|
Artikkel nr. 16: DEN FALSKE PROFET OG HANS OPPSTIGNING AV JORDEN, ÅP. 13,11-17: 19,20: 20,10 "Og jeg så et annet dyr stige opp av jorden, og det hadde to horn som et lam, og talte som en drage", v. 11. De fleste fortolkere har avbildet og beskrevet dette dyr som et lam, men Skriften sier at det har to horn som et lam. Altså: Den eneste bokstavelige likhet det har med et lam, er dets to lammehorn. Likesom det første dyr i Åp. 13 er det et vilt dyr overensstemmende med den greske grunntekst, som også her har "therion". Det er som det første dyr i Åp. 13 også et sammensatt dyr både i bokstavelig og bildelig mening, men kun et dobbelt sammensatt dyr, altså et dobbeltdyr (disiplozoon). Bokstavelig består denne dobbelthet deri at dyret er en slange, som har to lammehorn, 1. Mos. 3,1: Mos. 49,17 (hvor grunnteksten har "hornet slange": Es. 27, 1 11. Den forførende slange fra paradisets hage er i endens tid til overmål i forførerisk regning forsynt med to troskyldige lammehorn. Bildelig består denne dobbelthet deri at mens dette dyr altså har to horn som et lam, d.e. har et utseende og en adferd som er tilsynelatende tilforlatelig, troskyldig, oppofrende og godgjørende, så er det Satan som taler gjennem det, Matt. 7,15: 24,11.24, 2.Tim. 3,5. Dets pretensjoner er altså Guds-lammets, Johs. 1,29, men dets tale er djevelens, Johs. 8,44. Dermed er dette dyr i åndelig mening et dobbeltdyr (disiplozoon paradoxum). Hornet er symbol på styrke. Villoksens horn er således fryktet, men hvem frykter vel to små lammehom? Dobbeltdyret stiger "opp av jorden", egentlig "ut av jorden", gr. "ek tes ges". I Septuaginta og N.T. er det greske ord "ge" for jord brukt nesten alle steder. "Oikoymene" er brukt bare noen få steder for den bebodde eller beboelige jord, som i Luk. 21,26. Men "ge" har flere betydninger i språklig henseende: 1. Stofflig jordbunn. 2. Kultivert (dyrket) jord. 3. Land, motsatt hav. 4. Jord, motsatt himmel. 5. Region (egn) eller territorium (område). Med hensyn til betydningen av ordet "ge" som jord, d.e. land til forskjell fra hav, så frernstod den på den 3. skapelsesdag i Guds 6 x 24 timers skaperuke, 1. Mos. 1,9-13, hvor de 6 dager (døgn) hver for seg tidshusholdningsmessig danner forbilde til 6 tusenårige arbeidsdager (døgn) i verdens arbeidsuke fra syndefallet til opprettelsen av det messianske fredsrike på denne jord. Likesom Gud på den 3. dag bød at det tørre land skulle komme tilsyne og at det skulle bære frem gress, urter og frukttrær, slik dannet Gud i det 3. årtusen etter syndefallet, d.e. tiden fra Abraham til David Salomo, Israel som folk og land og skilte det ut fra folkehavet eller hedningeverdenen. Derfor heter den første fører for dette hebraiske 'Iandfolk"` Moses, d.e. 'Ven som er dradd opp av vannet". Og "hebreer", av verbet "abhar", som betyr "å gå over", er en som er gått over Eufrats vann, Josv. 24, 2-3, hvilken flod, som den ene av de to i den nærværende onde tidsalder tilbakeværende paradisfloder, 1.Mos. 2, 10-14, står for den babyloniske linje i profetien. Derfor holdt Gud for dette 'landfolk" det røde hav tilside, som en mur på hver side, så Israel gikk over på det tørre, 2.Mos. 14. Det samme gjorde også Gud for Israel 46 år senere ved Jordan, Josv. 3. Også de hebraiske profeter Elias og Elisa gjorde det samme, 2.Kong.2. Derfor sier Herren til Israel gjennem profeten: "Land! Land! Land! Hør Herrens ord! Jer. 22,29, Land betyr her forjettelsens grunn, d.e. jordbunn, Eretz Israel, og det hebraiske folk. Derfor er en israeler "uønsket" på havet, så det reiser seg til storm, enten det er en Jonas, Jon. 1, 15-2,11, eller Herren selv, Matt. 8,23-27, eller en Paulus, Åp.gj. 27,20. Derfor ble likvideringen av de 6 mill. israelere i den annen verdenskrig iverksatt av de tre Wer, nemlig Hitler, Himler og Heydrich, og H er det kjemiske tegn for vannstoff, hydrogenium. Derfor står uttrykket "opp av jorden", egentlig "ut av jorden", i Åp. 13, 11 i denne meget viktige betydning for "ut av Israels folk og land". Det andre dyr i Åp. 13 står i samme forhold til det første dyr i Åp. 13, d.e. dyret av havet, som den falske profet står i forhold til dyret i Åp. 16,13 og 19,20, hvorav fremgår at det første dyr i Åp. 13, d. e. dyret av havet, er Antikristen