Artikkel nr. 27: DEN SATANISKE TREENIGHET. Så visst som der er en guddommelig treenighet, så er der også en satanisk treenighet. Som den guddommelige treenighet fra og med Guds Sønns inkarnasjon består av to åndelige, usynlige personer, nemlig Gud Faderen og Guds And (Kristi And), og en legemlig, synlig person, nemlig Guds Sønn, Jesus Messias, som i den nærværende frelseshusholdnings tid er i himmelen, slik består også den sataniske treenighet fra og med Antikristens første periode på jorden av to åndelige, usynlige personer, nemlig Satan (dragen), Åp. 12, 3. 7-9: 13,4: 16,13, og Antikristens ånd, 1.Johs. 4,3, og en legemlig synlig person, nemlig Antikristen (dyret), 1.Johs. 2,18.22: 2. Johs. 2,18.22: 2. Johs. v.7: Åp. 11,7: 13,4: 16,13: 17,8, som i den nærværende tid er i avgrunnen (abyssos). Den sataniske treenighet er en satanisk imitasjon av den guddommelige treenighet. Antikristens herold. Dyret av jorden, den falske profet, derimot er ikke den tredje person i den sataniske treenighet, men er Antikristens herold og fullmakt og står i liknende forhold til Antikristen i den 70. åruke for Israel og Jerusalem, som Jesus Messias' herold, døperen Johannes, står i til Jesus Messias i den 69. åruke. I den falske profet, som Antikristens ånd helt og fullt manifesterer seg gjennem i endens tid, vil den falske profeti nå frem til fullendelse og avslutning, og han utgjør det siste og fullendte ledd av den lange rekke falske profeter i den nærværende onde tidsalder. Dyret av jorden, den falske profet, er ikke Antikristen. Påstanden om at dyret av jorden, den falske profet, er Antikristen, har formentlig sin grunn i at mange fortolkere har fremstilt dyret av jorden som et lam. Og når Jesus Messias tjueto ganger i Åpenbaringsboken er fremstilt og omtalt som lammet, så har dette kunnet føre til at den falske profet er blitt oppfattet som Antikristen. Men dyret av jorden er symbolsk en slange med to horn som et lam. Dessuten har dyret av jorden kun to horn, hvorimot Messias-lammet har sju horn, Åp. 54 Men det fjerde dyr i Dan.7 derimot har sju horn, etterat Antikristen, som symboliseres ved det ellevte horn med øyne som menneskeøyne og . en munn som talte store ord, har rykket opp tre av de opprinnelige ti horn, og ifølge Åp. 13, 1-8 er dette dyr Antikristen og hans verdensrike. Men lammet i Åp. 5,6 har også sju øyne, som er de sju Guds ånder som er sendt ut over all jorden. Disse sju Guds ånder har i endens tid sitt sataniske motstykke i de sju onde ånder som er omtalt i Matt 12,45: Åp. 9,1-11, og som også manifesterte seg i de sju dødssynder som de sju kanaanittiske folkeslag levde i, som bebodde Kanaan da Israel drog inn i landet ved Josva, 3. Mos. 18: 5. Mos. 7, 1: Åp. gj. 13,19. I Matt. 24,24, som angår endens tid, skjelner Jesus klart mellern falske messias'er og £alske profeter, hvis siste og fullendte ledd er henholdsvis Antikristen og dyret av jorden. Derfor kan ikke den falske profet være den falske Messias. Antikristen er en hedning Påstanden om at Antikristen er og må være en israeler, grunner seg formentlig på to forhold: (1) For det første er Antikristen, fordi han er trodd å være den falske profet, tillagt de antydninger i Skriften som viser at den falske profet er israeler. (2) For det annet at det antas at israelere ikke kan motta en hedning som sin Messias. Her er det foreløbig tilstrekkelig å bemerke at det kun er det vantro Israel som skal motta en hedning som sin Messias. Israels troende levning derimot skal ikke motta en slik falsk Messias. Dertil kommer at Gud sender kraftig villfarelse, så de tror løgnen, forat alle de skal bli dømt som ikke har trodd sannheten, men hatt velbehag i urettferdigheten, 2. Tess. 2,9-12. De falske israelske profeter og deres forførelser av folket er da også kjente foreteelser i Israels historie. At Antikristen kommer fra hedningverdenen, fremgår av flere forhold, Leks.: (1) Antiokus IV Epifanes (den glimrende) med tilnavnet Epimanes (den vanvittige) er Antikristens viktigste forbilde. Viktige forbilder er videre Egypts konge Farao, Moabs konge Balak og kaldeerkongen Nebukadnesar II. (2) Hele fremstillingen av de