Open Search Field
Get our NewslettersShop our Store
JEWISH. INDEPENDENT. NONPROFIT.
Norsk Nederst.
The Secret Jewish
History of Nostradamus
·
Print Article
·
Republish Article
Image by Wikimedia Commons
By Benjamin IvryApril 6, 2016
This July 2 will mark the 450th anniversary of the death
of Nostradamus (1503–1566), the French apothecary and supposed seer of Jewish
origin. Born Michel de Nostredame in Saint-Rémy-de-Provence, France, his most
famous work was “The Prophecies,” a collection of four-line texts that
purported to tell the future. A recent translation by Richard Sieburth reminds us that Nostradamus’
lines seem to mean everything and nothing, which may be why he has been
credited with foretelling the Great Fire of London, 9/11, Princess Diana’s
death, and many other tragic events. A sample:
The ancient work shall be fulfilled in time:/The roof shall
come crashing down on the lord: An innocent blamed for the mortal crime/The
culprit hiding in the misty grove.
Adding to the muddle was Nostradamus’ habit of writing in
French and Latin with some Greek and Provençal language thrown in. In an
introduction, Sieburth likened Nostradmus’s doggerel to the “kind of folksy
sententiousness one finds in Ezra Pound’s translations from the archaic Chinese
of ‘The Confucian Odes.’” Overrating Nostradamus as a poet, or underrating
Pound, Sieburth further described Nostradamus in an interview for “Brooklyn Rail,” as a “16th-century [Ezra] Pound — a poet engaged in
writing a serial epic constructed of fragments, in Nostradamus’s case nearly
1,000 autonomous quatrains over 10 centuries that invite all kinds of paranoid
and hermeneutic deliriums… I’d like to believe that in Nostradamus I have
rediscovered a significant poet and ironist, not just the doomsday seer you
hear about on the History Channel on late-night TV.” Quite unlike the
anti-Semitic Pound, whose misdeeds are explored in A. David Moody’s new “Ezra Pound:
Poet: Volume III: The Tragic Years 1939-1972”, Nostradamus was demonstrably influenced by his Jewish
roots.
Forwarding the News
Thoughtful, balanced
reporting from the Forward and around the web, bringing you updated news and
analysis of the crisis each day.
Terms(Required)
I agree to the Forward's Terms of Service and Privacy Policy
Email(Required)
As a boy, he studied Hebrew as well as Latin and Greek. As
his grandfathers were court physicians, he learned about herbal medicine,
Kabbalah, and alchemy. Among them was Guy de Gassonet, who converted to
Catholicism around 1455, when the ultra-Catholic name of Nostredame (Our Lady
or Notre Dame in modern French) may have been imposed upon the family. The
correct Latin form of the name should be Domina nostra or Nostra domina, but
somehow Nostradamus would up with a name which might be translated as “We give
(damus) the things which are ours (nostra)” or “We give (damus) medical
remedies” (the plural of nostrum). Nostradamus’s grandmother refused to
apostatize, so his grandfather was allowed to divorce her in 1463 and find a
more religiously vacillating spouse, daughter of a Hebrew and Greek scholar.
Early French writers about Nostradamus who wished to
discredit him mentioned his Jewish ancestry, whereas defenders staunchly denied
it. By 1554, when Nostradamus started writing his prophetic-seeming books, he
was well aware of his roots. In a letter to a
friend,, he stated that “several volumes which were hidden
for long centuries have manifested themselves to me.” Presumably he was
referring to the Zohar, Sefer Yetzirah, and other esoteric texts. This
awareness is noteworthy since during his time, non-clergy were not permitted to
own Bibles, meaning that his knowledge of Scripture derived from excerpts
quoted by the Roman historian Eusebius, the preacher Girolamo Savonarola, and
others. In letters, Nostradamus referred to prophecy as an inherited Jewish
gift: “My natural instinct bestowed upon me by my forebears…the inborn speech
of mystical prognostication…much as seeing as if in a fiery mirror…as if by an
obsessive vista.” The tradition by which Moses foresaw truth as if reflected in
a clear mirror, whereas others saw it as a dull reflection, is detailed in the Yevamot
tractate of the Talmud.
Retaining wariness about graven images, according to some
early commentators, in 1534 Nostradamus warned a friar who was casting a bronze
sculpture of the Virgin Mary that by doing so, he was only creating devilry.
These and other possible lasting influences of Judaism on Nostradamus have been
explored by archival researchers, including Danièle Iancu-Agou, author of a
well-documented chapter in the new “Jews and
Christians in Medieval Europe”. Yet
even more striking is the obsessive attention paid to Nostradamus by an
historical series of French anti-Semites.
