|
Artikkel nr. 1: JESUS MESSIAS OG DEN LILLE ÅPNEDE BOK Vårt første tema er JESUS MESSIAS OG DEN LILLE ÅPNEDE BOK, Åp. 10. Med Åp. 10 er vi inne i den 70. åruke for Israel og Jerusalem, Dan. 9,27. Den nytestamentlige menighet, som skal opprykkes før den 70. åruke, er på den tid hjemme hos Herren. Den 70. årukes tid, som er på sju profetiske år, er den antimessianske (antikristelige) trengselstid over verden og hvis siste halvdel på 3 1/2 profetiske år er DEN EGENTLIGE STORE TRENGSEL, Åp. 7,14, som særlig er Israels absolutt største trengselstid, en trengselstid for Jakob, Jeremias 30,7, omtalt mange steder i GT og NT. I den profetiske del av Åpenbaringsboken fra og med kÅp. 6 til og med Åp. 16 omtales tre serier av dommer fra Gud, de såkalte apokalyptiske dommer, som utfolder seg i rekkefølge: seglene, basunene og vredesskålene og hvor hver påfølgende dom øker i voldsomhet. Men i disse dommer er også innbygd FRELSESMANIFESTASJONER. Vi skal derfor her omtale hvordan vi tror at disse tre serier er oppbygd: Mellom det 6. og 7. segl er det et første intervall som utfylles av visjonene i Åp. 7 (Åpenbaringsbokens første parentes) som en sjuende avdeling, hvorved de seks første segl når frem til SJUTALLET, som er det symbolske tall for FULLENDELSE. Denne første SJUFOLDIGE HELHET som altså består av de seks første segl plus visjonene i Åp. 7, avsluttes med de underfulle visjoner i Åp. 7, nemlig visjonene om de hundre og førtifire tusen beseglede av Israels stammer, v. 1-8, og visjonen av den utellelige skare av alle ætter og stammer og folk og tunger som kommer ut av den store trengsel, v. 9-17. Men dermed er DEN FØRSTE FRELSESMANIFESTASJON klar. For i Åp. 6,17 står det at deres (Guds og Lammets) vredes store dag er kommet og hvem kan holde stand? Svaret er klart, nemlig at det er kun de to avdelinger mennesker i Åp. 7 som da kan holde stand mot Guds og Lammets vrede her på jorden. Ifølge det foranstående blir nå det sjuende segl til en ny og 8. avdeling som ved det symbolske ÅTTETALL, gjenopprettelsens og oppstandelsens symbolske tall, dermed blir en NY BEGYNNELSE, som angår basunene. Men mellem den 6. og 7. basun er det andre intervall som utfylles av visjonene i Åp. 10. og Åp. 11, 1-14 (Åpenbaringsbokens andre parentes) som en SJUENDE AVDELING, hvorved de seks første basuner når frem til SJUTALLET og en NY HELHET OG FULLENDELSE, nemlig DEN ANDRE FRELSESMANIFESTASJON, som i Åp. 10 angår vår jord og Jesu rettmessige krav på jorden og herredømme over den, og i Åp. 11, 1 -14 angår frelsen av de to vitner gjennem død og levendegjørelse og frelsen av dem som ble forferdet og gav himmelens Gud ære. Derved blir videre den sjuende basun til en ny og 8. avdeling som når frem til ATTETALLET og en NY BEGYNNELSE, nemlig PROKLAMASJONEN AV JESUS MESSIAS' KONGEDØMME OVER VERDEN, Åp. 11,15 og at DE SJU ENGLER SOM HADDE DE SJU PLAGER' GJORDE SEG REDE TIL Å TØMME GUDS VREDES SJU SKALER UT PÅ JORDEN, Åp. 15, 5-16, 1. Men mellem den 6. og den 7. vredesskål er det tredje intervall som utfylles av visjonene i Åp. 16, 13-16 (Åpenbaringsbokens fjerde parentes) som en SJUENDE AVDELING, hvorved de seks første vredesskåler når frem til SJUTALLET og en ny HELHET OG FULLENDELSE, nemlig DEN TREDJE FRELSESMANIFESTASJON, som er JESU GJENKOMST SOM EN TYV, Åp. 16,15. Åp. 16,15 er en PAREMBOLE, d.e. en i konteksten innskutt selvstendig profeti som er uavhengig av