og hans verdensrike, og det andre dyr i Åp. 13, d.e. dyret av jorden, er den falske profet. At det andre dyr i Åp. 13, d.e. den falske profet, stiger "`opp av jorden", egentlig i lut av jorden", må forstås i flere betydninger: 1. At den falske profet stiger "opp av jorden", står således bildelig for det første for det som for den falne menneskeslekt er blitt en fast jordbunn, d.e. det naturlige, falne menneskes status med dens funksjoner i hevdvundne ideer, institusjoner og sedvaner, til forskjell fm "havet" i bildelig mening, d.e. det urolige opp og ned bølgende ethniske (hedenske) folkebevegelsers opprørte hav, Dan. 7,2: Åp. 12,18, som manifesterer seg i de jordiske herskermaktkonstellasjoner, slik de presenterer seg i de fire verdensriker. "Opp av jorden" i denne betydning uttrykker derfor at det gjelder en åndsmakt og ikke en herskermakt som opprettholdes ved våpenmakt. "Jorden i denne betydning står dog bildelig i relasjon til 'Iiavetl l, som jord og hav hører sammen. Men som det for Gud lukkede vesen står såvel lorden" som "havet" i denne betydning bildelig i antagonisme til 'Iiirnmel", d.e. Guds sfære, som ved en ådesakt manifesterer seg i menneskeverdenen. Og både over lorden" og "havet" roper den høye himmelske røst i Åp. 12,12 ve, etterat Satan og hans engler er kastet ned på jorden. 2. At den falske profet stiger "opp av jorden" står for det andre bildelig for at han kommer av og fra Israels folk og land og altså er en israeler med alt hva dette innebærer og fører med seg. 3. At den falske profet stiger "opp av jorden" står for det tredje bokstavelig for at han oppstår legemlig, slik at hans ånd og sjel kommer fra avgrunnen(abyssos) og hans legeme oppstår ved legemlig oppstandelse. Som Antikristen er også den falske profet en fortapt person som har come back løpebane med to adskilte jordiske tilværelser. Forkjellen er den at Antikristen ikke har legemlig oppstandelse som den falske profet, men den hele person med ånd og sjel og legeme kommer igjen fra avgrunnen (abyssos) ved sin paroysia, 2. Tess. 2,8-9. Det bibelske utgangspunkt til forståelse av begrepet "av jorden" har vi i døperen Johannes, Jesu Messias' herold, som står i lignende forhold til den sanne Messias i den 69. åruke for Israel og Jerusalem som den falske profet til den falske Messias i den 70. åruke. Johannes sa: "])en som er av jorden, er av jorden og taler av jorden", Johs. 3,31. Gr. "ek tes ges" er her oversatt "av jorden". Dette gjaldt også for Johannes, idet han hadde del i begrensningen på grunn av sin jordiske opprinnelse, enda han var i smere enn en profet ", Mat t. 11, 9, ja, "den stø rst e av dem som er fød t av kvinne r ", Matt. 11. 11. Og dette enda han adskilte seg fra "havet" og var fylt av den Hellige And fra mors liv, Luk. 1,15, og var den Høyestes profet, Luk. 1,76, den bebudede røst fra ørkenen, Es. 40,3: Johs. 1,23. For han adskilte seg likevel også fra "himlen", for den mindste i himlenes rike, d.e. av de gjenfødte i himlenes rike, er større enn Johannes, idet han tross all sin storhet kun var en herold for dette rike. Men forskjellen hva angår 'Jorden" og "himlen" når det gjelder Jesu herold, døperen Johannes, og Antikristens herold, den falske profet, er firefoldig: 1. Mens Johannes også var "av jorden" i den forstand at han har båret det første menneskes bilde, 1. Kor. 15, 45-49, så er den falske profet "dyret av jorden' 2. Mens Johannes hadde forbindelse med "himlen" og han som kommer ovenfra, d.e. Jesus Messias, Johs. 3,31, så har den falske profet forbindelse med avgrunnen (abyssos) og med Satan og de onde ånder og er en med undergjørende demoniske Icefter utrustet person. 3. Som døperen Johannes og Jesus Messias hører sammen i forløserverket i den 69. åruke, så hører den falske profet og Antikristen sammen i forførerverket i det store frafall ved den sataniske Messias-imitasjon i den 70. åruke. 4. Som allerede fortapt i sitt første jordeliv og innesperret i avgrunnen (abyssos) i den mellemliggende tid stiger de begge ved Guds tillatelse på hver sin måte ved et virkelig satanisk under opp av avgrunnen i endens tid for, som Satans spesielle redskaper og helt og fullt inspirert av ham, å fullføre det sataniske og antikristelige verdensherredømme. |