|
Artikkel nr. 54: DEN FØRSTE OPPSTANDELSE, Åp. 20,4-6. Ved betegnelsen den første oppstandelse forstås den første av de to oppstandelser som er omtalt i,Åp. 20. Det betyr altså ikke den første oppstandelse overhodet, for både de hellige som oppstod da Jesus oppstod, Matt. 27, 52-53, og de hensovede hellige som tilhører Jesu mystiske legeme, den nytestamentlige menighet, og som oppstår ved Jesu nedstiging i lufthimmelen, 1.Tess. 4,15-17, er oppstått tidligere. I denne forbindelse gjør vi også oppmerksom på at verb mangler i v. 5 11, idet der står: "Dette den første oppstandelse". Dersom verb skal settes inn, kan det ikke være ?ser", men f.eks. "fullstendiggjør" eller 'Yulltalliggjør". Derved ville det være tilkjennegitt både at to avdelinger tilhørende den første oppstandelse har funnet sted tidligere og at flere enn den antikristelige trengselstids martyrskare har del i oppstandelsen i vA For at flere enn disse martyrer har del i oppstandelsen i v. 4, fremgår klart av 1.Kor. 15,23 111: "Deretter skal de som hører Kristus til, levendegjøres ved hans komme". Men dette hans komme er ikke hans komme for menigheten, som er hans legeme, og som skjer før den syttiende åruke begynner, men det er hans åpenbarelse og gjenkomst til vår jord, epifanien av hans paroysia, d.e. fremstrålingen eller åpenbarelsen av hans komme, 2.Tess. 2,8: Matt. 24,30: Åp. 19,11 fg., som skal inntre straks etter den store trengsel, Matt 24,29: Mark. 13,24. Derfor står det i v.6: "Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse, over dem har den annen død ikke makt, men de skal være Guds og Kristi prester og regjere med ham tusen år". Det er altså alle salige og hellige før tusenårsriket, og som ikke tidligere er oppstått, som har del i den første oppstandelse. Da den første oppstandelse ifølge sin benevnelse kun kan være en legemlig oppstandelse av legemlige døde, kan den ikke innbefatte forvandling av levende frelste, hvilket heller ikke sies i v. 4-6. Derfor kan heller ikke av den grunn opprykkelsen av menigheten, I.Kor. 15, 51-52: 1.Tess. 4,15-17, henlegges til Åp. 20, 4-6, slik posttribulasjonistene hevder. Men når oppstår så de gammeltestamentlige hellige, som ikke oppstod legemlig ved Jesu oppstandelse? Dette ser ut til å være det vanskelige spørsmål også for dem som etter vår oppfatning har rett plasering av menighetens opprykkelse, nemlig før den syttiende åruke. Så langt jeg kjenner til, hevder vel de fleste her at disse gammeltestarnentlige hellige oppstår sammen med de hensovede som tilhører den nytestamentlige menighet, altså når Herren selv kommer ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, 1.Tess. 4, 15-17. Men dette motsies av to forhold: For det første sier 1.Tess. 4,15-17 at det er de døde i Kristus, som her oppstår, og de da levende av menigheten som forvandles, altså angår opprykkelsen kun den nytestamentlige menighet. For det andre fremgår dette også av 1.Kor. 15, som med rette kan kalles oppstandelseskapitlet i vår Bibel. Her sier bl.a. apostelen Paulus at ettersom døden er kom met ved et menneske, så er og de dødes oppstandelse kommet ved et menneske, for likesom alle dør i Adam, så skal og alle levendegjøres i Kristus. Men hver i sin egen avdeling, v. 21-23 1: Om den første avdeling står: "Kristus er førstegrøden", 23 11. Dette forklares i v. 20 slik at Kristus er oppstanden fra de døde og er blitt førstegrøden av de hensovede. Vi merker oss her at hans oppstandelse er en oppstandelse fra de døde. I Åp. 1,5 står at han er den førstefødte av de døde, altså den som først ut fra de døde er blitt født inn i