|
Artikkel nr. 75: ER ANTIKRISTEN ISRAELER? Av andre profetier som er ment å vise at Antikristen er israeler, er ESEK. 21, 25-27. Om dette skriftsted sies det at denne "Israels ugudelige FyrstC i v. 25 er Antikristen, og at "hvis dag er kommet når den misgjerning er skjedd som fører til undergang" i v. 25 er den store trengsel i endens tid. Men dersom en leser igjennem Esek. 21, er det tindrende klart at dette kÅp. omhandler Babels konge Nebukadnesar II.s tredje og siste angrep på Jerusalem i år 589 f.Kr. og som endte med Jerusalems og templets ødeleggelse. Og den i v. 25 omtalte ugudelige Israels fyrste er så klart kong Sedekias, den siste konge av Davids ætt før Messias kommer, 2. Kong. 24,18-25,7. Denne konge har intet med endetidens Antikrist å gjøre. Videre er også ESEK 28, 1-10. 12-19 ment å vise at Antikristen er en israeler. Vi er enig i at den her omtalte Tyrus' fyrste er et forbilde på endetidens Antikrist, som setter seg i Guds tempel og gir seg selv ut for å være Gud, 2.Tess. 2,4. Men når noen ut fra v.10 påstår at denne Tyrus' fyrste er en omskåren, altså en israeler, da er dette intet mindre enn en misforståelde og fordreining. Det v. 10 vil si oss om Tyrus' fyrste, er følgende: Uomskåren som han (Tyrus' fyrste) var, idet han aldri hadde lært å dømme seg selv, men tvert imot sa at han var en gud, så var det Herrens dom over ham at han også skulle dø som en uomskåren ved fremmedes hånd. Dersom en leser i sammneheng fra kÅp. 24 til og med kÅp. 32 hos Eseldel, fremgår følgende: KÅp. 24 beretter om at på den samme dag Babels konge Nebukadnesar II kringsetter Jerusalem, lar Herren Eseldel få skue dette. KÅp. 25 beretter om Guds dom over Israels nabofolk ammonittene, moabittene, edomittene og filistrene for deres fiendskap mot Israel. KÅp. 26 til og med 28 handler om dommen over Tyrus og Sidon. KÅp. 29 til og med 32 handler om dommen over Egypt. Alle disse dommer skjer ved kong Nebukadnesar som straffens redskap fra Gud. Av kÅp. 26 til og med 28 fremgår også at Guds dom over Tyrus ved Nebukadnesar i 573 LKr. skjedde fordi Tyrus gledet seg over Jerusalems undergang for derved ytterligere å kunne øke sin handel. Og dommen over den da i Tyrus regjerende fyrste skjedde på grunn av hans grenseløse hovmod og selvforgudelse. Med hensyn til Tyrus så er den type og forbilde på verden når det gjelder samkvem og handel. (Jvfr. Babylon, den store, og dens dom, Åp. 17 og 18.) og Tyrus' fyrste er type og forbilde på endetidens Antikrist. Når forbildet Tyrus' fyrste er en uomskåren hedning og en ikke-israeler, så er også motbildet Antikristen en uomskåren hedning og en ikke-israeler. Derfor er Esek. 28, 1-10. 12-19 en av Skriftens mange antydninger som viser at Antikristen er en hedning og en ikke-israeler. Det er også blitt hevdet av NAVNET ANTIKRIST er et sterkt bevis for at Antikrist er jøde. Til dette vil vi si at Antikrist, gr. Antikjristos, 1.Johs. 2,18.22: 4,3: 2.Johs. 7, betyr Motkrist eller Kristi motstander og har intet med jøde eller ikke-jøde å gjøre. Videre hevdes det også at Antikristen som den FALSKE KRISTUS eller den falske Messias må være en jøde. Til dette kan vi svare at den falske Kristus, som på gresk ville hete Pseudokjristos, ikke forekommer i Skriften. Derimot forekommer benevnelsen falske kristus'er eller falskkrister, gr. pseudokjristoi, Matt. 24,24: Mark. 13, 22. Disse falskkrister er likesom de lavere falske profeter, gr. pseudoprofetai, Matt. 24,11.24: Mark. 13,22. underordnet den falske profet, gr. Pseudoprofetes, Åp. 16,13: 19,20: 20,10. At Antikristen i Skriften ikke benevnes den falske Kristus eller den falske Messias, henger formentlig sammen med at han, når han i midten av den 70. åruke bryter pakten med de vantro israelere og setter seg i Guds tempel og gir seg ut for å vaere Gud, nekter både Faderen og Sønnen, 1.Johs. 2,22. Følgelig kan han da ikke være en falsk Kristus, men presenterer seg som den han virkelig er, nemlig Satans Antikrist. Etter denne i art. 69 til og med 75. korte omtale av de skriftsteder og de påstander som de som mener at Antikristen er israeler, støtter seg til, vil vi si følgende: For det første er der ikke i disse skriftsteder og påstander noe som viser at Antikristen er israeler. Tvert imot viser de fleste av dem at Antikristen er en hedning, d. e. en ikke-israeler. For det annet er de påståtte beviser fremkommet ved en løsrivelse fra sin sammenheng i Skriften. For det tredje mangler fullstendig en belysning av det foreliggende tema ut fra Daniels bok og Åpenbaringsboken, hvor nettopp de viktigste og avgjørende av Skriftens beviser angående Antikristens nasjonalitet finnes. |