|
Artikkel nr. 22: ER JUDAS ISKARIOT AV DANS STAMME? 2. Patriarken Jakobs profetiske forkynnelse av det som skal hende Israels tolv stammer i de siste dager, 1. Mos. 49. Tilbake er så å omtale den tredje avdeling av Jakobs sønner, nemlig Rakels to sønner Josef, 'legge til", og Benjamin, som Rakel i sin dødskamp kalte Benoni, "rnin smertes sønn", - men som Jakob kalte Benjamin, "sønnen av den høyre hånd". - Vi merker oss her at Rakel, 'Tår (sau)", står for selvovergivelsens saktmodige ånd, motsatt Jakob, 'Yortrenger", som står for selvisk natur. Benjamin er Josefs helbror og den eneste av Jakobs sønner som er født i Kanaan. Tidshusholdningsmessig for Israel representerer Josef og Benjamin tiden når Ismels frelse kommer, og deres navn viser ved hvem Israels frelse kommer, samt rikets tid. Derfor er det av største viktighet å vite deres symbolske betydning. JOSEF ER I SITT LIVS FORSKJELLIGE FASER FORBILDE PÅ JESUS MESSIAS. Josef ble sendt av og fra sin far i en kjærlighetsgjerning'til sine brødre. Han ble hatet av sine brødre, overgitt til døden i en brønn og derpå solgt til hedningene og således skilt fra sine brødre. Blant hedningene kom han til makt, men hans brødre ble fremmed for ham. Blant hedningene fikk han hustru og barn (svarende til ekklesia) inntil en alle land omspennende hungersnød (svarende til den store trengsel) tvang hans brødre til ham, som ble både deres og verdens frelser. Josef representerer derfor Jesus Messias, den først forkastede og lidende, men nå herliggjort og til Faderens høyre hånd opphøyede, slik den nytestamentlige menighet kjenner ham, og slik Israel må kjenne ham for å finne sin frelse i endens tid. Men her må da også rettes en alvorlig bebreidelse og advarsel til de mange i den nytestamentlige menighet idag som ikke kjenner Jesus Messias som Israels Konge, som ved sin gjenkomst skal opprette det messianske fredsrike på denne jord gjennern Israel. Benjamin, som først av Rakel kaltes Benoni' "rnin smertes sønn", men som senere av Jakob kaltes Benjamin, "sønnen av den høyre hånd", er i Jakobs profeti kalt krigerstammen i Israel. Derfor er BENJAMIN FORBILDE PÅ JESUS MESSIAS SOM DEN SOM ER GITT MAKTEN OVER JORDEN. Som Israel på Jesu tid ventet på den regjerende Messias, d.e. Benjamin, "sønnen av faderens høyre hånd", slik også idag. Men før Israel kan få Benjamin, "maktens sønn", må Israel motta Benoni, l ?smertens sønn", hvilket Messias ble på grunn av Israels og hele verdens synd. Derfor ser vi også av forbildet at da Josef til å begynne med var hård og fiendtlig mot sine brødre, som ennå ikke kjente ham, og forlangte at de skulle føre Benjamin til ham, da våknet deres samvittighet i dyp skyldfølelse overfor Josef, og de sa seg imellem: "Sannelig vi har skyld på oss for vår bror. Vi så hans sjeleangst da han bønnfalt oss, og vi ville ikke høre, derfor er denne nød kommet over oss", 1. Mos. 42-43. Som i forbildet slik også i motbildet er Israels endelige og avgjørende prøve knyttet til Benjamin. Men Benoni, Benjamin og Josef er forbilder på en og samme person, nemlig Jesus Messias. Som Josef lengtet etter Benjamin, slik lengter Jesus etter å frelse Israel ved sin makt, når han først er mottatt som Benoni, "smertens sønn". Og som Josef forlangte å ta Benjamin fra brødrene, fordi de hadde forkastet Josef, slik vil Israel i den fremtidige store trengsel bli stilt i utsikt å bli fratatt åpenbarelsen av sin Messias, som de venter på og som er deres eneste håp. Og som Josef åpenbarte seg for sine brødre, ja Juda, som heller ikke hadde vært enig i at Josef skulle drepes, men bli solgt til ismaelittene, kom i den største hjertesorg og angst for å miste Benjamin og ga seg selv i hans sted, slik skal også Jesus Messias åpenbare seg for Israels levning i slutten av den store trengsel, når den er i den aller dypeste sorg og angst og lengsel etter sin Messias og i den største frykt for å miste sin Messias. Da skal profetien i Sa. 10-14 oppfylles: '%len over Davids hus og over Herusalems innbyggere vil jeg utgyde nådens og bønnens ånd, og de skal skue opp til meg som de har gjennemstunget, og de skal sørge over ham som en sørger over sin enbårne sønn, og klagei sårt over ham som en klager over sin førstefødte", v.10. 'Tå den dag skal sorgen bli stor i Jerusalem", v.11. Mg hele landet skal sørge", v. 12-14. 