|
Artikkel nr. 31: BIBELSK DEMONOLOGI OG ENDENS TID Selv om en kan hevde at demonisk aktivitet har vært stor i hele den tid av menneske slektens historie fra syndefallet til idag, så kommer den fulle realisasjon av demonismens ødeleggende kraft til å inntre først i endens tid. På dette punkt er den bibelske profeti klar og gir alvorlige advarsler mot den voksende demoniske aktivitet i de siste dager, Matt 12, 43-45: 2.Tess. 2,3.9-12: 1.Tim. 4,1-3: 2.Tim. 3,1-5: 2.Pet. 3,3: 1.Johs. 4, 1: Åp. 9,1-12: 13,13-14: 16,13-14. Fjernelsen av menigheten og den Hellige And fra jorden i egenskap av å utkalle menigheten, som nå holder igjen for åpenbarelsen av den lovløse, 2. Tess. 2,6-7, vil som en borttatt demning tillate den tilbakeholdte demoniske makt å overstrømme den Gud- og Kristusforkastende verden med voldsom kraft. Frafall fra den kristne tro i kristenheten, som forøvrig har vært tilstede i hele kirkens tid, og som særlig når store høyder i Laodicea-perioden i kirken, 1.Tim. 4,1-2: 2.Tim. 3,1-5: 2.Pet. 2: Judas' brev: Åp. 3,14-22, gir nå plass for frafallet, gr. he apostasia, 2.Tess. 2,3. Delvis frafall blir altså helt frafall. Troen som tidligere var svak, avtar nå så den neppe finnes når Menneskesønnen kommer igjen, Luk. 18,8. Delvis åndelig mørke utbreder seg til helt mørke. Tidligere var lovløsheten en hemmelighet, nå åpenbares den lovløse, slik at lovløsheten blir fult ut kjent, 2.Tess. 2,3-4.8. Den demoniske makt, som tidligere var holdt i tømme, er nå fullstendig ubundet og hensynsløs. Den demoniske forførelse, som tidligere var tilbakeholdt og dempet, fremtrer nå med tøylesløshet og voldsomhet. De som i kirkens tid ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst, men hadde velbehag i urettferdigheten, må i endens tid tro løgnen, den store løgn, Satans mesterløgn, løgnen om Antikristen. Antikristen vil stå imot og opphøye seg over alt som kalles gud eller helligdom, så han setter seg i Guds tempel og gir seg selv ut for å være Gud, 2.Tess. 2,4~ Forførelsen skjer etter Satans kraftige virksomhet med all løgnens makt og tegn og under, og med all urettferdighetens forførelse for dem som går fortapt, 2.Tess.2, 9-10, ved forførende ånder fra avgrunnen (abyssos), Åp. 9, 1-11. Men skal dette Satans falske gudsrike bli opprettet på jorden, hvorved Satan vil forsøke å bli lik den Høyeste, må alt som har med Gud å gjøre og tilbedelsen av ham bli utryddet av jorden, så meget mere som de hundre og førtifire tusen israelere i endens tid forkynner evangeliet om riket og proklamerer Jesu Messias' snarlige gjenkomst og opprettelsen av det messianske fredsrike på denne jord. Åp. 13,8 viser klart hvordan det vil gå: "Og alle de som bor på jorden, skal tilbede det (d.e. dyret Antikristen), hver den som ikke, fra verdens grunnvoll ble lagt, har fått sitt navn skrevet i livsens bok hos Lammet som er slaktet". Menneskene deles da faktisk i to avdelinger: Den ene avdeling består av dem som har sitt navn skrevet i livsens bok, hvilket i endens tid er Israels levning og de av folkene som da lar seg orientere mot Gud og Jesus Messias og Israel. Livets bok i de forskjellige tidshusholdninger står for dem som er frelst i de respektive tidshusholdninger. Men merk at her står "FRA verdens grunnvoll ble lagt", en tidsangivelse som forekommer sju steder, nemlig Matt 13,35: 25,34: 11,50: Hebr. 4,3: Åp. 13,8: 17,8, og som angår herredømmet over jorden og derfor angår Israel og folkene. Her inngår altså ikke menigheten, som er utvalgt i Jesu Messias 'TØR verdens grunnvoll ble lagt". EL1,4.'Tidsangivelsen 'TØR verdens grunnvoll ble lagt" forekommer tre steder, nemlig Johs. 17,24: Ef. 1, 4: 1.Pet. 1, 20, og angår den nytestamentlige menighet av Guds uforskylte nåde, som har himmelske løfter og himmelsk borgerskap og som skal opprykkes til himlen før den antikristelige trengselstid. Her har vi atter en guddommelig antydning om at menigheten ikke skal inn i den store trengsel. Den ene avdeling, som altså har sine navn skrevet i livets bok, må ifølge profetien enten lide martyrdøden i endens tid eller bli blant dem som skal overleve den store trengsel. Den andre avdeling består av dem som tilbeder Antikristen og Satan, og disse blir samtlige utryddet av jorden. Den endelige forførelse til den gigantiske styrkeprøve mellem Gud og Satan og mellem Messias og Anti-messias skjer ved de paddelignende djevle-ånder som gjør tegn, for disse går ut til kongene over hele jorderiket for å samle dem til krigen på Guds, den Allmektiges, store dag, Åp. 16, 13-14. Det vanvittige skrikvil reise seg over hele jorden: Til Jerusalem! Utrydd israelene og bannlys Guds og Messias' navn fra jorden! hvilket danner innledningen til den forferdeligste antisemitisme som verden noen gang har sett. Og Gud fører dem av demoniske makter besatte mennesker til det sted som på hebraisk heter Harmageddon, Åp. 16,16. Da er det at Jesus Messias åpenbares, verger Israels levning og dreper sine fiender. Antikristen, d.e. den falske Messias, denne jords usurpator, og den falske profet kastes levende i ildsjøen (Gehenna), og Satan, universets usurpator, og de onde ånder innesperres i avgrunnen (Abyssos), hvorpå det messianske fredsrike opprettes på denne jord. |