|
Artikkel nr. 78: ER ANTIKRISTEN ISRAELER? Vi skal så kort omtale Danielsbokens oppdeling med hensyn til dens språk. I det 2. årtusen f.Kr. var akkadisk diplomat-, overklasse- og verdensspråket. Men allerede i det assyriske verdensrikes tid begynner denne rolle å bli overtatt av aramaisk, hvis egentlige ekspansJonstid var det medisk-persiske verdensrikes tid. Under det greske verdensrike begynner så gresk å konkurrere med aramaisk som overklasse- og verdensspråk for så endelig i det romerske verdensrikes tid å dele denne rang med latin. Den første del av Danielsboken, Dan. 1,1-2,4 1, som handler om Israels første bortføring til Babel i 606 f.Kr. og Daniels første tid ved hoffet hos Babels konge Nebukadnesar II, er skrevet på hebraisk. Den annen del av Danielsboken, Dan. 2,4 11-7, 28, som for vårt spesielle tema særlig i kÅp. 2 og kap 7 omtaler hedningenes tider eller de hedenske verdensrikers tid inntil opprettelsen av Messias-riket på denne jord, er følgeriktig skrevet på aramaisk, som var verdensspråket på Daniels tid. Her merker vi oss at Dan. 2,35.44-45: 7,14.27 omtaler opprettelsen av Messias-riket, som er det femte rike etter de fire verdensriker fra og med det ny-babylonske rike. I den tredje del av Danielsboken, Dan. 8,1-12,13, er språket atter hebraisk. Denne del omtaler særlig det tredje og det fjerde verdensrike, nemlig det makedonsk-greske og det romerske, og deres forhold til Israel. For vårt tema er her særlig viktig omtalen av det lille horn i det tredje verdensrike, Antiokus IV Epifanes, Dan. 8,9-12: 11,21-35, som er hovedforbildet på det lille horn i det fjerde verdensrike, selve Antikristen, Dan. 7,8. 24-26. Meget viktig for vårt tema er også omtalen av de sytti åruker, som er tilmålt Israel og Jerusalem frem til opprettelsen av Messias-riket på denne jord med full velsignelse for Israel og ved Israel også velsignelse for folkene over den hele jord, Dan. 9,24-27. Danielsboken bruker altså verdenssrpåket aramaisk i den midterste del av boken, som særlig handler om verdensrikene, men bruker hebraisk i den første og siste del av boken, som særlig angår Israel. Også på denne måte er der klar kontrast mellem verdensrikene og Israel i Daniels bok. Med hensyn til de fire verdensriker og det etterfølgende Messias-rike avgir kong Nebukadnesars drømmesyn av den menneskelignende bildekoloss, Dan. 2, grunnvoll, rot og skisse for de fire verdensriker og det etterfølgende Messias-rike. Videre viser synet de fire verdensrikers kronologiske kontinuitet fra 606 f.Kr. til opprettelsen av Messias-riket. Videre viser synet oss når Messias-riket skal opprettes, nemlig '1 disse kongers dager", hvilket ifølge profetien er sluttfasen av det romerske verdensrike, det romerske timakts- eller tikongeforbund. Synet viser oss videre at verdensrikene presenterer seg mektige, glimrende og blendende for verdensmenneskene, men opprettholdes ved ytre makt, symbolisert ved metaller, men med synkende karakter, karakterisert ved synkende verdi av metallene. Videre står verdensrikene på usikre, vaklende føtter: jern og ler, hvor jernet symboliserer autokrati, som tenderer mot tyranni, og leret symboliserer demokrati, som tenderer mot anarki. Stenen som symboliserer Messias-riket, skal ramme det romerske timaktsforbund og knuse og gjøre ende på verdensrikene, men selv skal Messias-riket stå fast evinnelig. I Dan. 7 omtales profeten Daniels drømmesyn av de fire store dyr som han så stige opp av havet under en storm. Ifølge dette syn og