KRISTENDOMMENS JØDISKE RØTTER.
Denne boka er tilegnet mitt
barnebarn Isak, som døde så altfor tidlig. Selve navnet «lsak» betyr «latter».
Det ble lite latter og glede i forbindelse med Isaks fødsel, men derimot stor
sorg. Vi har ikke svar på de mange spørsmål som kommer fram i forbindelse med
sorg og lidelse, men vi vet at Jesus lider med oss.
Vi vet også at lidelsen skal vende seg til glede, for den som tar sin tilflukt
til Jesus. Vi ser fram til at vi kan få møte Isak igjen i himmelen på et senere
tidspunkt. Da skal vår sorg vende seg til glede
en
Evig Glede.
O Death, Where is Your Sting? – Dr.
Ron Rhodes
Døden er oppslukt,
seieren vunnet.55 Død, hvor er din brodd?Død, hvor er din seier?
56 Dødens brodd
er synden, og syndens kraft er loven. 57
Charles
Hansen: Kommer Israel til å overleve?
Helping
our Jewish Brethren | Oliver Melnick
Amir Tsarfati: Who are the Real
Jews?
Amir Tsarfati: Judaism, Zionism, and
Antisemitism
5785: Judgment
& Final Resolution Coming! (Prophetic Word)
JERUSALEM TO PROMPT
THE FINAL WAR ARMAGEDDON
THE SPARK THAT IGNITES
ARMAGEDDON—
Watch God's Chosen People of
Promise The Jews & National Israel
THE FINAL GENERATION
THAT SEES—
Psalm 83, ISIS, Islam,
Israel & God's Plan for the Future
Dead Sea Scroll Mysteries | Josh
Peck
.Kristen Bokproduksjon
Tingvoll 2001
Innhold.
Del 1. Side 13
De forskjellige nivåene i Guds ord. s. 13
Den hebraiske tenkemåten. s. 16
Det profetiske ords egenart. s. 23
Del 2. Side 32
Parantesene i Tanach. s. 32
Innhøstingsfestenes symbolske betydning. s. 36
De 12 første patriarkene i Israel. s. 40
Navnene på Jakobs 12 sønner. s. 44
Mose forskjellige møter med Gud. s. 46
Tamars tvillingfødsel. s. 47
Andre forbilder på den kristne menighet i Tanach. s. 49
Generelle utsagn om Israels forherdelse. s. 51
Del 3. Side 52
Tidsperiodene. s. 52
Guds rike. s. 60
«Riket for Israel». s. 65
Det åndelige grunnlaget for «riket for Israel». s. 70
De forskjellige fasene av Guds rike. s. 75
Del 4. Side 79
Jesu første forkynnelse. s. 79
Den jødiske Torah. s. 85
Forandringen av innholdet i Guds Torah. s. 89
Innholdet i de 5 Mose-bøkene. s. 93
Jesu nye Torah vil bestå av 30 bud. s. 97
De forskjellige Torahene i
frelseshistorien. s. 101
Den avbrutte tidsperioden. s. 104
Den nye (fomyede) pakt i Jesu blod. s. 108
«Riket for Israel» begynte med døperen Johannes. s. 111
Endetiden begynte med døperen Johannes. s. 116
Del 5. Side 118
«Ha Masiach», «Yinnon», «Chaninah» og «Menachem».
s. 118
«Den Spedalske», «Den Tidende lærde» og «Den syke». s. 120
«Messias ben Josef» og «Messias ben David». s. 122
«Tzemach». s. 125
«Bar Naple», «Ben Ha Ananim» og «Yeshuah». s. 127
«Metraton». s. 129
«Memra». s. 134
«Ben Parets». s. 136
«Sorequa», «Malak Hebberit», «Pnuel» og «Sar Hapinam». s. 139
Andre navn på Messias. s. 141
Jesus fra Nasaret er jødenes store utfordring. s. 144
Messias måtte komme før templet ble ødelagt. s. 147
Ruts bok peker på Messias to komme. s. 149
Jesus er den store forløseren. s. 151
Del 6. Side 153
Rabbinerne delte opp frelseshistorien i 4 epoker. s. 153
Den siste generasjonen. s. 158
Verden vil bestå i 7000 ar. s. 160
Jakobs 7 barn med Lea. s. 162
De første 7 månedene symboliserer 7000 år. s. 171
Tekster fra Mose-bøkene som gjenspeiler tidsskjemaet. S. 18.1
Tekster fra de andre Skriftene i Tanach. s. 188
Del 7. Side 192
Varigheten av Messias-riket. s. 192
De messianske fotsporene. s. 195
Rabbinemes beskrivelse av endetiden. s. 197
Trengselstiden vil vare i 7 år. s. 200
David Flussers og William Booths uttalelser om endetiden. s. 202
Gog og Anti-Messias. s. 203
Messias vil bruke 7 år på å opprette sitt rike. s. 205
Messias vil fornye verden. s. 207
«Den kommende verden». s. 209
Hvem får del i «den kommende verden»? s. 21
Del 8. Side 218
Paktstelogien. s. 218
Den nonnative dispensasjonalismen. . s. 221
En sammenligning mellom paktsteologien og dispensasjonalismen. s. 224
Ultradispensasjonalisme. s. 228
Det moderate ultradispensasjonalistiske synet. s. 234
Progeressiv dispensasjonalisme. s. 243
4 forskjellige syn på Den nye Pakt. s. 246
Del 9. Side 253
Betydningen av Jesu forsoning. s. 253
De forskjellige evangeliene den første tiden. s. 259
Betydningen av ordet «hemmelighet» i Bibelen. s. 265
«Riket for Israel» kunne ha blitt opprettet ved
Jesu første komme. s. 267
Del 10. Side 269
Israel, den kristne menighet og hedningene. s. 269
En sammenligning mellom Israel og den kristne menighet. s. 272
Tidsperiodene er begrunnet i Guds ord. s. 278
Del 11. Side 281
Bruken av ordene «hus» og «bosted». s. 281
Bruken av ordene «Husets herre» og «husbond». s. 285
Bruken av ordet «husholder». s. 287
Bruken av ordet «husholdning». s. 288
Bruken av begrepet «de tidsalderlige boliger». s. 290
Bruken av ordene «fedreland» og «hjemsted». s. 291
Bruken av ordene «bryllup» og «ekteskap». s. 293
Bruken av ordet «brudgom». s. 295
Bruken av ordene «brud» og «ung kvinne». s. 297
Bruken av ordene «bryllupshuset» og «bryllupskledning». s. 303
Bruken av ordene «nattverd», «gjestebud» og
«Lammets bryllupsnattverd». s. 305
Betydningen av begrepet «Guds rike». s. 307
Betydningen av begrepene «riket for Israel»,
«tusen år» og «de tusen år». s. 309
Bruken av ordet «kongen».
6
Del 12. Side 313
Betydningen av ordet «hemmelighet» i Det Nye Testamente. s. 313
Bruken av ordet «kairos». s. 315
Betydningen av ordene «olam» og «aion». s. 317
Hugo Odebergs vurdering av tidsbegrepet. s. 324
Betydningen av ordet «pleroma». s. 326
Bruken av ordet «soma». s. 328
Del 13. Side 330
En sammenligning mellom den messianske
og den kristne menighet. s. 330
Den messianske menighet er knyttet til Jesu første Torah. s. 333
Anger og bot er felles for de to menighetene. s. 336
Gjenfødelsen er den samme for de to menighetene. s. 339
Ånds-dåpen er den samme for de to menighetene. s. 341
Nådegavene er de samme for de to menighetene. s. 344
Den som ber, han får. s. 347
Vannd'apen var obligatorisk i den messianske menigheten. s. 350
De forskjellige typer dåp. s. 355
Nattverden er felles for de to menighetene. s. 362
De forskjellige misjonsbefalingene. s. 366
Vanndåpen for barn. s. 369
Makten til å løse og binde. s. 372
Paulus hadde sin egen nøkkelmakt. s. 377
Den nye pakt i Jesu blod. s. 380
Lønn i himmelen. s. 384
Del 14. Side 386
Hemmeligheten med utsettelsen av «riket for Israel». s 386
«Kristi hemmelighets. s. 388
Hemmeligheten med den kristne menighets bortrykkelse. s. 390
Hemmeligheten med Messias i de troende. s. 393
Hemmeligheten med at Messias er Gud. s. 395
Hemmeligheten med «den frie nåden». s. 398
Jødiske vurderinger av Paulus. s. 400
Hemmeligheten med de 7 stjernene og de 7 menighetene. s. 403
Troens hemmelighet. s. 409
Jødene skal være konger og prester. s. 412
Utvelgelsen av de to menighetene. s. 416
Hemmeligheten med Jesu styre av den kristne menighet. s. 420
De skjulte hemmelighetene med den kristne menighet.
s. 422
Endetiden var nær på Jesu tid. s. 423
Se også Risto Santalas bok.
boken er tilgjengelig på internett desverre bare på engelsk.
THE MESSIAH
IN THE OLD TESTAMENT IN THE LIGHT OF RABBINICAL WRITINGS
Engelsk
Discovering the Jewish Jesus with
Rabbi Schneider
INNLEDNING.
Kristen Bokproduksjon
gir ut bøker om Israel, det profetiske ordet, endetiden, Jesu gjenkomst og
jødedommen. Vi har til nå gitt ut 17 bøker i alt. Denne gangen er vi så heldig
å kunne gi ut en ny bok. Den har tittelen: Kristendommens Jødiske Røtter.
Det 'andelige grunnlaget for kristendommen finner vi i det som står i Tanach, i
en del av de jødiske Skriftene, i Jesu forkynnelse og i Paulus og de andre forfatterne
av N.T. sine Skrifter. Det er av den aller største betydning at vi kjenner til
det åndelige grunnlaget for vår Guds-åpenbaring, som er kristendommen. Dersom
vi ikke kjenner til dette grunnlaget, blir mye av vår tro og våre læresetninger
(dogmer) hengende i løse luften. De har ingen basis.
Dersom vi ikke kjenner til det åndelige grunnlaget for kristendommen, kan vi heller
ikke bedømme om den kristne læren er korrekt eller ikke. Vi kan ikke overlate
så viktige ting til spesialistene og til tradisjonen.
Når vi studerer Guds ord, er det mange forhold vi må ta i betraktning, dersom vi
skal få det fulle utbyttet av lesningen.
For det første må vi være oppmerksomme på det forholdet at den hebraiske tenkemåten
ikke er likt med den greske tenkemåten. Mens dens vesterlandske tradisjonen
legger vekt på logiske tankerekker og logiske slutninger, legger hebreerne mer
vekt på selve handlingen.
Hebreerne er heller ikke noe særlig interessert i læresetninger. De er mer praktisk
orientert. Det som er viktig for dem, er forholdet til Gud og nesten. De har
heller ikke noe behov for å bevise Guds eksistens. For dem er dette en innlysende
sannhet- et aksiom.
For det andre må vi også være oppmerksomme på det forholdet at det også innenfor
jødedommen er en tradisjon, som ikke er i samsvar med det som Tanach (G.T.)
lærer. Dersom vi ikke kjenner til det som står i Tanach, greier vi heller ikke
skille ut det som er galt fra det som er riktig. Dette fører til en gal
forståelse av kristendommen, som har sin basis i jødedommen.
For det tredje må vi dele opp frelseshistorien i tidsperioder. Dersom vi ikke gjør
det, så blir vår forståelse av kristendommen altfor generell. Vi pleier vanligvis
å dele opp frelseshistorien i 7 forskjellige epoker. Gud handler ulikt med
menneskene i tidsperiodene. Det som kjennetegner tidsperiodene er Guds nåde og
Guds krav. Dette kommer til uttrykk i GudsTorah (undervisning) for de
forskjellige periodene.
Kristendommen begynte ikke på pinsefestens dag, men derimot ved Paulus omvendelse
utenfor Damaskus. Paulus var dermed det første medlenunet av den kristne
menighet.
Jesus kom ikke
med den kristne menighets mange hemmeligheter. Han kom med det FØRSTE TILBUDET
til jødene om opprettelsen av «riket for Israel» for dem. Apostlene fortsatte
denne tjenesten i sin forkynnelse i Israel. Dette kommer også til uttrykk i
deres Skrifter. Det var derfor TO FORKYNNELSER den første tiden.
Det var forkynnelsen om «riket for Israel» og forkynnelsen om den kristne menigheten.
Den kristne menighets tid er i det hele tatt ikke nevnt i Tanach. Det som er nevnt
der er de mange forbilder på Jesu forsoning, Jesu første tilbud om opprettelsen
av «riket for Israel», selve endetiden, jødenes omvendelse og opprettelsen av
«riket for Israel» ved Jesu andre komme. Dette kaller vi for det PROFETISKE
ASPEKTET ved Bibelen.
Da jødene ikke ville ta imot tilbudet om opprettelsen av riket, fikk vi etter hvert
den kristne menighet. Dette er hemmeligheten.
For det fjerde må vi slutte med å bruke uttrykket «Mose-loven» om den læren som
Gud formidlet gjennom Moses. Det korrekte uttrykket for dette er Mose Torah. Mose
Torah inneholder ikke bare bud og lover, men den inneholder også Guds nåde. Den
inneholder alt som står i de 5 Mosebøkene.
Enhver tidsperiode har sin egen Torah. Det er den læremessige basis for tidsperioden.
Jesus bygde sin undervisning på Mose Torah, men han både utdypet og forenklet
den. Den undervisningen som Jesus kom med, angår «riket for Israel», og vi
kaller den for «Jesu første Torah».
Da jødene ikke ville ta imot tilbudet om riket, så innførte Jesus gjennom Paulus
en ny Torah. Det er Jesu andre Torah, og den angår den kristne menighets tidsperiode.
Det spesielle med denne tidsperioden er at vi er frelst av nåde ved tro. Gud
kanaliserer ikke sin frelse gjennom overholdelse av budene, som han gjør i de
fleste tidsperiodene.
