|
Artikkel nr. 62: MESSIAS-RIKETS OPPRETTELSE. I Bibelens symbolikk er Israel ofte sammenlignet med trær, selv i dets fornedrelse og landflyktighet, mens verdensrikene er sammenlignet med villdyr, Dan. 7: Åp. 13, hvilket tilkjennegir hvor langt under Israel Gud verdsetter deres religiøse og moralske kvalitet. Der er fem trær som særlig symboliserer Israel. Det symbolske tall 5 er sammensatt av tallet 4, som er verdens tall, og tallet 1, som er Guds tall, d.e. skapningen under Guds ledelse. 1. Tornebusken. Da Israel som nasjon trer frem i historien fra træleåket i Egypt, åpenbarer Gud seg for Moses i en brennende tornebusk, som dog ikke brenner opp, 2.Mos. 3, 1-3. Den brennende tornebusk er Israels emblem, for busken er i Bibelen symbol på fornedrelse, og tornen er symbol på lutring og lidelse. Slik brenner også Israel gjennem årtusener i forfølgelsens flammer, men er dog fremdeles en nasjon. Da Israels messianske Konge, Jesus fra Nasaret, sonet Israels og verdens synd, ble han følgeriktig kronet med torner. "Så sank du i vår jammer ned så dypt som ingen vet". Sangb. nr. 204. 2. Myrtebusken. Myrtebusken, som er liten av vekst, men har vakker forrr4 frisk grønn farge og fin duft og som derfor er et av de prydeligste trær, er symbol på Israel i landflyktigheten. I landflyktigheten er Israel lidende og forfulgt, men er dog Guds utvalgte eiendomsfolk. Israel kjente ikke sin egen nød, og derfor kjente de heller ikke sin Messias, da han først kom til dem som ~ener og ikke som konge, Es. 53. Og Israel lider fordi det ikke er i Guds plan med sitt liv, 5.Mos. 28, 15-68. To av myrtebuskens anvendelser har også profetisk betydning. Den ble for det første brukt til å pryde løvsalsfestens løvhytter, som Israel bygde etter innkomsten i Kan&ans land under Josva og etter tilbakekomsten til Kan&ans land etter eksilet i Babel. Disse løvhytter skulle være til minne om utfrielsen av Egypt og vandringen i ørkenen, 3.Mos. 23. 34-43: Neh. 8,14-18. Men de peker også frem til millenniets løvsalsperiode på denne jord, Sak. 14, 16-21:- Åp. 20, 1-6. Således er myrtebusken et symbol som både peker tilbake på Israels trældom og,trengsel og peker frem mot Messias-rikets herlighet, Es. 41,19: 55,13. Dernest må en her også omtale den eldgamle skikk å binde brudekrans av myrten. Bryllup er gledesfest, og brudens myrtekrans peker symbolsk fremover mot millenniet, som også er gledens bryllupsperiode på denne jord. I Åp. 19,7 står om dette at Lammets bryllup er ',-,ommet og hans hustru, gr. gyne, har gjort seg rede. Messias-riket er tiden for dette bryllup, og hustruen er det frelste Israel i endens tid, hustrubruden på nytt i Lammets bryllup, Hos. 2. Hos profeten Sakarias, hvis profetier særlig har med gjenopprettelsen for Israel å gjøre, står i hans første visjon: "Jeg (d.e. Sakarias) hadde et syn om natten: Jeg så en mann som red på en rød hest, og han holdt stille blant myrtetrærne i dalbunnen, og bak ham var det røde, blakke og hvite hester", Sak. 1,8. Natten står her symbolsk for utlendighetens natt for Israel, og mannen på den røde hest er Herrens engel. Myrtetrærne i dalbunnen står symbolsk for Israel i det dypeste sted av hedningenes tiders dal, Luk. 21,24, som gjennern hedningenes sju tider, Dan. 4,16,23, strekker seg fra Ny-Babylonias første konge Nebukadnesar II inntil begynnelsen av gjenopprettelsen for Israel. Det var den samme hedningenes tiders dal hvortil profeten Eseldel ble kalt, Esek. 3,22, og hvor han fikk åpenbart den mystisk-profetiske tidsperiode for hele Israels misgjemings år, 4,4-6. Likeså den dal som profeten Esekiel ble satt ned i og som var full av døde ben, som ble levende, et tegn på Israels nasjonale gjenreising, 37, 1-13, som inntrer før Israels åndelige gjenfødelse, v. 14-28. Også Herrens svar til engelen i Sak. 1,17 viser at synet strekker seg til Israels gjenopprettelse ved enden av hedningenes tider, hvilket klart fremgår av Sakarias' følgende profetier, 2, 1-14,21. Men myrtebusken er ikke symbol på Israel i landflyktigheten lengre enn til det dypeste sted av hedningenes tiders dal, d.e. dalbunnen i Sak. 1,8. Her føres det neste symbolske tre inn, det tredje i rekken. 3. Fikentreet. Fikentreet er symbol på Israels nasjonale særrett og liv, som begynte med den moderne sionisme i det forrige århundre, Matt. 24, 32-33. Da Herrens engel holdt stille blant myrtetrærne i bunnen av hedningenes tiders dal, Sak. 1,8, var hele jorden ennå rolig og stille, v. 11. Men da Herren i og med den moderne sionisme begynte å føre Israel tilbake til Israels land, begynte uroen blant verdens nasjoner og motstanden mot Israels hjemverden. Og dette har øket voldsomt og vil nå klimaks i Harmageddonslaget i slutten av den store trengsel i endens tid, Åp. 19, 11-21. 4. Oljetreet. Like etter den store trengsel inntrer Israels åndelige gjenfødelse som nasjon, idet Israels levning, som da tillike er hele Israel, blir frelst, Sak. 12,10-13, 1: Rom. 11,26. Dette står i oljetreets tegn, som er symbol på Israels åndelige særret t og liv, Rom. 11, 23-32. 5. Vintreet. Når så Israel som nasjon er frelst og endelig er kommet inn i Guds plan med sitt liv, står Israel i Messias-rikets tid også i vintreets tegn. Vin står i den bibelske symbolikk typisk for lære. Men vin er også bilde på kjærligheten, Høys. 5,1: 8,2, på Guds nåde, Es. 55,1, og på Andens nye liv, Ef. 5,18. Vintreet står som symbol på Israel som bærer og formidler av den sanne Guds-kunnskap på grunn av Guds-åpenbaring, d.e. læren fra Gud med kraft til frelse og fornyelse til menneskene, Es. 5,1-7: Jer. 2,21: Johs. 7,17. |