|
Artikkel nr. 2: MÅLINGEN AV GUDS TEMPEL, AP. 11.1. Det første oppdrag Johannes fikk etterat han hadde ett den lille åpnede bok, d.e. hadde tilegnet seg dens innhold, Åp. 10,8-11, var å MALE GUDS TEMPEL OG ALTERET OG DEM SOM TILBEDER DER: Og der ble gitt meg et rør, likesom en stav, med de ord: Stå opp og mål Guds tempel og alteret og dem som tilbeder der". Der er ingen tvil om hvor i den gammeltestamentlige profeti vi særlig skal få hjelp til fortolkningen av Åp. 11, for benevnelsene "Guds tempel og alteret", v.1. "den hellige stad", v.2, tidsangivelsene "førtito måneder" og "tusen to hundre og seksti dager", v. 2-3, "dyret", v.7, og "den store by, hvor de to vidners herre ble korsfestet", v.8, viser oss klart til Daniels bok, særlig 7,7-27 og 9,24-27. Og den lille åpnede bok som helhet, Åp. 10, 8-11, er GT-profetien. Det må være denne bok Daniel ble befalt å forsegle, Dan. 12,4.9. Åpenbaringsboken er skrevet I TEGN, Åp. 1, 1. Det blir da spørsmål om å forstå tegnene, om de skal forstås bokstavlig eller bildelig eller begge deler. Videre om de har forbilder og motbilder i Skriften. Endelig om de er omtalt eller antydet direkte eller indirekte eller på annen måte anskueliggjort i Skriften. Her må der vises den største forsiktighet og grundighet angående hvordan tegnene skal forstås. I og med tidsangivelsene "førtito måneder", v.2, og "tusen to hundre og seksti dager", v.3, som begge to angir 3 1/2 profetiske år, er vi henvist til tiden for oppfyllelsen av den syttiende åruke for Israel og Jerusalem eller endens tid, Dan. 9,27, i hvilken tid Åp. 6, 1-20,3 vil få sin oppfyllelse. Dan. 9,27 gir her den kronologiske ramme av endens tid ved en begynnelse, en første halvdel, på 3 1/2 profetiske år, en midte, en annen halvdel på 3 1/2 profetiske år, og en slutt, mens Åp. 6, 1-20,3 fyller ut med detaljer på jorden og i himlen. Da den nytestamentlige menighet intet har å gjøre med Israels og Jerusalems sytti åruker, Dan. 9,24-27, men utkalles i tidsintervallet mellem den 69. og 70. åruke, og opprykkes før den 70. åruke begynner, kan vi se helt bort fra den når det gjelder denne måling av Guds tempel. En vil forgjeves lete etter menigheten på jorden i Åpenbaringsboken fra og med kap. 4, og de forskjellige kategorier av hellige på jorden i Åpenbaringsboken fra og med kap. 4, likesom de utvalgte i Matt. 24,22,24, tilhører ikke menigheten, men tilhører Israel og nasjonene. Det i Åp. 11, 1 omtalte tegn Guds tempel er altså det israelske tempel, som på den tid er bygget opp igjen og hvor israelere tilber Gud. At dette tempel er israelsk, fremgår, foruten av det foran anførte, også derav at tempelet og alteret omtales adskilt, hvorved en må tenke på brennofferalteret, som alt avhang av for Israel. For så vidt at dette tempel er israelsk, må dette tegn forstås bokstavlig. Men det må også forstås billedlig for så vidt at det står for israelsk tilbedelse av Gud. Men tegnet må ikke forstås utenom Israel. En fortolkning av dette tegn som bildelig for den nytestarnentlige menighet vil således føre oss langt bort fra sannheten. Selve MÅLINGEN av Guds tempel og alteret og dem som tilbeder der, er et tegn på å bli tatt helt inn under Guds omsorg. Men denne måling av templet og alteret har også en videre betydning for Israel. Den er den formelle anerkjennelse av Israel pånyt t og de troende israeleres gjeninnpodning i sitt eget oljetre, Rom. 11, 24. Målingen skulle foretas med et RØR, likesom en STAV. Røret er symbol på svakhet, Es. 19,6: Esek. 26,6: Matt 11,7: 12,20: 27, 29-30. Særlig i den tid det her gjelder, er alt fra Gud ansett som svakhet av verdensmenneskene. Men dette rør var likesom en stav, og staven er symbol på styrke, 1. Mos. 32,10: 2.Mos. 4, 2-4. 17.20: 4.Mos. 17. Dom. 3,31: Salm. 23,4: Jer. 1,11-12: Esek. 20,37: 37,15-28. Verden skal snart få føle Guds styrke, d.e. Løven av Juda stamme, som skal lære jordboerne rettferdighet, Es. 26,9. lkke-målingen av forgården I v.2 omtales også noe av stor betydning: "Men forgården utenfor templet, la den være, og mål den ikke! for den er gitt til hedningene, og de skal trede ned den hellige stad i førtito rnåneder". Denne ikke-måling av forgården, som er gitt hedningene, d.e. folkene utenom Israel, er også den formelle tilbakesetting av hedningene fra den fordel og stilling de har hatt i menighetens nærværende tidshusholdning. Den skillevegg som i menighetens tid er nedbrutt, Ef. 2,14, skal atter bygges opp, om enn på en annen måte enn i den gamle pakts tid. Selve NEDTREDNINGEN av Jerusalem varer i førtito måneder, altså i 3 1/2 profetiske år, som er den annen halvdel av den 70. åruke for Israel og Jerusalem, den store trengsels tid. Ved denne formelle gjeninnsetting av Israel og denne formelle tilbakesetting av hedningene innvarsles det store tidsskifte i menneskeslektens historie. Menneskets dag er ved å være forbi, og Herrens dag er ved å komme. Hedningenes tider er ved å være forbi, og riket for Israel er ved å komme. Den seks tusenårige natten over den falne menneskehet er ved å være forbi, og rettferdighetens sol er ved å gå opp med lægedom under sine vinger, Mal. 4,2. Tiden er kommet da Jesus Messias og de heflige skal ta det av Gud lovede rike over denne jord, Dan. 7,13-14.27, Matt. 25,34, Ap.gj. 3,19-26, 15,16-18, 1. Kor. 15,25, Ap. 20,4-6. |