|
Artikkel nr. 11: DEN STORE RØDE DRAGE, Åp. 12,3-4 I Åp. 12,4 står omtalt to av dragens aksjoner, som vi i det følgende skal omtale: 1. Mg dragen står foran kvinnen som skulle føde, for å sluke hennes barn når hun hadde født", v. 4 11. For det første merker vi oss her at grunnteksten har "står" (gr. hesteken, som etter formen er perfektum men med presens betydning, egl. har stillet seg, d.v.s. står). Dette viser den egentlige årsak til den store strid gjennem alle de fem tidshusholdninger i den nærværende onde tidsalder, som strekker seg fra fallets dag til Messiasrikets opprettelse på denne jord ved Jesu gjenkomst. Generelt har Satan gjort alt hva han har kunnet, for å forhindre oppfyllelsen av løftet om kvinnens ætt, 1. Mos. 3,15. Men spesielt nådde denne kamp ein klimaks i de sju hoders Satan-inkarnerte periode av det romerske verdensrike da Jesus ble korsfestet på Golgata-høyden, hvor Satan i sitt avsindige fiendskap mot Gud oppbød alt for å oppsluke og tilintetgjøre Guds Sønn. Men fra korset og den voktede grav unnslapp den mannlige sønn seierrikt og ble bortrykket til Gud og hans trone. Jesu kors er det store midtpunkt i tilværelsen. Det er vårt eneste håp. Det som skjedde på Golgata kors er for oss det største og mest betydningsfulle i tid og evighet. Ved sin død og oppstandelse og himmelfart har den mannlige sønn borttatt verdens synd ved sitt sonings- og forsoningsoffer, slik at botferdige syndere kan bli løst fra synden og døden og Satans makt og bli nye Guds skapninger. Det er derfor naturlig at Satan oppbød alt for å ødelegge Jesus og hans korsdød. Men Jesus Messias avvæbnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst tilskue, idet han viste seg som seierherre over dem på korset, Kol. 2,13-15. Som den andre gjetebukk i Israels gamle soningsgudstjeneste bar folkets synder, som den første gjetebukk - den som ble trukket ut for Herren - hadde sonet sin død, ut i ørkenen tfl Asasel (den bortfjernede) for å vise ham (Satan) at syndene var borttatt, slik triumferte Jesus over Satan og de onde ånder ved sin veldige seier på Golgata, idet han borttok verdens synd ved sitt offer. Ved Jesus korsdød har såvel Satans anklagerett som hans herredømme, som grunner seg på synden som fører til døden, tapt sin makt over alle dem som søker Guds nåde. Således er Kol. 2,13-15 den reelle oppfyllelse av den typus vi finner i 3. Mos. 16,5-11. 2. Mg dens stjert drar tredjedelen av himmelens stjerner med seg og kastet dem på jorden", v.4 I. For det første merker vi oss også her at grunnteksten har 'Vrar" (gr. syrei, som er presens). Dette sikter etter vår oppfatning ikke til det opprinnelige syndefall blant englene. Der er ifølge Skriftens vitnesbyrd tre oppholdssteder for falne engler: 1. Satan og hans engler. Disse er frie innenfor de skranker som Gud har satt for dem. Deres oppholdssted er himmelrommet og lufthimmelen, Matt. 12,24, 25,41, Ef. 2,2, 6,13, Åp. 12,7- 2. De ufrie falne engler, som er bundet med mørkets lenker i Tartaros til dommen på den store dag, 2. Pet. 2,4, Jud. 6. 3. De onde ånder som er innesperret i Abyssos (avgrunnen), øyensynlig et temporært (foreløpig) fengsel for onde ånder, Luk. 8,31, Åp. 9,l.2. 10. Fra denne dystre avgrunn skal de bli sluppet løs for å pine, bedra og styrke onde jordboere i de siste forferdelige utbrudd av gudløst opprør hvormed den nærværende onde tidsalder slutter. Men ikke om noen av disse tre kategorier falne engler kan det sies at de ble kastet ned på jorden med dragens stjert. Dragens stjert eller hale er den falske profet, 5. Mos. 28,13, Es. 9,15, Åp. 19,20, 20, 10, dyret av jorden eller dobbeltdyret (diplozoon paradoxum), som har to horn som et lam, og talte som en drage, Åp. 13,11-17. Den falske profet er Antikristens, herold og står i lignende forhold til Antikristen i den 70. åruke for Israel og Jerusalem som døperen Johannes til Jesus Messias i den 69. åruke. Det stjernefall av tredjedelen av himmelens stjerner som beskrives i Åp. 12,4 1, er frafallet fra Guds- og Jesus Messias-troen i Israel i endens tid, Matt 12,43-45, Johs. 5,43, som skal skje ved den falske profet, som er israeler. Dette frafall angår altså tredjedelen av israelerne. Det samme frafall er beskrevet i Dan. 8,9-13. Forbildet til dette frafall er beskrevet i Dan. 11,30-32, 1. Mak. 1,11-16.40-67. Men forut for og samtidig med dette frafall i Israel går frafallet fra Guds- og Jesus Messias-troen i kristenheten, det store frafall eller frafallet, 2. Tess. 2,3, gr. he aposta * . Noen vil kanskje undres over det foran omtalte frafall fra Guds- og Jesus Messiastroen i Israel. Men saken er at Guds- og Messias-troen i Israel er like gammel som Israel. Da Israels Messias kom som Jesus av Nasaret, så måtte Guds- og Messias-troen bli Guds- og Jesus Messias-troen. Derfor var Islaels avvisning av Guds- og Jesus Messias-troen i virkeligheten å anse som et frafall. Det samme vil altså gjenta seg i endens tid. Frafallet av tredjedelen av israelerne i følge Åp. 12,4 1 vil få sin oppfyllelse i regjeringsperioden til den av de sju konger i Åp. 17,9-11, når han i endens, tid kommer igjen som den åttende, hvilken er Antikristen. Og de to tredjedeler i Sak. 13,8-9 må antas å være den totale desimering (forminskelse) av Israel i endens tid, Åp. 12,17, Es. 4,3-4. |