|
Artikkel nr. 39: KVINNEN BABYLON I Åp. 17,6-7 skriver Johannes: Mg jeg så kvinnen drukken av de helliges blod og av Jesu vitners blod, og jeg undret meg storlig da jeg så henne. Og engelen sa til meg: Hvorfor undret du deg? Jeg vil si deg hemmeligheten med kvinnen og med dyret som bærer henne, og som har de sju hoder og de ti horn". Her lover Gud ved engelen å si Johannes hemmeligheten med kvinnen Babylon og med dyret som bærer henne, og Johannes skulle skrive det ned slik at denne hemmelighet skulle kunngjøres oss alle. Hemmeligheten faller i to hovedavdelinger. Først hemmeligheten med kvinnen Babylon. Derpå hemmeligheten med dyret som bærer henne, og som har de sju hoder og de ti horn. Men under forklaringen av disse to hemmeligheter forklares dog hemmeligheten med dyret først, og derpå hemmeligheten med kvinnen. Vi skal derfor først betrakte hemmeligheten med dyret, som har de ~u hoder og de ti horn. DYRET-MED DE SJU HODER OG DE TI HORN Dyret med de sju hoder og de ti horn er i Åpenbaringsboken omtalt utførlig i Åp. 13, 1-8 og i Åp. 17,3.8-12. Videre omtales det også i Åp. 11,7, hvor det benevnes "dyret som stiger opp av avgrunnen". Under omtalen av det annet dyr i Åp. 13,11-17, den falske profet, omtales det som det første dyr, altså som det første av de to dyr som er omtalt i Åp. 13. Ellers omtales det rett og slett som "dyret% Åp. 13,18, 14,9. 11, 16,2-10.13,17,7.13.16.17, 19,19.20, 20,10. Åpenbaringsboken er skrevet i tegn, Åp. 1,l. Det er derfor mange forhold en må søke å forstå for hvert enkelt av disse tegn. Det første spørsmål som melder seg, er om det omtalte dyr er å forstå bokstavlig eller billedlig? Ved den utførlige beskrivelse av dyret i Åp. 13,1-8 og Åp. 17,3.8-12 er det klart at det ikke kan være noe naturlig dyr som omtales, hvorfor dyret er å forstå billedlig. I samtlige steder i Åpenbaringsboken hvor dyret omtales, fremgår enn videre klart at dyret står for en bestemt person, nemlig Antikristen, Satans falske Messias. To spesielle konstellasjoner for vårt tema vil vi først omtale kort. Den første vil vi kalle ANTIKRIST-KONSTELLASJONEN I ENDENS TID, Åp. 13,1-8. Den viser oss særlig Antikristens rike som de ti kronede horn, sluttfasen av det romerske verdensrike. Videre Antikristens gjenkomst som det dødssårlægte hode. Videre Antikristens forbindelse med Satan. Endelig Antikristens redselsregime på førtito måneder eller tre og et halvt profetiske år. Antikrist-konstellasjonen i endens tid, Åp. 13,1-8, er å forstå som et orienteringsbilde til forståelse av Antikristen og hans relasjoner i endens tid. Den andre vil vi kalle SKJØGE-KONSTELLASJONEN I DEN TID ANTIKRISTEN ER BORTE FRA JORDEN I ABYSSOS (AVGRUNNEN), Åp. 17,3-6.9.15-18. Den er likeså å forstå som et orienteringsbilde til forståelse av kvinnen Babylon, den store skjøge, og hennes relasjoner i den tid hun sitter på dyret, og om dette har vi tidligere gjort delvis rede for. Kronologisk sett kommer skjøge-konstellasJonen først og representerer kvinnen. Derpå kommer Antikrist-konstellasJonen, som representerer mannen. Vi vil så betrakte det skriftavsnitt hvor hemmeligheten med dyret forklares, Åp. 17,8-12, som er et av de vanskeligste i den bibelske eskjatologi. Dette skriftsted begynner med den høyst merkelige opplysning at det dyr som Johannes i ørkenen så skjøgen Babylon sitte på, og som hadde de sju hoder og de ti horn, v.3 og 7, "ikke er" på det tidspunkt Johannes hadde denne visjon på Patmos. Det samme gjentas i v.11. Allerede dette viser at dyret her ikke kan være det romerske rike. For uansett hvilken tid en kommer frem til som nåtid (presens) for åpenbaringen på Patmos, så er det sikkert at det måtte være i andre halvdel av det første århundre e. Mes. Men da eksisterte jo nettopp det romerske rike som imperium, og et rike kan ikke både være og ikke være på samme tid. En av de største feil som er gjort under utleggelsen av den eskjatologiske profeti er at dyret i Åpenbaringsboken av de fleste fortolkere er utlagt som rike og at dyrets sju hoder også er utlagt som riker eller som tidsperioder innenfor et og samme rike. Men derved oppstår stor forvirring, og en får aldri disse profetier til å stemme overens. Sannheten er at såvel dyret som dyrets sju hoder må forstås om personer. Dog omtales også to perioder av det romerske rikes historie i Åp. 17,8-12, nemlig en relativt tidlig periode vedrørende de sju hoder og en endehistorisk periode vedrørende de ti kronede horn på dyret. Den endehistoriske periode er utførlig omtalt i Åp. 13,1-8. En annen Uke så stor feil er at Åp. 17,8-12 ikke er satt i relasjon til nåtiden (presens) for åpenbaringen på Patmos, idet denne nåtid enten er oversett eller neglisjert. Bare når en forstår dyret og dets sju hoder om personer og setter disse i relasjon til nåtiden for åpenbaringen på Patmos, kan en forstå Åp. 17,8-12 rett. Den første sannhet som Åp. 17,8-12 lærer oss er, som foran anført, at det dyr som Johannes ifølge v.3 så skjøgen Babylon sitte på i ørkenen, "ikke er" på den tid Johannes fikk åpenbaringen på Patmos. Det er altså ikke nok med at dette dyr ikke er noe naturlig dyr i det hele tatt, idet dyret skal forstås billedlig, men det fremgår også klart av sammenhengen at det som dyret står for, heller "ikke er" på jorden da Johannes hadde denne visjon. Derved blir det enn mere klart at dyret bare er en billedlig orientering hvis hensikt er å lokalisere og identifisere skjøgen Babylon og Antikristen. |