|
Artikkel nr. 34.: DJEVELEN OG DØDENS MAKT, HBR. 2,14. Ifølge den greske grunntekst står her at djevelen har dødens makt. Denne dødens makt er ikke en direkte makt som han har eller har fått, men det er ein indirekte makt, nemlig derved at han har overført og tilegnet og vedlikeholdt synden på menneskeslekten og derved overleverer menneskene til dødens guddommelige straff. Det Jesus har bevirket ved sin lidelse og død er for det første at han har gjort djevelen maktesløs, idet han sonet menneskenes synd, som er dødens brodd, 1.Kor. 15,56, ved sin stedfortredende strafflidelse for synden, Es. 53,5: 1.Johs. 2,2. For det andre er døden ved Jesu lidelse og død og oppstandelse kommet under Jesu makt, idet han hengav seg frivillig i døden, men Gud oppreiste ham ved å løse dødens veer ettersom det ikke var mulig at Jesus kunne holdes av døden, Åp.gj. 2,24. Her må en merke seg at selv om Jesus ble gjort til synd, 2.Kor. 5,21: og bar verdens synder på sitt legeme opp på korsets tre, 1.Pet.2,24, så hadde han ikke syndig kjød ener gjort synd, Ro. 8,3: 2.Kor.5,21: 1.Pet.2,22: 1.Johs. 3,5, hvorfor døden ikke hadde makt over Jesus, men han måtte frivillig gi seg i døden, og dette gjorde han ifølge et bud fra sin Fader, Johs. 10,17-18. Virkningen for menneskene av disse to veldige kjennsgjerninger er at Jesus har makt til å tilgi synder og føre over fra døden til livet ethvert menneske, som i denne tidshusholdning mottar evangeliets frelsestilbud, og som derved blir født påny og får Guds barnekårs ånd, Rom. 8, 15: Hebr. 2,15. Å oversette det greske verb "katargeo" i Hebr. 2,14 med "jeg gjør tilintet", slik det etter nyere norsk oversettelse er gjort f.eks. i 2.Tim. 1,10 og Hebr. 2,14, kan være en misvisende oversettelse. For hverken djevelen ener døden, som syndens lønn, kan noen sinne gjøres til intet, dersom en dermed mener at de skal utslettes så de ikke mere eksisterer. Både djevelen og døden har jo også virket siden Jesu død på Golgata kors, og fortapelsen både for djevelen og de onde ånder og de fortapte mennesker er evig, i betydning av stedsevarende. Ja, endog de frelste mennesker, unntatt de som skal oppleve Jesu komme for menigheten, er også etter Jesu død underlagt den legemlige død. Når det i Åp. 1, 18 i bildelig tale står at Jesus har nøklene til døden og dødsriket, så betyr det at Jesus har døden og dødsriket i sin makt. Derfor tok han også ved sin oppstandelse og himmelfart alle de frelste i paradis-avdelingen i dødsriket med seg til den tredje himmel, som er Guds bolig. Og til samme sted går også de frelstes ånd og ~el når de dør, i den tid som nå er gått siden Jesu himmelfart. En bedre oversettelse av "katargeo" i Hebr. 2,14 er "jeg gjør maktesløs", og slik oversettes "katargeo" på dette sted i den eldre norske oversettelse. Djevelen er ved Jesu seierrike lidelse og død og oppstandelse blitt gjort maktesløs overfor Jesus Messias og de mennesker som mottar Jesu frelse, idet de blir ført over fra døden til livet, fra Satan og mørkets makt, og satt over i Guds eldskede Sønns rike, Hos. 13,14: Luk. 11, 21-22: Ko. 1,13: Hebr. 2,15. Riktignok bor fremdeles synden i deres legeme og det lavere av sjelen, men synden har ikke makt over dem. Riktignok overgis de også til den legemlige død, men derved skilles de for evig fra synden gjennem døden i oppstandelsen. Men de frelste som opplever Jesu komme for menigheten og som ikke skal dø legemlig, skilles fra synden ved forvandlingen. Og som evig skilt fra synden skal de heller ikke skades av den annen død, Åp. 2, 11, som ikke har makt over dern, Åp. 20,6- At døden som den siste fiende ikke blir tilintetgjort, i den forstand at den blir utslettet, 1. Kor. 15, 21, fremgår også klart av Åp. 20,14, hvor det står at såvel døden som dødsriket tilslutt blir kastet i ildsjøen. Det er den annen død: ildsjøen. Men for de frelste og herliggjorte mennesker er døden, sammen med våre øvrige salighetsfiender, for evig, d.e. stedsevarende, fullstendig uskadeliggjort, Es. 25,8: Åp. 21,4. De får aldri mere en ny sjanse som truende fiender. Ildsjøen. vil i evighetens evigheter for alle skapte vesener i Guds univers foreligge som resultatet av opprør mot den levende Gud. |