One such was Édouard Drumont, author of the notorious
“Jewish France,” blaming Jews for every possible ill. Drumont was pointedly
mocked by the French Jewish author Bernard Lazare in his 1894
study, “Anti-Semitism: its History and Causes.”: “Sometimes Mr. Drumont comes out with a prophecy by
Nostradamus who was, it seems, from the tribe of Issachar, which gives great
value to his vaticinations. According to Nostradamus who, being Jewish, had no
interest in claiming any such thing, everything would be resolved by a righter
of wrongs who would be the ‘great Celtic man.’ I believe I noticed that Mr.
Drumont sometimes sees himself as that ‘great Celtic man.’”
Such irony did not dissuade another anti-Semite, the
novelist Louis-Ferdinand Céline, from latching onto Nostradamus as a loathed,
yet compelling, figure. Céline’s polemic text “Bagatelles pour un massacre”
(Trifles for a Massacre) (1937) declared:
“Beneath their skins, Jews keep all their black magic as
their most precious treasure. In every era of upheaval, automatically loom up
their prophetic traveling salesmen, seers, Jewish
oracles…Nostradamus…Cagliostro… Mesmer… Marat… Marx… etc…These are the ‘world
Hebraic cataleptics’…Their predictions, their warnings, are quite often
admirable in correctness and pertinence. They make mistakes, but often they are
right on the dot…Thus Nostradamus, around 1620, already announced very exactly
the date of your great 1793 Revolution.”
Of course, by 1620 Nostradamus was long dead, but pointing
out every factual error in Céline’s lunacy is a lifetime task. Comparably
dupable readers pointed out that in one quatrain, Nostradamus used the word
Hister, the Latin name for the Danube River. This was seized upon as an early
allusion to Hitler. After 9/11, when nothing in Nostradamus seemed pertinent, a
quatrain was entirely invented and posted on the internet, fascinating many
readers.
Rabbi Adam Jacobs, Managing Director of Manhattan’s Aish
Center, may have had the correct antidote in a 2011 essay about Jewish tradition of prophecy versus
Nostradamus. Although 1.2 million prophets supposedly thrived during the 900 or
so years between the eras of the first and second Temples, Moses ranked as the
most eminent seer. Compared to Nostradamus, Moses made precise and unlikely
prophecies, such as that Jewish people would be exiled from and return to their
homeland. Rabbi Jacobs continued: “For instance, the Jews are told that they
will be an eternal nation (Genesis 17:7, Leviticus 26:44 ). Already very
unlikely, but all the more so considering the exile we discussed. On top of
this we are told that we will always remain few in number (Deuteronomy 4:27),
which is certainly a hindrance to eternality. So perhaps we’ll be small but so
universally loved that the world will always take good care of us? Alas no.
Indeed, the Torah predicts that we will be very unpopular in our host countries
(Deut. 28:65-67).
By comparison, Nostradamus’ “Centuries,” even if partially
inspired by Jewish lore, seems inauthentic stuff indeed.
Benjamin Ivry is a frequent contributor to the Forward.
Benjamin
Ivry is a frequent Forward contributor.
A
message from our CEO & publisher Rachel Fishman Feddersen
I hope you appreciated this article. Before you move
on, I wanted to ask you to support the Forward’s award-winning
journalism during our High Holiday Monthly Donor Drive.
If you’ve turned to the Forward in the
past 12 months to better understand the world around you, we hope you will
support us with a gift now. Your support has a direct impact, giving us the
resources we need to report from Israel and around the U.S., across college
campuses, and wherever there is news of importance to American Jews.
Make a
monthly or one-time gift and support Jewish journalism throughout 5785. The first six months of your monthly gift will be
matched for twice the investment in independent Jewish journalism.
— Rachel Fishman Feddersen, Publisher and CEO
Join our mission to tell the Jewish story
fully and fairly.
$120
JEWISH. INDEPENDENT. NONPROFIT
Den hemmelige jødiske historien til Nostradamus
·
Skriv ut artikkel
·
Republiser artikkel
Bilde av Wikimedia Commons
Av Benjamin Ivry6. april 2016
Denne 2. juli vil markere
450-årsjubileet for døden til Nostradamus (1503–1566), den
franske apotekeren og antatt seer av jødisk opprinnelse. Født Michel de
Nostredame i Saint-Rémy-de-Provence, Frankrike, hans mest kjente verk var “The
Prophecies,” en samling av firelinjers tekster som påsto å fortelle fremtiden.
