|
Artikkel nr. 49: HUSTRU ELLER BRUD? Åp. 19,7 Til forståelse av spørsmålet om der skal stå hustru eller brud i Åp. 19,7, er det også av største viktighet å merke seg tre spesielle og ulike kall fra Gud: 1. Det gis for det første et "jordisk" kall i hvilket hele Israel er delaktig. Dette utkaller "hustruen", gr. "gyne", Åp. 19,7, svarende til "støvet" i 1.Mos. 13, 15-16: 'Tor hele det lazid du ser, vil jeg vi deg og din ætt til avig tid. Og jeg vil la din æt t bli som støvet på jorden". Dette var Guds løfte til Abraham angående landet og folket, som oppfylles på det nye Israel i endens tid og svarende til Abrahams ekteskap med 'Xetura", "røkelse", som Abraham inngikk etter Saras død og begravelse. Slik skal det nye Israel i rikets tid bli en velbehagelig duft for Gud. 2. For det annet gis der et "himmelsk" kall av en utvalgt rest av Israel. Dette utkaller "bruden", gr. "nymfe", Johs. 3.29: Åp. 21,2, svarende til "stjernene" i 1.Mos. 15,5: Mg Herren førte Abraham utenfor og sa: Se opp til himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem! Og han sa til ham: Så skal din ætt bli! " Dette blir altså oppfylt på en troende levning av Israel og svarer paktsrnmig til Abrahams ekteskap med Sara, 'Yyrstinne", den frie kvinne, som står for det himmelske Jerusalem, Gal. 4,22-31: Hebr. 11,8-16. Denne utkaUelse har sitt forbilde i kallet til Rebekka ved Abrahams tjener Elieser, som under ed fikk det oppdrag av Abraham å finne en brud til hans sønn Isak, ikke blant Kanaanitterfolket, d.e. hedningene, men fra Abrahams egen slekt, 1.Mos. 24, 3-4. Men vi vet at det alt overveiende antall frelste som tilhører den nytestamentlige menighet, er av hedningene, d.e. hedningenes fylde, Rom. 11,25. Rebekka betyr ifølge arab. og hebr. ethymologi "gjøkalv" og antyder derfor noe som er særlig utsøkt og attråverdig, Og vi vet ifølge Hebr. 12, 22-23 at i hele den tid da den nytestamentlige menighet utkalIes på jorden, har der i himmelen vært en herliggjort høytidsskare og menighet av førstefødte av frelste, gammeltestamentlige israelitter, gr. panegyris kai ekklesia prototokon, jvfr. Matt. 27, 52-53. For fullstendighetens skyld skal her nevnes at også den nytestamentlige menighet tilhører det himmelske Jerusalem, Gal. 4, 22-31: Hebr. 12,22, men dog i en annen kategori enn den gammeltestamentlige "brud". Motsatt Abrahams ekteskap med Sara står hans forbindelse med Hagar, 'Yrernrned", trælkvinnen, som står for lovpakten fra Sinai og svarer til det Jerusalem som nå er inntil Israels gjenopprettelse ved Jesu gjenkomst, for det er i trældom med sine barn, Gal. 4,25. 3. For det tredje gis der et "særskilt og himmelsk" kall til den nytestamenglige menighet, ekklesia, den utkalte forsamling, som utgjør hemmeligheten om Jesu mystiske legeme, gr. soma, hvor han er hodet, og de på nasareeren Jesus Messias troende israelere og hedninger i den nærværende frelseshusholdning er hans legemes lemmer, Ef. 1, 22-23: 3,3-12: Kol. 1,24-27. Dette er en ren nytestamentlig frelsesforsamling uten gammeltestamentlige referanser, idet den hverken er sett eller beskrevet av de gammeltestamentlige profeter. Den utkalles ved Guds nådes evangelium, også kalt det paulinske evangelium, så langt dette når inntil opprykkelsen av menigheten ved ankomstfasen av Jesu paroysia. Meget viktig er det også å skjelne mellern det nye Jerusalem når Johannes ser det komme ned fra himmelen før det er kommet ned på den nye jord, og det nye Jerusalem etterat det har fått anvist sin plass på den nye jord. Merk her ifølge Åp. 21, 2 at når Johannes ser det nye Jerusalem komme ned fra himmelen fra Gud, er det som en "brud", gr. %ymfé", som er prydet for sin "rnann", gr. "åner". Men når ifølge Åp. 21,9 det nye Jerusalem har fått anvist sin plass på den nye jord, er det bebodd av de tre ovenfor nevnte kategorier frelste mennesker, nemlig "bruden% gr- ~iymfe', 09 "hustruen", gr. "gyne", og Lammet med "hemmeligheten", som er hans mystiske legeme, gr. "sorna". For engelen sier til Johannes: 'Kom, og jeg vil vise deg bruden hustruen Larnrnets", v.9, en ordstilling i den greske tekst som både Lachmann, Tischendorf, Tregelles, Alfred, Wordsworth, og den konkordante greske tekst har, nemlig: "Deyro, deikso soi ten nymfen ten gynaika toy arnioy". Den samme ordstilling har også Vulgata: "Veni et ostendarn tibi sponsam, uxorem Agni". Dette viser klart at hustruen ikke er apposisjon til bruden, men at bruden og hustruen er to adskilte, forsamlinger. Og i v.12 forekommer Israels tolvtall, og i v. 14 forekommer den nytestamentlige menighets tolvtall, hvilket viser at i det nye Jerusalem på den nye jord vil den himmelske og den jordiske avdeling av det frelste Israel og Gud og Lammet med "hemmeligheten", som er den nytestamentlige menighet, Jesu mystiske legeme, bo sammen. Videre må i det nye Jerusalem også bo de herliggjorte av de fullendte rettferdige, omtalt i Hebr. 12,23, som ikke tilhører Israel. Med hensyn til folkeslagene på den nye jord, Åp. 21,24.26, så utkalles de i det kommende messianske rike på denne jord, og vil bestå av alle de mennesker av de forskjellige nasjoner som av hjertet mottar Jesu messianske kongedømme gjennern Israel. |