Selv om den kristne menighet ikke er nevnt i Tanach, kan vi i ettertid se at det
er gjort plass for den i mange hendelser, utsagn, forbilder og paranteser.
Ved å studere forskjellige ord og uttrykk i N.T. kan vi også finne ut om utsagnene
angår den messianske forsamlingen eller om de angår den kristne forsamlingen.
Den sentrale personen i Tanach er Messias. Rabbinerne gav ham forskjellige navn
på grunnlag av tekstene i Tanach. Vi skriver en del om dette i boka.
Rabbinerne hadde også forskjellige vurderinger når det gjelder endetiden og lengden
på Messias-riket.
På samme måten som det er forskjellige retninger innenfor jødedommen, så er det
samme tilfellet innenfor kristendommen. I denne boka har vi beskrevet de 2 hovedretningene,
som der er med hensyn til studiet av Guds ord, og det er «paktsteologien» og
«dispensasjonalismen». Den første retningen legger ensidig vekten på den
generelle siden ved Guds ord, mens den andre retningen forstår Guds ord ut fra
tidsperiodene.
innenfor den siste retningen er det 2 forskjellige skoler. Det er «tradisjonell
dispensasjonalismen» og «ultradispenssajonalismen». Det som skiller disse to retningene,
er blant annet at den første hevder at den kristne menighet begynte på
pinsefestens dag, mens den andre hevder at den kristne menighet begynte på et
senere tidspunkt.
Israel er Guds folk på en spesiell måte. Han har lagt ned sine planer og nadegaver
i dette folket. Vi må ikke blande sammen Guds planer med Israel og Guds planer
med den kristne menighet.
Det er videre forskjell på den messianske menighet, som ble tatt ut ved Jesu og
apostlenes forkynnelse, og den kristne menighet, som ble tatt ut ved Paulus sin
forkynnelse.
Israel og den messianske menigheten hører med til det profetiske ordet, mens den
kristne menighet hører med til hemmeligheten.
Vi takker for
den fine støtten som vi har fått fra mange av våre lesere iflere år. Vi vil fortsatt
be om forbønn og økonomisk støtte til dette viktige arbeidet. Vi vil be våre
lesere om å kjøpe våre bøker og være med på å spre dem til så mange som mulig.Vi
har fått mange positive tilbakemeldinger angående innholdet i våre bøker, og
det er vi glad for. Vi skal tjene hverandre med de nådegavene som vi har fått
til den kristne menighets oppbyggelse.
Til slutt vil vi minne hverandre om to ting. Det er: Snart kommer Jesus og den som
velsigner Israel og jødene, den vil Gud velsigne.
Tingvoll den 15-07-01.
Deres i tjenesten.
Cand. philol. Oskar Edin
Indergaard.
Tanach = GT Gamle Testamente
OBS skriften er scannet inn så det er
dessverre en del feil. beklager!
Stein A Johannessen.
EVIDENCE OF PORTALS IN THE BIBLE-
What is the Third Heaven?
THRESHOLD COVENANTS THROUGHOUT THE
BIBLE | The Garden of Eden, Isaac & Jacob
DEL1 .DE FORSKJELLIGE NIVÅENE I GUDS ORD.
Etterjødisk tankegang og vurdering er det 4 FORSKJELLIGE NIVÅER Guds ord.
Dette betyr at Guds ord kan få forskjellig betydning ut ifra nivå en betrakter
det. Dette kan synes uvant for oss som stort sett vant til at det skrevne ordet
har EN BETYDNING eller ET NIVÅ. Det er imidlertid av den største betydning at
vi er oppmerksomme på dette forholdet, for Guds ord er enten skrevet på
hebraisk (med en del små unntak) eller på gresk. I Tanach er alt skrevet på
hebraisk med unntak av Esra 4,8-6,18 og 7,12-26, Jeremias 10, I I og Daniel
2,4-7,28, som er skrevet på aramaisk.
Det er utelukkende jøder (med et muligens unntak av Lukas) som har et
nedskrevet Guds ord. HEBRAISK TANKEGANG ligger til grunn for alt som de skrev.
Dette må vi ta hensyn til både når vi oversetter, leser og forkynner Guds ord.
Vi skal i det følgende beskrive de 4 nivåene:
I.) Det første nivået heter på hebraisk «PASHAT», og det uttrykker den BOKSTAVELIGE BETYDNING av ordene og innholdet i en tekst. Det er selve rammen om teksten og uttrykker for eksempel enhendelse eller en historie. En må være godt kjent med det første nivået før en kan gå videre til de neste nivåene. Dette er den enkle og umiddelbare forståelsen av Guds ord. «Misnah», som betyr «den andre Torah», er det kommentarverket på hebraisk som beskriver det første nivået.I N.T. er «evangeliet etter Markus» det Skriftet som uttrykker best det første nivået.
2.) Det andre nivået blir kalt for «REMEZ». Det uttrykker den SKJULTE MENING av en tekst. Denne meningen ligger ikke i det åpenbare, men den utgjør den PRAKTISKE ANVENDELSEN av Skriften. Dette har med det læremessige innholdet i Skriften å gjøre. For å forstå det læremessige eller teologiske innholdet, må en kjenne til de forskjellige bibelske begrep og hvordan de forståes i forhold tilhverandre. Dette kan gjelde forståelsen av et enkelt ord eller forståelsen av en sammenheng.Dette nivået utgjør også den ALLEGORISKE FRAMSTILLINGEN av Skriften. Den er skrevet for de som er i stand til å tolke den. Den erstatter ikke det første nivået, men den kommer i tillegg til det. «Gemara» er det kommentarverket som beskriver det andre nivået. «Evangeliet etter Lukas» uttrykker dette nivået på en bedre måte enn evangeliet etter Markus.
3.) Det tredje nivået blir kalt «DROSH».
Dette uttrykker de MORALSKE LÆRDOMMER som en kan slutte av en tekst. Ordet
«"drash» konuner av dette ordet.På Jesu tid var rabbinerne delt i to
grupper, og det var:
a)De som underviste i Torahen og
b)De som sluttet moralske lærdommer ut ifra Torahen. De ut trykte dette gjennom
historier og lignelser.Den første metoden ble kalt for «halacha», som betyr
«den vei som man gar på». Den andre metoden ble kalt for «aggadah».
Det er blitt sagt at kong Salomo og Hiram, kongen av Tyr, sendte hverandre
gåter, som de forsøkte å forstå innholdet i.Dette nivået inneholder den STØRSTE
FORM FOR VISDOM, og det går over i det profetiske. Når det for eksempel står i
Tanach at Gud vil opprette Davids kongedømme og at Jesus er den endelige kongen
i dette riket, så tilhører denne tolkningen av Skriften det tredje nivået.
Både «evangeliet etter Matteus» og «Johannes Åpenbaring» beskriver Jesus som
den som oppfyller disse profetiene. Disse bøkene representerer dermed dette
nivået. «Evangeliet etter Matteus» bruker også mange lignelser eller gåter.
Jesus ble ved flere anledninger bedt om å snakke enklere- mer rett ut, men han
foretrakk å tale i lignelser.I Matteus 24 og 25 utla Jesus det profetiske
aspektet ved sitt konge dømme.
4.) Det fjerde nivået blir kalt «SOHD».Dette nivået uttrykker en DYPERE, HEMMELIG eller SKJULT MENING AV ORDET. De kabbalistiske fortolkningene av Skriften beveger seg på dette nivået. De benyttet seg av gematrien og mente at bokstavverdiene av ord, setninger og uttrykk pekte på en annen betydning enn det som stod skrevet. Et eksempel på dette er dyrets tall, som er 666.Det er forbundet med farer dersom en tolker Skriften utelukkende på dette nivået, for en kommer bort ifra den bokstavelige betydningen av ordet.Dette nivået strekker seg inn i det oversanselige nivået og åpenbarer DE HEMMELIGE SIDENE VED GUD. Slike eksempler er for tellingene om Guds forskjellige møter med Moses, Elias himmel ferd og Det himmelske Jerusalem. «Evangeliet etter Johannes» uttrykker best dette nivået ved Jesus. Johannes forteller oss at Jesus er «Ordet» og at han er «Lyset». Disse utsagnene kan ikke bli etterprøvd vitenskapelig. De hører dermed til en annen dimensjon, som er den guddommelige. Når vi skal studere det profetiske ordet, må vi være oppmerksomme på alle disse 4 nivåene ved Guds ord.
OPPGAVER OG SVAR.
l.) Hvilke Skrift-steder er skrevet på aramaisk i Tanach?
2.) Hvilke 4 nivåer er det i Guds ord?
3.) Hva heter disse og hva går de ut på?
4.) Hvilke jødiske Skrifter eller Skrifter fra N.T. tilsvarer de forskjellige
nivåene?
5.) Hva er «gematri» og hvorfor kan en ikke ensidig tolke Skriften ut ifra
gematrien?
DET PROFETISKE ORDS EGENART.
1)Det som kjennetegner det profetiske ordet, er følgende:
Det gir oss OPPLYSNINGER OM FREMTIDEN. «men det er en Gud i himmelen, som
åpenbarer hemmeligheter, og han har kunngjort kong Nebudkanesar hva som skal
skje i de siste dager ... » (Dan.2,28.)
«Og jeg hørte det, men forstod det ikke, og jeg sa: Herre, hva er det siste av
disse ting? Så sa han: Gå bort, Daniel, for disse ord skal være gjemt og
forseglet inntil endens tid. » (Dan. 12,8-9.)
2.) Det profetiske ordet SAMSTEMMER med andre profetiske utsagn. «Og dess fastere her vi det profetiske ord, som dere gjør
vel i å akte på som et lys som skinner på et mørkt sted (verden), inntil dagen
(Herrens dag) lyser fram og morgenstjerne går opp i deres hjerter (Jesu
komme for Israel), idet dere først og fremst ved dette at ikke noe profetord i
Skriften (Tanach) er gitt til egen tydning.» (2.Pet. 1,19-
20.)
3.) Profetene var DREVET AV GUDS ÅND, som var i dem, til å profetere eksakt det som Gud ønsket at de skulle si. Av og til refererte de ordrett det som Gud sa, men oftest brukte de SINE EGNE ORD og UTTRYKKSMÅTER. I begge tilfellene er det Guds vilje som kommer fram. «for aldri er noe profetord fremkommet ved et menneskes vilje, men de hellige Guds menn talte, drevet av Den Hellige Ånd. » (2.Pet.1,21.)
4.) Gud lar ikke noe skje før han har INFORMERT SINE PROFETER om det. «For Herren, Israels Gud, gjør ikke noe uten at han har åpenbart sitt lønnlige råd for sine tjenere profetene.» (Amos.3,7.)
5.) Det er bare Gud som kan INFORMERE OM FREMTIDEN. «Hvem forkynner som jeg det som skal skje? La ham kunngjøre og legge fram for me c, det han har forkynt, like siden jeg skapte oldtidens ætt (det gamle Israel). Og det som i fremtiden skal komme- la dem kunngjøre det.» (Es.44,7.)«Så sier Herren, Israels Hellige, han som skapte det: Spør meg om de kommende ting. La meg dra omsorg for mine barn og for mine henders verk.» (Es.45,l l.)
6.) Det profetiske ordet er til Å STOLE PÅ. Det er renset 7 ganger. Det betyr at det er fullstendig til å stole på. «Herrens ord er rene, likesom sølv som er renset i en smeltedigel i jorden, renset 7 ganger.» (Salm.11,7.)
7.) Den som arbeider med det profetiske ordet, skal være SALIG. «Salig er den mann (det åndelige Israel) som ikke vandrer i ugudelighets råd og ikke står på synderes vei og ikke sitter i synderes sete, men har sin lyst i Herrens Torah og grunner på hans Torah dag og natt. » (Salrn. 1, 1-2.)
8.) Det profetiske ordet skal leses og forståes ut ifra sin BOKSTAVELIGE
UTTRYKKSFORM. Det er sjeldent at det profetiske ordet skal forståes i overført
eller billedlig betydning. «Og i disse kongers dager (de ti kongene i endens
tid) skal himmelens Gud opprette et rike («riket for Israel»), som ikke skal
ødelegges i tidsaldrene, og dette rike skal ikke overlates til noe annet folk
(enn jødefolket). Det skal knuse og gjøre ende på alle hine riker, men selv
skal det stå fast i tidsaldrene.»
(Dan.2,44.) (Alle disse utsagnene skal forståes konkret og bokstavelig.)
Vi skal også ta med et utsagn som skal forståes i overført betydning. «Og han (Josef
hadde ennå en drøm og fortalte den til sine brødre. Han sa: Jeg hadde ennå en
drøm, og solen og månen og elleve stjerner bøyde seg for meg.» (1.Mos.37,9.) Solen
står her for Jakob. Månen står for Rakel. De elleve stjernene står for Josefs I
I brødre.
9.) Det profetiske ordet må leses og forståes ut ifra den SAMMEN HENGEN som det står i. «Og jeg sier deg at du er Peter og på denne klippe vil jeg bygge min menighet (den messianske menighet, ikke den kristne menighet, som kom senere), og dødsrikets porter (døden selv) skal ikke få makt over den.» (Mat. 16,18.)
10.) Det profetiske ordet må oversettes SLIK SOM DET STÅR og ikke i henhold til oversetternes forståelse av det. På dette området blir det gjort store feil i oversettelsen av Bibelen. Jeg tenker da for eksempel på de UKORREKTE oversettelsene av det hebraiske ordet «olani» og det greske ordet <aion», som ikke skal oversettes med «evighet», men med «tidsalder». «og da han så et fikentre (som er et bilde på Israel) ved veien, gikk han bort til det, men han fant ikke noe på det uten bare blad. Da sa han til det: ALDRI I TIDSALDEREN skal det mer vokse frukt på deg (I rikets tid skal det vokse mye frukt på Israel.) og straks visnet fikentreet.» (Mat.21,19.)
I.) En må bestandig spørre etter ADRESSATEN i en tekst- om det er skrevet
til Israel, hedningene eller den kristne menighet.