En nylig oversettelse av Richard Sieburth minner oss om at
Nostradamus’-linjer ser ut til å bety alt og ingenting, og det kan være grunnen
til at han har blitt kreditert for å forutsi den store brannen i London, 9/11,
Prinsesse Dianas død, og mange andre tragiske hendelser. En prøve:
Det eldgamle arbeidet skal
oppfylles i tide:/Taket skal rase ned over herren: En uskyldig som får skylden
for den dødelige forbrytelsen/Den skyldige som gjemmer seg i den tåkete lunden.
Nostradamus’ var en vane med å
skrive på fransk og latin med litt gresk og provencalsk språk. I en
introduksjon sammenlignet Sieburth Nostradmus sin doggerel med “typen av
folkelig sentensiøsitet man finner i Ezra Pounds oversettelser fra den arkaiske
kineseren til ‘The Confucian Odes.’” Sieburth overvurderte Nostradamus som en
poet, eller undervurderte Pound, og beskrev Nostradamus videre i et intervju
for “Brooklyn Rail,” som en “1500-talls [Ezra] Pound — en
poet engasjert i å skrive et serieepos konstruert av fragmenter, i Nostradamus
sitt tilfelle nesten 1000 autonome kvad over 10 århundrer som inviterer alle
slags paranoide og hermeneutiske deliriumer... Jeg vil tro at jeg i Nostradamus
har gjenoppdaget en betydelig poet og ironiker, ikke bare dommedagsseeren du
hører om på History Channel på TV.” sent på kvelden Ganske ulikt det
antisemittiske pundet, hvis ugjerninger utforskes i A. David Moodys nye “Ezra Pound: Poet: Volume III: The Tragic Years 1939-1972”,
Nostradamus ble beviselig påvirket av sine jødiske røtter.
Videresending av nyhetene
Gjennomtenkt, balansert rapportering fra Framover og rundt
på nettet, og gir deg oppdaterte nyheter og analyser av krisen hver dag.
Vilkår(Required)
Jeg godtar Fremadens Vilkår for bruk og Personvernpolicy
E-post(Required)
Som gutt studerte han hebraisk
så vel som latin og gresk. Siden bestefedrene hans var rettsleger, lærte han om
urtemedisin, kabbala og alkymi. Blant dem var Guy de Gassonet, som konverterte
til katolisismen rundt 1455, når det ultrakatolske navnet Nostredame (Vår Frue
eller Notre Dame i moderne fransk) kan ha blitt pålagt familien. Den riktige
latinske formen av navnet skal være Domina nostra eller Nostra domina, men på
en eller annen måte ville Nostradamus opp med et navn som kan oversettes som
“Vi gir (damus) tingene som er våre (nostra)” eller “Vi gir (damus) medisinske
midler” (flertall av nostrum). Nostradamus' bestemor nektet å frafalle, så
bestefaren hans fikk lov til å skilles fra henne i 1463 og finne en mer
religiøst vaklende ektefelle, datter av en hebraisk og gresk lærd.
Tidlige franske forfattere om
Nostradamus som ønsket å diskreditere ham nevnte hans jødiske aner, mens
forsvarere på det sterkeste benektet det. I 1554, da Nostradamus begynte å
skrive sine profetisk tilsynelatende bøker, var han godt klar over røttene
sine. I et brev til en venn,, uttalte han at “flere bind som var
skjult i lange århundrer har manifestert seg for meg.” Antagelig refererte han
til Zohar, Sefer Yetzirah og andre esoteriske tekster. Denne bevisstheten er
bemerkelsesverdig siden ikke-geistlige i løpet av hans tid ikke hadde lov til å
eie bibler, noe som betyr at hans kunnskap om Skriften stammer fra utdrag
sitert av den romerske historikeren Eusebius, predikanten Girolamo Savonarola,
og andre. I brev refererte Nostradamus til profetier som en arvet jødisk gave:
“Mitt naturlige instinkt gitt meg av mine forfedre... den medfødte talen med
mystisk prognose…omtrent som å se som i et brennende speil...som ved en
obsessiv vista.” Tradisjonen der Moses forutså sannhet som om den ble
reflektert i et klart speil, mens andre så den som en kjedelig refleksjon, er
beskrevet i Yevamot-traktaten til Talmud.
Nostradamus beholdt
forsiktighet med utskårne bilder, ifølge noen tidlige kommentatorer, og advarte
i 1534 en munk som støpte en bronseskulptur av Jomfru Maria om at ved å gjøre
det, han skapte bare djevelskap. Disse og andre mulige varige påvirkninger av
jødedommen på Nostradamus har blitt utforsket av arkivforskere, inkludert
Danièle Iancu-Agou, forfatter av et godt dokumentert kapittel i det nye “Jøder og kristne i middelalderens Europa”. Enda mer
slående er den obsessive oppmerksomheten til Nostradamus av en historisk serie
franske antisemitter.
