|
Artikkel nr. 79: ER ANTIKRISTEN ISRAELER? Vi skal så vise Antiluistens tilknytning til verdensrikene i Daniels bok og Åpenbaringsboken. Det første sikre spor vedrørende Antikristens tilknytning til verdensrikene i hedningenes tider har vi i det tredje verdensrike, det makedonsk-greske, 331- 146 f.Kr., nemlig i det greske verdensrikes lille horn, Antiokus IV Epifanus, Dan. 8, 9-12: 11,21-35, som er hovedforbildet på det lille horn i det fjerde og siste og romerske verdensrike, Antikristen. Disse to personer er uløselig knyttet sammen i profetien. Den første er den sistes forbilde, og den siste er den førstes motbilde, og deres felles særkjenne er deres demoniske hat til Guds eiendomsfolk Israel, Israels gudstjeneste og Israels Gud. Men Antiokus Epifanes og israeleres forbildelige pakt med Antiokus og israeleres forbildlige pakt med romerne har vi allerede omtalt i art. 70 til 72. Vi skal derfor fortsette med omtalen av det fjerde verdensrikes lille horn, Antikristen. Vi tar vårt utgangspunkt i Dan. 7,7: "Deretter fikk jeg i mine nattlige syner se et fjerde dyr, fryktelig og forferdelig og overmåte sterkt, det hadde store tenner av jern og åt og knuste, og det som ble tilovers, trådte det ned med sine føtter, det var annerledes enn alle de første dyr og hadde ti horn". Dette dyr svarer til benene og føttene på kong Nebukadnesar menneskelignende metallkoloss, og de ti horn på dyret svarer til de ti tær på kolossen, Dan. 2,33.40-43. Videre svarer de ti horn til de ti horn på det første dyr i Åp. 13,1 og på dyret i Åp. 17,12. Og alle disse syner, nemlig i Dan. 7.7-8.15-16: Åp. 13, 1-8:17,3,7,12, gjelder det fjerde og siste verdensrike, det romerske. I Dan. 7,8 fortsetter Daniel: "Jeg aktet nøye på hornene", v. 8 1. Altså var det det ferdigdannede romerske timaktsforbund i endens tid som profeten nøye hadde sin oppmerksomhet rettet mot, og synet oppfylles altså i en for oss meget nær fremtid, da det romerske timaktsforbund idag er under hastig utvikling og dannelse. Profeten ser altså i synet det ferdigdannede romerske timaktsforbund. Da fåSr han se "et annet lite horn som skjøt opp mellem dem (de ti), og tre av de første horn ble rykket opp for dets skyld", v.8 II. Det nye, lille horn som skjøt opp etter og mellem de ti, er altså et ellevte horn, som - når dette er oppfylt - blir det åttende horn. Idet en også her gjør oppmerksom på at åtte er fornyelsens og oppstandelsens symbolske tall, ikke bare i god, men også i dårlig betydning, står dette åttende horn derfor og ifølge den videre profetiske utvikling av temaet for Antikristen. (jvfr. at Antikristen også er den åttende, men er tillike en av de sju konger som dyrets sju hoder står for, Åp. 17,9-11, og at de onde ånders hovedantall i endens tid også er åtte, Matt 12, 43-45, som vi senere skal forklare.) Tre av de ti horn ble altså rykket opp, v.8, falt av, v.20, for det ellevte horns skyld. Grunnteksten bruker her det aramaiske ord sjafal, som betyr slå ned eller styrte. Denne krig er også beskrevet i Dan. 12,5, idet vi setter kapitelskillet mellem Dan. 11 og Dan. 12 etter Dan. 11.35, hvor dette sIdHe burde gå. Derved vil kÅp. 11 angå den antikke tid for de fire riker som det tredje verdensrike ble delt i etter Alexander den stores død, Dan. 8,22, og særlig angå krigene mellem det syriske og det egyptiske rike. Men kÅp. 12 vil angå endens tid, den siste tid av deres herredømme, Dan. 8,23, og også innbefatte krigen mellem Antikristen og de tre horn innenfor det romerske timaktsforbund, som altså da både det syriske og det egyptiske rike tilhører. Ifølge Dan. 12,5, som altså angår endens tid, er der tre aktører: 1. Sydens konge, som er Egypt med eventuell tilslutning av andre og nærliggende land og folk. 2. Den pronomenet '%an" står for, nemlig Antikristen. 3. Nordens konge, som er Syria eller det seleukiske Stor-Syria med eventuell tilslutning av andre og nærliggende land og folk. Ifølge Dan. 12, 5-7 fører Antikristen krig med Egypt og Stor-Syria og Israel i den samme rekkefølge som står anført for de kriger som hans forbilde, Antiokus, førte: mot syd og mot øst og mot det fagre land, d.e. Israel, Dan. 8,9. Men det fremgår klart av Dan. 12,5-10: 8,24-25 at krigen eller krigene som Antikristen skal føre, angår også mange andre folk og land med forferdende tidender fra Norden og Østen som bevirker at Antikristen i stor harme drar ut for å ødelegge og tilintetgjøre mange. Men ifølge Dan. 12,10: 8,25 skal Antikristen gå sin ende imøte i Judea, og uten menneskehånd skal han knuses, d.e. ved Guds inngripen, Dan. 2,34-35.45: Åp. 19,11-21. Om Antiokus derimot vet vi ifølge hsitorien at han døde under et mislykket felttog i Elymais i Persia i 164 f.Kr. |