Artikkel nr. 52: DEN FØRSTE OPPSTANDELSE, AP. 20,4-6. I det foregående har vi omtalt hvordan jorden er blitt renset for ugudelige mennesker og onde ånder. Men en siste ting må ennå skje før Lammets bryllup kan holdes, og det er at der ennå gjenstår frelste mennesker som ikke har fått men som må på oppstandelseslegemer. Vi skal så omtale Ap. 20, 4-6, som i v. 4-5 1 beskriver et syn Johannes hadde, og i v. 5 11-6 en forklaring av synet. I synet i v. 4 ser Johannes to avdelinger mennesker, hvorav den annen avdelingen har to underavdelinger. Den fØrste avdeling Mg jeg så troner, og de satt (gr. ekathisan) på dem, og det ble gitt dem makt til å holde dom", v. 4 1. Hvem er disse som får makt til å holde dom på sine troner? Profetier som Salm. 45,17: Dan. 7,9-11.22.26-27: Matt 19,28: 1.Kor. 6, 2-3: Ap. 3,21: 4,4: 5,8- 10 gir lys over hvem det er, og vi skal kort omtale disse skriftsteder. Sahn. 45,17 viser at Messias i hans kommende herredømme i rikets tid, skal sette israelere til fyrster på den hele jord. Ifølge de anførte skriftsteder fra Dan. 7 så også Daniel disse troner eller domstoler og en gammel av dager, som er Faderen, som satt på sin trone, men intet sies her om hvem som satt på tronene, hvilket er forbeholdt senere åpenbaring. Den dom det her er tale om, er så klart dommen over Antikristen og hans verdensrike, som er den siste form for hedensk verdensherredømme innenfor rammen av hedningenes tider, og disse skriftsteder korresponderer med Dan. 2,34-35. 44-45 og Ap. 19, 11-21. Det er altså dommen over de levende nasjoner ved Jesu åpenbarelse og gjenkomst til vår jord som her er omtalt Ifølge Matt 19,28 gav Jesus sine apostler det løfte at de i gjenfødelsen av Messias-rikets nye orden, når Menneskesønnen sitter på sin herlighets trone, skal sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer. Dette skriftsted viser oss hvor bokstavelig de helliges regjering med Jesus Messias i hans millenniale rike på denne jord skal oppfat tes. 1 1. Kor. 6,2-3 sier Paulus til korintierne: "Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Vet dere ikke at vi skal dømme engler?" Dette er altså sagt om og til de hellige og medlemmer av den nytestamentlige menighet på den kommende Herrens dag. Til seiervinnerne i menigheten i Laodikea, som tidshusholdningsmessig representerer menigheten ved tiden for opprykkelsen av menigheten som Jesu legeme, har Jesu gitt løfte om at de skal få sitte med ham på hans trone, likesom Jesus har seiret og satt seg med Faderen på hans trone, Ap. 3.21. 1 menighetens nærværende tid sitter altså Jesus med Faderen på hans trone i himmelen, men når Jesu trone ved Jesu åpenbarelse og gjenkomst til vår jord blir satt opp på jorden, Salm. 2,6: 47, 3.8-9: Es. 24,23: Matt. 25,31, finner vi derfor herliggjorte hellige kronet og tronet sammen med ham. For det står i Ap. 19,14 at hærene i himmelen da følger ham, og at også de frelste mennesker inngår i disse hærer, viser Ap. 17,14 klart, idet benevnelsen "de kalte" kun kan brukes om mennesker. Videre fremgår også dette klart av Kol. 3,4 og 2.Tess. 1,10. I Ap. 4 og 5, som viser oss det himmelske situasjonsbilde etter menighetens opprykkelse men før begynnelsen av den syttiende åruke for Israel og Jerusalem, Dan. 9,27, ser vi tjuefire kronede eldste, som sitter på sine troner rundt Faderens trone i himmelen. Disse tjuefire kronede eldste er medlemmene av den himmelske rådsforsamling, Es. 3,14: 24,23 111, hvor Israels stammers tolvtall, Ap. 7,4-8: 12,1: og Jesu apostlers tolvtall, Ap. 21, 12.14, er forenet til et hele og følgelig representerer den gammeltestamentlige og den nytestamentlige paktsmenighet i sin sammenhang. De første tolv eldste representerer den gammeltestamentlige menighets herliggjorte forsamling, gr. panegyris, høytidsskaren, som allerede er vist oss i det himmelske situasjonsbilde ved begynnelsen av den nytestamentlige menighets utkallelsestid, Hebr. 12,23, og som oppstod legemlig ved Jesu oppstandelse, Matt 27, 52-53. De andre tolv eldste representerer den nytestamentlige menighets