«Legg vinn på å framstille deg for Gud som en som holder prøve, som en arbeider
som ikke har noe å skamme seg over, i det du RETTELIG LÆRER Guds ord.»
(2.Tim.2,15.)
«at i ham er dere gjort rike på alt, på ALL LÆRE og ALL KUNNSKAP.» (1.Kor.
1,5.)
«Vær uten anstøt både for JØDER og for GREKERE og for GUDS MENIGHET.» (].Kor.
10,32.)
«Og dere har salvelse av den Hellige og VET ALT.» (1.Joh.2,2O.)
12.) Det profetiske ordet er nyttig til LÆRDOM (LÆRE), OVERBEVISNING,
RETTLEDNING (KORRIGERING) og til OPPTUKTELSE 1 RETTFERDIGHET. «Den hele Skrift
(Tanach) er nyttig til lærdom (lære), til overbevisning, til rettledning
(korrigering), til opptuktelse i rettferdighets (2.Tim.3,16.)
Dette betyr at vi ikke kan bruke det profetiske ordet i enhver sammen heng. Vi
må bruke det i sin rette sammenheng. Vi kan ikke ta et profetisk utsagn, som
gjelder en bestemt tidsperiode, og bruke det i en annen tidsperiode. Dette blir
gjort i altfor stor: grad, derfor er det også stor forvirring og
uoverensstemmelse hva som gjelder forståelsen av det profetiske ordet.
13.) Det profetiske ordet kommer til å gå I OPPFYLLELSE. Vi har i det hele 456 profetiske utsagn om Messias komme og Messias-riket i Tanach. I forbindelse med Jesu første komme gikk 333 av disse i oppfyllelse. Vi kan være helt sikre på at de resterende 223 profetiske utsagn vil gå i oppfyllelse ved Jesu gjenkomst.
14-) Et profetisk utsagn eller deler av utsagnet kan i noen tilfeller
være
FORANDRET fra det opprinnelige.utsagnet. Dette har medfortolkningen og
inspirasjon å gjøre, og det er et anerkjent bibelsk prinsipp. Dette var et
prinsipp som både rabbinerne, Jesus, apostlene og Paulus benyttet seg av. Jeg
skal i det følgende nevne en del slike tilfeller der et utsagn har fått
forandre betydning i forhold til den opprinnelige teksten:
a )Av barns
og diebams munn har du grunnfestet en makt for dine motstanderes skyld, for å
stoppe munnen på fienden og den hevngjerrige.» (Salm.8,3.)
«Hører du hva disse sier: Men Jesus sa til dem: Av umyndiges og diendes munn
har du beredt deg lovprisning.» (Mat.21,16.)
b) «Til
slaktoffer og matoffer har du ikke lyst- du har boret ører på meg (åpnet mine ører)-
brennoffer og syndoffer krever du ikke.»(Salm.40,7.)
«Derfor sier han idet han treder inn i verden: Offer og gave ville du ikke ha,
men et legeme laget du for meg. » (Hebr. 10,5.)
e) «Ja, med folk med stammende lepper
(assyrerne) og i et annet tunge mål skal han tale
til dette folket. (Det har med dommen over jødefolket å gjøre.)»
(Es.28,1 I.)
«Det er skrevet i Torahen (i Tanach): Ved folk med fremmed tungemål og med
fremmede lepper vil jeg tale til dette folk, og enda skal de ikke høre på meg,
sier Herren. (,Tungetalen blir dermed også en dom over jødefolket. Tungetalen
er gitt til jødene, men da de ikke ville ta imot den, gikk den over til den
kristne menighet.)» (1.Kor.14,2I.)
d) «Over all jorden utgår deres målesnor (stjemebildene), og til
jorde rikets ende deres ord. For solen har han (,Gud) satt en bolig i dem (i stjemebildene.)»
(Salm.19,5.)
«men jeg sier: Har de (Israel) da ikke fått høre? Jo
til visse deres røst (de ny-testamentlige
profetene) gikk ut til all jorden, og deres
ord (budskap)
til jorderikets ende
(gr.»oikumene») som betyr «den bebodde verden». Det var Romerriket). » (Rom.
10, I 8.) (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 5, hvor jeg skriver mye Guds
evangelium som er ned lagt i stjemebildene.)
e) «Så sier Herren: En røst høres i Rama, ve
klage, bitter gråt. Rakel gråter over sine barn. Hun vil ikke la seg trøste
over sine barn (som var i landflyktighet i
Babylon), for de er ikke mer til.»
(Jer.31,15.)
«En røst ble hørt i Rama, gråt og stor klage. Rakel
gråt over sine barn og ville ikke la seg trøste, for de er ikke mer til.»
(Mat.2,18.)
«Se dere omkring blant folkene, se og bli
forferdet, ja forferdet. For en gjeming gjør jeg i deres dager (Jerusalems ødeleggelse av babylonerne). Dere skulle ikke tro den når den ble fortalt. » (Hab.
1,5.)
«Se, dere foraktere og undre dere og bli til intet, for en gjerning gjør jeg- i
deres dager, en gjerning som dere ikke ville tro om noen forteller dere det (Jerusalems ødeleggelse av romerne og bortvisningen av
jødene til alle folkeslag.)» (Ap. gj. I 3,4
I.)
g) «Da Israel var ung, hadde jeg ham kjær, og
fra Egypten kalte jeg min sønn.» (Hos. 11, l.)
«og han (Jesus) ble der til Herodes død, for at det skulle opp fylles som er
talt av Herren ved profeten, som sier: Fra Egypten kalte jeg min sønn.»
(Mat.2,15.)
h) «Av dødsriket vold vil jeg fri dem (Israel) ut, fra døden vil jeg forløse dem? (Dette er to retoriske spørsmål, som krevet et «nei» til svar.) Død! Hvor er din pest? Dødsrike! Hvor er din sott? (Gud vil straffe med død og dødsriket.) Anger er skjult for dine øyne. (Gud vil ikke angre dette.) (Hos. I 3,14.) «Og når dette forgjengelige er ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige er ikledd udødelighet, da oppfylles det ord som er skrevet. Døden er oppslukt til seier. Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? (1.Kor. 15,54-55.) (Paulus beskriver her Jesu seier over døden.)
15.) Et profetisk utsagn kan ha en DOBBELTOPPFYLLELSE eller til og med en TREDJE OPPFYLLELSE. Det ene utsagnet kan være en nær oppfyllelse, mens de andre utsagnene skal oppfylles på et senere tidspunkt. «Han skal være stor og kalles den Høyestes Sønn
(Jesu første komme), og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone (I 000 års-riket), og han skal være konge over Jakobs hus i tidsaldrene (både i «riket for Israel» og i de kommende tidsaldere), og det skal ikke være ende på hans kongedømme.» (Luk. 1,32-3 3.)
16.) En del utsagn i det profetiske ordet kan være BETINGEDE UT SAGN. Det
vil si at de er betinget av at menneskene handler på en bestemt måte. Gud sier:
Dersom dere oppfyller en bestemt forutsetning, så vil resultatet av det være
slik som jeg sier i mitt ord. «Han (Gud) sa: Vend om, hver
fra sin onde vei, og fra deres onde gjerninger ! Så skal dere få bo i det land
Herren gav dere og deres fedre. fra tidsalderen og til tidsalderen.» ( '
Jer.25,5.)
I forbindelse med Jesu første komme har vi en rekke profetiske utsagn, som ble
uttalt av Jesus, og som kunne ha gått i oppfyllelse med det samme, men som ikke
gjorde det på grunn av at jødene ikke tok imot Jesus som jødenes frelser og
forsoner. Mange av disse utsagnene blir derfor utsatt til å få sin oppfyllelse
i endens tid.
I mange av Jesu utsagn har vi en partikkel «an» i grunnteksten, oden blir
dessverre ikke oversatt i våre Bibler. Denne partikkelen uttrykker en MULIGHET,
som er basert på en BETINGELSE. Vi kan oversette dette ordet med «eventuelt»
eller «muligens». «Men når de forfølger dere i den ene by, da fly til den
andre! For jeg sier
dere: Dere skal ikke komme til ende med Israels
byer, FØR EVENTUELT (MULIGENS) Menneskesønnen kommer.» (Mat. 10,32.) I det hele
tatt så må vi være oppmerksomme på det forholdet at mange av Jesu utsagn må
sees i lys av Jesu gjenkomst og opprettelsen av det kommende Guds-riket på
jord, som er «riket for Israel». (Se min bok: Jesu
Gjenkomst. Bind 5. Kapittel: Det historiske og eskatologiske Guds-riket kunne
ha blitt opprettet ved Jesu første komme.)
17,) Vi må skille mellom det profetiske ordet og DEN GENERELLE
ANVENDELSEN av det profetiske ordet. «Bed om fred
for Jerusalem. La det gå dem vel som elsker deg.» (Salm. 122,6.) Dette
utsagnet angår på Jerusalem. Alle som elsker Jerusalem og jødefolket i et
bestemt tidsrom og i en bestemt historisk situasjon,,skal det gå godt med.
Dette er den eksakte fortolkningen av dette utsagnet.
En kan også bruke utsagnet på en generell måte. Alle de som til enhver tid
elsker Jerusalem, skal det gå godt. Dette er ikke fortolkning av utsagnet, men
det er en anvendelse av det.
18)Vi må skille mellom det PROFETISKE ORDET, som både kommer til uttrykk i Tanach og i en rekke Skrifter i N.T. og HEMMELIGHETEN med den kristen forsamlingen. Det profetiske ordet er det som var åpenbart, mens hemmeligheten var ukjent for de troende inntil Paulus fikk 'åpenbaring om det. Det profetiske ordet finner vi i hele Tanach, de 4 evangeliene, første del av Apostlenes Gjerninger, Jakobs og Judas brev, de 2 brevene etter Peter, de 3 brevene etter Johannes, Hebreerbrevet og Johannes Åpenbaring. Hemmeligheten med den kristne menighet finner vi i Paulus sine brever. (Det er også flere Bibel-granskere som mener at Romerbrevet, l og 2. Korintierbrevet og Galaterbrevet er skrevet til den jødiske delen av den kristne menighet.)
Det som kjennetegner de hebraiske Skriftene er:
a) De beskriver «riket for Israel».
b) De beskriver det dobbelte rettferdighetsbegrepet. De beskriver både Guds
rettferdighet og menneskets egen rettferdighet.
e) De beskriver ikke «den frie nåden», men de beskriver den nåden som jødene
vil få i I 1000 års-riket.
d) De beskriver Jesu forsoning.
e) De beskriver vanndåpen som indirekte forutsetning for frelsen.
f) De beskriver endetiden som nær.
g) De beskriver jødenes trengsel i endetiden.
h) De beskriver de forskjellige sider ved «riket for Israel».
i) De beskriver gjenfødelsen som en nødvendighet for å få del i frelsen.
j) De beskriver Den Hellige Ånd som det nye frelsespantet.
k) De beskriver en fylde av nådegavene, som vi ikke har i den kristne menighets
tidsperiode.
l) De beskriver ikke den kristne menighets mange hemmeligheter.
m) De beskriver Jesus som kongen i «riket for Israel».
n) De beskriver jødene som et kongerike av prester.
o) De beskriver de troende jøder som er i himmelen, som «bruden».
Vi Må lære oss å fordele Guds ord på en rett måte. Vi må skille mellom det PROFETISKE ORDET på den ene siden og HEMMELIGHETEN på den andre siden. Det profetiske ordet har med Guds planer med jødene og verden å gjøre. Hemmeligheten har med den kristne menighet å gjøre.
I)Dersom vi ikke regner med denne to-delingen av Guds ord, når vi leser
og studerer Guds ord, så blander vi sammen Guds ord, og det mister sin kraft.
Vi kan i det hele tatt ikke finne hemmlighetene om den kristne menighet i de
andre Skriftene enn i Paulus sine Skrifter. Dersom vi ønsker å ha en riktig
forståelse av Guds ord, så må vi dele opp Skriftene på den måten, som jeg har
skissert ovenfor.
På dette området ligger det et STORT ARBEID foran oss alle, for den såkalte
«erstatnings-» eller «substitusjonsteologien» har herjet med Gud.,, ord i snart
2000 år, slik at Guds ord er blitt fordreid, forandret og misforstått,, slik at
store deler av det er kommet bort fra sin opprinnelige forstålse og sammenheng.
Gary Stearman og J.R.Church sier følgende om de 9 siste Skriftene som vi har i vår Bibel: «Når en begynner med Hebreerbrevet, så dukker en rekke MERKELIGE UTSAGN opp, som har plaget kirken gjennom århundrene. Der er Hebreerbrevets kapitel 6, hvor kristne har vært uenige om teamet «å falle fra nåden». Der er Jakobs brev og hans påstand angående tro uten gjerninger. Disse og andre merkelige uttrykksmåter har forvirret de hedninge-kristne- særlig siden Paulus snakket om frelse ved tro alene uten gjerninger som en gave fra Gud. Men dersom vi innser at disse 9 siste Skriftene i N.T. har et spesielt budskap til Israel, ETTER AT KIRKEN ER BORTRYKKET og TRENGSELEN HAR BEGYNT, så blir utsagnene mer logiske.» (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 5. Kapitel: J.R.Church og Gary Stearmans vurdering av Skriftene i Det Nye Testamente.
PARANTESENE I TANACH.
Selv om kirkens periode og dets forskjellige hemmeligheter ikke var gjort
kjent i Tanach, så var det GJORT PLASS til den i mange profetiske utsagn og i
det innbyrdes forholdet i høytidene i Israel. De lå der som HEMMELIGHET, som
skulle åpenbares i sin tid. Den kristne menighet.hadde ikke behøvd å bli
åpenbart, men i og med at jødene ikke ville ta imot Messias, da han kom første
gangen, så måtte denne nye tidsperioden bli introdusert, for Guds rike kan ikke
stoppe opp. Om noen av jødene var utroe, så kunne ikke Gud være det.
