|
Artikkel nr. 37: KVINNEN BABYLON I forrige artikkel omtalte vi kort kvinnen Israel, Lammets hustru, som står for Israels frelste levning i endens tid, de jordiske bærere i Guds universalistiske messianske rike på denne jord med Guds Søm Jesus Messias som konge på Davids trone. I det følgende skal vi gi en kort omtale av kvinnen Babylon i Åpenbaringsboken. Det første sted vi hører om henne, er i Åp. 14,8, og tiden for denne profetis forkynnelse er ved midten av den 70. åruke for Israel og Jerusalem (Dan. 9,27): "Og atter en annen engel fulgte etter og sa: Falt, falt er Babylon, den store, som har gitt alle folk å drikke av sitt horelevnets vredesvin". Vi drar fra dette sted noen slutninger: 1. Det forkynnes her at kvinnen Babylon er falt, før vi overhodet har fått noen beskrivelse av henne. 2. Hun kalles Babylon, den store, et navn som viser hen til Nebukadnesar IN nybabylonske rikes hovedstad, Israels antikke fiende, som ødela Jerusalem og templet og under hvis makt hun led i den babylonske landflyktighet i sytti år, Jer. 25,11. 3. Men kvinnen Babylon i Åpenbaringsboken er en langt farligere og langt mere ond og langt mere komplisert fiende enn det antikke Babylon. For av det antikke Babylons vredesvin drakk visstnok folkene dengang så langt dets innflytelse gikk, Jer. 51,7. Men når det gjelder kvinnen Babylon i Åpenbaringsboken, så har ALLE FOLK OVER DEN HELE JORD drukket og det av hennes HORELEVNETS vredesvin. 4. Dermed har vi konstatert at Babylon, den store, er en skjøge. Hun er altså ikke bare en politisk makt, som det antikke Babylon, men hun er tillike en ÅNDELIG MAKT. Hor i åndelig mening betegner i Bibelen frafall fm Gud av en som bekjenner å stå i åndelig forhold til ham. Der er mange steder i Skriften som stadfester dette, særlig for Israels vedkommende. Unntagelser her er Tyrus, Es. 23, og Ninive, Nah. 3, som kalles skjøger uten å stå i et slikt forhold til Gud, men dette har sin grunn i avgudsdyrkelsen, som i sitt vesen er frafall fra den levende Gud. I Åp. 17, hvis sentrale tema er dommen over den store skjøge, v.l, får vi inngående opplysninger om kvinnen Babylon, hvorav vi kan trekke flere slutninger. 1. Da Åpenbaringsboken beskriver henne som et menneske, følger derav at hun kan kjenne Gud, da hun som menneske har ånd. I motsietning hertil er både Antikristen og den falske profet fremstilt som dyr, som ikke har ånd. Dette tilkjennegir at de ikke har forbindelse med Gud, men tilhører helt og fullt Satan. 2. Da Babylon, den store, er kvinne, burde hun stå i rett forhold til sin mann, som i dette tilfelle er Jesus Messi . 3. Men da kvinnen Babylon er en skjøge, er dermed sagt at hun er utro mot sin mann, som hun bare bekjenner med sin munn, men som hun er troløs mot. Hun har altså gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft, 2. Tim. 3,5. Grunnen til dette alvorlige forhold er at hun i virkeligheten AVVISER SIN HERRES KORS, som er et anstøt og en dårskap for verden, 1. Kor. 1,23. Derved har hun gjort korsets anstøt til intet, Gal. 5,11, og hun er ikke lenger korsfestet for verden og verden for henne, Gal. 6,14. Dermed er hun blitt verdens venn og et rike av denne verden. Hun trakter etter det kjødelige og synlige istedenfor det åndelige og usynlige. 4. Dem hun driver hor med, er kongene på jorden, d.e. dem som har makten på jorden, v.2. Derved tilkjennegis at HENNES AMBISJON ER Å FÅ MAKT PÅ JORDEN. Dette har hun også fått til de grader at hun kalles den store by som har kongedømme over kongene på jorden, v. 18. 5. Alle folk på jorden har drukket og er blitt drukne av hennes horelevnets vin, som er FALSKE DOKTRINER Oæresetninger) og som står i avgjort strid med Jesus Messias' lære, v.2 og 4, Åp. 14,8, 18,3.9. Særlig de som frykter for eller ser opp til og setter sin lit til verdslig makt, er blitt forgiftet av hennes falske doktriner. 6. Disse falske doktriner som hun har fremsatt og praktisert, viser klart de forførende ånders virksomhet i hennes system. For disse vrange lærdommer fører til religiøst og moralsk forfall, og hensikten med dette er å utnytte menneskene av havesyke, 2. Pet. 2,1-3, Jvfr. det kommersielle som har tatt overhånd hos Babylon, den store, Åp. 18. 7. Ved sin handel på alle måter og på alle områder er hun blitt umåtelig rik på denne verdens skatter. Og hun kler seg i purpur og skarlagen og lyser av gull og edelstener og perler, for ved et herlig og attråverdig ytre utseende å dekke over den indre tomhet og korrupsjon. Av samme grunn har hun også alle sine styggheter og sitt horelevnets urenheter i et gullbeger, vA 8. Hun får makten over folk og skarer og ætter og tunger over den hele jord, v.l og 15, og hun hovmoder seg derfor i sitt hjerte og sier: Jeg sitter som dronning og er ikke enke, og sorg skal jeg aldri se, Åp. 18,7. 9. Hun har også et navn, en hemmelighet, skrevet på sin panne: Babylon, den store, mor til skjøgene og til stygghetene på jorden, Åp. 17,5. Dette viser at hun har mange døtre, som også er skjøger, idet de har lært av sin mor å avvise sin Herres kors i liv og vandring. Således har også de gjort korsets anstøt til intet og søker å konsolidere sin stilling i verden ved verdslig innflytelse og midler og makt. Videre er også Babylon, den store, mor til stygghetene på jorden, som særlig har å gjøre med avgudsdyrkelse og dens følger. 10. Johannes så kvinnen Babylon drukken, ikke av sterke drikker, men av de helliges blod og av Jesu vitners blod, så han undret seg storlig. Dette viser at hun er en fiende av Guds barn på jord og har utøst de helliges og Jesu vitners blod. |