|
Artikkel nr. 9: KVINNEN l BARNSNØD OG FØDSELSVEER, Åp. 12,2.5. Israels svangerskap og fødselveer er tofoldig: 1. Først er det Israels svangerskap og fødselsveer under fremfødselen av Messias i verden, v. 5. Jesu Messias' mor her i denne visjon er ikke jomfru Maria, hvilket klart fremgår av det som videre følger i Åp. 12. Men Jesu partenogenese (jomfrufødsel) ifølge profetien, 1. Mos. 3,15, Es. 7,14, 9,6, Luk. 1,26-37, avgir form for den fødsel vi har i Åp. 12,2.5. Videre må her bemerkes at Jesu partenogenese ikke er noen partenogenese i vanlig biologisk mening. For ved den partenogenese vi finner hos visse planter og hos visse lavere dyr, er der ingen befruktning, men ved Jesu partenogenese er der befruktning, men av overordentlig, guddommelig art. Sæden er Guds ord, og unnfangeren er den Hellige And i den Høyestes (= Gud Faderens) kraft. Den store vanskelighet for jomfru Maria i denne sak fremgår av Luk. 1,34: "Hvorledes kan dette gå til, da jeg ikke vet av mann?" Men da engelen hadde forklart henne dette, bestod hun prøven, idet hun sa: "Se, jeg er Herrens tjenerinne, meg skje etter ditt ord!" v. 35-38. Som for jomfru Maria slik lå og ligger den store vanskelighet også for Israel i dette at Herren er Israels ektemann og Israel og Israels land er Herrens ektehustru, Es. 54, 5-8, 62,4-5, Jer. 3,14, 31,32, som Herren, ifølge Israels særlige kall som frelsens folk, måtte føre på en måte som stod i strid såvel med Israels naturlige tilbøyelighet som med hedningsfolkene. Og dette vakte hedningsfolkenes misunnelse, hat og forfølgelse mot Israel, hvilket var årsaken til Israels fødselsveer i den gamle pakt inntil fødselen av Jesus Messias. Men på den annen side lå og ligger Israels store herlighet i dette Gud-villede ekteskap mellem Herren og Israels land, et folk som da bor trygt for seg selv, og som har sin styrke i Herren sin Gud. 2. Deretter er det Israels svangerskap og fødselsveer under fremfødselen av Israels land og Israels troende levning ved avslutningen av hedningenes tider. I Mik. 5,2 omtales dette: "Derfor skal han (Herren) overgi dem inntil den tid da hun som skal føde, har født, - og de som blir igjen av hans brødre (Judas barn), skal vende tilbake sammen med Israels barn". Her taler profeten om en levning av Israel som i endens tid skal vende tilbake til Israels land. Dette er ikke Israels levning etter nådens utvelgelse i den nærværende nådens tidshusholdning, som ikke lenger er deltager i Israels jordiske dåp, men som tilhører Jesu mystiske legeme som er menigheten, Rom. 11,5. Ingen av profetene har gitt et klarere og utførligere gjennemløp gjennem Israels historie og gjenopprettelsen i endens tid enn profeten Mika: I de tre første kapitler forkynnes dommer over Israel og Juda. I Hk. 2,12-13 og 4,1-8 omtales rikets opprettelse i forskjellige aspekter. I Mik. 4,9-10 omtales landflyktigheten i Babel og utfrielsen derfra, men visjonen innbefatter også utfrielsen fra Babel i endens tid, Åp. 18,4. I Mik. 4,11-13 omtales slaget ved Hermageddon. Mik. 4,14-5,2, som er parentetisk, forstår vi som følger: I v. 14, som er vanskelig å utlegge, omtaler v. 14 111 Israels forkastelse av Jesus Messias. V. 14 1 og II omtaler Jerusalems beleiring og ødeleggelse ved Titus i år 70 e. Kr. V. 1 omtaler den forkastede herskers herlighet som Guds evige Sønn, Ordsp. 8,22-31, Es. 7,14, 9,6, Johs. 1,1-18. V. 2 1 omtaler hvordan Herren på grunn av Israels forkastelse av Jesus Messias overgir Israel i landflyktigheten blant folkene inntil fremfødselen av Israels troende levning ved avslutningen av hedningenes tider. V. 2 11 omtaler denne levnings tilbakevenden til Israels land, den endelige hjemvenden av Israel fra folkene. I Mile- 5,3.4 1 omtales Jesus Messias som Fredsfyrsten, som i Guds kraft vokter sin hjord og hersker over hele jorden. I Hk. 5,4 11.5 beskrives de fiendtlige verdensmakters angrep på Israel ved avslutningen av hedningenes tider. Disse kalles her med fellesbetegnelsen Assur, fordi det assyriske verdensrike var den farlige verdensmakt for Israel på profeten Mikas tid. For alle profetene beskrev de antikristelige trekk i endens tid ut fra sin tids hovedfiende. Fra Assur gås her også tilbake til Nimrod, Karns sønnesønn, hvorfra både den assyriske og den babylonske linje i profetien springer ut. Videre fremgår her også klart at kampen under avslutningen av hedningenes tider ikke bare føres på det åndelige plan, men også med våpenmakt, d.e. med Israels væpnede styrker, Mik. 7,10, Sak. 10,3-7. I Mik. 5,6-14 beskrives Israel i rikets velsignelse i dets tofoldige oppgave som "dugg fra Herren", d.e. som velsignelsens folk, og som "en løve blant skogens dyr", d.e. som seierens folk. I Mik. 6,1-7,6 forkynnes atter dommen over Israel og i Mik. 7,7-20 Israels gjenopprettelse i rikets tid. Profeten Esaias sammenfatter i kap. 66 Israels foran beskrevne tofoldige svangerskaps- og fødselsveers perioder under ett. I v. 7 beskrives fødselen av den mannlige sønn, Åp. 12,2.5. 1 v. 3 beskrives fødselen av Israels land, som ble oppfylt i 1948, og fødselen av Israels troende levning i endens tid, hvilken fødsel ennå er fremtidig, Mik. 5,2 1. 1 v. 10-24 beskrives Israel i rikets velsignelse og Israel som Guds store misjonær i rikets tid, hvorved folkeslagene til den nye jord skal uttas. Og når Israels andre svangerskaps og fødselsveers periode er over ved fremfødselen av Israels land og Israels troende levning, da skal det endelig skje at Israel skal bestå den vanskelige prøve som jomfru Maria bestod, idet Israel skal rope til Herren: Min mann! og min Gud! Og Gud skal svare til Israel: Du er mitt folk! Hos. 2,14-23. |