Gud la bare bort sin OPPRINNELIGE PLAN med Israel og «riket for Israel», og tok
fram sin plan med den kristne menighet, og det merkelige er at denne er «ELDRE»
enn den førstnevnte. Guds plan med den kristne menighet er fra «før verdens
grunnvoll ble lagt», mens Guds plan med Israel er «fra verdens grunnvoll ble
lagt. «Da skal kongen si til dem på sin høyre side:
Kom hit, dere min Faders velsignede. Arv det rike («riket for Israel») som er beredt
dere FRA (gresk «apo») VERDENS GRUNNVOLL BLE LAGT.» (Mat.25,34.) «likesom han
utvalgte oss i ham FØR (gresk «pro») VERDENS GRUNNVOLL ble lagt, for at vi
skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn. » (Ef. 1,4.)
I og med at Guds plan med den kristne menigheten ble lagt «før verdens
grunnvoll ble lagt», så viser dette to ting, og det er:
a) At planene hører med til HEMMELIGHETEN og måtte være skjult.
b) At planene om den kristne menighet var av den STØRSTE VIKTIGHET.
Det gjenstår en del hemmeligheter med den kristne menigheten, som ikke er gjort kjent ennå. Det gjelder for eksempel hvilken funksjon den skal ha i «riket for Israel» og i de kommende tidsaldere, men til tross for at det ikke er åpenbart ennå, kan vi være sikre på at det skal bli STORE og HERLIGE OPPGAVER. «for at han i de kommende tidsaldere kunne vise sin nådes overvettes rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus (Ef.2,7.)
(Se kapitlet: De skjulte hemmeligheter med den kristne menighet.)
Vi skal i det følgende sitere en del av de Bibelstedene i Tanach hvor disse
parentesene kommer til syne. Vi kan plassere den kristne menighets tid
inne i dem. Det vil være Bibelsteder som omhandler Jesu første og andre
komme.
Da jeg har skrevet utfyllende om dette i min bok: Jødenes Konge. Bind 4. Kapittel:
Messias kommer to ganger, vil jeg bare ta med noen Bibelsitater fra dette store
temaet.
I.) «Ikke skal kongespir vike fra Juda, ikke
herskerstav fra hans føtter, inntil fredsfyrsten kommer. I forbindelse
med Jesu første komme mistet de jødiske styremaktene i Juda retten til å dømme
et menneske til døden. De mente da at kongemakten var tatt bort fra Juda.), og
folkene blir ham lydige (Dette skal skje i forbindelse med Jesu andre komme)»
I.Mos.49,1 O.)
Den kristne menighets tidsperiode kan plasseres inne i dette Bibelverset.
2.) «Herren sa til min Herre: Sett deg ved min
høyre hånd (Dette skjedde i forbindelse med Jesu første komme), til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter.
(Dette skal skje ved Jesu andre komme.)» (Salme.110,1)
Den kristne menighets tid ligger midt inne i dette verset.
3.) «For et barn er oss født, en sønn er oss
født, og herredømmet er på hans skulder, og han skal kalles under, rådgiver,
veldig Gud,
tidsalderlig Fader, fredsfyrste. (Dette angår
Jesu første komme). Så skal herredømmet bli
stort og freden uten ende over Davids trone og over hans kongerike. Det skal
bli støttet ved rett og rettferdighet, fra nå av og inntil tidsalderen.
Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre det.(Dette angår Jesu andre komme.)» Es.9,6-7.)
Den kristne menighets tid ligger mellom
versene 6 og 7.
4,) «Stig opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud (døperen Johannes). oppløft din røst med kraft, du Jerusalems gledesbud. Oppløft den. Frykt ikke. Si til Judas byer: Se, der er deres Gud. (Jesu første komme.) Se, Herren, Israels Gud kommer med velde, og hans arm (Jesus) råder. Se, hans lønn er med ham, og hans gjengjeldelse går foran ham. (Dette skal skje i forbindelse med Jesu andre komme.)» (Es.40,9-l0.)
Den kristne menighets tidsperiode ligger mellom versene 9 og 10.
5)«Hvorfor var det ingen (i betydningen «få») til stede da jeg kom ? Hvorfor var det ingen som svarte da jeg ropte? Er min hånd for kort, til å forløse, eller er det ingen kraft hos meg til å frelse? (Jesu første komme). Se, ved min trussel tørker jeg ut havet, gjør elver til en ørken, så fiskene i dem stinker, fordi der intet vann er, og dør av tørst (Dommen i forbindelse med Jesu andre komme.)» (Es.50,2.) Første del av dette verset beskriver Jesu første komme. Andre del av verset beskriver Jesu andre komme.
6)«Hør Dine vektere oppløfter sin røst. De
jubler alle sammen, for like for sine øyne ser de Herren VENDE TILBAKE til
Sion.» (Es.52,8.)
Dette utsagnet betyr at Herren HAR VÆRT I SION PÅ ET TIDLIGERE TIDSPUNKT. Da
jødene ikke ville ta imot ham som sin frelser og konge, fikk vi den kristne
menighets tidsperiode. Etter at den er slutt, kommer Messias på nytt til Sion.
7)«og han (Jesus) ikledde seg rettferdighet
som en brynje, og frelsens hjelm satte han på sitt hode (Jesu første komme), og
han kledde seg i hevnens klær og svøpte seg i nidkjærhet som i en kappe (Jesu
andre komme.)» (Es.59,17.)
Første del av dette verset angår Jesu første komme mens andre del angår Jesu
andre komme.
8)«Stå opp. Bli lys. For ditt lys (Messias) kommer, og Herrens herlig het går opp over deg. Se, mørke dekker jorden, og mulm folkene, men over deg skal Herren oppgå, og over deg skal hans herlighet åpenbare seg. (Dette er en beskrivelse av Jesu første komme.) og folkeslag skal søke til ditt lys, og konger til den glans som er gått opp over deg.» (Dette angår Jesu andre komme.)» (Es.60,1-3.) Den kristne menighets tidsperiode ligger mellom versene 2 og 3.
9)«Herrens, Israels Guds Ånd er over meg fordi
han har salvet meg til) å forkynne et godt budskap for de saktmodige. Han har
sendt meg for å forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte, til å utrope frihet
for de fangne og løslatelse for de bundne, og til å utrope et NÅDENS ÅR («riket for Israel») fra
Herren (Jesu første komme) og en hevnens dag fra vår Gud, til å trøste alle sørgende.
(Jesu andre komme.)» (Es.61,1-2.)
Den kristne menighets tidsperiode ligger inne i vers 2.
10)«og etter de 62 (pluss de 7) skal Messias
utryddes og intet ha, og staden og helligdommen skal en kommende fyrstes folk
(romerne) ødelegge, (Dette skjedde i forbindelse med Jesu første komme) og enden på det er oversvømmelse, og inntil enden er det
krig. Ødeleggelse er fast besluttet. (Dette angår Jesu andre komme.)»
(Dan.9,26.)
Den kristne menighets tid ligger dermed inne i vers 26.
11)«Jeg (Messias) vil gå min vei. Jeg vil VENDE TILBAKE til mitt sted (som er himmelen), (Dette skjedde i forbindelse med Jesu før ste komme), inntil de erkjenner seg skyldige og søker mitt åsyn, i sin trengsel (den store trengsel) skal de lete etter meg. (Dette skal skje i forbindelse med Jesu andre komme.)» (Hos.5,15 Den kristne menighets tidsperiode ligger inne i vers 15
12).«og dere Sions barn, fryd og gled dere i
Herren deres Gud, for han har gitt dere det første regnet moderat, og han vil
sende regnet ned til dere, tidlig regnet (som
er i september-oktober) og senregnet (som er i mars-april) i
den første måned.» Joel 2,23.)
Tidliregnet er et bilde på Jesu første komme. Senregnet er et bilde på Jesu
andre komme. Den kristne menighets tid ligger dermed i forlengelse av
tidligregnets tid.
13)«Men du Betlehem, Efrata, som er liten til
å være med blant Judas tusener. Av deg skal det utgå for meg en som skal være
hersker over Israel, og hans utganger fra fordums, fra tidsalderlige dager.
(Jesu første komme) Derfor skal han overgi (oppgi) dem inntil den
tid da hun (Israel) som skal føde, har født
(jødenes åndelige fødsel), og de som blir
igjen av hans brødre (Judas stamme), skal vende tilbake sammen med Israels barn. (Dette skal skje i forbindelse med Jesu andre komme.)» (Mika 5,1-2.)
Den kristne menighets tidsperiode ligger mellom versene 1 og 2.
14 )«Fryd deg storlig, Sions datter. Rop høyt, Jerusalems datter. Se, din konge kommer til deg, rettferdig er han og full av frelse, fattig og ridende på et asen, på aseninnens unge fole. (Dette skjedde i for bindelse med Jesu første komme.) Og jeg vil utrydde vognene i Efraim og hestene i Jerusalem, og alle krigsbuene skal utryddes, og han skal tale fred til hedningene, og hans herredømme skal nå fra hav til hav og fra elven (Eufrat) til jordens ender. (Dette skal skje i forbindelse med Jesu andre komme.)» (Sak.9,9-lO.)
INNHØSTNIGSFESTENES SYMBOLSKE BETYDNING.
Israel har 3 store bibelske høytider, og det er påsken, pinsen og høst. festene
ved slutten av det jødiske året. Denne tidsperioden strekker seg over 7 første
månedene i det jødiske året.
Vi skal i det følgende gi en beskrivelse av det som høstes inn i løpet av det
jødiske året. En del av disse innhøstnigene er symbolske uttrykk for
forskjellige innhøstninger inn i Guds rike:
a.) I måneden NISAN, som tilsvarer mars-april, høstes BYGGEN inn i Jordan-dalen. FIKENTRÆRNE blomstrer. Påsken feires i denne må neden.
b) I måneden IYAR, som tilsvarer april-mai, høstes resten av BYG GEN inn i høglandet og HVETEN i lavlandet. VINRANKENE og OLIVENTRÆRNE blomstrer.
c) I måneden SIVAN, som tilsvarer mai-juni, høstes HVETEN inn i fjell-landet. VINDRUENE blir modne i Jordan-dalen. Pinsen feires i denne måneden.
d) I måneden TAMMUZ, som tilsvarer juni-juli, høstes DRUENE inn. En rekke frukter begynner å modnes for eksempel MANDEL og APRIKOS.
e) I måneden AV, som tilsvarer juli-august, høstes OLJEN inn. FIKEN DADLER og BANANER blir modne.
f) I måneden ELUL, som tilsvarer august-september, høstes FIKEN, DADLER og BANANER inn.
g) I måneden TISHREI, som tilsvarer september-oktober, kommer HØST-eller TIDLIGREGNET. Festene i forbindelse med det nye året feires i denne måneden.
h) I måneden HESHVAHN, som tilsvarer oktober-november, blir MAR KENE PLØYD. Det er den første pløyingen.
I måneden Kieslev, som tilsvarer november-desember, blir BYGGEN og HVETEN SÅDD. GRESS og VINTER-FIKEN blir høstet inn.
j) I måneden TEBETH, som tilsvarer desember-januar, kommer VINTER REGNET. Det er den kaldeste måneden i året.
k) i måneden SHEBAT, som tilsvarer januar-februar, blomstrer MANDEL- og FIKENTRÆRNE og ANEMONENE blomstrer. APPELSINER og SITRONER blir høstet inn.
I måneden ADAR, som tilsvarer februar-mars, høstes SITRUSFRUKTEN inn. Det er også måneden for VÅR- eller SENREGNET. Det er full blomstring i Israel i denne måneden. (Se kapitlet: De 7 første månedene symboliserer 7000 år.)
Det er 50 dager mellom påsken og pinsen. Deretter oppstår det et tidsrom
på hele 4 måneder, hvor jødene ikke har noen bibelske høytider. Dette
symboliserer det forholdet at mellom innhøstingen av de første jøder til «riket
for Israel» og innhøstingen av resten av jødene i endens tid, skal det gå et
LANGT TIDSROM. I dette tidsrommet blir den kristne menighet tatt ut. (Se min
bok: Jesu Gjenkomst. Bind 4, hvor jeg skriver mye om de forskjellige
høytidene.)
I følge Mose instruksjon skulle innhøstingen av kornet foregå etter følgende
mønster: «Og når dere høster grøden av deres land, skal du ikke under
innhøstingen skjære konet helt ut til ytterste kant av din åker, og de aks som
ligger igjen etter innhøstingen, skal du ikke sanke opp: Du skal la dem være
igjen til de fattige og den fremmede. Jeg er Herren deres Gud.» (3-Mos.23,22.)
De Haan sier i sin bok: Pentecoste and After. s.74 at dette er et symbol På
innhøstingen av mennesker inn i Guds rike. Den første innhøstingen ble gjort
blant jødene av Jesus og apostlene. Den andre innhøstingen ble gjort blant
samaritanene av Filip. Den tredje innhøstingen ble gjort av Paulus Og andre og
angår hele verden.
innhøstingen av grøden står som bilder for innhøstingen inn i Guds rike.
I I , Kor. 15,22-25 beskriver Paulus følgende 3 innhøstniger, og de er:
a) Den første innhøstingen er Kristus (og de jøder som tilhørte «riket for
Israel».)
b) Den andre innhøstingen er Jesu komme for den kristne menighet.
c) Den tredje innhøstingen er innhøstingen av jøder (og hedninger) ved avslutningen av 1000 års-riket. «for likesom alle dør i Adam, skal også alle levendegjøres i Kristus. Men hver i sin egen avdeling (innhøsting). Kristus er førstegrøden troende jødene, deretter skal' de som hører Kristus til levendegjøres ved hans komme kristne, deretter kommer enden (på oppstandelsen), når han overgir riket (1 000 års-riket) til Gud og Faderen, når han har tilintetgjort all makt og all makt og all myndighets
På Rohs HaShanah, som er den første dagen i det jødiske året, mener
rabbinerne at Gud skriver inn navnene på jødene i 3 forskjellige bøker.
a) De som blir frelst, blir innskrevet i «Livets Bok».
b) De som går fortapt, blir innskrevet i «Dødens Bok».
c) De andre får en periode på 10 dager til å angre og bekjenne sine synder,
slik at Gud kan frelse dem inn i det nye året og inn i Guds rike. Det er boka
til de som får ennå en sjanse til å få del i «riket for
Israel». De får vite om de er frelst på den store forsoningsdagen, Yom Kippur,
som feires 10 dager etter Rosh Ha Shanah.
