Artikkel nr. 47: DE FIRE HALLELUJKER I HIMMELEN, Åp. 19, 1-10 Den store skjøge, som er den frafalne kirke under ledelse av paveldrken, d.e. antikvinnen eller antildrken, er nå dømt. De menneskelige redskaper, som Gud har brukt til denne dom, er de ti konger under tilskyndelse og ledelse av andmannen, d.e. Antikristen, Åp. 17,12.16-17. Dommen over de levende nasjoner, som er den andre kardinaldom i endens tid, er snart forhånden, hvorved jorden skal renses for ugudelige mennesker, d.e. Satans barn. Men før dette skjer, får vi en kort visjon av de himmelske ting, som viser hvordan de himmelske arvinger til riket gleder og fryder seg og står ferdig til å følge ham som snart skal åpenbares fra himmelen for å invadere jorden. Johannes hører fire halleluja'er lyde i himmelen i denne anledning. Halleluja, hebr. Hallelu Jah, gr. alleloyia, som betyr "pris dere Herren", er et utrop av glede og pris i den jødiske gudsdyrkelse. Det forekommer tjuefem ganger i Salmenes bok, og i NT forekommer det kun på dette sted fire ganger, hvilket klart viser stedets storhet og viktighet. Dette jubelrop er fylt av lov og pris og takk til Gud for frelsen som positiv side på samme tid som det springer ut fm manifestasjonene av Guds forferdelige straffedommer over de ugudelige som negativ side. Det første halleluja fra en stor skare i himmelen springer ut fm den kjennsgjerning at Gud har dømt den store skjøge, hun som ødela jorden med sitt horelevnet, og han har krevd sine tjeneres blod av hennes hånd. Det andre halleluja fra den samme store skare følger etter kunngjøringen om at dommen over den store skjøge er fullbyrdet. Det tredje halleluja ledsaget av et amen lyder fra de ~uefire eldste og de fire livsvesener som falt ned og tilbad Gud i tilslutning til kunngjøringen om dommen over den store skjøge. Det neste Johannes hører er en røst som gikk ut fra tronen og som sa: "Lov vår Gud, alle deres hans tjenere, og alle dere som frykter ham, både små og store. Dette er forberedelsen og innvielsen til de veldige kunngjøringer som nå skal komme. Etterat denne lovprisning av Gud var etterkommet, hørte Johannes det siste og mektigste av de fire haUeluja'er likesom en lyd av en stor skare og som en lyd av mange vann og som en lyd av sterke tordener, som sa : fialleluja, for Gud Herren, den allmektige, er blitt konge! Dette er det eneste av de fire halleluja'er som er helt positivt, idet det springer ut fra de aller største og herligste, positive kunngjøringer som er proklamert i himmelen. I tilslutning til det fjerde halleluja kommer så oppfordringen: La oss glede og fryde oss og gi ham æren! for Lammets bryllup er kommet, og hans hustru, gr. gyne, har gjort seg rede, og det er henne gitt å kle seg i rent og skinnende fint lin. For det fine lin er de helliges rettferdige gjerninger. Og han sier til Meg: Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsnattverd! Og han sier til meg: Dette er Guds sanne ord, Åp. 19, 7-9. Her er det av avgjørende betydning å ha det rette greske ord "gyne", som både Codex Alexandrinus, Codex Sinaiticus og Codex Vaticanus har på dette sted og som jeg har gjort nærmere rede for i De tre spesielle og ulike kall fra Gud, art 217-223. "Gyne" betyr hustru og står her for det nye, frelste, jordiske Israel i endens tid, hustrubruden på nytt i Lammets bryllup, Esek. 16.: Hos.2.: Rom. 11, 23-27, etc. Allerede da den sjuende engel blåste i basunen ved midten av den syttiende åruke for Israel og Jerusalem, Dan. 9,27, hørtes høye røster som sa: Kongedømmet over verden er tilfalt vår Herre,d.e. Gud, og hans salvede, d.e. Jesus Messias, Salm. 2, 2-3: Åp.gj. 4,26, og han, d.e. Gud i forening med sin salvde, skal være konge i all evighet. Og de tjuefire eldste, som sitter for Guds åsyn på sine troner, falt på sitt åsyn og tilbad Gud og sa: Vi takker der, Herre Gud, du allmektige, du som er og som var, fordi du har tatt din store makt og er blitt konge, Åp. 11, 15.17. De gammeltestamentlige profeter har forlengst forut forkynt at Gud Herren den allmektige, og hans salvede skal være himmelens og jordens eneste konge, Es. 52,7: Dan. 2,44: 7,13-14: Obad. 21: Sak. 14,9: Salm. 96,10. Med hensyn til begrepet allmakt så er det et attributt som er tillagt guddommen, og den herliggjorde Guds Sønn, Jesus Messias, som er blitt gitt all makt i himmel og på jord, Matt. 