|
Artikkel nr. 36: KVINNEN ISRAEL Ifølge Åpenbaringsbokens profetier angående det som skal skje på denne jord etter menighetens opprykking, er det også med disse profetiers tegnspråk omtalt to kvinner. I den greske grunntekst er begge disse kvinner benevnt med ordet l Igyne% som betyr en kvinne eller hustru. Den første av disse kvinner er Israel, Åp. 12, og bibelske begrunnelser for dette er fremsatt i art. 8. Men kvinnen er ikke hele Israel. For de frafalne av Israel blir fjernet ved Guds dom. Dette fremgår klart av f. eks. Sak. 13,8-9: Mg i hele landet, sier Herren, - skal to tredjedeler utryddes og omkomme, bare en tredjedel skal levnes der. Og denne tredjedel vil jeg la gå gjennern ilden og rense den, som en renser sølv, og prøve den, som en prøver gull. De skal påkalle mitt navn, og jeg vil bønnhøre dem, jeg vil si: De er mitt folk, og de skal si: Herren er min Gud." Det Gud her sier angående den rensede tredjedel av Israel: "De er mitt fQlk", og det Israels røst svarer: 'Tlerren er min Gud", er karakteristisk for forholdet mellern Gud og den frelste levning i endens tid, Jvfr. f. eks. Hos. 2,23. Blant mange andre profetier fremgår det samme også av Es. 4,3-4: Mg det skal skje: Den som blir igjen på Sion og levnes i Jerusalem, skal kalles hellig, hver den som er innskrevet til livet i Jerusalem - når Herren får avtvettet Sions døtres urenhet og far vasket Jerusalems blodskyld bort fra dets midte ved doms ånd og renselses ånd". Videre Åp.gj. 3,22-23: "Moses har jo sagt: En profet, likesom meg, skal Herren deres Gud oppreise dere av deres brødre, - ham skal dere høre i alt det som han taler til dere: og det skal skje: Hver sjel som ikke hører denne profet, skal utryddes av folket". Kvinnen er heller ikke alle de hellige i Israel i endens tid. For mange av Israel lider martyrdøden i den antikristelige trengselstid og blir med i de himmelske avdelinger i riket, Åp. 20,4. Men kvinnen er en del av de hellige i Israel, som Gud bevarer i ørkenen, i den store trengsel og som skal utgjøre kjernen av det israelske folk i det messianske fredsrike på denne jord. Satan oppbyder alt gjennern sine to redskaper, Antikristen og den falske profet, for å ødelegge henne, men makter det ikke. Dette er et eklatant eksempel på at Satan ikke kan gjøre mere enn Gud tillater. Den Gud vil bevare urørt, kan Satan ikke røre. Men kvinnen vil i denne tid bli prøvet og renset, hvilket også ørkenen indikerer. Etter dommen over den store skjøge Babylon, men før Jesus Messias' åpenbarelse og gjenkomst til vår jord for å dømme de levende nasjoner og fjerne Satan og de onde ånder i avgrunnen, får vi atter høre om kvinnen Israel: "La oss glede og fryde oss og gi ham æren, for Lammets bryllup er kommet, og hans hustru har gjort seg rede, og det er henne gitt å kle seg i rent og skinnende fint lin. For det fine lin er de helliges rettferdigheter (gr. ta dikaiornata)", Åp. 19,7-8. Også her er brukt det greske ord "gyne" om henne, slik som i Åp. 12, som altså betyr kvinne eller hustru. I Vulgata står her "uxor", som betyr hustru, idet der i den latinske tekst klart skjelnes mellem "rnulier", som betyr kvinne, og "uxor", som betyr hustru. Når Vulgata i Åp. 12 bruker ordet "rnufier" om henne, så må det være fordi Israel der skal kjennes på de tegn som er dflagt henne, men når i Åp. 19,7-8 ordet "uxor" brukes om henne, må det være for å framheve den karakter som Israel på dette tidspunkt er vunnet frem til, nemlig til å være Lammets hustru. Om hustruen i Åp. 19,7-8, et skriftsted som står i nær relasjon til Åp. 7,1-8 og Åp. 14,1-5, fremheves at det fine lin som hun er