herliggjorte forsamling, gr. ekklesia, som blir oprykket ved Herrens nedstiging i lufthimmelen, 1.Tess. 4,15-17. Disse tjuefire kronede og tronede eldste og de to herliggjorte forsamlinger som de representerer, er således i himmelen under hele nærværet av Jesu paroysia i den syttiende åruke for Israel og Jerusalem som Åpenbaringsboken klart viser, Ap. 4,1-19-10. I Ap. 5 deltar de således i de store begivenheter da Jesus, som nå står frem som løven av Juda stamme, men som tillike er det slaktede Lam, erklæres å være den eneste i himmelen og på jorden og under jorden som er funnet verdig til å motta av Faderen og Åpne den med sju segl forseglede bokrull om Guds beslutninger angående fremtiden, jvfr. Dan. 7,13-14. I den lovsang som dette utløser hos de fire livsvesener og de ~uefire eldste, v. 8-10, finnes meget viktige opplysninger angående vårt tema. Men den store vanskelighet her er at de greske tekster har meget forskjellige ordlyder, hvilket har forårsaket mange forskjelligheter i oversettelsene, men det vil her føre for langt å gå inn på dette i detaljer. Angående oversettelsen av v.8-10 i vår reviderte bibeloversettelse av 1930 er tvilsomt om pronomenet "oss" gr. hemas, skal stå i v.9. For det første mangler "hemas" i v.9 i Codex Alexandrinus og Codex Sinaiticus D og i de greske tekster etter Lachmann, Tischendorf, Alford og Wordsworth. For det andre vil der, dersom pronomenet "oss" skal stå i v.9, oppstå en nokså uforståelig relasjon mellem "oss" i v.9, som viser hen til de fire Uvsvesener og de ~uefire eldste og dem som disse siste står for og pronomenet "dem", gr. "aytoys", forekommer i de originale Codex Alexandrinus anses som meget sikkert, da ",aytoys" forekommer i de originale Codex Alexandrinus og Codex Sinaiticus og substituttet for Codex Vaticanus angående Åpenbaringsboken, videre i Emfatisk Diaglot~ og likeså i de greske tekster etter Griesbach, Lachmann, Tischendorf, Tregelles, Alford, og Wordsworth. Riktigere vil være å sløyfe "oss" i v.9 og i stedet for "oss" tenke seg eller sette inn ordet "mennesker" som objekt. For visstnok er de tjuefi*re eldste og dem som disse står for, såvel som alle frelste mennesker kjøpt til Gud med Jesu blod, men det essensielle som den nye sangen i v. 8-10 vil frem til, er disse konger og prester for vår Gud som skal regjere med Jesus på jorden. For å forstå v. 8-10 og videre det som står i Åpenbaringsboken fra kap. 6 angående vår jord, er det av avjgørende betydning å akte på og forstå det overmåte viktige tegn, som fm*nes i vA nemlig LØVEN AV JUDA STAMME. Det vanlige greske ord for lam er "amnos", men i v. 6 brukes "arnion", et forminskelsesord som betyr et lite lam, hvilket sikter til at verdensmenneskene har forminsket og ringeaktet og forkastet Guds Lam. Men i v. 5 har vi nå det alarmerende tegn at det "Iille" og slaktede Lam står frem som LØVEN AV JUDA STAMME. Dette tilkjennegir at fra da av dreier det seg AVGJORT og UOPPHOLDELIG og ALT VESENTLIG og MED JESU ALLMAKTS KRAFT OM ISRAELS FRELSE og OM DOMMEN OVER DE LEVENDE NASJONER og OM MESSIAS-RIKETS OPPRETTELSE PÅ DENNE JORD. Jeg skal anføre hvordan jeg leser v. 9-10: Mg de synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta boken og åpne seglene på den, fordi du ble slaktet og med ditt blod kjøpte (mennesker) til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt og gjorde dem til konger (gr. basileis) og prester (gr. hiereis) for vår Gud, og de skal regjere (gr. basileysoysin) på jorden". Vi konkluderer tilslutt med at Salm. 45,17: Matt. 19,28: 1.Kor. 6,2-3: Ap. 3,21:- og Ap. 4,4 viser oss noen av dem som satt på tronen i Ap. 20,4 1, og som hadde fått makt til å holde dom. Det greske ord "krima" som her er oversatt med dom, betyr avgjørelse, frifinnende eller fellende kjennelse, dom. Faktisk har da disse som satt på tronene, fått herredømme. Og Ap. 5,8-10 viser oss at det essentielle i forbindelse med at det slaktede Lam står frem som Løven av Juda stamme er fremhevelsen av dem som skal regjere med Jesus i hans kommende kongerike på jorden. forrige side