|
Artikkel nr. 45: DEN STORE SKJØGE BABYLONS ENDELIGE TILSTAND. Om den store skjøde Babylons endelige tilstand bringer den bibelske profeti den forferdeligste beskrivelse. Hun er blitt et bosted for demoner og et oppholdssted for hver uren ånd og for hver uren og hatet fugl, Åp. 18,2. Hennes synder når like til himmelen, og Gud har kommet hennes urettferdige gjerninger ihu, v. 5. Det vil gå presis slik den Herre Jesus har forutsagt angående forløpet og avslutningen på himlenes rikes hemmelighetsform, som varer fra den korte tid riket var nær for Israel i Jesu kjøds dager, og til riket opprettes synlig og herlig på denne jord ved Jesu åpenbarelse og gjenkomst. Av de sju hemmeligheter i Matt. 13, hvor Jesus forklarer forskjellige sider ved denne hemmelighetsform av riket, minner vi her om den tredje og fjerde, v. 31-33. Den frafalne kristenhet vil således tilslutt bli bosted for demoner og urene ånder og urene og hatede fugler, som typisk står for onde åndsvesener, og gjennemsyret av ondskaps og ugudelighets surdeig. Den siste utvikling til denne forferdelige tilstand vil den store skjøge Babylon utvilsomt nå etter menighetens opprykkelse. De fire grunner til Guds dom over den store skjØge Babylon. 1. Den første grunn er at alle folk har drukket av hennes horelevnets vredevin, v. 3.23 IV. Hermed er sagt at alle folk over den hele jord har drukket av den store skjøge Babylons horelevnets vin som er falske doktriner av menneskeord og menneskelære. Og da hun, dersom de følger hennes doktriner, stiller dem i utsikt derved å vinne himmel og salighet, faller massene for hennes forførende system. Dette er nettopp hennes hensikt, da hun som riket av denne verden har verdensherredømmet som mål. Men når indoktrineringen av hennes falske lære er en vredesvin, så er også sagt at dette vekker Guds vrede, som vil ramme henne i Guds time for straffen over henne. 2. Den andre grunn er at kongene på jorden har drevet hor med henne, v.3 Herav fremgår at kongene på jorden, tilskyndet og fristet av henne, har drevet hor med henne. Det er massene hun vil ha, men dette kan best sikres ved å vinne kongene på jorden ved det gjensidige nytteforhold mellem henne og kongene. Hun gir kongene og deres regimer sin velsignelse og støtte, men til gjenc~eld må kongene ære henne og bruke sin makt til å bevirke at deres folk etterlever hennes doktriner. 3. Den tredje grunn er at kjøpmennene på jorden er blitt rike av hennes vellevnets fylde, v.3.23 III. Dermed er vi inne på det kommersielle område. Handel og atter handel. Hennes vellevnets fylde som hun har utbredt og opplært til over den hele jord, fører til et veldig konsum og en veldig etterspørsel av varer og dermed til en meget stor og verdensomspennende handel med alle mulige slags varer ja, endog handel med træler til slavetjeneste og med menneskesjeler, v. 12-13. Altså en glimrende anledning for kjøpmennene på jorden til å tjene seg rike av hennes vellevnets fylde. Apropos menneskesjeler. Dette var fra gammel tid en meget skattet vare i Rom. Paven gjør fordring på alle menneskers sjeler. Også avladshandelen delder jo menneskesjelene. Produksjon befatter hun seg ikke med. Nei, den overlater hun klokt til andre. Dermed er hun lykkelig fri for alle produksjons- og konkurransevanskeligheter av alle slag som mer og mer tar overhånd i de mange og forskjellige bransjer av produksjon verden over. Nei, det er handel med alle salgs varer og stipulering av priser på alle slags varer og på alle slags ytelser hun har interesse av for å dra nytte av alt dette til egen profitt Derved vil den evige stad Rom atter heve seg til verdens ledende handelsmetropol når den store skjøge Babylon er blitt dronning i det sekulære romerske rike, som er det sjuhodede og tihornede villdyr som Johannes ser skjøgen sitte på og tøyle før dommen kommer over henne, Åp. 17,3. Omtale av varer og handel med varer og fortjeneste av handel med varer er det gjennemgående tema i Åp. 18. Dette er det en går til ved Romatraktaten av 1957 og EEC eller Fellesmarkedet, som er begynnelsen til det romerske ti-konge-rike. Paven og pavekirken vil øve en stadig sterkere innflytelse i denne katolske statskonstella~on for ved den å svinge seg opp til verdensherredømme både på det åndelige og det verdslige område, som alltid har vært det egentlige og endelige måL Men det forferdelige ved denne utvikling er at når Guds dom OVER KVINNEN BABYLON er eksekvert, kommer MANNEN ANTIKRISTEN innenfor det samme sekulære område, nemlig det romerske ti-konge-rike. Systemene vedrørende kjøp og salg som er utviklet i de under kvinnen Babylon opprettede organisasjoner av de mange slag, blir endelig utviklet og fullkommengjort. MEN NA BLIR DET Å TILBEDE ANTIKRISTEN OG SATAN SATT SOM BETINGELSE FOR Å KJØPE OG SELGE, for da far ingen kjøpe eller selge uten den som har Antikristens merke eller Antikristens navn eller tallet for Antikristens navn som er 666, Åp. 13, 17-18. Ve verden for den tid som da kommer. Men det forferdeligste av alt er at den som da tilbeder Antikristen og hans bilde og tar hans merke på sin panne eller i sin hånd, ikke kan vende om til Gud i den akt å redde sin sjel, men er prisgitt Guds vredes evige ild. Åp. 14,9-11. Fra skjøgen kan en » ut, Åp. 18,4, men fra Antikristen kan en ikke gå ut, Åp. 14, 9-11. 4. Den fjerde grunn er at den store skjøge Babylon har myrdet Guds sanne barn på jord. Om dette kan der i sannhet skrives forferdelige ting, men dette skal vi unnlate her, da dette er vel kjent for alle som har lest og gransket kirkens og verdens historie. Vi skal bare dokumentere dette med to skriftsteder fra Åpenbaringsboken. Det første er Åp. 17,6, hvor det står at Johannes så den store skjøge Babylon drukken av da helliges blod og av Jesu vitners blod. Det andre er Åp. 18,24, hvor det står at i Babylon, den store, ble der funnet blod av profeter og hellige og av alle dem som er myrdet på jorden. Det er klart at det siste skriftsted har for øye den aller videste definisjon av den store skjøge Babylon og hennes døtre, Åp. 17,5, som er paveldrken og de skjøgelignende enkeltIdrker og religøse samfunn og organisasjoner og enkeltpersoner, d.e. den fra Gud og Jesus Messias frafalne kristenhet i endens tid, idet skjøgen da har utbredt sitt åndelige hor over den hele jord. |