En slik var Édouard Drumont,
forfatter av det beryktede “jødiske Frankrike, og beskyldte jøder for alle
mulige syke. Drumont ble skarpt hånet av den franske jødiske forfatteren
Bernard Lazare i hans studie fra 1894, “Anti-Semitism: its History and Causes.”:
“ Noen ganger kommer Mr. Drumont ut med en profeti av Nostradamus som, ser det
ut til, var fra Issakars stamme, noe som gir stor verdi til hans
vaticinasjoner. I følge Nostradamus som, som jøde, ikke hadde noen interesse i
å hevde noe slikt, ville alt bli løst av en rekke urett som ville være den
‘store keltiske mannen.’ Jeg tror jeg la merke til at Mr. Drumont noen ganger
ser på seg selv som den ‘store keltiske mannen.’”
En slik ironi frarådet ikke en
annen antisemitt, romanforfatteren Louis-Ferdinand Céline, fra å låse seg til
Nostradamus som en avskyelig, men likevel overbevisende figur. Célines
polemiske tekst “Bagatelles pour un massacre” (Trifles for a Massacre) (1937)
erklærte:
“Utover skinnene deres beholder
jøder all sin svarte magi som sin mest dyrebare skatt. I hver epoke med
omveltninger dukker de automatisk opp deres profetiske reisende selgere, seere,
jødiske orakler...Nostradamus...Cagliostro... Mesmer... Marat... Marx...
osv.... Dette er de hebraiske kataleptikkene i ‘verdenen.... Deres spådommer,
deres advarsler er ganske ofte beundringsverdige i korrekthet og relevans. De
gjør feil, men ofte er de rett på prikken... Så Nostradamus, rundt 1620,
kunngjorde allerede nøyaktig datoen for din store 1793 Revolution.”
Selvfølgelig var Nostradamus i
1620 for lengst død, men å påpeke enhver faktafeil i Célines galskap er en
livstidsoppgave. Sammenlignbart dupliserte lesere påpekte at i ett kvad brukte
Nostradamus ordet Hister, det latinske navnet på Donau. Dette ble grepet som en
tidlig hentydning til Hitler. Etter 9/11, da ingenting i Nostradamus virket
relevant, ble et kvad fullstendig oppfunnet og lagt ut på internett, noe som
fascinerte mange lesere.
Rabbiner Adam Jacobs, administrerende
direktør for Manhattans Aish Center, kan ha hatt riktig motgift i en essay fra 2011 om jødisk tradisjon for profetier
versus Nostradamus. Selv om 1,2 millioner profeter visstnok trivdes i løpet av
de rundt 900 årene mellom epoken med det første og andre templet, rangerte
Moses som den mest eminente seeren. Sammenlignet med Nostradamus kom Moses med
presise og usannsynlige profetier, som at jøder ville bli forvist fra og
returnere til hjemlandet. Rabbi Jacobs fortsatte: “For eksempel blir jødene
fortalt at de vil være en evig nasjon (1. Mosebok 17:7, 3. Mosebok 26:44 ).
Allerede svært usannsynlig, men desto mer med tanke på eksilet vi diskuterte.
På toppen av dette blir vi fortalt at vi alltid vil forbli få i tallet (5.
Mosebok 4:27), som absolutt er en hindring for evigheten. Så kanskje vi vil
være små, men så universelt elsket at verden alltid vil ta godt vare på oss?
Akk nei. Faktisk spår Toraen at vi vil være veldig upopulære i vertslandene
våre (Deut. 28:65-67).
Til sammenligning virker
Nostradamus’ “Centuries,” selv om den er delvis inspirert av jødisk lore,
faktisk uautentiske ting.
Benjamin Ivry er en hyppig
bidragsyter til Forward.
Benjamin Ivry er en hyppig Framover bidragsyter.
En melding
fra vår CEO & utgiver Rachel Fishman Feddersen
Jeg håper du satte pris på denne artikkelen. Før
du går videre, ville jeg be deg støtte Framover’s prisvinnende
journalistikk under vår High Holiday Monthly Donor Drive.
Hvis du har vendt deg til Framover i
løpet av de siste 12 månedene for å bedre forstå verden rundt deg, håper vi du
vil støtte oss med en gave nå. Din støtte har en direkte innvirkning, og gir
oss ressursene vi trenger for å rapportere fra Israel og rundt om i USA, på
tvers av høyskoler, og uansett hvor det er nyheter av betydning for amerikanske
jøder.
Gi en månedlig eller engangsgave og støtt jødisk journalistikk gjennom
hele 5785. De første seks månedene av din
månedlige gave vil bli matchet for to ganger investeringen i uavhengig jødisk
journalistikk.
— Rachel Fishman Feddersen, Utgiver og
administrerende direktør