den Gud-gitte uttydning av synet skal fire riker oppstå på jorden, og etter disse skal den Høyestes hellige få riket til evig tid. Sammenholdt med Nebukadnesars drømmesyn i Dan. 2 og de historiske riker kan de fire store dyr ikke være noe annet enn de samme fire verdensriker som er beskrevet i Dan. 2. Synet i Dan. 7 beskriver verdensrikenes indre sædelig-åndelige vesen, og derfor er de villdyr i Guds seers øyne. Ja, det dyr som forestiller det fjerde og siste verdensrike, det romerske, er så fryktelig og forferdelig og grotesk at det faller helt utenfor det zoologiske system. Vi skal så kort nevne de fire verdensriker i hedningenes tider ifølge Dan. 2 og 7: 1. Det ny-babylonske verdensrike eller kaldeerriket, 606 - 538 f.Kr. 2. Det medisk-persiske verdensrike, 538 - 331 f.Kr. 3. Det makedons-greske verdensrike, 331 - 146 f.Kr. 4. Det romerske verdensrike, 146 f.Kr. inntil opprettelsen av det fremtidige Messias-rike på denne jord. Med hensyn til det romerske verdensrike nevner vi følgende kronologiske, suksessive tidsavsnitt for dets beståen: 1. Kongedømme, 753 - 510 LKr. 2. Republikk, 510 - 31 f.Kr. 3. Keiserdømme, 31 f.Kr. - 395 e.Kr. 4. Nasjonalrikene fra den første todeling av det romerske verdensrike i det øst-romerske rike og det vest-romerske rike i 395 e.Kr. og ved de senere delinger og forandringer av disse to riker inntil 1957. 5. EEC (Det Europeiske Økonomiske Fellesskap) eller EF, som begynte med undertegnelsen av Roma-traktaten av Italia, Frankrike, Vest-Tyskland, Holland, Belgia og Luxembourg den 25. mars 1957 i Roma, er begynnelsen til den samling som fører til det romerske timaktsforbund. De opprinnelige seks stater som undertegnet Roma-,traktaten, er alle stater som tilhører det vestromerske territorium. 1 1972 gik ytterligere tre stater inn i forbundet, nemlig Storbritannia, Danmark og Eire, av hvilke de to siste ikke hadde tilhørt det antikke romerske imperium. En rekke andre land er nå også tilknyttet EF ved handelsavtaler. EF er for tiden i hastig realisasjon av handelsavtaler med de aller fleste land som grenser til Middelhavet, hvorved dette vil bli et romersk innhav slik det var i det antikke romerske imperium. Dette vil fortsette inntil både det vestromerske og det østromerske territorium er inngått i forbundet, som da vil bli delt i ti regionale underavdelinger som tilsammen, utgjør det romerske timaktsforbund hvorved Antikristen omsider vil opptre. I den første tid som angår samlingen og dannelsen av det romerske timaktsfobund, vil den store skjøge Babylin i religiøs-kirkelig forstand nemlig pavekirken, få større og større innflytelse i forbundet inntil den har den virkelige makt, Åp. 17,3.15.18. 6. De ti regjeringsledere i det romerske timaktsforbund og Antikristen fullfører senere den av Gud besluttede dom over skjøgen, Åp. 17,16-17. 7. Antikristen overvinner og styrter tre av de ti ledere, slik at det blir sju av de ti ledere tilbake og hvorved Antikristen blir den åttende, Dan. 7,8. (jvfr. at Antikristen også er den åttende av dyrets hoder, Åp. 17,11, som vi senere skal omtale). 8. Det egentlige antikristelige verdensrike hvor Antikristen er den suverene og absolutte hersker, fm midten av den syttiende åruke for Israel og Jerusalem og til årukens slutt, altså 3 1/2 profetiske år, Dan. 9,27: Åp. 13, 1-8, som er den store trengsels tid. Straks etter den store trengsel inntrer så Jesus Messias' åpenbarelse og gjenkomst til dommen over Antikristen og hans rike, hvorpå Messias-riket opprettes. |