|
Artikkel nr. 48: HUSTRU ELLER BRUD? Åp. 19,7 Den andre og tredje av de aller største og herligste, positive kunngjøringer som er proklamert i himmelen i tilslutning til det fjerde helleluja, leser vi om i v.7: La oss glede og fryde oss og gi ham æren, for lammets bryllup er kommet, og hans hustru har gjort seg rede". Begge disse kunngjøringer, både om at lammets bryllup er kommet og om at hans hustru har gjort seg rede, fyller de himmelske arvinger til riket med usigelig og herliggjort glede og fryd og med en sterk trang til å gi Herren, den allmektige, æren. Det første spørsmål vi skal behandle i Åp. 19,7, er om der skal stå 'Iiustrull eller "brud' r. De tre viktigste og eldste og avgjort mest betydningsfulle av de hittil kjente greske tekster av N.T. er Codex Sinaiticus, Codex Alexandrinus og Codex Vaticanus. Den originale Codex Sinaiticus, den originale Codex Alexandrinus og det orginale substitutt av Åpenbaringsboken, 2066 (046), som er forfattet langt senere, formentlig i det 8. årh. e.Kr., og som er tilheftet Codex Vaticanus (da Codex Vaticanus bl.a. også mangler Åpenbaringsboken) har alle det greske ord "gyne" i Åp. 19,7. Videre har Emphatisk Diaglott av Benjamin Wilson og G.R. Berry's greske tel~st og Analytical Concordance to The Holy Bible av Robert Young det greske ord "gyne" i Åp. 19,7. Det kan derfor ifølge de hittil kJente, eldste greske tekster av N.T. ikke være noen tvil om at det originale greske ord for denne kvinne i Åp. 19,7 er "gyne", som betyr kvinne, særlig gift kvinne, d.e. hustru. Og slik er det da også oversatt i følgende oversettelser: Den tyske bibeloversettelse, som her har "Weib", d.e. hustru: den latinske bibeloversettelse Vulgata, som her har "uxor", d.e. hustru: den engelske bibeloversettelse Authorized King James Version, som her har "wife", d.e. hustru: G.R. Berry's oversettelse av N.T., som her har "wife", og Analytical Concordance to The Holy Bible, som her har "wifé". Men hva er da grunnen til at noen oversettere har oversatt kvinnen i Åp. 19,7 med "brud"? Dette gjelder f.eks. den franske bibeloversettelse, som her har "epouse", d.e. brud: den norske bibeloversettelse, som her har brud: den engelske Revised Standard Version av N.T., som her har "bride", d.e. brud. Inkonsekvent på dette punkt er f.eks. Scofield Referense Bible som oversetter "gyne" i Åp. 19,7 med 'qiustru" ("wife"), men sier i en fotnote at hun står for kirken. Dette kommer formentlig av tre grunner: 1. En korreksjon av en tidligere korrigert Codex Sinaiticus 2, den såkalte Codex Sinaiticus 3, har i Åp. 19,7 det greske ord "nyrnfe", som betyr "brud". Denne korrelcsjon er foretatt meget lenge etterat den originale Codex Sinaiticus ble forfattet, hvor lenge er vanskelig å fastslå. En har i det hele fem korrelujoner av Codex Sinaiticus, og den siste, Codex Sinaiticus 6, er foretatt i moderne tid. Den konkordante greske tekst av N.T. anfører både "nyrnfé" fra Codex Sinaiticus 3 og anfører "gyne" fra de originale Codex Alexandrinus, substituttet av Åpenbaringsboken tilheftet Codex Vaticanus og den originale Codex Sinaiticus. 2. Da kirken, etterhvert som tiden gikk, fjernet seg mer og mer fra den hebraiske grunn, som den er bygget på og som den er sprunget ut fra, fortrengte kirken i utleggelsen av Skriften mer og mer den virkelige Herrens brud, som er de frelste av det gammeltestamentlige Israel, og tok selv denne bruds plass. Og som det er gått med "bruden", slik er det også gått med "hustruen", som er det jordiske Israel. Mange, kanskje de fleste, av våre ledende teologer idag har ikke lenger noen plass for det jordiske Israel og det kommende messianske rike i sine teologiske tankebyginger og i sine teologiske systemer, men benekter dem begge. Og mange i menighetene følger dem etter i jesuittisk probabilisme. 