|
Artikkel nr. 68: MESSIAS-RIKETS OPPRETTELSE. Men også DEN KRONOLOGISKE RELASJON MELLEM DEN NYTESTAMENTLIGE MENIGHET OG MESSIAS-RIKET PA DENNE JORD er klart åpenbart i profetien. Vi tar vårt utgangspunkt i Åp.gj. 15, 13-18, som tidshusholdningsmessig er det viktigste sted i N.T. og som klart viser den guddommelige hensikt med menighetens nærværende tidshusholdning og begynnelsen av den neste, d.e. Messias-riket. Åp.gj. 15, 13-18 har fire punkter i kronologisk rekkefølge.- 1. Det første punkt, v. 13-14, forklarer hvordan Gud fra først av dro omsorg for å få et folk av hedninger for sitt navn, og dette er den nytestamentlige menighet, ekklesia, den utkalte forsamling, ved evangeliet, som aldri noe steds har frelst alle, men alltid utkalt noen, Åp.gj. 10,5.44-47: 11,18: 15,7-8. 2. Deretter, d.e. etterat menigheten er utkalt og opprykket, vil Gud, d.e. Jesus Messias, vende tilbake fra himmelen til jorden, v.16 I. Jakob henviser her til Am. 9,11-15, som beskriver den endelige samling av Israel, hvilken profetene uten avvikelse forbinder med oppfyllelsen av den davidske pakt, Es. 11,1-5.10-12: Jer. 23, 5-8. 3. Og igjen oppbygge Davids falne hytte, d.e. gjenopprette det davidske herredømme over Israel, 2.Sam. 7,8-17: Luk. 1,31-33. 4. Forat alle andre mennsker skal søke Herren i Messias-rikets tid, ja, alle hedningefolkene som Herrens navn er blitt nevnt over i menighetens tidshusholdning, som er kjent av ham fra evighet av, v. 17-18: Es. 2,2-4: 11,10: Jer. 3,17: Mik. 4,1-4: Sak. 8,20-23. Den samme relasjon stadfestes også ifølge Rom. 11: Når fylden av hedningene, d.e. den nytestamentlige menighet, er kommet inn, hvilket ifølge profetien ikke kan bety noe annet enn opprykkingen av menigheten, skal hele Israel bli frelst, v. 12.25-26. Dette er Israels fylde, og denne frelse hører Messias-riket til. Det samme fremgår av 1.Tess. 4,15-5,3: Her omtaler 4,15-18 opprykkingen av menigheten. Deretter omtales Herrens dag, som kommer som en tyv om natten og som er forbundet med Jesu åpenbarelse og gjenkomst til slaget ved Harmageddon og dommen over de levende nasjoner og den etterfølgende opprettelse av riket for Israel, 5,1-3. "Når de sier fred og ingen fare, da kommer en brå undergang over dem, likesom veer over den fruktsommelige, og de skal ingenlunde unnfly", v.3. Allerede nå inngår ropet: Fred og ingen fare, som en integrerende og viktig del i kampanjen hos EF-tilhengerne f.eks., idet de sier at EF-medlemskap er "veien til fred og en framtid uten frykt". Men at dette er et bedrag fremgår klart av profetien som sier at det ikke blir fred på jorden før fredsfyrsten Jesus Messias kommer tilbake til vår jord og oppretter Messias-riket. Det samme fremgår av 2. Tess. 2: Dette er et meget viktig sted som viser en kronologisk suksessiv rekke av begivenheter fra og med menigheten til og med Messias-riket: 1. Den begivenhet som må danne vårt utgangspunkt, er "lovløshetens hemmelighet". For Paulus sier her: "For lovløshetens hemmelighet er alt virksom", v. 7 1. Altså var lovløshetens hemmelighet virksom allerede på Pauli tid. Lovløshetens hemmelighet er antagonismen til gudsfryktens hemmelighet: "Gud åpenbart i kjød etc.", 1.Tim. 3,16. Gudsfryktens hemmelighet er derfor Gud åpenbart som menneske i Jesus Messias, og lovløshetens hemmelighet er Satan åpenbart i Antikristen. 