Artikkel nr. 25: ER JUDAS ISKARIOT AV DANS STAMME? 6. -Stå stille, sol, i Gibeon, og du måne, i Ajalons dal-, Josv. 10,12. Det er Josva (hebr. Joshua eller Jeshua, "Jeh er frelse", hvis gr. form er Iesoys, Jesus) som ber Herren om dette så hele Israel hørte det på den dag da Herren ga Josva og Israel utryddelsesseiren over de fem amorittiske konger og deres hærer ved Gibeon. Mg aldri har det vært noen dag som denne, hverken før eller siden, da Herren hørte på en manns røst: for Herren stred for Israel", v. 14. Den oppgående sol stod stille i sydøst i Gibeon, og den nedgående måne i vest i Ajalons dal, idet Herren stoppet jordens rotasjon om sin akse og månens gang rundt jorden i næsten tolv timer. Det er bønnhørelsen av en bønn med et slikt innhold som er enestående her. Denne enestående dag, dobbeltdagen, som var på næsten tjuefire timer, og altså like lang som et døgn, men i fullt sollys, er forbilde på en annen enestående dobbeltdag, som også skal vare i tjuefire timer, og altså like lang som et døgn, men hvis første halvdel (= 12 timer) er fullstendig mørke, hvorimot dens annen halvdel (= 12 timer) er i fullt sollys. Det er den dag da den himmelske Josva, Jesus Messias, som Josva, Nuns sønn, var et av de mange forbilder på, skal åpenbares fm himmelen med de hellige og med sine engler til krigen på Guds, den Allmektiges, store dag, det jordiske Harmageddon, da han kommer tilbake til vår jord. Denne dag er beskrevet mange steder både i den gammeltestamentlige og den nytestamentlige profeti, men på flere måter egenartet ved profeten Sakarias, Sak. 14, 1-7. Dette er Herrens dag i snevrere forstand, som er det innledende og forferdelige aspekt av Herren dag i utvidet forstand, hvilken siste dag varer fra Jesu Messias' Åpenbarelse og gjenkomst til vår jord, gjennem det messianske fredsrikes tid og inntil verdensfornyelsen, da de nye himler og den nye jord står frem. Vi skal ut fm Sak. 14, 6-7 beskrive dagen da menneskesønnens tegn, som er han selv, viser seg på himmelen, og han kommer igjen. I v. 6 beskriver profeten de kosmiske forstyrrelser hvorved jorden legges i totalt mørke og en som følge herav tiltagende kulde og frost setter inn. Dette er overensstemmende med all profeti på dette punkt som klart viser at hverken sol ener måne eller stjerner lyser på den dag da Jesus Messias åpenbares ved sin gjenkomst, men hele jorden er lagt i totalt mørke. I v. 7 beskrives denne forferdelige dag nærmere: Mg det skal komme en dag - Herren kjenner den - det skal hverken være dag eller natt, men mot aftens tid, da skal det bli lys". Det skal ikke være dag, fordi solen som skaper dagen ved sitt lys, er totalt formørket. Det skal heller ikke være natt for den del av jorden som da har nattetid, fordi månen og stjernene som ved sitt "svakere" lys skaper natten, også er totalt formørket. "Men mot aftens tid, da skal det bli lys". Hvordan kan dette skje? Forholdene må bedømmes med Jerusalem og Israel som sentrum for disse begivenheter, og etter en dag med totalt mørke i tolv timer skal det på dette sted bli mørke og ikke lys ved aftens tid, selv om de formørkede himmellegemer forutsettes å lyse normalt på dette tidspunkt. Men når tolv timer med totalt mørke er gått, og en derfor skulle være kommet til aftens tid med inntredende normalt mørke, dersom himmellegemene da forutsettes å begynne å virke normalt, viser det seg at det tvert imot blir lys, idet en ny dag på tolv timer med normalt sollys begynner. Altså har vi her som i Josv. 10, 12 en dobbeltdag, men først en dag (= 12 timer) med totalt mørke, og derpå en dag (= 12 timer) med normalt sollys, idet jordens rotasjon om sin akse og månens omløp om jorden er stanset i de første tolv timer med totalt mørke. Det skriftsted som binder Josv. 10, 12-14 og Sak. 14, 6-7 sammen, er Es. 28, 21-22, hvor Herrens gjeming ved Perasirn-fiellet og Herrens gjeming ved Gibeon, 2. Sam. 5, 20. 