forklarelsens nye liv og er blitt forgjenger for en ny, gjenfødt og herliggjort menneskehet. Denne ettergrøde viste seg allerede i hans oppstandelse, idet mange av de hensovede hellige da oppstod, Matt. 27, 52-53. Men Jesu oppstandelse er en tofoldig oppstandelse. Først en personlig-legemlig oppstandelse, som vi ovenfor har omtalt. Men dernest en mystisk-legemlig oppstandelse, hvorved forstås oppstandelsen av de døde som tilhører hemmeligheten, den nytestamentlige menighet, som er hans mystiske legeme, EL 3,3: Kol. 2, 2-3. Denne Jesu mystisk-Iegemlige oppstandelse skiller Paulus i 1.Kor. 15 klart fra den andre avdeling av oppstandelsen som angår dem som skal levendegjøres ved hans komme, v.23 III. For i v. 51-52, som er parentetisk, omtaler Paulus denne mystisklegemlige oppstandelse. Adskillelsen mellem v. 51-52 og v. 23 111 er tindrende klar og består i flere momenter: 1. V. 51-52 er en hemmelighet, nemlig tilhørende hemmeligheten om den nytestamentlige menighet. V. 23 111 derimot er ingen hemmelighet, men angår oppstandelsen ved Jesu gjenkomst på den siste (ytterste) dag, Åp. 20, 4-6, som er den første av de to oppstandelser som omtales i Åp. 20, og disse to oppstandelser har lenge vært gjenstand for åpenbaring også i G.T. 2. 1 v. 51-52 bruker Paulus pronomenet "vi", som klart går på den nytestamentlige menighet. Men i v. 23 111 derimot bruker han pronomenet "de", som går på de andre frelste døde, som skal oppstå på "den siste dag". 3. 1 v. 51-52 sier Paulus om menigheten at vi skal ikke alle hensove, men vi skal alle forvandles, idet de av menigheten som er døde, hvilket er de fleste, skal oppstå uforgjengelige, og de av menigheten som lever, når dette skjer, skal forvandles. Det samme sies i 1.Tess. 4,13-17, som angår samme sak som v. 51-52. 1 v. 23 111 derimot nevnes ingen levende som skal forvandles, men kun døde som skal levendegjøres, nøyaktig det samme som skal skje ifølge Åp. 20, 4-6. 4. 1 v. 51-52, likesom i 1.Tess. 4,13-17, at dette skal skje ved den siste basun, som ikke sikter til den siste av de sju apokalyptiske domsbasuner, som alle blåses av engler, men som sikter til oppbruddsbasunen for Israel, "Tekiah Gedola" eller "lange Tekiah", 2.Mos. 19: 4.Mos. 10, når Herren kommer ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus først skal oppstå, og de av menigheten som lever, når dette skjer, sammen med dem skal rykkes i skyer opp i luften for å møte Herren, for så alltid å være med ham. Men i v. 23 111 og Åp. 20, 4-6 derimot nevnes ingen basun og ingen opprykkelse, men kun frelste døde som skal oppstå. Av disse fl*ré punkter er det tindrende klart at v. 51-52 og v. 23 111 angår to forskjellige begivenheter. V. 51-52 angår oppstandelsen og forvandlingen og opprykkelsen av Jesu mystiske legeme, som er den nytestamentlige menighet, og som skal skje ved Herrens nedstiging i lufthimmelen før den syttiende åruke eller endens tid begynner. V. 23 111 derimot angår oppstandelsen på "den siste dag" ved Herrens gjenkomst til vår jord straks etter den store trengsel, som vi senere skal forklare nærmere. Sammen med mange andre skriftbeviser, som vi ikke her kan gå inn på, viser dette klart at menighetens opprykkelse skjer før den antikristelige trengselstid. Den antikristelige trengselstid er aldeles ikke for menigheten, men for Israel og folkene, som Åpenbaringsboken klart viser. Men forvirringen hos dem som hevder at menigheten skal gjennemleve den antikristelige trengselstid på jorden, kommer etter min mening av at de ikke deler Guds ord rettelig med hensyn til menigheten og til Israel og til folkene. |