Rabbiner Joseph Stern sier i sin bok: Days of Awe.s.272 at Rosh Ha Shanah
ikke angår jødene, men den angår hedningene. Den store forsoningsdagen angår
derimot jødene. «Ettersom Rosh Hashanah er en dommens dag for hele
menneskeheten, så er Yom Kippurs forsoning reservert for det jødiske folket. »
Han gir dermed til kjenne at HEDNINGENE SKAL FRELSES FØR JØDENE. Dette skal
skje ved den kristne menighets bortrykkelse. Vi er allerede innskrevet i
«Livets Bok», som er oppbevart i Guds himmel. (Se Prophecy in the News.
Desember 1998 og oktober 2000.)
Rabbiner Joseph Stem mener videre at de 10 dagene som det er mellom Rosh Ha
Shanah og Yom Kippur, gjenspeiler de 7 skapelsesdagene samt de 3 dagene, som
det var, før den nåværende verden ble skapt. Disse er kalt for «DE GAMLE
DAGER». I denne tiden var det 3 dager hvor en annen verdensorden rådet. Den var
av en annen beskaffenhet enn den orden som er i vår verden. Den opprinnelige
orden skal hjelpe menneskene i disse 10 dagene til å forstå de åndelige
sammenhenger og til å forstå at de behøver tilgivelsen og frelsen, for at de
kan bli innskrevet «Livets Bok».
Jeg siterer fra Joseph Stems bok, s.216-217.): «Den evige Gud skapte
denne verden og etablerte i den den naturlige væremåte, men før dette, så
skapte han også en PARALLELL VÆREMÅTE, som er over naturens lover. Den bestod
av 3 nivåer av den største renhet. Disse 3 rene nivåene er symbolsk kalt for de
«førhistoriske dager» i og med at deres skapelse gikk foran skapelsen av
verden. Deres lys er oppnåelig for Baal Teshuvah (en som angrer), som har behov
for fjerne seg fra verdslige forhold for å være i stand til å overvinne sine
naturlige tilbøyeligheter. Dette lyset blir åpenbart i de «10 dagene med
anger». En hentydning til dette kan vi finne fra det enkle reknestykket at
lengden på denne perioden (10 dager) består av den vanlige uke på 7 dager, som
står for de 7 skapelsesdagene. Til disse er det lagt til 3 ekstra dager. Det er
de «FØRHISTORISKE DAGER».
På denne måte for den angrende HIMMELSK HJELP i disse dagene, slik at han kan
være i stand til å slutte seg til en høyere væreform, som vil gjøre det mulig
for ham å rive seg løs fra verdslige tilknytninger.»
NAVNENE PÅ JAKOBS 12 SØNNER.
Det viser seg at betydningen av navnene til Jakobs 12 sønner også be. skriver
Jesus, forsoningen og frelseshistorien. Vi skal i det følgende be. skrive
betydningene av de 12 navnene og se at dette stemmer:
I.) Ruben betyr «SE EN SØNN» eller «SE PÅ MEG». Jesu var den sønnen som ble født for å frelse alle mennesker. Den som tar sin tilflukt til ham, skal bli frelst og ikke gå fortapt.
2.) Simeon betyr «HØR HAM» eller «HØR PÅ MEG». Den som hører på Jesu budskap og tar imot ham som sin frelser, blir frelst.
3.) Levi betyr «BLI FORENET» eller «SAMMEN MED MEG». Den som blir forenet med Jesus, skal bestandig være sammen med ham og arve alle ting sammen med ham.
4.) Juda betyr «GI HAM ÆRE» eller «NÅ VIL JEG PRISE HERREN». Den som ærer Jesus, vil bestandig prise Jesus som Herre.
5.) Dan betyr «DOMMER». Jesus skal dømme alle mennesker. De som tror på ham, skal han dømme til tidsalderlig liv. De som ikke tror på ham, skal han dømme til tidsalderlig og evig dom.
6.) Naftali betyr «HANS KAMP». Jesu kamp- både i hans liv og hans død-fører til frelse for alle de som tar imot ham.
7.) Gad betyr «HANS EIENDOM». Alle de som tar imot Jesus, tilhører ham for alltid.
8.) Asher betyr «SALIG og VELSIGNET». Alle de som tar imot Jesus! får del i hans rettferdighet. De er salige og velsignet for alltid.
9.) Issakar betyr «HAN BRINGER MIN BELØNNING». Jesus bringer frelse til menneskene. Det er Guds belønning til menneskene
IO.) Sebulon betyr «HAN SOM BOR SAMMEN MED OSS». Jesus bodde sammen med jødene i 3,5 år. I dag bor han i sin menighet ved Den Hellige Ånd. Jesus skal komme tilbake, og da skal han bo sammen med sitt folk for bestandig.
Josef betyr «HAN SKAL ØKE eller «HAN SKAL LEGGE TIL». Ved sitt liv og ved sin lidelse og død for alle mennesker, la Jesus grunnlaget for at millioner av mennesker kunne bli frelst og få del i det tidsalderlige livet.
Benjamin betyr
«SØNNEN AV HANS HØYRE HÅND». Jesus sitter i dag ved Faderens høyre hånd.
Når han kommer tilbake, skal han etablere sitt eget rike. Det er «RIKET FOR
ISRAEL». (Se ka
pitlet: Jakobs 7 barn med Lea.)
DEN JØDISKE TORAH.
Når det gjelder selve ordet «Torah», så betyr det ikke «lov», men det betyr
«LÆRE», «INSTRUKSJON» eller «UNDERVISNING.» Det er derfor MEGET UHELDIG å
oversette ordet «Torah» med «lov», for med ordet «10v» så tenker vi først og
fremst på Guds bud og forskrifter. Selv om Torahen består av 613 lovbud, bør en
ikke bruke ordet «lov» om Torahen. En bør ikke bruke ordet «MOSE LOV» eller
«MOSELOVEN», men derimot MOSE TORAH, for dersom en bruker ordet Moseloven, så
gir en dermed uttrykk for at Mose Torah bare består av bud og forskrifter. Jeg
vil i denne boka ikke bruke uttrykket Moseloven, men derimot Mose Torah og Jesu
Torah.
I tillegg vil jeg også skrive ordet «Torah» med stor forbokstav, for å vise at
den har sin selvstendige eksistens og for å vise dens store betydning. En del
av rabbinerne sa at verden var basert på tre ting, og det var:
a) Torahen.
b) Tempel-tjenesten og
c) Almissegivningen.
Torahen består av 613 bud. Det er 248 positive bud, som begynner med: «Du skal». Dette tilsvarer antall ben i menneskekroppen. Det er 365 negative bud, som begynner med: «Du skal ikke». Dette tilsvarer antall dager i et år.
I Det Nye Testamente blir ordet Torah oversatt med «nomos», som
betyr>lov» eller «regel». Når jeg bruker Skrift-steder fra N.T., hvor dette
ordet forekommer, så vil jeg bruke det hebraiske ordet «Torah» med en
eventuelle forklaring i parentes. På denne måten vil leserne få en utvidet og
mer riktig forståelse av innholdet av dette ordet.
Dersom våre Bibler hadde vært riktigere oversatt på en rekke områder, så hadde
vi automatisk fått en mer riktig forståelse av innholdet i dem. Vi se, at den
ene nye Bibeloversettelsen etter den andre kommer, men dersom man ikke er
villig til å gå inn på de essensielle punktene i oversettelsen, så fører de nye
oversettelsene ikke til noe klargjøring for Guds folk, men bare til større
frustrasjon og ikkeforståelse
Selve ordet «Torah» kan brukes på følgende måter innenfor jødedommen:
I.) All jødisk lov som er beskrevet både i Tanach (G.T.) (den skrevne
Tohra) og i Talmud (den muntlige Torah).
2.) Hele Tanach.
3.) De første 5 bøkene i Tanach. De blir på hebraisk kalt for henhold
vis:«Bereshit», som betyr « I begynnelsene, «Shemot», so «Navnene», «Vayikra»,
som betyr «Og han kalte», «Bamidbar betyr «I Ørkenen» og «Devarim», som betyr
«Ordene». De bøkene blir på hebraisk kalt for «Chumas».
4.) Den pakten som Gud gav Moses på Sinai-fjellet.
5.) Enhver undervisning om de 5 Mosebøkene.
6.) Hele Bibelen- både Tanach og Berit Chadashah (Den nye Pakt.)
7.) Enhver undervisning av rabbinerne.
Videre mente rabbinerne at det er 2 Toraher. Det er den skriftlige Torah,
som vi finner i Mose-bøkene, og den muntlige Torahen. Den muntlige Torahen ble
også gitt Moses på Sinai, men den ble ikke skrevet ned med det samme. Den ble
brakt videre gjennom en muntlig tradisjon til den ble skrevet ned på 200 tallet
etter Messias av rabbi Yehuda ha Nashi. I Pirke Avot, som er en del av Mishnah,
står det følgende om dette: «Moses mottok Torah på Sinai og leverte den til
Josva, fra Josva til de eldste, fra de eldste til profetene, og profetene
brakte den videre til Den Store Forsamling (Synedriet.) (Avot 1, l.)
En annen vurdering går ut på at den muntlige Torah ble gitt til Moses på Yom
Kippur. Mens den skriftlige Torah blir feiret på shavout (pinsen), blir den
muntlige Torab feiret på Simchat Torah (Torahens gledesdag) som er den siste
dagen i det sivile jødiske året.
Talmud består av 2 deler. Det er Mishnah og Gemara. Gemara er rabbinernes
kommentarer til Mishnah. Den ble skrevet ned på 500-tallet. Det er to Talmuder-
Den Jerusalemske og Den Babylonske. Den siste er av )tørst betydning i dag, og
den er tre ganger så omfangsrik som den jødiske Talmud. Den består av 2,5
millioner ord. (Se min bok: Jesu Gjenkomst, Bind 5. Kapittel: De jødiske
Skriftene.)
En del av rabbinerne mente også at de «kronene» eller «de taggene" som 7
av de 22 hebraiske bokstavene er utstyrt med, og som er omtalt iMat.5,18 og
oversatt med «tøddel», også ble gitt av Gud på Sinai. Disse bokstavene er:
shin, ayin, tet, nun, zayin, gimmel og tzadi. Hensikten disse taggene, er
tredelt:
a) De skulle utsmykke Torahen, slik at den ble penere å se På. Det skulle være
en ære for Gud.
b) De skulle beskytte Torahen fra åndelige angrep utenfra.
e) De skulle også beskytte Guds folk, som er jødene. (Se Alfred i.Kolatchs bok: This is
the Torah. s. 101- 103.)
Rabbinerne mente at den muntlige Torah hadde like stor betydning som den
skriftlige Tora.
Denne vurderingen er IKKE RIKTIG Det står mye godt og verdifullt i Talmud, men
det står også mye som ikke stemmer med Guds ord. Mye av Torahen er dessuten
diskusjoner mellom de forskjellige rabbinerne om hvordan de så på de
forskjellige problemstillinger i Guds ord,
Jesus gikk også imot flere av rabbinernes fortolkninger, og han kalte dem for
«menneske bud» og «de gamles vedtekter». «Men de dyrker meg forgjeves, idet de
lærer lærdommer som er menneskebud.» (Mat. 15,9) men de dyrker meg forgjeves,
idet de lærer lærdommer som er menneskebud. Dere forlater Guds bud og holder
fast ved menneskers vedtekt. Og han sa til dem: Det er riktig vakkert av dere å
gjøre Guds bud til intet for å holde deres vedtekt.» (Mark.7,7-9.)
Den skriftlige Torah inneholder 613 bud, men dette var ikke nok for rabbinerne.
De utarbeidet en rekke nye bud som de mente hadde sin basis i de skrevne
budene. De bygde med dette «et gjerde rundt Torahen», slik at det ble umulig
for jødene å holde den.
De som skrev den muntlige Torahen, forsøkte å lage LOV AV TORAHEN. De forsøkte
å svekke Guds rettferdighet på bekostning av menneskets rettferdighet. Vi må
huske på at Torahen består både av lov og av nåde. Oppfyllelsen av lovreglene
peker på menneskets egen rettferdighet, mens Guds rettferdighet kommer til
uttrykk i nåden.
Jeg vil sitere hva Ariel og Devorah Berkowitz sier om dette i sin bok: Torah.
Rediscovered. s. 1 10: «Paulus var godt kjent med den muntlige Torahen. Han
kjente til dets fallgruber Han visste også at de som laget den muntlige Toirah,
i virkeligheten FORANDRET TORAHEN TIL LOV. Denne loven reflekterte ikke Guds
rettferdighet. Den var heller en kodifisering av menneskets rettferdighet. Men
Paulus sa at den som hadde Guds Rettferdighet, behøvde ikke å søke høyt eller
lavt etter Torahens rette fortolkning eller anvendelse. Guds Torah er alltid
tilgjengelig for han.» Jesus sa følgende om de skriftlærde og fariseerne: «På
Mose sitter (har tatt Plass) de skriftlærde og fariseerne. Derfor skal dere
gjøre alt det de byder dere men etter deres gjerninger skal dere ikke gjøre. De
binder svære byrder, som er vanskelig å bære, og legger dem på menneskenes
skulder , men selv vil de ikke røre dem med
sin finger. Men de gjør alle sine gjerninger for å sees av menneskene, for de
gjør sine minnesedler (tefilin) brede og sine dusker (zizit) store.»
