|
Artikkel nr. 26: ANDRE OPPLYSNINGER OM DYRET AV JORDEN, DEN FALSKE PROFET, Åp. 13,11-17. I art 16 fremsatte jeg min mening om den falske profets oppstiging av jorden, i art. 17 til 19 at den falske profet er Judas Iskariot og i art. 20 til 25 at Judas Iskariot er av Dans stamme. I det følgende skal gis videre opplysninger om denne person og om hans virksomhet og om de to perioder i hvilke han virker. Judas Iskariots navn Om Judas Iskariot ikke er av Juda stamme, så har han dog det ettertraktede og symbolsk-profetiske navn Juda, som betyr 'Yos, pris, lov og pris". For Judas er den greske form av det hebraiske Juda eller Judah. Dette ".~ vn setter ham i relasjon til Juda, Jakobs fjerde sønn med Lea, som fikk det store løfte om Fredsfyrsten, Israels Messias, 1. Mos. 49,10. (Jvfr. art. 21) Med hensyn til Judas' etternavn Iskariot går en vanlig fortolkning ut på at Iskariot betyr "Ish Kerijot", d.e. mannen fra Kerijot. Men det er mere sannsynlig at navnet Iskariot er fra den samme rot og beslektet med Issakar, som betyr "det er lønn", uten at dette bør settes i forbindelse med Jakobs sønn Issakar. Det synes nemlig å ha vært en form av ordet shakar, fra hvilket er avledet ordet eshcar, Esek. 27,15, av lignende betydning, slik at Iskariot synes å kunne bety "handelsmann", hvilket er nær forbundet med hans forbrytelse som forræderen. Her bør en også merke seg at vi er minnet om tilnavnet Iskariot i det øyebhkk da Satan for inn i Judas med den følge at han forrådte Jesus, Luk. 22,3, og at tilnavnet Iskariot kunne ha blitt gitt Judas etter forræderiet. I Johs. 6,71 står ifølge grunnteksten: Men han talte om 'Vudas, Simons Iskariot", d.e. 'Vudas, Simons (sønn) Iskariot". Det samme står også i Johs. 13,2: 'Uudas, Simons Iskariot", d.e. 'Uudas, Simons (sønn) Iskariot", hvilket i vår norske Bibel er oversatt så klart som vel mulig, nemlig 'Uudas Iskariot, Simons sønn. Altså står tilnavnet Iskariot til Judas og ikke til hans far Simon. Jeg tror at det Skriften her vil fremheve, er: Simons sønn Judas, handelsmannen, som solgte sin Herre og Mester for tretti sølvpenninger. Men selv om Iskariot kunne bety "Ish Kerijot", d.e. mannen fra Kerijot, en by i det sydøstlige Juda, Josv. 15,25, så er dette intet bevis for at Judas Iskariot er av Judas stamme. Der er mange steder i G.T. som viser at alle Israels stammer var blandet med fremmed blod. Juda stamme var enndog meget blandet med fremmed blod. For da israelittene og kanaanittenes mange steder bodde om hverandre, tok israelittene ofte del i kanaanittenes kultur og gudstro og inngikk i handelsforbindelser og giftermål med dem. Likeså er der mange steder i G.T. som viser at der var giftermål mellem Israels stammer innbyrdes. Med hensyn til Kerijot, som betyr "byer" eller "små landsbyer", så var der også to av dem, en i det sydøstlige Juda og en i Moab. Hva Skriften sier om Judas Iskariot Judas er omtalt tjueto ganger i N.T. Judas var forutsagt i G.T., Salm. 41,10: 69,26: 109,6-20, etc. (Jvfr. art. 23) Judas' mor var syndig, Salm. 109,14. Jvfr. Nero Caesars mor Agrippina den yngre, som var beryktet, herskesyk, en morderske, og som levde i incest (blodskam): Judas var utvalgt av Jesus som en av de tolv, Luk. 6,13: Johs. 6,70, men er nevnt som den siste i apostelflokken, Matt. 10,4: Luk. 6,16, og han er også stjerten (det bakerste) på dragen, Åp. 12,4. Judas var en djevel, Johs. 6,70. Ordet djevel, gr. diabolos, her brukt som adjektiv, betegner en person som har dens egenskaper som i N. T. kalles djevelen, 1. Tim. 3, 11: 2.Tim. 3,-3: Tit. 2,3. Ordet i bestemt form, gr. ho diabolos, anklageren, djevelen, Matt. 4,1.5: 2.Tim. 2,26, som er ekvivalent til det hebr. Satan, motstanderen, er i N.T. alene brukt om Satan. Judas var en tyv, Johs. 12, 5-6. Judas var utvalgt til foræder, Johs. 12,4: 13,18: Åp.gj. 1, 16. Judas var regnet blant apostlene, Åp.gj. 1, 17. Djevelen hadde inngitt Judas i hjertet å forråde Jesus, Johs. 13,21 Judas avtaler med yppersteprestene om å forråde Jesus, Matt. 26, 14-16. Judas ble besatt av Satan, Johs. 13,27. Judas forrådte Jesus med et kyss, Luk. 22, 47-48. Dette viser til overmål hans enorme og sataniske forestillelseskunst og selvbeherskelse. Judas var utvilsomt den mest intelligente av apostlene. Elan forrådte den sanne Messias og hjalp ham til korset. Han hyller den falske Messias og hjelper ham til verdenstroneR. Judas angret og hengte seg. Matt. 27, 3-5. Det greske ord i grunnteksten her som er oversatt med "angret", er ikke det greske metanoeo, som betyr "jeg angrer oppriktiq", men det greske metamelomai, som nærmest betyr "jeg beklager" eller "sørger over utfallet". Jvfr. et av Judas' forbilder Afitofel fra Gilo, 2. Sam. 17,23. Men før Judas hengte seg, måtte han erklære at Jesus var uskyldig. På samme vis måtte høvedsmannen og den romerske eksekusjonsavdeling som korsfestet Jesus, erklære da de så jordskJelvet og det som skjedde ved Jesu død: Sannelig, denne var Guds Sønn! Matt. 27,54. Judas styrtet ned i Hinnoms dal og brast itu, og hans innvoller veltet ut, Åp.gj. 1,18. Judas gikk til sitt eget sted, Ap.gj. 1,25. (Jvfr. art. 23) Judas er kalt fortapelsens sønn, Johs. 17,12. Den samme benevnelse har også Antikristen, 2. Tess. 2,3. (Jvfr. art. 17) Disse Skriftens vitnesbyrd om Judas Iskariot viser at av alle fortapte mennesker er der ingen som har de kvalifikasjoner som han til å vende tilbake til jorden for sammen med Antikristen å forføre en Gud-frafallen menneskeslekt. Den bibelske profeti viser klart at der ikke bare er en falsk Messias, Antikristen, i endens tid, men også en annen person som er hans like i mirakuløs, satanisk makt, og hvis eneste misjon er å forføre den Gud-frafalne menneskeslekt til å tilbede Antikristen. Denne person er dyret av jorden, den falske profet, Åp. 13, 11-17, som jeg tror er Judas Iskariot. |