|
Artikkel nr. 85: ER ANTIKRISTEN ISRAELER? Vi skal så ut fra den romerske historie undersøke hvilke sæsar'er vi har i tidsperioden 64 - 70 e.Kr., i hvilken tid den sjette konge ifølge Åp. 17,10 har regjeringsmakt. Svaret er som følger: Nero Cæsar, 54 - 68 e.Kr., Galba Cæsar, 69, Otho Cæsar, 69, Viteflius Cæsar, 69 og Vespasianus Cæsar, 69 - 79. Ifølge Åp. 17,10 skal den sjuende konge ha kort regjeringstid og kan derfor ikke være Vespasianus Cæsar som regjerte i 10 år. Det må derfor være en av de tre foregående cæsar'er som alle hadde kort regjeringstid, nemlig: Servius Sulpicius Galba, fra juni 68 til januar 69, Marcus Salvius Otho, fra januar 69 til april 69 eller Aulus Vitellius, fra april 69 til slutten av 69, altså henholdsvis ca. seks måneder, 'ca. tre måneder og ca. sju måneder. Men hvem av disse som er den sjuende konge, kan ikke hermed avgjøres, da de alle tre har kort regjeringstid. Men hemmeligheten kan løses ved innføring i Satans forutsetninger og fremgangsmåter i hans kamp mot Gud. Satans fall bestod i hovmod, idet han ville være Gud lik. Derfor er en av hans hovedlinjer i hans kamp mot Gud en satanisk imitasjon av Gud og Guds råd, og denne falske imitasjon begynner Satan å realisere så snart han kjenner Guds frelsesråd. Men Satan kan ikke se inn i Guds frelsesråd, og derfor er han avhengig av profetisk forutsigelse og/eller oppfyllelse. Satan visste fra G.T. at Messias skulle komme, men han visste ikke at Messias skulle komme igjen, fordi dette ikke er åpenbart i G.T. at Messias skufle komme igjen, fikk Satan først kunnskap om gjennem Messias selv, som kunngjorde dette før sin lidelse og død, nærmere bestemt i den 69. åruke for Israel og Jerusalem som ifølge profetien om Israels og Jerusalems sytti åruker, Dan. 9, 24-27, varte fra år 25 til år 32 e.Kr. Senere fikk Satan utførligere rede på Messias' gjenkomst gjennem apostlenes taler og de nytestamentlige skrifter. Så snart Satan fikk kunnskap om at Guds Messias skulle komme igjen og opprette Messias-riket og særlig etterat Messias' død, oppstandelse og himmelfart i året 32 e.Kr. var en kjennsgjerning og Guds usvikelige borgen for at Messias i Guds time skulle komme igjen, begynte han å legge og realisere sine planer om å imitere Guds Messias-planer med sine Anti-Messias-planer ved sin Anti-Messias i forbindelse med den hedenske verdensmakt. Dette mener jeg resulterte i dannelsen av det første hode på det sjuhodede og tihornede dyr. Den første av de sju konger må derfor regjere i og omkring år 32 e. Kr. og må derfor være Tiberius Cæsar, som ble Augustus Cæsars medregent i å 11 eller år 12 e.Kr. og som var eneregent fra år 14 til år 37 eXr. Vi merker oss også at hodene på det første dyr i Åp. 13 og på dyret i Åp. 17 ikke er kronet. Derimot er de sju hoder på dragen i Åp. Åp. 12 kronet, og dragen er Satan. Dette viser at det er Satan, hvis hoder er kronet, som inspirerer og driver dyret, hvis hoder derfor ikke er kronet. I overensstemmelse med dette har også dyrets sju hoder bespottelses-navn, d.e. de karakteriseres ved blasfemi. Angående Tiberius Cæsar skriver den romerske historiker Tacitus at hans mistenksomhet begynte i år 25 e.Kr. Angivelsene gikk slag i slag, men han nevner forøvrig bare sju majestetsprosesser. I slutten av år 27 e.Kr. tok Tiberius opphold på øya Capri og bygde her tolv lystslott, hvor han ruget over sine mørke planer. Altså ser vi at i den 69. åruke for Israel og Jerusalem og i tiden like etter denne, da Jesus Messias utførte sin forløsergjerning, setter Satan igang en fryktelig mørkets og ondskapens virksomhet i sentrum av verdensmakten, hvorigjennern han innleder sine Anti-Messias-planer. |