(Mat.23,2-5.)
Vers 3 er oversatt til å bety at jødene skal gjøre det som de skriftlærde og
fariseerne byder dem å gjøre. Den vanlige tolkningen av dette Bibelverset er at
jødene skal følge de skriftlærdes og fariseernes fortolkninger så lenge som
disse er i samsvar med Torahen.
Jeg tror at oversettelsen av Mat.23, 3 ikke er korrekt. I stedet for at Jesus
her gir dette som et påbud, så er dette en KONSTATERING av noe som skjedde. På
gresk så har 2.person i indikativ og imperativ den samme formen, slik at det er
umulig å skille mellom disse to formene av verbet. Den korrekte oversettelsen
blir derfor: «Dere gjør alt de byder (indikativ) dere, men etter deres
gjerninger skal dere ikke gjøre.» (Mat.23,3.) (Se The Companion Bible. av E.W.
Bullingers. 1361.)
SPØRSMÅL OG OPPGAVER.
l.) Hvorfor er det meget uheldig at vi oversette ordet «Torah» med
«loven»?
2.) Hvor mange bud er det i Mose Torah?
3.) På hvilke 3 ting er verden basert i følge rabbinerne?
4.) På hvilke 6 måter blir ordet «torah» brukt i jødedommen?
5.) Hva er de hebraiske navnene på de 5 Mose-bØkene?
6.) Hva betyr navnene?
7.) Når ble de forskjellige Torahene gitt i følge rabbinerne?
8.) Hva er Talmud?
9.) Når ble «kronene» eller «taggene» på en del av bokstavene gitt i følge
rabbinerne?
IO.) Hvilke 3 funksjoner har «kronene»?
I I.) Hvilke 7 bokstaver har disse «kronene»?
12.) Hvor mange bud har den skriftlige Torah?
13.) Hvorfor fikk vi den muntlige Torah?
14.) Hvem var det som utarbeidet den?
IS.) Hva sier Ariel og Devorah Berkowitz om den muntlige Torah?
16.) Hva er den korrekte oversettelsen av Matteus 23,3?
FORANDRINGEN AV INNHOLDET I GUDS TORAH.
De 5 Mose-bøkene ble skrevet av Moses ca. 1500 før Messias. De Øvrige av
Tanachs bøker profetene og Skriftene, ble fullført før og umiddelbart etter det
babylonske fangenskapet. På den tid var Guds Torah ren og uten feilaktig
oversettelse eller gal forståelse.
Ca. 300 før Messias hadde den hellenistiske og greske kulturen og tenkenmåten
begynt å gjøre seg gjeldene i Israel. Det var for det første Alekandrer den
Stores hellenistiske rike og senere den innflytelsen som det ptolemeiske riket
hadde over Israel. Under styret til Ptolemy den 2. ble Mose-bøkene oversatt av
helleniserte jøder til gresk. Disse var bosatt i Egypt. Denne oversettelsen av
Tanach blir kalt for «Septuaginta».
Disse jødene var inspirert av den greske og hellensistiske måte å tenke på, og
det kommer til uttrykk i deres oversettelse, som er en delvis fri oversettelse
av den hebraiske Tanach. På visse området kan den betraktes som en parafrase
eller en til og med en Targum, som er en kombinasjon av oversettelse og en
kommentar.
De begynte å se på Mose Torah med GRESKE ØYNE. Grekerne hadde mange lover i
sitt styre av det greske imperiet. Dette lovsystemet influerte de jødiske
skriftlærde til å se på Mose Torah som utelukkende «lov». De greske lovene gå
uttrykk for følgende: Dersom du ikke gjør etter loven, så blir du ekskludert
fra det greske riket. Disse jødene begynte å tenke det samme om Mose Torah:
Dersom du ikke holder budene i Torahen, så får du ikke del i Guds rike. På
denne måten laget de «et gjerde rundt Torahen», som ennå i dag ikke er
nedrevet.
De jødiske lærde oversatte ordet «Torah», som ikke betyr «lov, men derimot
«undervisning», «instruksjon» eller «lære», med ordet «NOMAOS», som betyr
«lov». De burde ha oversatt det med det grekse ordet «DIDASKALIA», som betyr
«lære», «instruksjon», undervisning» eller «læresetning».
Vi vet at Jesus gikk til de kraftigste angrep på fariseerne, saduseerne og de
skriftlærde for deres ukorrekte forståelse av Mose Torah Dette gjaldt for
eksempel helligholdelsen av sabbaten, de forskjellig reglene for tienden,
forholdet til «hedningene», de forskjellige reglene for renhet og andre
forhold.
Etter Jesus død og templets Ødeleggelse i år 70 fortsatte fariseerne dette
arbeidet med å sette et gjerde rundt Mose Torah ved utarbeidelsen av Mishnah.
Den ble ferdig ca.200 etter Messias. Det var en utleggelse av Mose Torah. Dette
arbeidet ble ført videre i Gemara på 400 og 500 tallet etter Messias. Disse to
verkene ble til Talmud. (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 5: Kapitel: De
jødiske Skriftene.)
Etter at det jødiske folket ikke ville ta imot Jesus fra Nasaret som deres
konge og Messias, fikk vi etter hvert kirkens tid. Kirken fortsatt med å kalle
Mose Torah for «lov». De adopterte den greske oversettelsen av ordet «torah».
De forsterket dermed det inntrykket av at Gud under Den første Pakt, var en
streng Gud, som dømte de som ikke holdt Torahens bud til fortapelse og
utelukkelse av Guds rike. De bidrog derfor med å sette et SKILLE MELLOM GUD OG
JESUS, som ble betraktet som den milde Gud, som i sin ytterste konsekvens bare
kom med to bud, og det var a elske Gud av hele sitt vesen og elske sin neste
som seg selv. (Mat. 12,3031.) Disse to budene har også sitt utgangspunkt i Mose
Torah (3. Mos. 19,18 og 5. Mosebok 6,5.)
Dette er et galt bilde av Gud, og det har bidradd til at mange har forkastet
Gud. Det har også bidradd til at mange har vendt seg bort i fra Skriftene i
Tanach. Dette var for eksempel tilfellet med Markion, som levde i det første
hundreåret etter Messias. Han forkastet hele Tanach som Guds ord og ville ha en
Bibel som bare bestod av Lukas evangeliet og 10 av Paulus sine brev. Han følte
det slik at Tanach stod i veien for Paulus lære om den frie nåden, men det er
ikke tilfelle. NÅDEN HAR VÆRT FRI I ALLE TIDSPERIODENE. Det bare det som har
ligget rundt nåden som har vært forskjellig. Det angår de forskjellige bud og
læren i den forskjellige tidsperiodene.
Det som kjennetegner Gud gjennom hele frelseshistorien, er det forholdet at han
er en nådig og barmhjertig Gud, som gjør alt han kan for at ALLE MENNESKER SKAL
BLI FRELST. Han gir menneskene anledning til å bli frelst gjennom et helt liv.
Han starter på nytt med menneskeheten for hver ny tidsperiode. HANS NÅDE ER NY
HVER DAG. Hans vrede varer bare et Øyeblikk. Hans
nåde varer for alltid. (Salme 30,6.) Dette er det RETTE BILDE av Gud.
Slik har i alle fall undertegnede opplevd ham.
Både den katolske og den protestantiske kirken har oppretthold dette ukorrekte bildet
av Gud og av Mose Torah. Det er ingen uoverensstemmelse mellom Guds lov og
nåden. De omhandler forskjellige områder av Guds forhold til menneskene. De
skal ikke blandes sammen. Det gjorde heller ikke Paulus. Den Torahen, som
Paulus skrev, og som er det samme som Jesu andre Torah, gikk ut på at
hedningene ikke var bundet til jødenes Torah, som var både Mose Torah og Jesu
Torah. Når Jesus sa at han ikke var kommet for å oppheve Torahen eller
profetene, men for å oppfylle (Mat.5,17), så betyr dette blant annet at han var
kommet for å TOLKE RETT Torahen og profetene. Det betyr ikke at han skulle
oppheve dem.
Både våre Bibeloversettelser og våre Bibel- kommentarer behøver en GEDIGEN
REVISJON for at de skal bli korrekte. En må gå inn på den hebraiske og greske
grunnteksten i Bibelen og oversette den i samsvar med opprinnelig hebraisk
tankegang. Det har liten hensikt at man stadig vekk kommer med nye
oversettelser av Bibelen, mens en ikke er i stand til å ta tak i det som er
viktig og fundamentalt. I denne sammenhengen gjelder det viktige ord som
«torah», «chuka», «chok», «misphat», «mitzvot», «chukim», «drachim», «edot» og
«shelot».
Disse ordene har fått en altfor legalistisk forståelse i oversettelsene. (Se 2 artikler av Rabbi Moshe Joseph
Koniuchowsky med tittelen: Torah is not the same as Law. E-mail:
heb-roots-chr@hebroots.org.)
Dette gjelder også uttrykk som «Det gamle Testamente» og «Det nye
Testamente». De bør oversettes med «Den første Pakt» og «Den andre Pakt».
Det gjelder også uttrykk som «de gammel-testamentlige» og «de
ny-testainentlige» Skriftene, profetene o.s.v. Dette bør oversettes med «det
som tilhører Den første» eller «Den andre Pakt».
Det gjelder også det hebraiske ordet «olam» og det greske ordet «aion», som
ikke skal oversettes med «evighet», men med «tidsalder. (Dette har jeg skrevet
mye om i mine tidligere bøker.) Det gjelder også mange andre ord og forhold,
som vi ikke skal nevne her.
«HA MASIACH»,
«YINNON»,, «CIIANINAH» OG «MENACHEM».
Mange av rabbiner-skolene gav Messias et navn som lignet enten på grunnleggeren
av deres egen rabbiner-skole eller de fant tekster i Tanach, som de mente gikk
på Messias og avledet forskjellige navn på Messias ut fra innholdet i disse
tekstene. Vi skal i det følgende gi en oversikt over slike navn, som ble
tillagt Messias:
I.) Selve navnet Messias betyr «DEN SALVEDE» og kommer av det hebraiske
ordet «HA MASIACH». Dette navnet ble både brukt om kongene og om Messias. På
samme måten som kongen var Guds salvede, var også Guds Sønn det. «Jordens
konger reiser seg, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og mot HANS SALVEDE.»
(Salme.2,2.)
«Og etter de 62 skal DEN SALVEDE utryddes (dø) og intet ha (intet herredømme), og
staden (Jerusalem) og helligdommen (templet) skal en kommende fyrstes folk (den
kommende fyrsten er Antikrist og folket er romerne) ødelegge (dette skjedde i
år 70 etter Messias), og enden på det er oversvømmelse (dom), og inntil enden
er det krig. Ødeleggelse er fast besluttet.» (Dan.,9,26.)
Videre mente rabbinerne at Messias hadde vært til før verden ble skapt. De sa
at da Gud skapte verden, var det Messias ånd som lå over den ikke-skapte
verden. Midrash Rabba sier følgende om dette: «Dette var Messias ånd, som det
er skrevet i Es. I 1,2.»og Guds ånd skal kvile på ham». Dette betyr at Messias
var til før denne verden ble skapt.
2.) Skolen til rabbi Jannai mente at Messias navn ville være «YINNON», som betyr «LA DET SPIRE», for det stod i Salme 72, 1: «Hans navn SKAL BLI (hebr. yinnon) i tidsalderen, så lenge som solen skinner, skal hans navn skyte friske skudd, og de skal velsigne seg ved ham.
Alle hedninger skal prise ham salig.»
Det står følgende i bønnen «Makzorim», som blir bedt i forbindelse med den
store forsoningsdagen: «Det er tid til å skape en ny skapning (Jesu gjenkomst)
for evig, hent ham (Messias) fra kretsen jordens krets), bring ham TILBAKE FRA
SEIR Seir (Roma), for at vi kan få høre ham fra Libanons (templets) berg, FOR
ANNEN GANG gjennom Yinnon. Han er vår Gud. Han er vår far. Han er vår frelser,
og han skal utfri og frelse oss for annen ganc, i alles påsyn og si: Jeg skal
FRELSE DER VED ENDEN (Jesu gjenkomst) LIKESOM I BEGYNNELSEN (Jesu første
komme), for å være Gud for dere.» Rabbi Rashi har uttalt følgende om dette:
«Messias, sønn av David, som Salme 1 1 8 sier, han er den steinen som
bygningsmennene forkastet», og hans opprinnelse er fra gamle dager, for « før
solen var til, var hans navn Jinnon.»
3.) Skolen til rabbi Channina mente at Messias navn ville være «CHANINAH», som betyr «NÅDE», for det stod skrevet i Jer. 16,13: «derfor vil jeg kaste dere ut av dette land, bort til et land dere ikke har kjent, verken dere eller deres fedre, og der skal dere dyrke andre guder dag og natt, fordi jeg ikke vil gi dere NÅDE (hebr. channinah)»
4.) Andre mente at hans navn var «MENACHEM», for det stod skrevet i Klagesangen 1, 16: «Over dette gråter jeg. Mitt øye, mitt øye flyter bort i vann. For langt fra meg er TRØSTEREN (hebr. menachem), som kunne husvale min sjel. Mine barn er ødelagt, for fienden fikk overhånd .»
Rabbinerne brukte ofte navnet «METRATON»
på Guds engel, som ofte opptrådte i Tanach. «Se, jeg sender EN ENGEL foran deg
for å vokte deg på veien og for å føre deg til det sted som jeg har utsett for
deg. Ta deg i vare for ham og hør på hans røst, vær ikke gjenstridig mot ham.
Han skal bære over med deres overtredelser, for MITT NAVN ER I HAM. Men dersom
du lyder hans røst og gjør alt det jeg sier, da vil jeg være en fiende av dine
fiender og en motstander av dine motstanderen (2.Mos.23,2022.)
