|
Artikkel nr. 69: ER ANTIKRISTEN ISRAELER? På dette spørsmål skal jeg svare med det samme, og mitt svar er at Antikristen ikke er israeler. Innledningsvis skal anføres at benevnelsen Antikrist, gr. Antikjristos, er en johanneisk benevnelse og forekommer kun i 1.Johs. 2,18.22: 4,3: 2.Johs. 7. Det betyr Motkrist eller Kristi motstander. Ordet forekommer også i flertall, antikrister, gr. antikjristoi, 1.Johs. 2,18. Det samme forhold har vi også med benevnelsen den falske profet, gr. Pseudoprofetes, Åp. 16,13: 19,20: 21,10. Det forekommer også i flertall, falske profeter, gr. pseudoprofetai, Leks. Matt. 24,11.14: Mark. 13,22. Men det samme forhold har vi ikke når det gjelder en tredje - med de to foregående samhørig - benevnelse, som ofte brukes i skrift og tale, nemlig den falske Kristus eller den falske Messias. Denne benevnelse forekommer også i flertall, falske kristuser eller falskkrister, gr. pseudokjristoi, Matt. 24,24: Makr. 13,22. Men den tredje benevnelse, som altså i entall ville hete på gresk Pseudokjristos, forekommer ikke i entall. Hva er grunnen til dette? Dette er en hemmelighet, som er av den største betydning for å forstå Israels forførelse i endens tid. Jeg tor at dette grunner seg på følgende forhold: Entafisbenevnelsene Antikrist, gr. Antikjristos, og den falske profet, gr. Pseudoprofetes, løper hele linjen ut til den forferdelige ende i ildsjøen, gr. Gehenna. Men når entallsbenevnelsen Falskkrist, gr. Pseudokjristos, ikke forekommer, så er det fordi den i tilfellet ikke kunne løpe lengre enn til midten av syttiende åruke for Israel og Jerusalem, Dan. 9,27. For da vil nemlig denne person åpenbare seg som Antikristen, som NEKTER FADEREN OG SØNNEN, 1.Johs. 2,22, hvorfor han følgeriktig heller ikke lengre kunne være en Pseudokjristos. Men i tiden før den syttiende åruke og i den første halvdel av åruken vil de forførende funksjoner til den i Skriften altså ikke benevnte Pseudokjristos utføres av den falske profet, gr. Pseudoprofetes, og de denne underordnede falskkrister, gr. pseudokjristoi, og falske profeter, gr. pseudoprofetai. Altså: vil en bruke benevnelsen den falske Kristus eller den falske Messias, så må en være klar over at denne bruk kun kan si~e inntil midten av den syttiende åruke. Fra da av presenterer han seg nemlig helt og fullt, i ord som i gjerning, ikke som en annen og falsk Kristus eller Messias, men som Satans Antikrist eller Antimessias, som nekter både Faderen og Sønnen. Fra da av står han åpenlyst imot og opphøyer seg over alt som kalles gud eller helligdom, så han setter seg i Guds tempel og gir seg selv ut for å være Gud, Matt. 24,15: 2.Tess. 2,4. Men han har makten, d.e. krigsmakten, til gud, Dan. 11, 38-39. Han skal opprette en krigskultur og en på krigsmakt beroende verdensmakt, som menneskene aldri tidligere har opplevd. Men i tiden før den syttiende åruke og årukens første halvdel, altså før han åpenbarer seg som den han virkelig er, nemlig Satans Antikrist, skal der være en forferdelig forførelse på jorden "etter Satans kraftige virksomhet, med all løgnens makt og tegn og under, og med all urettferidghetens forførelse for dem som går fortapt fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst, og derfor kan Antikristen i den tid forføre dem som det er mulig å forføre både av Israel og av folkene, fordi han ennå ikke er trådt frem som Satans Antikrist. Men kan ikke disse, både av Israel og av folkene, som da blir forført til å tro løgnen og derved tilbede Antikristen og Satan, Åp. 13, 3-4, vende om når de ser ham fremtre som Satans Antikrist? Nei. For det første fordi de da tror løgnen. For det andre fordi de da rammes av Guds domsord i Åp. 14,9-11, som er den forferdeligste trussel som finnes i den Hellige Skrift For dem som tilbeder Antikristen og hans bilde og tar merket på sin panne eller i sin hånd, er omvendelse ikke lenger mulig, men de hjemfaller til den evige pine. Fra den store skjøge Babylon og hennes døtre skal en og kan en gå ut, Åp. 18,4, men fra tilbedelsen av Antikristen kan ingen gå ut. Redningen fra å bli forført ligger i å motta kjærlighet til sannheten, d.e. Guds ords sannhet i vår Bibel. Da vil Guds ord, som forklares av Guds And, alltid vise oss den rette vei å gå. Derfor begynner Jesus sin - alle tiders største - eskjatologiske tale på Oljeberget med formaningen: "Se til at ikke noen fører dere vffl." Matt 24,4: Mark. 13,5. Det vill i praksis si at vi må prøve alt hva vi leser og alt hva vi hører, om det stemmer med Guds ord. I sannhet trenger vi idag i innerlig bønn til Gud å legge oss denne alvorlige formaning alvorlig på hjertet. |