konteksten. Når den Hellige Ånd har innskutt denne profeti på dette sted, så er det åpenbart av den grunn at når verdens hærer av Gud samles til Harmageddon, så ringer den profetiske klokke om Herrens komme som en tyv, hvilket innleder Herrens dags forferdelige aspekt, 1. Tess. 5,2-3, hvor han da skal frelse Israels levning, Sak. 12, 10: Rom. 11, 25-27, og folkenes levninger inn i Messias-riket (tusenårsriket) på denne jord, Matt. 13,30.41-43.49-50. Endelig blir da den sjuende vredesskål til en ny og 8. avdeling som når frem til ATTETALLET og en NY BEGYNNELSE, nemlig ved at DEN SJUENDE ENGEL TØMTE SIN SKAL UT I LUFTEN, som er det legemlige livs avgjort viktigste element: og en høy røst kom fra templet i himmelen, fra tronen, og sa: DET ER SKJEDD! Med denne proklamasjon som er ENDELIG og UAVKORTET og UAVVENDELIG, settes for alltid en stopper for enhver videre utvikling innenfor rammen av hedningenes tider, Åp. 16,17. Og derpå følger v. 18-21 som klart viser at vi her er kommet til Jesu synlige gjenkomst, Matt. 24, 29-30, Åp. 19, 11-21, og Herrens dag, 1. Tess. 5, 2-3. Så tilbake til vårt tema i Åp. 10. Det ligger altså i intervallet mellem den 6. og den 7. basun og tilhører Åpenbaringsbokens andre parentes: Med hensyn til basunene så er det som i særlig grad vanskeliggjør fortolkningen av de seks første basuner det faktum at deres innhold alt vesentlig er utenfor innholdet av den gammeltestamentlige profetL Men fra og med Åp. 10 skjer der en betydningsfull forandring på dette punkt, idet visjonene er overensstemmende med den gammeltestamentlige profeti, men med tillegg av forskjellige og viktige nye åpenbarelser. Derfor er etter min oppfatning fortolkningen av f.eks. de seks første basuner og meget annet av den profetiske del av Åpenbaringsboken fra Åp. seks til Åp. atten overlatt til frelste israelere å fortolke, som har den frelseshistoriske ledelse på jorden etter opprykkelsen av menigheten. Den omtalte del av Åpenbaringsboken befatter seg meget med gjenopptagelsen og fullførelsen av GT-profetien, hvilket frelste israelere da har større forutsetning enn vi til å forstå og som de også selv vil få oppleve. I følge Åp. 10,1 ser Johannes en veldig engel stige ned fra himmelen. Uten her å kunne gå i detaljer vil vi hevde at beskrivelsen av ham, sammenholdt med det profetiske ord forøvrig, ikke levner noen tvil om hvem han er. Det er JESUS MESSIAS virkende som Jehova (JHVH), paktens engel, La. 3,1. Han hadde i sin hånd EN LITEN ÅPNET BOK, og det var med den han kom. Han satte sin høyre fot på havet og den venstre på jorden og ropte med høy røst, som en løve brøler, v. 2-3. Det er løven av Juda stamme, Davids rotskudd, Åp. 5,5, hvis vrede plutselig er blitt opptent. At han setter sin høyre fot på havet og den venstre på jorden har to symbolske betydninger. For det første en klar tilkjennegivelse av at herredømmet over jorden, tross de fryktelige sataniske makter som da er sluppet løs, tilhører Jesus Messias. For det andre at Jesus Messias snart skal trede dyret av havet og dyret av jorden under sine føtter. Og da han hadde ropt, talte de sju tordener, men Johannes skulle sette segl for det de talte og ikke skrive det. Av den videre åpenbaring fremgår dog klart at de forkynte hele Guds råd om de forferdelige domshandlinger hvormed Gud skal tilintetgjøre Antikristen og den falske profet og utrydde de ugudelige mennesker på jorden, v. 