|
Artikkel nr. 55: DEN FØRSTE OPPSTANDELSE, AP. 20,4-6. Den annen avdeling av oppstandelsen ifølge 1.Kor. 15 er omtalt i v. 23 111: Meretter skal de som hører Kristus til, levendegjøres ved hans kommC. Som tidligere forklart er dette komme hans åpenbarelse og gjenkomst til vår jord, epifanien av hans paroy sia, d.e. fremstrålingen eller åpenbarelsen av hans komme, 2.Tess. 2,8: Matt. 24,30': Ap. 19,11 fg., som skal skje straks etter den store trengsel, Matt 24,29: Mark. 13,24. Oppstandelsen i 1.Kor. 15,23 111 er altså identisk med oppstandelsen ifølge Ap. 20, 4-6, som er den første av de to oppstandelser i Ap. 20. Her oppstår altså alle de salige og hellige før tusenårsriket som ikke tidligere er oppstått. Jvfr. art. 54. Begge oppstandelser som er omtalt i Ap. 20, har lenge vært gjenstand for åpenbaring, også i G.T., f.eks. Job 19, 25-27: Salm. 49, 15-16: Dan. 12,2: Luk. 14,14: 20, 34-36: Johs. 5,28-29: 6,39.40.44.54:11.24:12,48: Ap-gj. 24,15: 26,6-8: Hebr. 11.35. Det var den første oppstandelse de gammeltestamentlige troende ventet på og som Gud hadde lovt dem. Det var de rettferdiges oppstandelse, Luk. 14,14. Det var den bedre oppstandele, Hebr. 11,35. Den var ingen hemmelighet, Åpenbarelsen av den ble gitt uten noe hensyn til menigheten, og den kommer til å skje som om menigheten aldri hadde eksistert. Israels håp er således noe helt annet enn menighetens håp. Og de forkjellige oppstandelser må plaseres i de forskjellige tidshusholdninger hvor de hører hjemme. Her er flere ting å merke seg. Flere av de gammeltestamentlige og de nytestamentlige referanser omtaler oppstandelsen av frelste og uftelste mennesker som om de oppstår i samme oppstandelse. Dette skyldes det eiendommelige profetiske perspektiv hvorved profetene ofte så forskjellige fremtidige oppfyllelser av profetiene i pl uten samtidig å se på de kronologiske dybdeavstander mellem dem. Dette gjelder f.eks. Dan. 12,2. Også Jesus følger stort sett den jødiske ortodoksi på dette punkt, Leks. Johs. 5,28-29. Men han bebudet at talsmannen, den Hellige And, skulle veilede dispilene til hele sannheten ved senere åpenbaring, Johs. 16, 12-13. Dog løfter Jesus litt på sløret når han talte om sin og de frelstes oppstandelse som en oppstandelse fra de døde, Mark. 9,9-10: Luk. 20, 34-36. Jesu oppstandelse er her forbildet på de frelstes oppstandelse, altså i begge tilfeller en oppstandelse fra de døde. Både ifølge jødisk ortodoksi, Johs. 11,24, og ifølge Jesu utsagn i Johs. 6,39. 40.44.54, skulle denne oppstandelse av frelste skje på den siste dag, gr. he eskjate hemera, i vår bibeloversettelse av 1930 oversatt med den ytterste dag. Denne oppstandelse på den siste dag, som ved senere åpenbaring er omtalt i 1. Kor. 15,23 111 og i Ap. 20, 4-6, har altså intet å gjøre med oppstandelsen av de hensovede som tilhører den nytestamentlige menighet, Jesu mystiske legeme. For oppstandelsen av de hensovede som tilhører Jesu mystiske legeme, og som ved senere åpenbaring er omtalt i 1. Kor. 15, 51-52 og i 1. Tess. 4, 13-18, var - liksom den nytestamentlige menighet selv - en hemmelighet, som på det tidspunkt da Jesus uttalte Johs. 6,39.40.44.54, ikke var åpenbart eller fremstått. Hemmeligheten om menigheten som Jesu legeme, men som Jesus dog i følge Matt 16,18 hadde antydet, ble først senere åpenbart for apostelen Paulus, Ef. 3,3-12. Men når er så den ovenfor omtalte siste dag? Dette er et meget viktig spørsmål: Ifølge 1. Kor. 15,23 111 vet vi at denne oppstandelse av frelste på den siste dag skal skje ved Jesu åpenbarelse og gjenkomst, da han kommer som konge, v.25, og dette skjer straks etter den store trengsel, Matt 24,29: Mark 13,24. Ifølge Ap. 20, 4-6 fremgår flere viktige opplysninger angående oppstandelsen på den siste dag: 1. Oppstandelsen i Ap. 20, 4-6 er kun en oppstandelse av frelste døde. De er salige og hellige, og over dem har den annen død, ildsjøen, ikke makt 2. Da de andre døde som ikke har del i oppstandelsen i Ap. 20, 4-6, først oppstår etter de tusen år, altså etter Messias-rikets tid, er oppstandelsen i Ap. 20, 4-6 en oppstandelse fra de døde. 3. Da oppstandelsen i Ap. 20, 4-6 skjer etter dommen over de levende nasjoner og renselsen av jorden for ugudelige mennesker og onde ånder, som før opprettelsen av Messias-riket, så må den siste dag være umiddelbart før Messias-rikets opprettelse. 4. Overensstemmende med de ovenfor stående tre punkter sies da også om dem som oppstår ifølge Ap. 20,4, at de skal være Guds og Kristi prester og regjere med han i tusen år. (Her gjøres oppmerksom på at Codex Sinaiticus, substituttet til Codex Vaticanus angående Åpenbaringsboken, og de greske tekster etter Tischendorf og Tregelles i Ap. 20,6 har "de tusen år", gr. ta kjilia etc.) Men de tusen år begrenser kun deres tjeneste som prester. Som konger derimot skal de regjere i evighetenes evigheter, gr. eis toys aionas ton aionon, Ap. 22,5, d. e. i all evighet. |