|
Artikkel nr. 15:
ANTIKRISTEN, ÅP. 13, 1.8.18.
Vi skal så omtale det første av de to forferdelige, menneskelige redskaper som Satan har til sin hele og fulle rådighet i endens tid, nemlig Antikristen. Johannes stod på sanden ved havet, Åp. 12,18. Da dette skjedde på Patmos, var dette hav Egeerhavet, gr. arkipelagos, altså det spesielt greske hav, som atter er ein integrerende del av Middelhavet, det spesielt romerske hav. "Og jeg så et dyr stige opp av havet, som hadde ti horn og sju hoder og på sine ho ti kroner, og på sine hoder bespottelses-navn. Og dyret som jeg så, var likt en leopard, og dets føtter som på en bjørn, og dets munn som en løvemunn, og dragen gav det sin kraft og sin trone og stor rnakt", v. 1-2. Dyret er et grotesk dyr, sammensatt av flere dyr og kan derfor ikke innordnes i det zoologiske system. Det er et villdyr (gr. therion). Profeten Daniel beskriver det som et fryktelig dyr, Dan. 7,7. Dette dyr, som naturligvis må forståd bildelig, stiger opp av havet og går inn mot strandbredden. Jvfr. Dan. 7, 2-3. At dyret stiger opp av havet, har to betydninger: 1. Bokstavlig, fordi dyret var likt en leopard, og leoparden står for det makedonsk-greske verdensrike, Dan. 7,6. Derfor stiger det henimot endens tid opp av det greske hav,fordi Antikristen, når han kommer igjen, kommer fra det ene av de fire riker som det makedonsk-greske verdensrike ble delt i etter Aleksander den stores død etter slaget meHem Aleksanders generaler ved Ipsus i 301 f.Kr., nemlig det seleukidiske. Men da dette greske hav er en integrerende del av det store romerske hav, står dyret i sin helhet for det romerske verdensrike, som har Middelhavet som sitt innhav. 2. Bildelig, hvor havet står som symbol på folkehavet og hedningeverdenen, Salm. 65,8: Es. 17, 12-24: 57,20: 60,5: Jer. 6,23: Åp. 17,l.15. Da dette dyr, som er identisk med det fjerde dyr i Dan. 7, har ti kronede horn, er det ifølge Åp. 17,12 endetidsmanifestasjonen av det fjerde verdensrike, det romerske tikongeforbund. Da dragens sju hoder er kronet, Åp. 12,3, mens dyrets sju hoder ikke er kronet men har bespottelses-navn, viser dette at de sju hoder er sju blasfemiske menneskeinkarnasjoner av Satan. Dyret er videre likt en leopard, som står for det greske verdensrike, Dan. 7,6, hvis særkjenne var hurtig erobring. Føttene er som på en bjørn, som står for det medo-persiske verdensrike, Dan. 7,5, hvis særkjenne var stor slagkraft. Munnen er som en løvemunn, som står for det ny-babyloniske verdensrike, Dan. 7,4, hvis Særkjenne var rovlyst. Det romerske verdensrikes endetidsmanifestasjon har således opptatt i seg også de tre foregående verdensrikers karakteristiske trekk, og dragen, d.e. Satan, gir det sin kraft og sin trone og stor makt. Av Åp. 17,8-11 fremgår at de sju hoder er sju tidligere regenter i det romerske verdensrike som klart er satt i relasjon til den nåtid (presens) da Johannes hadde Åpenbaringen på Patmos, hvilken nåtid ifølge Åp. 17,6 og Åp. 11,8 må ligge mellem år 64 og år 70 e.Kr. og som nøyaktig er år 69 e. Mess., slik som vist i art. 10. Altså beskriver Åp. 13, 1-2 det romerske verdensrike i dets tikongeperiode eller timaktsperiode, hvor de ti horn eller ti konger er regjeringsoverhoder i ti regionale området som tilsammen utgjør det romerske verdensrikes endetidsmanifestasjon, den siste form for hedensk verdensherredømme innenfor rammen av hedningenes tider, Dan. 7,7: Åp. 17,12. I dette rike kommer altså den person