2. Men dermed fremgår klart den annen begivenhet, nemlig "frafallet", v.3. For Gudsfryktens hemmelighet er det inspirerte Guds ords sannhet som virker den sanne og frelsende tro på Jesus Messias. Men lovløshetens hemmelighet virker frafallet fra troen på det inspirerte Guds ord i vår Bibel. Dette er ikke frafall i sin alminnelighet, som alltid har vært tilstede, men frafallet med bestemte artikkel, gr. he apostasia, som nå bryter på med makt. Dette frafall fra troen må først komme før Antikristen kan komme, og det er dette frafall som baner vei for Antikristen. 3. Den tredje begivehnet er "opprykkingen av menigheten", v. 1.6-7. Her omtales "det", gr. to, og "den, gr. ho, som holder igjen for Antikristens åpenbarelse, og som også holdt igjen allerede på Pauli tid. Ettersom en hemmelighet i Skriften alltid angår et overnaturlig element, kan "denne person" som nå holder igjen for Antikristens åpenbarelse, ikke være noen annen enn den Hellige And og hans gjerning i menigheten, og "det" som holder igjen, må være menigheten. Hvor lenge skal den Hellige And holde igjen? I v. 7 står på gresk: " -heos ek mesoy genetai - ", d. e. "inntil ut av midte han være" (underforstått: gått). Så lenge den Hellige And utkaller menigheten, er han i midten, og Antikristens ånd må virke i periferiene. Når utkallelsen av menigheten er fullført, går den Hellige And ut av midten med menigheten, som da blir borte fra jorden. For var den fremdeles på jorden, ville den fremdeles holde igjen. Dette kan ifølge profetien ikke være noen annen begivenhet enn opprykkingen av menigheten, 1.Kor. 15,51-52: 1.Tess. 4,15-18, og som altså må finne sted før Antirkistens åpenbarelse. 4. Den fjerde begivenhet er dermed helt klar, nemlig Antikristens åpenbarelse, v. 8 1.9-10: Dan. 7,8: 9,27: Åp. 13, 3-8. Når menigheten må opprykkes før Antikristen kan åpenbares, og når Antikristen skal opprette en sjuårspakt med det vantro Israel hvorved den syttiende åruke for Israel og Jerusalem begynner, Dan. 9,27, så er dermed klart at menigheten må opprykkes før den syttiende åruke begynner. I den første -halvdel av åruken arbeider Antikristen seg opp til verdensmakten, Åp.6,2. 1 midten av åruken bryter Antikristen pakten med det vantro Israel og setter seg i Guds tempel og gir seg selv ut for å være Gud, vA Matt. 24,15. Den siste halvdel av åruken er den store trengsels redselstid over verden, Dan. 12,1: Åp. 7,14. 5. Den femte begivenhet er Herrens dag, gr. he hernera toy Kyrioy, som først kan komme etterat Antikristen er åpenbart, v. 2.8 11. Denne Herrens dag med Jesu åpenbarelse og gjenkomst og de ting som dermed står i forbindelse, er endetidens forferdelige aspekt. 6. Den sjette begivenhet er opprettelsen av det messianske herlighetsrike, v.14. Tilsist skal også medtas Apenbaringsboken. Her merker vi oss at menigheten overhodet ikke omtales som værende på jorden fra og med kÅp. 4. KÅp. 4 begynner med Johannes' oppstiging til himmelen, antecipasjonen av menighetens opprykkelse, v. 1-2. Derpå beskrives det himmelske situasjonsbilde foran den syttiende åruke, v-4,3-5,14. Derpå beskrives begivenhetene i den syttiende åruke, 6,1-19,10. Derpå Jesu åpenbarelse og gjenkomst til vår jord, 19,11-21. Og endelig opprettelsen av Messiasriket, 20,1-6. Her må en være oppmerksom på at "de hellige" i Åp. 13, likesom "de utvalgte" i Matt. 24, ikke tilhører menigheten, men tilhører Israel og folkene. Det fremgår således klart ifølge profetien at den kronologiske relasjon mellem menigheten og Messias-riket er slik at først avsluttes menighetens frelseshusholdning med opprykkingen av menigheten, derpå kommer den syttiende åruke eller den antikristelige trengselstid og deretter kommer Jesus igjen og oppretter Messias-riket. |