fire verdensriker fra Ny-Babylonia av viser dette, Dan. 2: Åp. 13, 1-8:17. Jvfr. Es. 17, 12-14. (3) Den kommende fyrste, Dan. 9,26-27, viser også klart at Antikristen er en romer. (4) "Vi har ikke konge uten Caesar", Johs. 19,15 etter Vulgata. Den bibelske profeti viser at Antrikristen i endens tid er en hedning, at han er en romer, og at han er en Caesar, nærmere bestemt Nero Caesar, Åp. 11, 7: 13,3.12.14: 17,8-11. Forholdet mellern Antikristen og den falske profet. Dette fremgår på flere måter: (1) Antikristen, det første dyr i Åp. 13, er konge. Det andre dyr i Åp. 13 er ikke konge, men falsk profet. (2) Antikristen har makten. Den falske profet har ingen makt, men bruker det første dyrs hele makt for dets øyne, d.e. så han (Antikristen) ser det. Den falske profet har altså Antil"tens fullmakt. Antikristen gir altså den falske profet å bruke hele sin makt, fordi den falske profets hele intensjon består i å få menneskene til å tilbede Antikristen. (3) Antikiisten skal spotte Gud og de hellige i himlen. Den falske profet spotter ikke Gud, men taler som en drage, d.e. taler slik som Satan taler. Dersom den falske profet hadde spottet Gud, kunne han ikke forføre israelerne. (4) Det er Antikristen som fører krig mot de hellige og seier over dem. Den falske profet fører ikke krig, men bevirker at de som ikke vil tilbede dyrets bilde, skal drepes, og at ingen kan kjøpe eller selge som ikke har Antikristens merke eller navn eller taflet for hans navn, som er 666, Åp. 13,18. (5) Antikristen opphøyer seg selv og gir seg selv ut for å være Gud. Den falske profet opphøyer ikke seg selv, men opphøyer Antikristen. (6) Antikristen er verdensherskeren med politisk og militær makt. Den falske profet er religiøs, da han har med overbevisningen og tilbedelsen å gjøre, nemlig med tilbedelsen av Satans falske Messias, Antikristen. (7) Den falske profet er Antikristens herold, slik som herolden i Dan. 3,4 var Nebukadnesar II.s herold. Dan. 3 er et klart forbilde på endens tid, hvor vi har Nebukadnesar II, svarende til Antikristen, og gullbildet i Duradalen i Babel, svarende til dyrets (Antikristens) bilde i endens tid, og herolden i v. 4, svarende til den falske profet, og de tre israelere, Sadrak og Mesak og Abed-Nego og Gudesønnen i ildovnen, svarende til Israels levning bevart ved Guds kraft i den store trengsel. Også Nero Caesar hadde en herold Cluvius Rufus, mannen med den store stemme, vir voce magna. Han (Cluvius Rufus) pleide å rope: " Nero Caesar vinner denne kamp til ære for det romerske folk og for verden som tilhører harn." (Jvfr. art. 30). (8) Den falske profet står i et lignende og imitert forhold til Antikristen som døperen Johannes til Jesus Messias. Som døperen Johannes var personifikasjonen av den gammeltestamentlige profeti og viste hen på Jesus, slik er den falske profet personifikasjonen av den falske profeti gjennem hele den nærværende onde tidsalder og viser hen på Antikristen. Som døperen Johannes var "en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier jevne!" og opphøyet Jesus: "Han skal vokse, jeg skal avta", på lignende vis vil den falske profet berømme og opphøye Antikristen. (9) Som døperen Johannes banet vei for Jesus Messias, slik vil den falske profet bane vei for Antikristen, når de som fortapelsens ektefødte sønner kommer tilbake fra avgrunnen (abyssos) til vår jord i endens tid. (10) Den falske profet vil utforme lovløshetens endelige ideologi og ved Antikristens makt sette den i system, og ved de store tegn som han gjør, vil han forføre verdensmenneskene til å tilbede Antikristen. (11) Iskariot, handelsmannen, vil konsipire og realisere den statanisk-geniale, kommersielle plan som består i å ødelegge den store skjøge. d.e. Roma, Åp. 17, 16-18. som da er i sitt tredje og siste og kommersielle stadie, og bruke hennes handelsavtale og monopoler over hele jorden, Åp. 18, som pressmiddel på menneskene for å oppnå tilbedelse av Antikristen, slik at de som ikke vil tilbede dyrets bilde skal drepes, Åp. 13,15, og at ingen kan kjøpe eller selge uten den som har dyrets merke, dyrets navn eller tallet for dets navn, Åp. 13,17. forrige side