som Skriften blant mange andre benevnelser kaller Antikristen. Han kommer etter og blant de ti konger og skal styrte (aram. sjafal slå ned, styrte) tre av de ti konger, Dan. 7,8.24. Denne person beskrives så videre i Åp. 13, 3-8. Dødssåret og dets læging som bevirker at hele verden undrer seg og følger etter ham, betyr i lys av Åp. 17, 8-11 at Antikristen har come back løpebane med to adskilte jordiske tilværelser. For Antikristen som er identisk med det sårede hode, var et av de fem første hoder eller konger som alle hadde hatt sine regjeringsperioder før Johannes fikk Åpenbaringen på Patmos, hvilket var i år 69 e. Kr. Det sjette hode eller konge hadde regjeringsmakten da Johannes hadde Åpenbaringen på Patmos, mens det sjuende og siste hode eller konge var fremtidig for Patmos-åpenbaringens nåtid og skulle bare ha en kort regjeringstid. Men Antikristen skal som den åttende henimot endens tid stige opp av avgrunnen (gr. abyssos), hvor han i hele denne mellemtid har vært. Ikke som det åttende hode, men som DEN ATTENDE, for det er bare sju hoder på dyret. Han var det fjerde hode eller konge, men kommer igjen som den åttende. Antikristen, som var og ikke er, skal komme tilbake til vår jord, og det er dette som bevirker den globale undring og tilbedelse av ham. Vi vil her presisere at mens Antikristens rike henimot endens tid stiger opp av havet, Åp. 13, 1-2, i bokstavlig forstand som riket rundt Middelhavet og i bildelig forstand opp av folkehavet eller hedningeverdenen, så stiger den personlige Antikrist henimot endens tid opp av avgrunnen (abyssos), Åp. 17, 8-11. Liksom Jesus Messias steg opp av avgrunnen, Rom. 10,7, stiger også Anti-Messias opp av avgrunnen, Åp. 17,8- Og liksom Jesus Messias så har også Anti-Messias først en periode på jorden, derpå et fravær fra jorden, og endelig en gjenkomst til jorden (gr. paroysia), 2. Tess. 2,9. Som hovedinkamasjonen av Satan og som den som har fått Satans kraft og Satans trone og stor makt, skal Antikrist eller Anti-Messias spotte Gud og de hellige i himlen. Han skal føre krig mot og seire over de hellige på jorden, som henvises til tålmodighet og tro gjennem martyriet. Han skal få makt over hver stamme og folk og tunge og ætt, og alle dem som bor på jorden, d.e. verdensmenneskene, skal tilbede ham, unntatt de hvis navn er skrevet i livsens bok hos Lammet som er slaktet. Men hans tid er kort, førtito måneder, d.e. 3 1/2 profetisk år, som er den siste halvdel av den 70. åruke for Israel og Jerusalem, den store trengsels tid. Da går hans vei til hans endelige og evige oppholdssted, ildsjøen, Åp. 19,20: 20,10. Ved et nærmere studie av det romerske prinsipat fra år 25 til år 70 e.Kr., fremgår klart hvem Antikristen er. Det er NERO CÆSAR, på hvem alle Skriftens vitnesbyrd om Antikristen passer. I Åp. 13,18 står: "Her er visdommen. Den som har forstand, han regne ut dyrets tall! for det er et menneskes tall, og dets tall er seks hundre og sekstiseks". Det språk som må legges til grunn for denne utregning, er hebraisk, fordi det er israelerne som har den frelseshistoriske ledelse i endenstid. På hebraisk er hans navn, skrevet med våre bokstaver: Nrvn Ksr. Dersom disse bokstavers tallverdi på hebraisk settes inn, fåes: 50 pluss 200 pluss 6 pluss 50 pluss 100 pluss 60 pluss 200 = 666. (Se min bok "Antikristen kommer snart igjen".) Vi er senere kommet frem til fire gematriske utregninger som viser det samme. Se senere i artikkel 87, 176 og 177. |