Rabbi Moses Burali sier følgende om at Guds navn er i ham: «For hans navn er
ham selv (Gud), for HANS NAVN ER YHVH, og det er ham selv. På denne måten vil
uttrykket: Hans navn er i ham» betyr at «FYLDEN AV GUDDOMMEN ER I HAM».(Han er
med andre ord Gud selv. Min kommentar.)
Rabbi Tvi Nassi skrev følgende om denne engelen i sin bok: The Great Mystery s.
58. «Denne engelen er ikke en av de englene, som kan synde, men denne engelen
er en av de store autoritetene. «For han vil tilgi deres synder» betyr at «På
grunn av at han tilhører den klasse av skapninger, som ikke kan synde, så er
han «METRATON, FYRSTEN AV GUDS ÅSYN.»
På sidene 60-61 står det følgende: «Jeg har alltid bedt på en av våre største
høytider at Gud ville svare på n-iine bønner for METRATONS skyld uten å vite
hvem METRATON var, til jeg ble ledet inn i mysteriet av min gamle verdige
lærer. Rabbi Simeon ben Jochai lærte meg i Zoar, Bind 3. s.227: Den MIDTRE STØTTEN
i guddommen er METRATON, som fullført fred i himmelen på grunn av hans herlige
stilling der.»
På s.61 står det: «Gud sa til Moses: Kom opp til Herren. Han er METRATON. Han
er kalt ved dette navnet på grunn av at det er to betydninger i hans navn, som
gir uttrykk for hans karakter. Han er HERRE og BUDBRINGER.
Der er også en tredje ide lagt ned i navnet Metraton. Det betyr «VOKTER», for i
det kaldeiske språket er en vokter kalt «MATHERATH», og på grunn av at han er
«VERDENS VOKTER», er han også kalt «ISRAELS VOKTER».
Fra denne betydningen av hans navn lærer vi at han er «HERRE» over
alt som er på jorden, for alle himmelens hærer, og alle ting på jorden,
er lagt under hans makt og herredømmet
På s.62 står det: «Den store og opphøyde Gud snakket til Moses. Han sa til ham,
at han skulle komme opp til YHVH, SOM ER METRATON, som ofte er kalt med Guds
navn. Dette hentyder til SHECHINAH, som er kalt for GUDS HERLIGHET. Og grunnen
til at han sa: Kom opp, er som om han hadde sagt: Kom opp til ærens plass, hvor
«ENGELEN, FORLØSEREN» er, for ingen kan komme til den opphøyde Gud.» «LÆREREN
TIL VÅR HERRE MOSES, var Metraton.» På s. 63 står det: «Min trofaste ]ærer,
rabbi Simeon ben Jochai tok meg inn i et av mysteriets innerste rom av Guds
kunnskap, og instruerte meg at Metraton HAR EKSISTERT FRA EVIGHET AV.
«Dette er meningen av ordene. Abraham sa til sin tjener. Det er Guds tjener.
Denne tjeneren er «METRATON, DEN ELDSTE» i Guds hus, som er «DEN FØRSTEFØDE» av
Guds skapninger, som er herskeren over alt det som han har, fordi Gud har
overlatt til ham styret over alle sine hærer.» På s.64 står det: «Metraton er
engelen, «FYRSTEN AV GUDS ÅSYN», engelen, «MAKTENS FYRSTE», engelen,
«HERLIGHETENS FYRSTE», engelen, «TEMPLETS FYRSTE», engelen, «DEN HØYE FYRSTE»,
«OPPHØYET, MEKTIG FYRSTE» i himmelen og på jorden. Det er: Han (Metraton) er en
HERSKER over alle herskere og over alle konger. Han styrer med makt. Derfor så
kaller kabbalistene ham for «METRATON MERYA SIS», som betyr at han styrer med
makt og myndighet, fordi han er begynnelsen til Guds veier.»
På s.65 står det: «Hvem er veien til Livets tre? Det er den store Metraton, for
han er veien til det store tre, livets tre.»
På s.66 står det: «Hver bønn som blir sendt til kongen (Gud), må være gjennom
metraton.»
«Hvert budskap og hver bønn fra jorden, må først gå til Metraton, og fra ham
til kongen.»
«Metraton er «FORMIDLEREN» for alt som kommer fra himmelen og ned på jorden
eller fra jorden og opp til himmelen. »
På s.67 står det: «Hver den som vil tale til meg (Gud) skal ikke være i stand
til det, før han har gjort det kjent for Metraton.»
«Den Allmektige har åpenbart seg selv utelukkende i Metraton, Israels vokter.
Det betyr at dersom Gud har åpenbart seg selv i det ikke-skapte,
selveksisterende Navnet, som også er kalt for «PAKTENS ENGEL», som er Israels
vokter, så har den Allmektige åpenbart seg selv som Israels vokter.»
på s. 68 står det: «DEN ALLMEKTIGES KLEDNING ER METRATON.»
Kabbalistene kaller det andre Sefira for «Metraton», som betyr
«VOKTEREN». Det er et underordnet navn for GUDS SØNN.
ordet «Sefira» betyr 2 forhold i jødisk mystikk, og det er:
a) De 10 kjennetegn på Gud og
b) De 3 høyeste navnene på Gud, og de er: Seper, Sapher og Vesaphur.
Dette er de 3 navn i Guddommen, som har skapt verden. Vi skal ikke utdype dette,
men vi har mange utsagn både i Tanach og innenfor en del religiøse retninger i
jødedommen at den ene sanne Gud på en spesielle måte kommer til uttrykk i 3
personer, i 3 navn eller i 3 krefter. (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 5.
Kapittel: De tre personene i guddommen og Den Treenige Gud i Tanach. og min
bok: Jødenes Konge. Bind 3.s.66-67, hvor jeg skriver mer om Metraton.)
I den jødiske mystikken blir Gud beskrevet som «Ein Sof». Dette ordet betyr
«Uten Ende». Gud er så transendent at han ikke kan beskrives. Han kommer til
uttrykk i de 10 Sefirot. De uttrykker forskjellige kvalifikasjoner ved Gud. Vi
skal i det følgende beskrive de 10 Sefirot og se hva de står for:
a) Det øverste Sefira er «KETER», som betyr «KRONEN».
b) Det andre Sefira er «CHOKI-IMAH», som betyr «VISDOM».
c) Det tredje Sefira er «BINAR», som betyr «INTUISJON» og «FORSTÅELSE».
d) Det fjerde Sefira er «CHESED», som betyr «NÅDE» og «GOD HET».
e) Det femte Sefira er «GEVURAH», som betyr «STYRKE» og «KRAFT».
f) Det sjette Sefira er «TIFERET», som betyr «ÆRE» , «SKJØNNHET» og «HARMONI».
g) Det sjuende Sefira er «NETZACH», som betyr «SEIER» og «DOMINANS».
h) Det åttende Sefira er «HOD», som betyr «MAJESTET» og «ÆRE».
i) Det niende Sefffa er «YESOD», som betyr «FUNDAMENT» og «GRUNNVOLL».
j) Det tiende Sefira er «Malkut», som betyr «ALLMAKT». De 10 Sefirot gir
uttrykk for både maskuline og feminine kvaliteter. De blir kalt for «Livets
Tre».
«Metraton» er også kalt «FYRSTEN SOM SITTER I GUDS INNERSTE ROM». Jeg vil
sitere fra professor G. Kleins bok: Bidrag Israels religionshistorie, hvor han
skriver følgende på s. 89: «Metraton er DEN TJENEDE ÅND SOM STÅR NÆRMEST GUD.
På den andre siden er han Guds betrodde og hans representant. På den annen
siden er han ISRAELS REPRESENTANT HOS GUD ... »
Metraton heter også «ÅSYNETS FYRSTE» eller «FYRSTEN SOM SITTER I GUDS INNERSTE
ROM» på hebraisk «SAR HAPPINAM». Tallverdien av Metraton er lik tallverdien av
Shaddai Den Allmektige). Shaddai har tallverdien 10,4, og 300 som er 314.
Metraton har tallverdien 50,6,200,9,9 og 40 som er 314.»
Professor Klein snakker mye om at «Metraton» ofte ble sammenkoblet i jødedommen
med «ORDET» (aramaisk «memra», heb.) davar» og gresk «logos»), og han sier at
det i Talmud forekommer 5 slike mellomvesener, og det er:
a) «Metraton».
b) Yhvhs Ord, «Memra».
e) Guds nedadstigende herlighet, som er « Schekina ».
d) Guds Hellige Ånd, som er «Ruach ha Kodesh».
e) Den himmelske åpenbaringsrøsten, some er «Bath Kol».
Rabbinerne mente at Schekina representerer den «femenie» siden ved
Gud. Når Gud beskyttet Israel, så var det Schekina som gjorde det. Som
en mor beskytter sine barn, så gjorde Schekina det samme.
Amir
Tsarfati: The Next Temple
Messias er også kalt «MEMRA», som er det samme som «GUDS ORD». Ordet
«memra» er funnet 596 ganger i de jødiske Targumene. I Targurn Onqelos er det
funnet 179 ganger. I Targum Yerusalani er det funnet 99 ganger. I Targum Jonathan
ben Uzziel er det funnet 321 ganger. Dette ordet er i det hele tatt ikke funnet
Talmud, og det er bemerkelsesverdig for Targumene er eldre enn Talmud, som ble
ferdigredigert 400 til 500 etter Messias. Det som stod i Targumene gav uttrykk
for rabbinemes syn på et TIDLIG TIDSPUNKT av jødenes frelseshistorie, og det er
derfor naturlig at også ordet «memra» skulle finnes som uttrykk for Messias i
Talmud.
Grunnen til at dette ordet ikke finnes i Talmud, er det forholdet at i og med
at de messianske jødene brukte dette ordet om Jesus fra Nasaret som jødenes
Messias, så unngikk Talmud å bruke det.
Vi skal i det følgende ta med en del utdrag av Targumene, for å vise hvordan
dette ordet er brukt:
a) I Targum Onqelos står det: «ABRARAM TRODDE PÅ
HERRENS MEMRA, og det ble regnet ham til rettferdighets
«De trodde på Herrens Memra og på profetien til hans tjener Moses.»
«Dersom dere vil akseptere Herrens Memra, slik at Herrens Memra vil være deres
Gud.»
«Disse armene (Guds armer) er Memra ved hvilke verden ble skapt.»
b) I Targum Yerusalami står det: « I.Mos. 16,13 snakker Hagar med Guds
engel, og kaller ham «Herrens Memra.»
«Herrens Memra vil selv framskaffe brennofferlammet.»
«Og Herrens Memra snakket alle disse ordene.» «Reis opp, o Herre. Reis opp, o
Herrens Memra. Kom tilbake, o Herrens Memra.»
e) I Targum Jonathan står det: «Den som vender
sitt hjerte mot Guds Memra, skal bli spart.»
«Jeg vil vise nåde mot Judas hus, og jeg vil frelse dem ved deres Gud, Herrens
Memra.»
I de såkalte «Dødehavsrullene» finner vi også ordet» Memra» brukt på
samme måten som Targumene. De som skrev Dødehvasrullene var prester og
skriftlærde, som hadde forlatt tempeltjenesten ved det første templet på grunn
den vranglæren som etter deres oppfatningen foregikk der. De hadde dannet sine
egne trossamfunn flere steder i Israel.
i flere av deres bokrullen står det: «Uten Gud så ble
ingen ting skapt. Gjennon,i ditt ord (memra) fikk alt sin begynnelse, og uten
deg (memra) ble ingen ting skapt.» (Se Risto Santalas bok: The Messiah
in the Old Testament. s.89-91. Se også min bok:
Jesu Gjenkomst. Bind 4.Kapitel: Jesus er det levende Guds ord.)
i følge rabbinerne hadde «memra» 6 kjennetegn. Det samme sier Johannes om
Jesus. De 6 kjenntegnene er følgende:
a) Av og til var «Memra» LIKT MED Yhvh og av og til var det atskilt fra
Yhvh. «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos (gr.»pros», som betyr «likestilt med»), og Ordet var Gud. » (Joh. 1, I.)
b) «Memra» var den SOM SKAPTE. «Alt er blitt til ved
ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til. » (Joh. 1,3.)
e) «Memra» var den SOM FRELSTE. «Men alle de som tok
imot ham, de gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.» (Joh.
1, 12.)
d) «Memra» var den SOM ÅPENBARTE SEG. «Og Ordet ble
kjød, og vi så hans herlighet- en herlighet som den en enbåren sønn har fra sin
far-full av nåde og sannhet.» (Joh. 1, 14.)
e) «Memra» var den SOM GAV PAKTEN. «For Torahen ble
gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus. » (Joh. 1, 17.)
«Memra» var den SOM ÅPENBARTE GUD. «Ingen har
noensinne sette Gud. Den enbårne Sønn, som er Faderens skjød, han forklart ham.
» (Joh, 1, 18.)
DEN SKJULTE HEMMELIGHETENE MED DEN KRISTNE MENIGHET.
Det er ennå IKKE ÅPENBART alle hemmelighetene med den kristne menigheten.
Det gjelder den herligheten som skal åpenbares på oss, og det gjelder de gjøremål
som vi skal ha i rikets tid og i evigheten.
Vi vet at Paulus ble rykket like inn i den tredje himmel, og der fikk han se og
høre ting, som han ikke fikk tillatelse til å bringe videre. Dette kan ha
sammenheng med de hemmelighetene som angår det kristne legemet. «han ble rykket
(gr harpazo) inn i Paradis og hørte usigelige ord, som det ikke er et menneske
tillatt å tale. » (2.Kor. 12,4.)
Vi vet at vi allerede nå er satt inn i himmelen og har del i all åndelig
velsignelse sammen med Jesus. «Lovet være Gud og vår
Herre Jesu Kristi Fader, han som har velsignet oss med alle åndelige
velsignelse i himmelen i Kristus.» (Ef.1,3.))vi vet også at vårt
borgerskap er i himmelen, at vi venter på Jesus Kristus og på bortrykkelsen av
den kristne menighet. «For vårt borgerskap er i
himlene, og derfra venter vi og den Herre Jesus Kristus som frelser.»
