|
Artikkel nr. 44: KVINNEN SOM SITTER. Å sitte i dårlig etisk betydning er en bibelsk uttrykksmåte for endestadiet i en utvikling hvor en tilfreds og trygg har gitt seg synden og verden i vold, men er på samme tid aktiv i liv og gjerning. Jvfr. Salm. 1,1 hvor det motsatte forhold saligprises. I Åp. 17 og 18 omtales at kvinnen Babylon sitter i fire forskjellige henseender. 1. Det første sted er Åp. 17,9 hvor det står at kvinnen sitter på sju fjell eller høyder, lat. septem montes. Dette er et av de to hovedkriterier som viser at kvinnen Babylon i Åpenbaringsboken er Rom og det Rom står for. Det antikke Rom var nemlig bygget på sju høyder og kaltes derfor urbs septicollis. Se art. 42. Den greske tekst bruker i Åp. 17,9 ordet gyne, kvinne, om henne, og Vulgata bruker her ordet mulier, kvinne. I denne forbindelse kan nevnes at Jerusalem, som skal være hovedstaden i det kommende, universelle, messianske rike, kun hadde et fjell eller høyde, nemlig Sion, som symboliserer den eneste sanne Gud, Jesus Messias' fader, som Jerusalem alene skal sette sin lit til. 2. Det andre sted er Åp. 17,3, hvor Johannes i en ørken ser kvinnen sitte på et skarlagenrødt villdyr som var fullt av bespottelsesnavn og hadde sju hoder og ti horn. Dette viser også klart hvor kvinnen Babylon hører hjemme, og hennes forbindelse med dyret med de sju hoder og de ti horn, som hun sitter på og tøyler, slik at dyret bærer henne, er av største betydning å legge merke til. Dette dyr er umiskjennelig det fjerde dyr hos Daniel, Dan. 7,7-26, som er annerledes enn de tre første dyr som er omtalt i samme kapittel, v. 4-6. 1 den aramaiske del av Daniels bok, Dan. 2,4 11 7,28, som særlig omhandler verdensrikene i bibelsk-profetisk forstand og som derfor var skrevet på aramaisk, det offisielle språk på Daniels tid, er der kun omtalt fire verdensriker fra og med det ny-babyloniske rike eller kaldeerriket, da hedningenes tider begynte, Dan. 2,38, inntil det messianske rike. Det messianske rike eller stenens rike, som er et evig rike, er altså det femte i rekken, Dan. 2,34-35. 44-45: 7,27-28. Der er full kongruens mellem Dan. 2, hvor Nebukadnesars bildekoloss med de fire verdensriker omtales, og Dan. 7, hvor de samme fire verdensriker omtales som fire villdyr. Det er tindrende klart ifølge profetien at Daniels fjerde dyr ikke har noe verdensrike som etterfølger, hvorfor følgeriktig det romerske verdensrike må ha makten i endens tid, slik at det femte rike som kommer etter der romerske verdensrike, er Jesus Messias' universeHe rike, som skal omfalle hele jorden og som er beskrevet i de bibelske profetier. Heller ikke i den siste halvdel av Daniels bok, Dan.7 til 12, som omhandler Daniels egne visjoner, fire eller fem i taflet, og som alle inneholder åpenbaringer angående de store verdensrikers fremtidige historie, særlig i relasjon til Guds folk Israel, og forutsigelser om Messias-rikets endelige triumf, finnes der noe som kan godtgjøre at der er mere enn fire verdensriker fra Nebukadnesar II.s ny-babyloniske rike til Messias' riket. Da Johannes ifølge Åp. 17,3 ser kvinnen Babylon sitte på dyret med de sju hoder og de ti horn, bruker den greske tekst fremdeles ordet gyne, kvinne, om henne, og Vulgata på samme sted fremdeles ordet mulier, kvinne. Vi tør derfor tro at det profetien her har for øye og vil vise oss er at kvinnen Babylon er en manifestasJon i det romerske verdensrike og derfor sammen med Åp. 17,9 er et sterkt bevis for at kvinnen Babylon i Åpenbaringsboken er Rom og det Rom står for. 3. Det tredje sted er Åp. 17,l.15, hvor Johannes ser kvinnen Babylon sitte over henholdsvis ved de mange vann. De mange vann forklares i v.15 som værende 'Yolk og skarer og ætter og tunger". Det er derfor klart at dette sikter til et langt senere stadium av kvinnen Babylon, nemlig henimot dommen over henne i endens tid, og viser hennes globale utstrekning og innflytelse og makt. Overensstemmende hermed bruker den greske tekst her ordet porne, skjøne, om henne, og Vulgata bruker på samme sted ordet meretix, skjøge. Ja, begge språk bruker på første sted, v.l, tillike den store skjøge, hvilket såvel viser til at hun har utbredt sitt åndelige hor over den hele jord, som til hennes store utroskap mot sin mann i åndelig mening, nemlig Jesus Messias. Og likesom hun kalles den store skjøge, så kalles hun også i Åp. 17,5 Babylon, den store. Babylon betyr forvirring, og Babylon, den store, betyr derfor den store forvirring, fordi hun har forvirret Jesu sanne kirke over den hele jord med menneskeord og menneskelære. 4. Det fjerde sted er Åp. 18,7, hvor det står at kvinnen Babylon sier i sitt hjerte: "Jég sitter som dronning og er ikke enke og sorg skal jeg aldri sC. Her har hun nådd det fullendte stadium av hovmod og selvbeundring og trygghet, hvorfor Guds ødeleggelsesdom kommer over henne ved de ti horn og Antikristen. |