kledd i, her står for de helliges rettferdigheter, d.e. rettferdige gjerninger, ved hvilke det frelste Israel i endens tid fullkomment har bevist sin troskap mot Jesus Messias etter den nåde som er det gitt. Disse rettferdige gjerninger viser også at Lammets hustru i Åp. 19,7-8 er det nye Israel i endens tid som skal inngå i det fremtidige Messias-rike, som er rettferdighetens tidshusholdning på denne jord. Det er denne rettferdighet det siktes til i Dan. 9,24, og som Israel fra da av skal vandre i, Es. 60,21. Med hensyn til den fortolkning at hustruen i Åp. 19,7-8 skal være, den nytestamentlige menighet i himmelen og i hvilken anledning ordet "gyne" er uriktig oversatt med brud, skal her bare sis følgende: For det første kan den nytestamentlige menighet ikke være bruden da Skriften sier at menigheten er Messias' legeme, Rom. 12,5, 1. Kor. 12,12.27, Ef. 1,22-23, 4,15-16, 5,22-23, Kol. 2,19. For det andre ville det være vanskelig å forstå at den til ~-, immelen opprykte menighet som er omtalt i Åp. 4 og 5, altså før den 70. åruke for Israel og Jerusalem, og som skal delta i lovsang i himmelen og Guds store gjerninger gjennern den 70. åruke, først ved avslutningen av den 70. åruke like før Jesu åpenbarelse og gjenkomst skulle være ferdig med bedømmelsen av sitt liv for Jesus Messias' domstol, 2. Kor. 5,10. Også uttrykket "gjort seg rede" vitner om den renselsesprosess kvinnen Israel har gjennemgått i den antikristelige trengselstid. Om menigheten kan uttrykket "gjort seg rede" ikke brukes, fordi menigheten er rede på grunn av sin stilling i Jesus MesJas og fordi bedømmelsen for Jesus Messias' domstol angar nådelønn eller tap av denne, 1. Kor. 3,10-15. Det er derfor klart at hustruen i Åp. 19,7-8 må være Israels frelste levning i endens tid. Allerede Israel i den gamle pakt er kalt Herrens ektehustru, Es. 54,5-6, Jer. 3,14, 31,32, Hos. 2,19, men hun falt fra Herren i utroskap, og Herren Måtte forlate henne for en tid. Denne tid da hun er forlatt, er klart omtalt hos profeten Mika: "Derfbr skal han (d.e. Messias) overgi dem (d.e. Israel) inntil den tid da hun som skal føde, har født, og de som blir igjen av hans brødre (d.e. Judas barn), skal vende tilbake sammen med Israels barn". Israels fødselsveer er tofoldig. Først fremfødselen av den mannlige sønn, Jesus Messias, Åp. 12,1-2.5. Dernest fremfødselen av Israels frelste levning i endens tid, Mik. 5,2, Jer. 30,4-11. Profeten Esaias sammenfatter begge aspekter i Es. 66, hvor v. -7 omtaler fremfødselen av den mannlige sønn, Åp. 12,1-2.5, og hvor v. 8-14 omtaler fremfødselen av Israels frelste levning i endens tid, Mik. 5,2. Derfor er Israels frelste levning i endens tid nettopp Lammets hustru i Åp. 19,7,8, som endelig har gjort seg ferdig. Hun er hustrubruden på nytt i Lammets bryllup, Hos. 2. Hun er Israels lille bekk, som fører Siloahs vann, de som rinner så stilt, Es. 8,6, som Gud i Abraham skilte ut fra folkenes store elv, men som Gud i det messianske fredsrike atter leder inn i flokkenes store elv for å rense denne. Derfor lyder det i Åp. 19, 1 -10 et firefoldig frydens og gledens halleluja i himmelen fra de himmelske hærskarer over den da fullbyrdede dom over den store skjøge Babylon, som har kledd seg selv i verdens pomp og prakt, og over at Israels frelste levning i endens tid, Lammets hustru, som da er kledd i nådens rettferdige gjerninger, nå har gjort seg rede til Lammets bryllup. Salige er de som er innbudt til Lammets bryllup og har tatt i mot innbydelsen, Åp. 19,9. Og det skal komme folk fra øst og vest og fra nord og syd, og de skal sitte tilbords i Guds rike, Luk. 13,29. |