|
Artikkel nr. 61: MESSIAS-RiKETS OPPRETTELSE. Det relative og indirekte Guds-herredømme, Guds Sønns regjering som metsiansk Konge over hele jorden, fremviser mange herlige oppgaver og forhold. Det er Guds alternativ til de mange mislykte riker som menneskene har dannet. "I disse kongers dager (d.e. de ti konger som det romerske verdensrike nå er begynt å utvikle seg til gjennem EF) vil himmelens Gud opprette et rike, som i all evighet ikke skal ødelegges, og dette rike skal ikke overlates til noe annet folk, det skal knuse og ødelegge alle hine riker, men selv skal det stå fast evinnelig", Dan. 2,44. Det er karakteristisk at Israel som bærer av dette rike som nasjon, i profetien er kalt "dugg fra Herren", Mg Jakobs rest skal være midt blant mange folk som dugg fra Herren, som en regnskur på urter, som ikke bier etter noen, og ikke venter etter menneskenes barn", Milc. 5,6. Hva dugg og regnskur er for de levende planter, er Israel da for verdens folk. Ja, det er langt mere, som liv av døde, Rom. 11, 15. Det nådens rike som Jesus Messias regjerer i den nærværende tidshusholdning og som bygger på hans forsoning, blir ved hans åpenbarelse og gjenkomst til et herlighetens rike, slik at hans åpenbarelse tillike er hans rikes åpenbarelse. I begge disse rikers tid er Jesus Messias alt og i alle, Kol. 3,11. I det messianske herlighetsrike vil der skje en stadig innførelse i underdanighet under Gud på grunn av Jesu forsoning, og hvorved folkeslagene til den nye jord uttas. Der vil i dette rikes tid skje en stadig kamp mot de gudfiendtlige makter, idet Jesus Messias legger alle disse makter under sine føtter, 1.Kor. 15,25. Herunder hører også de ting som følger umiddelbart etter det messianske fredsrike og som omtales i Åp. 20,7-15, nemlig Satans løslatelse, Gog- og Magog-oppstanden, djevelen og de onde ånders kasting i ildsjøen, den annen oppstandelse og de fortapte menneskers og dødens og dødsrikets kasting i ildsjøen. Det er også karakteristisk at Israel i denne oppgave å kjempe mot disse fiendtlige makter i rikets tid i profetien kalles 'løve". Mg Jakobs rest skal være blant hedningefolkene, midt blant mange folk, som en løve blant skogens dyr, som en ungløve blant fårehjorder, som trår ned og sønderriver hvor den farer frem, og det er ingen som redder. Høy være din hånd over dine motstandere. Måtte alle dine fiender bli utryddet. Mik. 5, 7-8. Jesus Messias skal være Konge i sitt herlighetsrike inntil han får lagt alle sine fiender under sine føtter, etterat han har tilintetgjort, d.e. uskadeliggjort, all gudflendtlig makt og myndighet og velde, av hvilke døden er den siste fiende. Og da skal Jesus Messias selv underlegge seg og overgi riket over hele universet til Gud og Faderen forat Gud skal være alt i alle, 1.Kor. 15, 24-28. Dermed er endt hans midlergjerning, som begynte med inkarnasjonen og hans forsonings- og gjenløsergjerning i hans kjøds dager, som videre fortsettes i det nærværende nåderike, og som avsluttes i og med det kommende messianske herlighetsrike på denne jord. Og dermed står vi ved det 1. Kor. 15,24 kaller "enden", som er enden på oppstandelsen i og med den annen oppstandelse i Åp. 20, og som videre er enden på den historiske tid og enden for denne jords vedkommende. Og da begynner det absolutte og direkte Guds-herredømme over universet og evighetslivet på den nye jord, som overgår all mennesklig forstand og forestillelse. Messias-riket på denne jord er det lovede rike av Gud hvor rettferdigheten regjerer. Selv om Israel, når det er omvendt til Gud nasjonalt, er rettferdig, Es. 60,21, så er millenniet ikke det å bo rettferdig, men det at der regjeres rettferdig. I den 18. Salme tales der Leks. profetisk om millenniets tid, hvordan ofte og mange steder folkene må bøye seg motvillig og hykkelsk for den allmektige messianske Konge og Guds Israel. Jvfr. Salm. 66,3: 81,15-16. 1 Es. 65,20 står at hundre år gammel skal den synder bli som forbannes. I Sak 14,17 omtales straffen over dem som ikke vil dra opp til Jerusalem for å tilbede herlighetens Konge. Den bibelske profeti viser klart at rettferdigheten hersker ved Jesus Messias i millenniet og at det onde da er redd for å løfte sitt hode til motstand, Salm. 9, 8-9: 98,9: Es. 11, 1 -5. Messias-riket er tiden for himmelens spesielle regjering over jorden ved himmelkongen Jesus Messias gjennern Israel. Derfor kalles dette rike i Skriften også himlenes rike. Ifølge Høys. 6,13 sier Jerusalems døtre, d.e. menighetene av hedningefolkene, jvfr. Salm. 45, til bruden, som er den israelittiske menighet: Vend om, vend om Sulammit?(d.e_ den fredslengtende israelske menighet). Vend om, vend om, så vi får se på deg. - Hva vil dere se på Sulammit? - En dans som ved Mahana'im. Mahana'im, d.e. to leire eller hærer, var det sted hvor patriarken Jakob, Israels tolvstammefolks overhode, så Guds leir som tilsluttet sin leir, 1. Mos. 32,2: jvfr. Es. 4,5: Åp. 20,9. Denne gledesdans er et forbilde på samspillet mellern den himmelske og den jordiske fase i det messianske fredsrikes Israel, dette som folkenes menigheter attrår å skue, Es. 2,2-3: Mik. 4,1-2. Oppfyllelsen av dette er nær, da Israel nå overalt har grønnende spirer som viser at den messianske sommer snart kommer, og da Israel nå hastig er ført opp på sitt gjæve folks vogner, Høys. 6,10-12: 2. Kong. 2,12:6,17. |