24-25: 1.Krøn. 14, 11.16, er satt som forbilder på Herrens gjerning, en underlig gjerning, og hans arbeid, et uhørt arbeid, ved tilintetgjørelsen og den fast besluttede straffedom over hele jorden på Herrens dag i endens tid, da hele jorden skal bli renset for den ondes barn ved englenes virksomhet, Joel 3,16: Matt. 13,41-42,49-50: jvfr. 2.Mos. 11, 4-6: 12,29, og da Satan og hans engler skal fengsles i avgrunnen (abyssos) i rikets tid, Åp. 20, 1-3, og der skal levnes levende på jorden en levning av Israel, Es. 1,9: 10, 21-22, og levninger av nasjonene, Es. 24, 6. 14-16: Sak. 14,16, som skal inngå i det messianske fredsrike på denne jord, Matt. 13,43. (Jvfr. Jesu Messias' eskatologiske tale på Oljeberget, art. 22. Dette er den dag som alene er kjent av Herren, men også til sine kjære og stridende venner både av Israel og av nasjonene, som da er på jorden, har han gitt verdifulle og temmelig nøyaktige informasjoner angående dagen, selv om vi ser helt bort fra kronologiske beregninger. 'Tor Herren, Israels Gud, gjør ikke noe uten at han har åpenbart sitt lønnlige råd for sine tjenere profetene", Am. 3,7. Riktignok vet vi ikke dag og time på dagen, Matt. 24, 36: Mark. 13,32. Men dagen er en av dagene etter trengselen, Mark. 13,24, d.e. den store trengsel, Åp. 7,13. Den er straks etter den store trengsel, Matt. 24,29, hvorav det er klart at det må være en av de første dagene etter trengselen. Og når den store trengsel slutter, er helt klart ifølge profetien. Det er 2520 dager fra den dag sjuårspakten mellern det vantro Israel og Antikristen inngås, og 1260 dager fra den dag Antikristen bryter denne pakt og setter seg i Guds tempel og gir seg selv ut for å være Gud, Dan. 9,27: Matt. 24,15: 2.Tess. 2,4. Ja, selv om nettene etter den store trengsel oppfordres de til å våke i spent forventning om han kommer om aftenen, d.e. i den første nattevakt, fra kl. 18 til kl. 21, eller ved midnatt, d.e. i den annen nattevakt, fra kl. 21 til kl. 24, eller ved hanegal, d.e. i den tredje nattevakt, fra kl. 24 til kl. 3, eller om morgen -en, d.e. i den fjerde og siste nattevakt, fra kl. 3 til kl. 6, Mark. 13,35. Jeg tror han kommer i den fjerde og siste nattevakt, som også kalles morgenvakten, 2.Mos. 14,24: Josv. 10,9: Matt. 14,25. Solens oppgang, som er symbol på hans komme for Israels troende levning og de troende av nasjonene i endens tid, Mal. 4,2, skjer om morgenen, men morgenstjemens oppgang, som skjer før solens oppgang og som innvarsler den kommende dag, er symbol på hans komme for menigheten, 2.Pet. 1,19: Åp. 22,16, som skal skje før endens tid. Morgenstjemen (Phosphorus) er planeten Venus når den i vestlig elongasjon står vest for solen og derfor skinner på østhimmelen før solens oppgang. Her kan også nevnes at Venus er det lyssterkeste objekt nest etter solen og månen, og kan ofte ses om dagen. Dette er symbol på at menigheten skal regjere med Messias i Millenniets