28,18. Fordelingen av den kommende kongemakt meRem Gud og hans salvede Jesus Messias ifølge profetien skal sk e slik at Jesus Messias først skal være konge i det i foreløbige og indirekte Guds rike, det messianske fredsrike på denne jord. Dette ble også forkynt jomfru Maria av engelen Gabriel da han kunngjorde henne fra Gud at hun ved den Hellige Ånds unnfangelse skulle bli mor til Messias: "Han skal Være stor og kalles den Høystes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs hus evinnelig, og det skal ikke være ende .på hans kongedømme", Luk. 1,32-33. Da Jesus holdt sitt inntog i Jerusalem, lød derfor det profetiske budskap til Jerusalem: "Se din konge kommer til deg", Sak. 9,9: Matt. 21,5. Under rettergangen mot Jesus Messias på Gabbata hadde Jesus åpenbart for sin dommer, Tiberius Cæsars prokurator Pontius Pilatus, at han var konge i sannhetens rike, som ikke er av denne verden men som skal opprettes på denne jord. I slutten av rettergangen sier Pilatus til jødene: "Se her deres konge". Men de ropte: Bort, bort med ham. Korsfest ham. Pilatus sa da til dem: Skal jeg korsfeste deres konge? Yppersteprestene svarte: Vi har ikke konge uten Cæsar". (Johs. 19,15 etter Vulgata.) Derfor skal den Cæsar, nemlig Nero Cæsar, som kommer tilbake fra avgrunnen i endens tid og som er Antikrisen (Anti-Messias), Åp. 17, 8-11, hvilket også blant annet klart fremgår av at han har dyrets tall, 666, i sitt navn, Åp. 13,18, og med hvilken de frafalne israelere under danittisk intensjon skal inngå en sjuårspakt, Dan. 9,27. Jfr. her forbildet i 1. Makk. 1, hvor det står om ugudelige jøders pakt med Antikristens forbilde, Antoikus IV Epifanes, og forbildet i 1.Makk. kÅp. 8, 12, 14 og 15, hvor det står om Judas, Jonatan og Simon Makkabeus' pakt med romerne, som skal bli den siste, bitre lektie for israelerne før åpenbarelsen av deres sanne konge, Jesus av Nasaret, Matt 23,39. Men da Jesus ble korsfestet skrev Guds usynlige finger - med Pilatus som redskap en innskrift på hebraisk, latin og gresk som ble satt på Jesu kors: "Jésus fra Nasaret, jødenes konge". Yppersteprestene sa da til Pilatus: "Skriv ikke jødenes konge, men at han sa: Jeg er jødenes konge". Men her stod Pilatus urokkelig fast og svarte: "Quod NT-menighetens konge, er dette en anakronmine (feilaktig tidsbedømmelse) som savner profetisk sammenheng. Også hovedhensikten med Guds Sønns kongedømme i det messianske rike på denne jord har profetene forut klart forkynt: 'Tor han skal være konge inntil han får lagt alle sine fiender under sine føtter. Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden", 1.Kor. 15, 25-26': Herunder inngår derfor også de veldige dommer som er omtalt i Åp. 20, 7-15, og som finner sted mellern det messianske rike og verdensfornyelsen, da den nye jord står frem. Videre er Guds Sønns messianske kongedømme en integrerende del av Guds ubetingede nådespakt med Abraham, 1. Mos. 12, 1-3: 15, 1-21: og av Guds palestinske landpakt med Israel, som sikrer den endelige gjenopprettelse og omvendelse av Israel, 5.Mos. 28 til 30: og av Guds pakt med David angående det davidske kongedømme ved Davids himmelske Sønn, Jesus Messias, over Israel og hele jorden, 2. Sam. 7,8 8-17: Luk. 1,31-33: Åp.gj. 15, 16-17: 1.Kor. 15,24. Det vil også være klart at de som av hjertet mottar Jesu messianske kongedømme, vil utgjøre folkeslagene på den nye jord, for disse er i de tidligere tidshudholdninger ikke uttatt, Åp. 21,24. Når Jesus Messias derfor i himmelen har fått kongemakten av Gud, den allmektige, skal han ved sin åpenbarelse komme tilbake fra himmelen til vår jord som kongen i det sannhetens og rettferdighetens rike som ved det nye, frelste, jordiske Israel skal innta hele jorden. Han skal, som profetien forut har forkynt, igjen oppbygge Davids falne hytte, d.e. gjenreise det davidske dynasti over Israel, og skal fra sin trone i Jerusalem herske over alle jordens land og folk, Salm. 2.: Mik. 4, 1-8: SeL 3,8-20: Matt. 19,28: 25,31: Luk. 19,12: Åp.gj. 15, 13-18: Åp. 20, 4-6. Men når alt er Guds Sønn underlagt, da skal og Sønnen selv underlegge seg ham, d.e. Gud, som la alt under ham, forat Gud skal være alt i alle, 1. Kor. 15,18. Dermed er vi kommet til det endelige og direkte og evige Guds rike på den nye jord, hvor Gud den allmektige er konge, og hvor tronen er Guds og Lammets, Åp. 22, 1.3. forrige side