|
Artikkel nr. 8: KVINNEN I ÅP. 12 Hvem er denne kvinne? Åp. 12 sammenholdt med profetien forøvrig viser klart hvem hun er. Kvinnen er Israel eller rettere av Israel i en spesiell etisk-religiøs henseende. Foreløbig vil vi kalle henne Israel. Dette tegn ble sett i himlen. Men selv om dette tegn ble sett i himlen, betyr det ikke at kvinnen derfor er i himlen, men det skal fremheve Guds plan og tanke med henne. Tvert imot befinner hun seg på jorden. At kvinnen er Israel, fremgår klart av mange tvingende grunner: 1. Ifølge v.5 fødte hun en mannlig sønn (gr. hyos arsen), som skal styre alle hedninger med jernstav, og hennes barn ble bortrykket til Gud og til hans trone. At denne mannlige sønn er Jesus Messias, fremgår for det første derav at det er han som skal styre alle hedninger med jernstav, Salm. 2,8-12: Es. 11,4: 49,2: 63, 3-4: 2.Tess. 2,8: Åp. 1,16: 19,15. Men de som skal regjere med han i rikets tid, er også delaktig i dette løfte, Åp. 2,27. For det andre fremgår det også derav at det var han som ble bortrykket til Gud og til hans trone, Åp.gj. 1,9: Åp. 3,21 IL 5,6 (gr. en meso = midt i). Herav fremgår også at kvinnen ikke kan være den nytestamentlige menighet, som på ingen måte har fremfødt den historiske Jesus Messias, da Messias etter kjødet er kommet fra Israel, Rom. 9,4. Videre kan bortrykkelsen av den mannlige sønn ikke være identisk med opprykkingen av den nytestamentlige menighet. For det første skal hele menigheten, de hensovede hellige såvel som de levende hellige, som tilhører menigheten, sammen opprykkes ved Jesu komme for menigheten. For menigheten, som består av de frelste, gjenfødte lemmer på Jesu mystiske legeme, Ef. 1, 22-23, er hel og ikke delt, Matt 13, 44-45. Det er himlenes rikes hemmelighetsform i den nærværende nådens tidshusholdning som er delt, hvilket klart fremgar av dens omtale hos Matteus fra og med kap. 13. Dersom altså bortrykkingen av den mannlige sønn er identisk med opprykkingen av menigheten, så må det bli de onde og urettferdige og dårlige som må fremføde de gode og rettferdige og kloke, hvilket er absurd. Altså: Ved menighetens opprykking blir hele menigheten opprykket, men ved den mannlige sønns bortrykking blir kvinnen tilbake på jorden. Derfor er det bare en måte å forstå dette på, nemlig at kvinnen er Israel og at bortrykkingen av den mannlige sønn, er Jesu himmelfart. For det andre skal opprykkingen av menigheten ikke skje i midten av den 70. åruke, men før åruken, da menigheten intet har 'a gjøre med Israels sytti åruken, men utkalles i tidsintervallet mellem den 69. og den 70. åruke og vil bli opprykket før den 70. åruke begynner. For det tredje er det kun om Jesus Messias det kan sies at han blir bortrykket til Guds trone, ikke om menigheten. 2. Kvinnen er kledd med solen, v. 1, d.e. med Jesus Messias selv, slik han snart vil åpenbare seg i guddommelig makt og herlighet som rettferdighetens sol, Mal. 4,2, da solen er herskeren over dagen, 1. Mos. 1, 16: Høys. 6, 10. 3. Kvinnen hadde månen under sine føtter, v. 1. Som månens lys er reflektert sollys, slik er Israels forbildelige system i den gamle pakts tid et gjenskinn fra rettferdighetens sol når den i rikets gyllentid er gått opp med lægedom under sine vinger og Jesus Messias skal gi menneskene rettferdighet, fred og lykke på denne jord. 4. Kvinnen hadde en krone av tolv stjerner, v.l. Her siktes det til Israels tolv stammer, Åp. 7,4. I Salm. 19 omtaler v. 2-7 himmelens forkynnelse, som menneskene hadde fra sin begynnelse, mens v. 8-15 omtaler det skrevne ords forkynnelse, som i tid kom lenge etter himmelens forkynnelse. Men himmelens forkynnelse er den forkynnelse som de tolv tegn i zodiaken (dyrekretsen) forkynner og som er en ordløs utleggelse av Guds opprinnelige løfte til den falne menneskeslekt om kvinnens ætt, 1. Mos. 3,15, en utleggelse av evangeliet om frelsen i Jesus Messias. Disse tolv stjernebilder eller stjerner er ifølge 1. Mos. 37, 9-10 overført til Israel, hvor løftet om kvinnens ætt i l. Mos. 3,15 skulle fullbyrdes, Åp. 12, 1-2-5. 5. Kvinnen flydde ut i ørkenen, v.6. Denne flukt er i Jesu store eskatologiske tale på Oljeberget klart tillagt Israel, Matt. 24, 16-20: Hos. 2, 14-15. 6. Striden i himlen, v. 7. 1 midten av den 70. åruke oppstår der også en strid i himlen mellem Mikael og hans engler og dragen og hans engler. Vi merker oss her at Mikale or Israels gode englefyrste, Dan. 10, 13.20: 12, 1. 7. 1 v. 17 står at dragen førte krig mot de andre av kvinnens ætt, dem som holder Guds bud og har Jesu vitnesbyrd. Vi merker oss her at det først sies om disse at de holder Guds bud og deretter at de har Jesu vitnesbyrd, hvilket indikerer at de er lovlydige israelere som også tror på Jesus Messias. Dette viser at kvinnen er av Israel. Med disse foran anførte grunner mener vi å ha ført bevis for at kvinnen i Åp. 12 er Israel. Ifølge Åpenbaringsbokens budskap i kap. 10 og kap. 11 må vi også absolutt vente at Israel på dette tidspunkt viser seg på den frelseshistoriske arena i endetidens gigantiske drama. |