|
Artikkel nr. 18: DEN FALSKE PROFETS IDENTITET. 4. Når en har klart for seg at Satan, etterat han og hans engler er kastet ned på jorden, Åp. 12,9, får Guds tillatelse til å føre tilbake til jorden sine to spesielle, menneskelige redskaper i endens tid, nemlig Antikristen og den falske profet, så har en dermed fremme på endetidens arena en satanisk trinitet, nemlig Satan og Antikristen og den falske profet. Denne sataniske trinitet har vi omtalt flere steder i Åpenbaringsboken, f.eks. dragen og dyret av havet og dyret av jorden, Åp. 13, dragen og dyret og den falske profet, Åp. 16, 13-14, og djevelen og dyret og den falske profet, Åp. 20, 10. I Salm. 109,6 har vi en profeti som setter Judas Iskariot inn i denne sataniske trinitet, da denne profeti klart angår ham. I den senere norske bibeloversettelse (1930) står her: "Sett en ugudelig over ham, og la en anklager stå ved hans høyre hånd". Også den franske oversettelse har "en anklager" på dette sted. I den eldre norske oversettelse står: "Sett en ugudelig over ham, og Satan skal stå ved hans høyre hånd". LXX (Septuaginta) har på dette sted Diabolos for Satan. Vulgata har diabolus. Men den tyske og engelske oversettelse har Satan. Det greske diabolos, lat. diabolus, av hvilket det norske ord djevel er en ombokstavering, betyr anklager, baktaler. I hebr. aram. er det tilsvarende uttrykk Satan, som betyr fiende, motstander. Altså: Den ugudelige som skal settes over Judas Iskariot, er Antikristen, og den som skal stå ved hans høyre hånd, er Satan. Dette er helt i overensstemmelse med Åpenbaringsboken og profetien forøvrig. Profetien i Salm. 109,6 antyder således klart at Judas Iskariot er den falske profet. 5. 1 Es. 27,1 har vi en profeti hvor vi har den samme sataniske trinitet omtalt. Både det som står foran denne profeti, nemlig Es. 26, 19-21, og det som kommer etter, nemlig Es. 27,2 fg., viser klart at Es. 27,1 angår endens tid og omtaler den strenge straff over den sataniske trinitet. Leviatan, den lettfarende drage, står for den store røde drage i Åp. 12, som er djevelen og Satan. Leviatan, den buktende drage, står for dyret av jorden i Åp. 13, som er den falske profet. Og uhyret som er i havet, står for dyret av havet i Åp. 13, som er Antikristen. Leviatan, hebr. Liwyatan, "den som er kroket" eller "buktet", er et ord som i Bibelen ikke betegner noen bestemt dyreart, men forskjellige farlige og mer eller mindre uhyrlige dyr. LXX og Vulgata, og etter dem Luther, gjengir det med "drage". Likedan blir det hebr. tannin, 2.Mos. 7,9, som betyr slange, gjengitt. 6. 1 Åp.gj. 1,25 står at Judas Iskariot, etterat han tok sitt liv ved å henge seg, gikk til "sitt eget sted". Men hva menes med Judas Iskariots eget sted? I Skriften omtales fire steder hvor falne ånder og fortapte mennesker oppholder seg eller skal oppholde seg: (1) Dødsriket, hebr. sheol i G.T., gr. hades i LXX og N.T., er oppholdsstedet for de avdøde menneskers sjel og ånd, men i to avdelinger, en avdeling for de fortapte og en avdeling for de frelste. Den nytestamentlige åpenbaring viser at med Jesu oppstandelse og himmelfart skjedde en veldig forandring i Hades, idet de frelste i Hades ble overført til Paradiset i den tredje himmel, som er Guds bolig, hvortil også de frelste i menighetens nærværende tidshusholdning kommer etter døden. Etter Jesu himmelfart er altså Hades et temporært oppholdssted for fortapte menneskers sjel og ånd inntil dommens oppstandelse. Hades forekommer i Matt. 11,23: 16,18: Luk. 10,15: 16,23: Åp.gj. 2,27.31: Åp. 1,18: 6,8: 20,13.14. Hades forekommer altså 10 ganger i N.T. Sheol forekommer 31 ganger i G.T. (2) Avgrunnen, gr. "he abyssos" i LXX og N.T. I klassisk gresk betyr order i bokstavelig mening "meget dyp", "bunnløs", og i bildelig mening "ubunnelig", "uutgrunnelig", "bunnløs". I LXX er det hebr. tehom i bokstavelig mening oversatt med abysses, og ifølge Job. 41,23 er tehom Lavatians oppholdssted. I Salm. 71,20 er tehom brukt billedlig om mange og smertelige trengsler som salmisten har gjennemgått, jvfr. Jon. 2,6. 1 LXX oversettes aldri Sheol (=Hades) med Abyssos, hvorfor det er sannsynlig at tehom ikke er oppholdssted for døde mennesker. I N.T. er Abyssos et temporært oppholdssted for onde ånder, Luk. 8,31: Åp. 9,l.2.11: 11,7: 17,8: 20,l.3. Imidlertid er her en vanskelighet i Rom. 10,7, hvor Abyssos er ekvivalent til Hades. En mulig løsning på dette er at Abyssos kan oppfattes som en spesiell avdeling i Hades. (3) Tartarus, gr. tartaroo, 2. Pet. 2,4: Jud. 6, er et temporært oppholdssted for ufrie, falne engler inntil den endelige dom. (4) Gehenna, gr. geenna, Matt. 5,22.29.30: 10,28: 18,9: 23,15.33: Mark. 9,43.45.47: Luk. 12,5: Jak. 3,6, er ombokstavering av den aramaiske form av det hebraiske ge-hinnom, Hinnoms dal, eller Hinnoms sønns dal. Gehenna, som er identisk med ildsjøen, Åp. 19,20: 20,10.14.15, er det endelige og evige pinens sted for de falne ånder og de fortape mennesker etter dommens oppstandelse, den evige apoleia. Hvilket av disse fire steder er så Judas Iskariots eget sted? Da Tartarus er fengsel bare for de ufrie, falne engler og da ingen mennesker ennå er kommet i Gehenna, men Antikristen og den falske profet er de to første mennesker som etter slaget ved Harmageddon blir kastet levende dit, kan det kun være til Hades eller Abyssos at Judas Iskariot gikk etter sin død. Tre momenter taler for at der med Judas Iskariots eget sted menes Abyssos: (1) Da de andre fortapte døde mennesker går til Hades, synes Abyssos å være et mere passende sted for Judas, hans eget sted under hans spesielle forhold som Messias' forræder og den kommende falske profet. (2) Da Leviatan, den buktede drage, som ifølge Es. 27,1 11 står for dyret av jorden i Åp. 13, den falske profet, og da Leviatan ifølge Job. 41,23 settes i forbindelse med tehom som i LXX oversettes med Abyssos, syner Abyssos å være Judas Iskariots eget sted. (3) Da Antikristen i tiden mellem sin første og sin andre jordiske periode oppholder seg i Abyssos, hvorfra han kommer tilbake ved sin paroysia, 2. Tess. 2,9: Åp. 17,8, er det også naturlig at Judas Iskariot oppholder seg i Abyssos mellem sine første og sin andre jordiske periode. En ser derfor også av Åp.gj. 1,25 at der antydes at Judas Iskariot er dyret av jorden eller den falske profet. |