(Fil.3,20.)
«han som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss
over i sin elskede Sønns rike.» (Kol. 1, 1 3.)
Vi har allerede nå del i herligheten, men i de kommende tidsaldere skal det bli
enda mer herlighet. «men som skrevet er: Hva øye
ikke så og øre ikke hørte, og hva ikke oppkom i noe menneskes hjerte, hva Gud
har beredt for dem som elsker ham.» (1.Kor.2,9.)
«og oppvakt oss med ham og satt oss med ham i
himmelen i Kristus Jesus, for at han i de kommende tidsaldere kunne vise sin
nådes overvettes rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus.» (Ef.2,6-7.)
ENDETIDEN VAR NÆR PÅ JESU TID.
Selve endetiden begynte med Jesu første komme. De jødiske rabbinerne kalte
denne tiden for «Messias sine dager», og den skulle vare i 2000 år. «Etter at
Gud fordum hadde talt mange ganger og på mange måter (stykke for stykke) til
fedrene ved profetene, så har han i disse siste dager talt til oss ved Sønnen.»
(Hebr l l, l.)
Da jødene ikke ville ta imot tilbudet om Messias og opprettelsen av riket for
Israel, så ble dette tilbudet utsatt med 2000 år, og vi fikk den kristne
menighetstid, som utgjør en parentes i Guds planer med jødene.
Både den messianske forsamlingen og den kristen forsamlingen gav uttrykk for at
endetiden var begynt og at de kunne forvente at Messias kom tilbake om ikke så
altfor lang tid. Den messianske forsamlingen ventet på Messias skulle komme
tilbake, at oppstandelsen kunne finne sted og at riket skulle bli opprettet.
Den kristne menighet ventet på Jesu gjenkomst, bortrykkelsen før trengselstiden
og opprettelsen av «riket for Israel».
Vi skal i det følgende ta med en del Skrift-ord, som viser at dette er riktig,
idet vi er oppmerksomme på det forholdet at evangeliene, første del av
Apostlenes Gjerninger og de hebraiske Skriftene angår den messianske
forsamlingen, og Paulus sine Skrifter angår den kristne forsamlingen. «Men den
som holder ut inntil ENDEN (gr.»telos»), skal bli frelst.» (Mat.24,13.)
«Og det skal skje i DE SISTE DAGER, sier Gud, da vil jeg utgyde av min Ånd over
alt kjød, og deres sønner og deres døtre skal tale profetiske ord, og deres
unge menn skal se syner, og deres oldinger ha drømmer.» (Ap.gj.2,17.)
«men dette skal du vite at i DE SISTE DAGER skal det komme vanskelige tider.»
(2.Tim.3,l.)
«..., men nå er han åpenbart en gang ved TIDSALDRENES ENDE ende for å bortta
synden ved sitt offer.» (Hebr.9,26.) «vær og dere tålmodige, styrk deres
hjerter, for HERRENS KOMME ER NÆR. Sukk ikke mot hverandre, brødre, for at
deres ikke skal dømmes. Se, DOMMEREN STÅR FOR DØREN.» (Jak.5,8-9.)
«Dere som ved Guds makt holdes oppe ved troen til den frelse som er ferdig til
å bli åpenbart i DEN SISTE TID (Jesu gjenkomst).» (1.Pet. 1,5.) «Mine barn.
Dette er DEN SISTE TIME, og som dere har hørt at Antikristen kommer, så er det
og nå kommet mange antikrister, derav skjønner vi at det er DEN SISTE TIME.»
(1.Joh.2,18.)
«Salig er den som leser, og de som hører det profetiske ord (ikke
hemmeligheten) og tar vare på det som er skrevet der, for tiden er nær.»
(Joh.Åp. 1,3.)
«Alt dette hendte dem som forbilder, men det er skrevet til formaning for oss,
til hvem TIDSALDRENES ENDE er kommet.» (1.Kor. 10, I l.)
«og vente på hans Sønn fra himlene, som han oppvakte fra de døde, Jesus, han som
frir oss FRA (gr.apo) DEN KOMMENDE VREDE.» (1.Tess.1,10.)
«for dette sier vi dere med et ord fra Herren at VI SOM LEVER, som blir tilbake
INNTIL HERREN KOMMER, skal ingenlunde komme i veien for de hensovede.»
(1.Tess.4,15.)
Både den messianske og den kristne menigheten mente at Jesus ville komme
tilbake om ikke altfor lang tid og opprette «riket for Israel», som er den
tidsperioden som all bibelsk profeti omhandler. Det var ingen som kunne tro at
det skulle gå 2000 før dette kom til å skje. Dette gjaldt både apostlene og
Paulus.
Vi kan likevel ikke hevde at de tok feil på dette punktet, for oppfyllelsen av
opprettelsen av riket var BETINGET av at jødene tok imot kongen i riket- Jesus
fra Nasaret. Vi må derfor operere med to typer endetid, og det er:
a) DEN BETINGEDE ENDETIDEN og
b) DEN VIRKELIGE ENDETIDEN.
(Se min bok:Jesu Gjenkomst. Bind 5. Kapittel: Det historiske og eskatologiske Guds-riket kunne ha blitt opprettet ved Jesu første komme.)
Tilllegg
|
På samme måten som jødedommen ikke er noe enhetlig
begrep, er heller ikke kristendommen det. Det er viktig å ha begreper når man
arbeider med teologien, men de bør ha en bestemt mening og et bestemt
innhold. Det er derfor viktig at vi presiserer hva vi mener med begrepene. Hva som gjelder
jødedommen, så kan vi skille mellom de ortodokse jødene, som tror på at de
kan oppfylle Torahen til egen frelse, og de Jesus-troende jødene, som tror at
Jesus fra Nasaret er jødenes Messias. Disse siste kan være tilsluttet en
messiansk menighet eller de kan stå alene eller i mindre grupper. De
ortodokse jødene kan også være messianske i den forstand at de tror at
Messias skal komme, eller at det kommer en messiansk tidsalder. De ortodokse jødene
har Tanach (G.T.) og Talmud som sitt åndelige grunnlag, mens de Jesus-troende
jødene bygger sin tro på både Tanach og N.T. Vi må også nevne den
såkalte "reformjødedommen". Dette er jøder som i stor grad har
frigjort seg fra ortodoks jødedom, men som har et positivt syn på Jesus fra
Nasaret. De hevder at han står midt i jødedommen med sin lære. De ønsker å få
ham og hans lære tilbake til jødedommen og inn i den jødiske synagogen. Hva som gjelder
begrepet "kristendom", så er det UHELDIG å bruke dette begrepet om
jødene, for begrepet er meget belastet- både hva gjelder det teologiske
innholdet og kirkens negative og nedlatende holdning overfor jødene opp i
gjennom historien. Vi skiller derfor mellom kristendommen, slik som den
kommer til uttrykk i N.T., og kirkens lære. Kirkens lære har dessverre tatt
opp i seg en rekke hedenske elementer fra både Babylon, Hellas og Roma. (Se
min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 3.) Sann kristendom bygger
derfor sin lære på både Tanach og N.T. Det som skiller den
ortodokse jødedommen fra de andre grupperingene innenfor jødedommen, er dens
forhold til Loven i Mose Torah og dens vurderinger av Jesus. Hva gjelder
Paulus og hans lære, så er de også imot den. De ortodokse jødene mener at de
kan oppfylle budene i Torahen til egen frelse. De mener at de ikke behøver
noen frelser. Når det gjelder synet
på Jesus og Paulus innenfor den øvrige jødedommen, så kan et sitat fra Markus
Barth være dekkende: "Jesus er helt i orden. Han tilhører oss, men
sorgene begynner med Paulus." (Se min bok: Jødenes Konge. Bind 4.
s.256.) Det store skillet
mellom ortodoks jødedom og kristendom går på hvordan man ser på Jesus fra
Nasaret. Den ortodokse jødedommen ser på ham som en falsk Messias, mens både
den messianske jødedommen og kristendommen ser på ham som Guds Sønn og
verdens frelser. Ut fra ny-testamentlig
oppfatning, hadde Jesus følgende oppgaver ved sitt første komme: a) Han skulle sone all
verdens synd. "han er en soning for våre (jødenes) synder, dog ikke bare
for våre, men og for hele verdens synd." (1. Joh 2:2.) b) Han kom for å
opprette "riket for Israel". "Da de nå var kommet sammen,
spurte de ham: Herre, gjenreiser du på den tid (ved Den Hellige Ånds komme)
riket for Israel?" (Apgj 1:6.) c) Han la ned det
læremessige grunnlaget for dette riket i de fire evangeliene. Dersom jødene
hadde tatt imot Jesus som sin Messias, så hadde "riket for Israel"
kommet, men i og med at de ikke tok imot ham som folk og nasjon, så fikk vi
kirkens tid med Paulus sin NYE LÆRE om nåden som det eneste grunnlaget for
frelsen. "For av nåde er dere frelst, ved tro, og det er ikke av dere
selv, men det er Guds gave." (Ef 2:8.) d) Han kom for å
oppfylle alt det som stod i Mose Torah. Dette gjaldt både budene,
forskriftene i Loven og de forskjellige begivenheter som angikk hans person. e) Han innskjerpet
også Mose Torah idet han la vekt på motivene og ikke bare på selve
gjerningen. I og med at han innskjerpet den, var det helt klart at ingen-
verken jøde eller hedning greide å oppfylle den til egen frelse. Mose Torah
pekte derfor på Jesus som den eneste som kan oppfylle den- slik som den var
ment. Troen på Jesus blir derfor den eneste veien til frelse. f) I tillegg til dette
så avskaffet også å Jesus de forskjellige ofringene ved sin forsonergjerning
på Golgata. g) Han kom for å
oppheve Torahens bud som "frelseskrav" for den kristne (paulinske)
menigheten. Hva som gjaldt de jødetroende, som var medlem i denne menigheten,
så stod de fritt med hensyn til hvilke bud de ønsket å oppfylle av Lovens
krav. Det var SAMVITTIGHETEN som skulle bestemme dette. Det er INGEN
MOTSETNING mellom Jesu lære og Paulus sin lære. De tok sikte på å være det
åndelige grunnlaget for to forskjellige tidsperioder. Paulus lære er i det
hele tatt ikke nevnt i Tanach, så vi kan ikke bedømme den ut fra det som står
der. Den er heller ikke nevnt i Jesu undervisning, så vi kan heller ikke
bedømme den ut fra det som Jesus sa og lærte. Paulus sa følgende om
sin nye lære: "hvorav dere, når dere leser det, kan kjenne min innsikt i
Kristi hemmelighet, som i de forrige slekter ikke er blitt kunngjort for
menneskenes barn, således som den nå er åpenbart for hans hellige apostler og
profeter i Ånden." (Ef 3:4-5.) Både døperen Johannes,
Jesus og apostlene la fram det læremessige grunnlaget for Rikets forkynnelse.
Dette kommer til uttrykk i de fire evangeliene, i første halvdel av
Apostlenes gjerninger og i apostlenes skrifter. De messianske jødene ble
frelst av NÅDE, slik som hedningene ble det. "Men ved den Herre Jesu
Kristi NÅDE tror vi (de messianske jødene) at vi BLIR FRELST PÅ SAMME MÅTEN
SOM DE (hedningene.)" (Apgj 15:11), men i vandringen som troende måtte
de følge nøyaktig Jesu lære og Jesu bud. "Dersom dere (de messianske
jødene) HOLDER MINE BUD, da blir dere i min kjærlighet, likesom jeg har holdt
min Faders bud og blir i hans kjærlighet." (Joh 15:10) I vår tidsperiode, som
vi kaller for den frie nådens tidsperiode, så blir ikke vårt Guds-forhold
regulert gjennom overholdelse av bud og regler, men i forhold til Guds nåde.
Det er dette Paulus forkynte gang på gang, men som ikke blir forstått i våre
forsamlinger, for man blander sammen Jesu forkynnelse med Paulus forkynnelse.
"Og nå OVERGIR jeg dere til GUD og HANS NÅDESORD. Han som er mektig til
å OPPBYGGE DERE og gi dere arvelodd blant alle de som er blitt
helliget." (Apgj 20:32) "For GUDS NÅDE er
åpenbart til frelse for alle mennesker, idet den OPPTUKTER OSS til å fornekte
ugudelighet og de verdslige lyster og leve tuktig og gudfryktig i den
nåværende tidsalderen." (Titus 2:11-12) Da jødene som folk og
nasjon ikke ønsket å følge Jesus, fikk vi etter hvert Paulus sin forkynnelse
med det NYE BUDSKAPET. Han innså at en ny tid var kommet for Israel. Han
skulle gå til hedningene med det nye budskapet, for jødene var i ferd med å
forkaste Riket, men til tross for det, så gikk han først til jødene, men når
de forkastet det i de byene som han prediket i, så gikk han til hedningene.
Paulus var opptatt av jødenes frelse hele sitt liv. (Se min bok:
Kristendommens Jødiske Røtter, hvor jeg skriver mye om dette.) Ved den kristne
menighets bortrykkelse og Jesu gjenkomst til Oljeberget, så blir den paulinske
læren TATT BORT. Den har da hatt sin tid. Hensikten med den er ikke å vinne
folkeslagene for Gud, men å ta ut den kristne menigheten. "Simeon har
fortalt hvorledes Gud fra først av drog omsorg for å få et folk av hedninger
for sitt navn." (Apgj 15:14) Jesu lære vil være den
åndelige basis i "riket for Israel", som er det samme som 1000
års-riket. Da skal igjen jødene være de ledende i verden. De skal være konger
og prester ut over den hele jorden. Vi ser fram til at dette skjer, men før
den tid kommer, så går dessverre verden inn i de forferdelige apokalyptiske
tider som både Tanach og N.T. beskriver, men den som tar sin tilflukt til
jødenes Messias, den skal bli frelst. Oskar Edin Indergaard,
Tingvoll. |
Stein A
Johannessen.