|
Artikkel nr. 59: MESSIAS-RIKET En tredje grunn som hevdes av dem som betviler eller endog benekter et fremtidig Messias-rike på denne jord, er at Åp. 20, 1-10 kun nevner de som skal regjere med Messias og tidsutstrekningen for denne regjering, men overhodet ikke nevner den millenniale jord. Denne innstilling røper en bedrøvelig mangel på kunnskap og forståelse av den bibelske profetL Vi skal redegjøre for dette i noen punkter: 1. Åpenbaringsboken er topp- og sluttstenen på Bibelens profetiske bygning. Dens spesielle oppgave er å åpenbare for oss de himmelske aktører og ting og forhold, kort sagt: det himmelske. Uten Apenbaringsboken hadde vi liten kjennskap til det himmelske. Med Åpenbaringsboken har vi meget og tilstrekkelig kjennskap til det himmelske og kan bedømme det jordiske i lys av det himmelske og kan forstå det himmelskes regjering over det jordiske gjennem tudshusholdningene. 2. De gammeltestamentlige skrifter omhandler særlig jordiske aktører og ting og forhold, kort sagt: det jordiske. Derfor finnes også i G.T. - og det meget fremtreden-' de - mangfoldige og inngående og mangeartede profetiske beskrivelser av det fremtidige Messias-rike på denne jord, det er riket for Israel. Ja, de er så mange - særlig i de pro.fetiske bøker - at det er umulig å nevne dem alle i en kort artikkel. I de siste åtte kapitler av profeten Esekiels bok finnes for eks. en meget detaljert profetisk beskrivelse av Israels tempel og Jerusalem og Israels land i millenniet, og antallet av referanser i G.T. angående millenniet i sin alminnelighet er meget stort. 3. De nytestamentlige skrifter utenom Åpenbaringsboken befatter seg lite med det jordiske. De befatter seg særlig med den nytestamentlige menighet og dermed også en del med det himmelske. For menigheten er en himmelsk dannelse som ikke følger etniske eller geografiske grenser, men består av alle dem både av Israel og av hedningefolkene som i sannhet tror på Jesus Messias i den nærværende nådens tidshusholdning. 4. Av det foranstående fremgår klart at de nytestamentlige skrifter utenom Åpenbaringsboken i allminnelighet og Åpenbaringsboken i særdeleshet forutsetter det kommende Messias-rike på denne jord som kjent. Dersom en altså vil lære å kjenne dette rike, får en gå dit hvor kunnskap om det er å finne, nemlig i G. T., og der kan en granske dets mange aspekter et helt liv uten å komme til bunns i dets gedigne fremstilling. Dog skal her nevnes at også i N.T. som helhet er mangfoldige referanser angående Messias-riket, men som klart forutsettes kjent fra G.T. og derfor ikke beskrives nærmere. 5. Ifølge Guds ubetingede nådespakt med Abraham angående aetten og landet, 1.Mos. 12 og 15, og som er gjentatt og utdypet flere ganger senere, har Gud forsikret opprettelsen av riket for Israel på denne jord med Messias som konge. Da Gud nå fører Israel hjem til løfteslandet fra landflyktigheten blant folkene og vi derfor nærmer oss tidsalderens ende, d.e. de sytti årukers ende, nemlig den syttiende åruke, Dan. 9,24-27: Matt. 24,3, så er det klart at Messias-riket må opprettes etter Jesu gjenkomst. (Det greske ord aion, som i vår bibeloversettelse av 1930 er oversatt med verden, betyr alder, tidsalder.) Og da profetien også klart viser at dette rike heller ikke angår den nye jord, så må det opprettes i millenniet, Åp. 20, 1-10. Derfor er opprettelsen av Messias-riket i millenniet en integrerende del av oppfyllelsen av de bibelske profetier vedrørende gjenopprettelsen for Israel og husvalelsens tider over Israel og verden, Åp.gj. 3.19-23. Vi konkluderer derfor med at påstanden om at mangelen av omtalen av den millenniale jord i Åp. 20, 1-10 skal være en grunn til å betvile eller endog benekte det fremtidige Messias-rike på denne jord, er en tom påstand, som har sin grunn i mangelfult kjennskap til og forståelse av den bibelske profeti. Forøvrig er det også lett å se ved en analyse av Åp. 20 at den her omtalte regjering skal foregå på denne jorcL |