3. En grunn er sikkert også at en har ment at kvinnen i Åp. 19,7 er i himmelen og at hun derfor er den nytestamentlige menighet, ekklesia, som også er i himmelen under nærværet av Jesu paroysia. At hun har gjort seg rede, skulle da bety at hun har mottatt nådelønn for Messias' domstol, gr. bema, 2. Kor. 5, 10. Bortsett fra den riktige oversettelse av "gyne" med 'Iiustru" skal det dessuten bemerkes at dersom det hevdes at kvinnen i Åp. 19,7 er NT-menigheten, så kommer en i vanskeligheter på flere punkter: 1. For det første kommer en i strid med skriftsteder som sier at Israel er bruden, Leks. Salomos Høysang: Salm. 45: Johs. 3,29: 1.Mos. 24, 1-9: Hebr. 11, 1-12,1- 2. For det andre kommer en i strid med de skriftsteder som klart sier at NT-menigheten er Messias' legeme, gr. soma, Leks. Rom. 12,5: 1.Kor. 12,12.27: Ef. 1,22-23: 4,15-16: 5,22-35: Kol. 2,19. Når noen ut fra 2.Kor. 11,2 og Ef. 5, 22-33 har ment å finne beivs for at menigheten er Herrens brud, så finnes i disse to skriftsteder ikke noe slikt bevis. Begge skriftsteder skal anskueliggjøre samhørigheten og troskapen mellem Herren og menigheten. I 2.Kor. 11,2 sier Paulus at han har bortgiftet menighetslemmene i Korint til en mann - ikke til flere menn - for å fremstille dem som en ren jomfru for Kristus. Når Paulus i Ef. 5,22-33 sammenligner ekteskapet mellem mann og hustru med forholdet mellem Kristus og menigheten, så er det for så vidt at mann og hustru er ett kjød, 1. Mos. 2,24, og de konsekvenser som følger av dette. Men hustruen er ikke et lem på mannen, men vi som tilhører Kristus i nådens spesielle tidshusholdning, er lemmer på hans mystiske legeme som er menigheten, og denne hemmelighet er i sannhet stor. 3. For det tredje kommer en til å mangle profetisk kontinuitet i den jordiske fase, idet bryllupet blir gjort til begivenhet i himmelen. Men bryllupet er først og fremst en jordisk, israelsk begivenhet. 4. For det fjerde finner en ikke "bruden", gr. nymfe, som en symbolsk betegnelse på en kategori frelste mennesker i NT mellem Johs. 3,29 og Åp. 21,2, for i Åp. 19,7 skal det stå "gyne", d.e. hustru. Det greske ord "nymfe", d.e. brud, forekommer følgende fem steder i NT, nemlig Johs. 3,29: Åp. 18,23: 21,2.9: 22,17: 1. Med hensyn til Johs. 3,29 så er det døperen Johannes som sier dette. Men han tilhører GT og kjente ikke NT-menigheten. For ham gjaldt ingen annen brud enn de frelste av GT-Israel. Dette skjedde også før pinsefestens dag, Åp.gj. 2, da den Hellige And kom til vår jord for å utkalle NT-menigheten, etterat Israel som nasjon heller ikke da ville vende om til Gud og motta den oppstandne og himmelfarne Jesus Messias. Altså skjedde Johs. 3,29 før NT-menighetens begynnelse. Derfor er "bruden" her frelste av GT-Israel før ekklesias tid. 2. 1 Åp. 18,23 angår ordet "nymfé" så klart vanlig jordisk bryllup. 3. Med hensyn til ordet "nymfe" i Åp. 21,2 så ser apostelen Johannes her det nye Jerusalem stige ned fra himmelen fra Gud til den nye jord som en brud som er prydet for sin mann, gr. aner. Og dette angår også den nye jord. Merk at her har oversettelsen neglisjert det greske ord "aner", d.e. mann, med den betydning dette har, og tillatt seg å oversette med det ordet "brudgom" som om det greske ord "nymfiios", d.e. brudgom, skulle stå her i den greske tekst, hvilket det ikke gjør. Dette taler for -seg selv. 4. 1 Åp. 21,9 forekommer de greske ord både for "brud" og "hustru", og dette skriftsted angår også den nye jord. Men i de norske oversettelser av dette sted står: "Kom, så skal/vil jeg vise deg bruden, Lammets hustru". Altså er hustruen her anført som en apposisjon, d.e. et nærmere bestemmende tillegg, til bruden. Men jeg vil hermed gjøre oppmerksom på en annen ordstilling i den greske tekst som både Lachmann, Tischendorf, Tregelles, Alford, Wordsworth, og den konkordante, greske tekst har, nemlig: "Deyro, deikso soi ten nymfen ten gynaika toy arnioy", d.e. "Kom, jeg vil vise deg bruden hustruen Lammets. Her blir bruden og hustruen hver for seg en egen selvstendig avdeling frelste mennesker. Den samme ordstilling har også Vulgata: "Veni et ostendam tibi sponsam uxorem Agni". Dette viser klart at hustruen ikke er en apposisjon til bruden, men at bruden og hustruen er to adskilte forsamlinger. 5. 1 Åp. 22,17 står ordet "nymfé", d.e. brud, for det frelste GT- Israel i himmelen, hvilket f.eks. fremgår av forståelsen av 1.Mos. 24, 1-9. 43: Hebr. 11,1-12,1 etc. I art 223 har jeg utlagt dette nærmere. |