria konge) storme fram mot ham (Antikrist) med vogner og hestfolk og mange skip, og han (Anti. krist) skal falle inn i landene og oversvømme og overskylle dem. Han skal også falle inn i det fagre land (Israel), og store skarer skal falle, mel, disse skal slippe unna hans makt, Edom og Moab og de ypperste av Ammons barn. Og han skal utstrekke sin hånd mot andre land, og Egyp. tens land skal ikke slippe unna. Han skal tilegne seg skattene av gull og sølv og alle Egyptens kostelige ting, og libyere og etiopere skal være i hans følge. Men tiender fra Østen og fra Norden skal forferde ham, og han skal dra ut i stor harme for å tilintetgjøre mange. Og han skal slå opp sine palassetelt mellom havet (Middelhavet) og helligdommens fagre berg (Sion), men så bærer det til enden med ham (ved Harmageddon), og det er ingen som hjelper ham." (Dan. 1 1, 40-45)
"Og jeg så at det av dragens munn (Satan) og av dyrets munn (Antikrist) og av den falske profets munn kom ut 3 urene ånder som lignet padder, for de er djevle-ånder som gjør tegn, og de går ut til kongene over hele jorderike for å samle dem til krigen på Guds, den allmektiges store dag . . - Og han samlet dem (kongene på jorden) på det sted sorn på hebraisk heter Harmageddon." (Joh. Ap. 16, 13-14 og 16)
Etter at alle andre muligheter er oppbrukt, og alle andre veier er forsøkt for å skape fred i verden, så vender jødene seg i den siste fortvilelse og desparasjon til ham som til enhver tid og stund har stått ferdig for dem til å skape fred, nemlig til Jesus fra Nasaret ' som er jødenes Messias. Da først ser de ham som de har gjennomstunget på Golgata, for snart 2000 år siden, og han er beredt til å hjelpe. Gud har ikke forandret seg. Han vil gjerne hjelpe oss, men vi må først komme til ham med våre bekymringer og våre behov. Etter at jødene har bøyd seg for Herren i endens tid, og etter at Herren har fått renset ut det som står både ham og hans rike imot, kommer freden. Det er denne freden hele menneskeheten har ventet på Og lengtet etter i alle disse år, men den har vært skjult for dem, fordi de ikke har gitt akt på jødenes Gud og selve Fredsfyrsten. Da kommer endelig den verdens-vide freden, som har sitt utgangspunkt i Jerusalem og Israel, og som har sin basis i Jesu forsonergjerning på Golgata. Da vil hele fredsbegrepet være en realitet. Da vil det ikke lenger innholdet av i
bare være fred i noen få mennesker, men da vil det være fred både i og mellom menneskene.

"Så skal herredømmet bli stort og FREDEN UTEN ENDE OVER DAVIDS TRONE OG OVER HANS KONGERIKE, det skal bli støttet og oppholdt ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid, Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre det." (Esaias 9, 7)
"Gid du (Israel) ville akte på mine bud. DA SKULLE DIN FRED BLI SOM ELVEN, OG DIN RETTFERDIGHET SOM HAVETS BØLGER, da skulle din ætt bli som sanden, og din livsfrukt som sandkornene, dens navn skulle ikke utryddes og ikke utslettes for mitt åsyn." (Esaias 48, 18-19)

_Oskaredi@online.no

Musikk EL SHADDAI.