gyllendag over verden, Åp. 20,6, Da Messias er rettferdighetens sol for Israel og nasjonene, 2. Sam. 23,4: MaL 4,2. Men så til dobbeltdagens betydning for vårt spesielle tema, og jeg vil her nevne tre forhold: (1) Såvel i forbilde som i motbilde står månen stille i Ajalons dal. Byen Ajalon ligger i en dal med samme navn, og denne dal fører ned fra fjellene mot havet. Men såvel Ajalon som Ajalons dal lå i det landområde som tilfalt Dan, Josv. 19,42. Månen, som kvinnen Israel har under sine føtter, Åp. 12,1, og hvis lys er reflektert sollys, er symbol på Israels første pakt, lovpakten fra Sinai, som vil utarte under Dans dommerledelse i endens tid. Når månen står stille i Ajalons dal i Dan, så tror jeg at profetien dermed vil vise at intensjonen i Dan under Dan-perioden i Israels historie vil føre til det vantro Israels dypeste og mørkeste frafall. Men solen står stille såvel i forbildet som i motbildet i Gibeon, og Gibeon tilhører Benjamin, Josv. 18,25. Benjamin, som først og av sin døende mor fikk navnet Benoni, "min smertes sønn", men som Jakob kalte Benjamin, "sønnen av den høyre hånd", er i Jakobs profeti i 1.Mos. 49,27 kalt krigerstammen i Israel og står for den regjerende Messias i hans herlighets åpenbarelse med all makt i himmel og på jord. Solen, som kvinnen Israel er kledd med, som har lys i seg selv og som er kilden til, alt organisk liv på jorden, er symbol på den nye pakts Messias i sin gjenkomst for Israel og nasjonene, rettferdighetens sol med lægedom under sine vinger, Mal. 4,2- (2) Ajalon betyr "dyreplass", og Ajalons dal er derfor dalen hvor dyrene holder til. Ajalons dal i Dan er derfor en rammende symbolsk betegnelse på hedningenes tiders dal. Esek. 37, 1-2: Sak. 1, 8: Luk. 21,24, som begynte i Duradalen i landskapet Babel, hvor kaldeerkongen Nebukadnesar II, som er verdensrikenes gullhode, Dan. 2,38, stilte opp, gullbildet forat alle skulle tilbede det, Dan. 3, 1, og som også blir tilbedt helt til enden av hedningenes tider. Alle verdensrikenes dyr, Dan. 7, har i åndelig-symbolsk mening holdt til i Ajalons dal. Men dobbeltdagen, som skal inntre straks etter den store trengsel, kommer til å ramme de to siste av disse dyr, nemlig de to dobbeltdyr i Åp. 13. Det første dobbeltdyr, som er både av havet, Åp. 13,1-2, og av avgrunnen, Åp. 11, 7: 13,3: 17,8, er Antikristen og hans verdensrike, i hvilket også de tre foregående verdensriker fra Ny-Babylonia av er innbefattet. Dan. 2,35. 44-45: Åp. 13,2. Det andre dobbeltdyr, som har to horn som et lam og taler som en drage (slange), diplozoon paradoxum, den falske profet, er både av jorden og av avgrunnen, Åp. 13, 11-17. På symbolsk måte har profetien også her antydet Dans forbindelse med dyrene i Åp. 13. Gibeon derimot, som betyr "klippe", 'Tjell", symboliserer det som strekker seg opp mot ham som på dobbeltdagen fra himmelen skal invadere jorden med sine hærer, den himmelske klippe, 5.Mos. 32,4: 2.Sam. 23,3: 1.Kor. 10,4. (3) For det tredje står også Gibeon og gibeonittene, som var hevitter, symbolsk og forbildelig for dem blant folkene i endens tid som lar seg orientere mot Gud og Jesus Messias og Israel, og som derved unngår utryddelsesdommen ved Jesu gjenkomst, Matt. 24, 36-41: 25, 31-46. For gibeonittene var de eneste av Kanaans, innbyggere som gjorde fred med Israel, Josv. 9,3-15. Alle de andre satte seg opp mot Israel og ble utryddet, Josv. 11, 19-20. forrige side