3-4. Og engelen som stod på havet og på jorden, løftet sin høyre hånd mot himmelen og svor ved ham som har skapt og oppholder alt og alle, at det ikke skal være mere tid, d.e. tid i den forstand hvor Satan og de onde ånder, slik som hittil, har kunnet øve sin onde innflytelse i de forskjellige verdenssystemer i denne tids mørke. Men i de dager da den sjuende engel blåser i basunen, da skal GUDS HEMMELIGHET VÆRE FULLBYRDET, SÅLEDES HAN FORKYNTE FOR SINE TJENERE PROFETENE, v. 5-7. Her står vi ved kjernen og stjernen i innholdet i den lille åpnede bok. DENS INNHOLD ER ALTSÅ DEN GAMMELTESTAMENTLIGE PROFETI. Den handler alt vesentlig om det hebraiske folk Israel og folkene, om det messianske fredsrike på denne jord (millenniet) og om dette rikes fødselsveer. Den omtaler lite de himmelske forhold, men omtaler derimot jordhimmelen, d.e. den annen skaperdags himmel, 1. Mos. 1,6-8. Den omtaler lite den nye jord, og omtaler slett ikke den nytestamentlige menighet. Den er en liten bok, gr. biblaridion, i forhold til boken i Åp. 5, gr.biblion, som til og med var skrevet både på innsiden og på utsiden og som tillike inneholder nytestamentlige åpenbaringer angående den nytestamentlige menighet og de himmelske forhold og den nye himmel og den nye jord, slik at dette er en stor bok. Den lille bok er også åpnet, mens boken i Åp. 5 var forseglet med sju segl. Det må være den lille bok profeten Daniel fikk befaling om å forsegle og gjemme inntil endens tid, Dan. 12,4.9. Det hebraiske ord "keytz" for "ende" som er brukt i Dan. 12,4, er i Septuaginta oversatt med "synteleia", det greske ord som er brukt i disiplenes spørsmål til Jesus Messias på Oljeberget angående tidsalderens "ende", Matt. 24,3. Men når Jesus Messias i sitt svar til disiplene taler om "enden", v.6.13.14, står det greske ord "telos", som ikke betyr endens tid slik som synteleia, men endens eksakte endetidspunkt, som er tidspunktet for Jesus Messias' åpenbarelse og gjenkomst til vår jord (epifani'en er hans paroysia). Når altså Jesus Messias stiger ned fra himmelen med den lille bok, da er den åpnet. Når er den åpnet? Vi antar at dette skjer i himmelen i og med at Antikristen manifesterer seg på jorden, og dette utløser løven av Judas stamme komme med boken og hans guddommelige krav om herredømmet over jorden. Ifølge Åp. 11,7 er Antikristen da allerede i full aktivitet på jorden. Ifølge Åp. 10, 8-10 ble Johannes befalt å ete den Iffle åpnede bok. I hans munn var den søt som honning, men da han hadde ett den, svidde det i hans buk, som et tegn på de forferdelige fødselsveer som går forut for Messias-rikets opprettelse. Og de sier til Johannes: "Du skal atter spå om mange folk og ætter og tunger og konger", v. 11, d.e. du skal på nytt igjen spå om det de gammeltestamentlige profeter tidligere har spådd om, men med tillegg av forskjellige og viktige nye åpenbarelser i overensstemmelse med den nytestamentlige åpenbaring. Den lille åpnede bok i Åp. 10 har et viktig budskap også til oss i denne tid. Må vi ved tro og bønn oppta i oss dens innhold, så vi kan være i stand til å forstå vår tid i lys av Israels gjenopptreden som egen stat på frelseshistorisk jord etter profetiene. Verden kan ikke få fred før Jesus Messias kommer igjen og oppretter riket for Israel. Og før Israel blir velsignet av Gud, kan ikke verdens land og folk bli velsignet. For på Israels velsignelse må verden vente. |