|
Artikkel nr. 83: ER ANTIKRISTEN ISRAELER? Tidsangivelsen for den historiske nåtid (presens) for Apostelen Johannes' mottagelse av åpenbaringen på Patmos er ifølge sparsomme og motstridende patristiske uttalelser spredt over et tidsområde fra Cæsar Claudius' regjering (41 - 54 e.Kr.) til Cæsar Domitians regjering (81 - 96 e.Kr.). Men ikke noen av disse tidsangivelser kan bevises, men er altså ifølge tradisjonen. Ifølge de to siste hundreårs utleggere av samme sak er tidsangivelsen spredt over det samme tidsrom, altså fra 41 - 96 e.Kr. Men heller ikke her er noe bevist. Med hensyn til flere av disse utleggeres antagelse om at Johannes skulle ha vært landsforvist til Patmos under Domitians regjering og på den tid fått åpenbaringen, skal vi anføre hva theol. dr. E. W. Bullinger sier om den sak: "Johannes var ikke landsforvist, hvilket der ikke finnes det ringeste bevis for, men dette kun ifølge tradisjonen. Den greskc preposisjon "dia" etterfulgt av akkusativ angir behovet eller hensikten, men dersom årsaken skulle ha vært tilsiktet, så skulle "dia" ha vært etterfulgt av genitiv, men i Åp. 1,9 står akkusativ. Johannes var på Patmos for å motta åpenbaringen". (The Day of the Lord.) Men det er innlysende at når Gud i Åp. 17,7 har lovt å si oss hemmeligheten med kvinnen og med dyret som bærer henne, og som har de sju hoder og de ti horn, så har han også i Skriften gitt oss muligheter til at så kan skje. Der finnes også i Åpenbaringsboken to skriftsteder hvorved en kan tidfeste det tidspunkt Johannes hadde åpenbarelsen på Påtmos innenfor en kort tidsperiode hvis yttergrenser kan bestemmes, nemlig: 1. Det første skriftsted er Åp. 17,6. I dette skriftsted gis oss en viktig opplysning, idet Johannes så at den store skjøge Babylon, som ifølge v. 18 har kongedømme over kongene på jorden og dermed verdensmakten, var drukken av Jesu vitners blod. Ifølge historien vet vi at den første laistenforfølgelse iverksatt av verdensmakten inntraff under Cæsar Nero etter Romas brann i år 64 e. Kr. Før den tid stilte den romerske verdensmakt seg indifferent til de kristne, idet kristendommen ble betraktet som en reformert og mere åndelig form for judaisme, og judaismen var en tillatt religion (lat. religio licita) i det romerske imperium. Etter denne første kristenforfølgelse iverksatt av verdensmakten i år 64 e.Kr. fulgte så senere flere andre. Men det er innlysende at dersom vi på forhånd ikke vet hvilken forfølgelse der siktes til i v. 6, så følger derav logisk at vi må datere fra den første forfølgelse, d. e. i år 64 Kr. For dersom vi daterer fra en senere forfølgelse, later vi ute av betraktning den eller de forfølgelser som i tid måtte ligge foran dateringen. Men derved blir vi ulogiske, idet vi forutsetter ting kjent som ikke er kjent. Det er bare en datering som er logisk riktig og tillatelig, nemlig dateringen fra den første kristenforfølgelse, fordi kun da kan alle forfølgelser bli tilgodesett i beregningen. Dermed er det bevist ifølge profeti og historie at den foran nevnte korte tidsperiode innenfor hvilken nåtiden i Åp. 17,8.10.11 må ligge, begynner med år 64 e.Kr. som altså er dens terminus a quo, slik at nåtiden i v. 8. 10. 11 ikke kan være før år 64 e. Kr., men i eller etter dette årstall. 2. Det andre årstall er Åp. 11, 8. I dette skriftsted omtaler Johannes det Jerusalem, som i åndelig mening kalles Sodoma og Egypten og hvor Jesus ble korsfestet, som bestående. Men dette var det Jerusalem som ble ødelagt av romerne i år 70 e. Kr. Det omtales ikke i Åpenbaringsboken at Jerusalem skal eller skufle ødelegges. Omtalen av Jerusalem (den store by) i Åp. 16,19, som angår endens tid og hvor Jerusalem skal få Guds tredelingsstempel på seg, er heller ingen ødeleggelse. Altså: Når Åpenbaringsboken overhodet ikke nevner at Jerusalem skal eller skulle ødelegges, men tvertimot nevner det Jerusalem, hvor Jesus ble korsfestet og som ifølge historien ble ødelagt av romerne i år 70. e. Kr., som bestående, så er det bevist ifølge profeti og historie at den foran nevnte korte tidsperiode, innenfor hvilken nåtiden i Åp. 17,8.10.11 må ligge, ender med år 70. eXr. som altså er dens terminus ad quem, slik at nåtiden i Åp. 17,8- 10.11 ikke kan være etter år 70 e. Kr. men i eller før dette årstall. Den Hellige Skriftens egen løsning av spørsmålet om tidfestingen av Patmos-åpenbaringens nåtid er etter dette at den ligger mellem år 64 og år 70 e.Kr. Vi konkluderer derfor med at nåtiden (presens) i Åp. 17,8.10.11 er det tidspunkt Johannes hadde åpenbaringen på Patmos, som i tid ligger mellem år 64 og år 70 e. Kr. Men endog det eksakte årstall for nåtiden i Åp. 17,8.10.11 kan bestemmes ifølge Skrif ten, når først den sjet te konge i v. 10 er bestemt, som vi senere skal se. |