|
Artikkel nr. 67: MESSIAS-RIKETS OPPRETTELSE. Messias-riket skal altså opprettes "I DISSE KONGERS DAGER", Dan. 2,44. "Disse konger" eller som det også kan kalles: det romerske timaktsforbund, er det romerske verdensrikes endetidsmanifestasjon, den siste form for hedensk verdensherredømme innenfor rammen av hedningenes tider. Fra Nebukadnesar II, Dan. 2,38, følger etter hverandre de fire verdensriker, nemlig det ny-babylonske, det medisk-persiske, det makedonsk-greske og det romerske. Etter de fire verdensriker følger stenens eller fjellets rike, som er Messias-riket, Dan. 2,35.44-45, da der ifølge Dan. 2 kun er fire verdensriker før Messias-riket, følger derav at vi fremdeles må befinne oss i det fjerde og siste verdensrike, nemlig det romerske. "Disse konger", symbolisert ved de ti tær på Nebukadnesars drømmebilde og ved de ti horn på det fjerde dyr i Dan. 7 og ved de ti horn på dyret i Åp. 17 og på det første dyr i Åp. 13, representerer en oppdeling av det romerske verdensrike, som også profetien har forutsagt at det skal være et "delt rike", Dan. 2,41. Denne oppdeling av romerriket eksisterte ikke ved Jesu første komme. Den var heller ikke mulig før oppløsningen av det romerske imperium og oppkomsten av nasjonalrikene innenfor imperiets territorium. Vi skal derfor behandle dette i en kort historisk oversikt: Roma ble grunnlagt i 753 f.Kr., og romerne regner sin tidsregning fra Roms grunnleggelse, lat. ab urbe condita, d.e. fra byens grunnleggelse. Kongedømme, 753 - 510 LKr. Republikk, 510 - 31 f.Kr. Hellas ble romersk provins i 146 f.Kr., hvorfra det romerske verdensrike kan regnes. Keiserdømme, 31 f. Kr. - 395 e.Kr., da det romerske verdensrike ble delt i to, nemlig: Det øst-romerske eller bysantinske rike med gresk kultur og sivilisasjon, 395 - 1453. Det vest-romerske rike med romersk kultur og sivilisasjon, 395 - 476, da det gikk under i folkevandringenes storm, og tiden kom for de germanske riker. Utenfor Italia fikk vi: Vestgotene i Spania. Frankerne i Nord-Gallia. Burgunderne i Midt-Gallia. Vandalerne i Nord-Afrika. Anglerne og sakserne i Britannia. I Italia fikk vi først vestgotene, så germaneren Odovaker, så østgotene, så longobardene, så det romersk-franidske keiserrike og senere det romersk-tyske keiserrike. I midten av det 15. århundre kan en si at både det østromerske og det vestromerske rike gikk tilgrunne og det romerske verdensrike fortsatte i nasjonalrikenes periode. Det østromerske rike med sin hovedstad Konstantinopel ble inntatt av osmanerne (tyrkerne) i 1453, og så begynte kampen mellem osmanerne og nasjonalrikene innenfor det østromerske rikes område. I sjøslaget ved Lepanto i 1571, da den tyrkiske flåte ble ødelagt, kan en si at det var forbi med det osmaniske rikes ekspansjonstid, som varte fra 1225 til 1571. Det vestromerske rike kan en også si gikk tilgrunne i midten av det 15. århundre, da verdenshandelen på grum av de store geografiske oppdagelser begynte å gå utenom Italia. Italia ble nå så svakt at nasjonalrikene innenfor det vestromerske rikes område (Spania, Frankrike, Østerrike) kjempet i og om Italia. Altså: På grunn av folkevandringene, i det vestromerske rike de germanske og i det østromerske rike de slaviske, gikk det romerske verdensrike i midten av det 15. århundre over i nasjonalrikenes periode, som representerer en ytterligere oppdeling av det fjerde verdensrike overensstemmende med profetien i Dan. 2,41: "Det skal være et delt rike". Men henimot endens tid, d.e. sluttiden av hedningenes tider, skal det romerske verdensrike ifølge profetien manifestere seg som et timaktsforbund, Dan. 2, 41-44: 7,7.24: Åp. 17,12: 13,1, hvis begynnelse vi i dagens politiske situasjon klart ser, nemlig i Romatraktaten eller Traktat til opprettelse av Det Europeiske Økonomiske Fellesskap, som ble undertegnet i Roma den 25. mars 1957 av representanter for Frankrike, Italia, Vest-Tyskland, Belgia, Nederland og Luxembourg, og som trådte i kraft den 1. jan. 1958. Ifølge den kronologiske relasjon som profetien har satt menem det romerske verdensrike og Messias-riket, nemlig at Messias-riket skal opprettes når romerriket befinner seg i timaktsforbundets tidsperiode, Dan. 2,44, ser vi så klart at tiden er nær da Messias-riket skal opprettes på denne jord. Men først må både det vestromerske og det østromerske territorium av romerriket samles til ett før vi får det endelige romerske timaktsforbund. I dette forbund skal så Antikristen, Satans falske Messias, tre frem og omsider få den absolutte makt, og det er dette Antikristens rike, Åp. 16,10, som Jesus Messias skal knuse ved sin åpenbarelse og gjenkomst til vår jord. Og at Romatraktaten og EEC, eller som det nå er omdøpt til EF, er begynnelsen til det romerske timaktsforbund, fremgår klart derav at denne profetiske endetidskonstellasjon trer frem på en tid hvor vi også har de mange andre endetidstegn fremme på tidens himmel, særlig hovedtegnet, som er gjenopprettelsen av staten Israel. |