1 tretti dager skal denne unevnelige sorg vare, de siste tretti dager av tidsangivelsen i Dan. 12,11: jvfr. 4. Mos. 20,29: 5.Mos. 34,8.. Da Juda, som i forbildet står for de ti brødre og som i motbildet svarer til hele Israels levning i endens tid, ga seg selv i Benjamins sted, hvorved han helt og fullt åpenbarte sin skyld overfor Josef og sin kjærlighet både til sin far Jakob og til Benjamin, da er dette det ønskede bevis for hjertets rette anger og bot. Altså: Når Israels levning i den store trengsel vender seg til den lidende Messias, som de korsfestet, da, og først da, vil han åpenbare seg for dem som den regjerende Messias og utfri Israel. Og først da skal Israels endelige gjenopprettelse skje. Men Israels store prøvelser særlig i den store trengsel skal bringe Israel til en sann hjertets anger og omvendelse til sin Benoni, "smertens sønn", som de forkastet, og han vil åpenbare seg for dem som Benjamin, "Sønnen av Faderens høyre hånd". Da åpnes for dem kilden i Davids hus mot synd og all urenhet, Sak. 13,1, og dette bringer hele nasjonen inn under Guds velsignelses fylde ved Jesus Messias, hvis forbilde Josef var. Det var dette også Peter fremholdt for Israel i templet: "Så f;~t' t da et annet sinn og vend om, forat eders synder må bli utslettet, så husvalelsens tider kan komme fra Herrens åsyn, og han kan sende den for dere utkårede Messias, Jesus, som himmelen skal huse inntil de tider da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av", Åp.gj. 3,19-21. Josef, som hans brødre forkastet, er i sannhet blitt den som 'legger til" og som ved sine to sønner, Efraim, "dobbelt fruktbar" og Manasse, "forglemmelse", fikk Rubens forspilte førstefødselsrett. Manasse, som er den eldste av de to brødre, står for det å liglemme" møye og trengsel på veien til den "dobbelte fruktbarhet", som Efraim står for. Men Gud som setter målet høyere enn veien til målet, setter Efraim først. Og ved denne velsignelsens fylde over Israel er det at Gud også velsigner verden. Vi vil føre de to siste artikler frem til følgende konklusjon: angående vårt spesielle tema: (1) Tidshusholdnings essig er Israel siden den moderne sionisme i slutten av det forrige århundre kommet inn i Dan-perioden, som betyr selvstyre for Israel i løftenes land, d.e. Israels na~onale gjenreising, som står i fikentreets symbolske tegn, Matt. 24, 32-35, og som går forut for Israels åndelige gjenfødelse, som står i oljetreets symbolske tegn. Rom. 11. Derfor tror vi at den moderne sionisme er villet av Gud og er Guds vei med Israel, og at Israel er kommet hjem til Israels land for å bli der. Men på den annen side må vi advare mot påstander både fra israelsk og kristen side som hevder følgende: A. At hedningenes tider er omme i og med israelenes erobring av det gamle Jerusalem i 1967, hvilket ifølge profetien først skal skje ved Jesu åpenbarelse like etter den store trengsel. Men 1967 er et for Israel markant årstall på veien mot den endelige gjenopprettelse. B. At Dan. 2,34-35.45 ble oppfylt i juni-krigen i 1967, hvilket profeti først vil bli oppfylt i Harmageddon-slaget på Guds, den Allmektiges, store dag. C. At Israel allerede har opplevd den store trengsel, hvilken ifølge profetien ennå er fremtidig. D. At Israel allerede er i den åndelige tilstand at Jesus Messias kan åpenbare seg for Israel og opprette det messianske fredsrike på denne jord. Angående hevdelsen av disse foranstående fire punkter tror jeg at de bunner i velment proisraelsk ønsketenkning, som imidlertid ikke stemmer med de bibelske profetier uten at jeg her skal fremlegge beviser for dette. (2) Dan-perioden, som Israel tidshusholdningmi essig nå er gått inn i, har sitt navn fra den av Jakobs sønner og den etter ham oppkalte stamme som preger denne periode, nemlig den første av trælkvinnenes sønner, d.e. Jakobs første fjerde-sønn Dan, "dornrner", som han hadde med Rakels trælkvinne Bilha, "terror% Denne periode, som gir Israel selvstyre i Eretz Israel (Israels land), fører omsider inn i Israels største frafall og inn i den store trengsel, trengselen den store, gr. tes thlipseos tes megales, Åp. 7,14, som altså begge ennå er fremtidig. (3) Profetien om Dan i 1.Mos. 49, 16-17 har en antydning om at dyret av jorden, som jeg tror er Judas Iskariot, er av Dans stamme. (4) Den endelige frelse av Israels levning ved Jesus Messias' åpenbarelse kommer i slutten av Dan-perioden, 1. Mos. 49,18. |