DEN JØDISKE TORAH
Når det gjelder selve ordet "Torah", så betyr det ikke "lov", men det betyr "LÆRE", "INSTRUKSJON" og "UNDERVISNING." Det er derfor MEGET UHELDIG å oversette ordet "Torah" med "lov", for med ordet "lov" så tenker vi først og fremst på Guds bud og forskrifter. Selv om Torahen består av 613 lovbud, bør en ikke bruke ordet "lov" om Torahen. En bør ikke bruke ordet "MOSE LOV" eller "MOSELOVEN", men derimot MOSE TORAH, for dersom en bruker ordet Moseloven, så gir en dermed uttrykk for at Mose Torah bare består av bud og forskrifter. Jeg vil i denne boka ikke bruke uttrykket Moseloven, men derimot Mose Torah.
I tillegg vil jeg også skrive ordet "Torah" med stor forbokstav, for å vise at den har sin selvstendige eksistens og for å vise dens store betydning. En del av rabbinerne sa at verden var bassert på tre ting, og det var:
a) Torahen.
b) Tempel-tjenesten og
c) Almissegivningen.
Torahen består av 613 bud. Det er 248 positive bud, som begynner med: "Du skal". Dette tilsvarer antall ben i menneskekroppen. Det er 365 negative bud, som begynner med: "Du skal ikke". Dette tilsvarer antall dager i et år.
I Det Nye Testamente blir ordet Torah oversatt med "nomos", som betyr "lov" eller "regel". Når jeg bruker Skrift-steder fra N.T., hvor dette ordet forekommer, så vil jeg bruke det hebraiske ordet "Torah" med en evetuelle forklaring i parantes. På denne måten vil leseren få en utvidet og mer riktig forståelse av innholdet av dette ordet.
Dersom våre Bibler hadde vært riktigere oversatt på en rekke områder, så hadde vi automatisk fått en mer riktig forståelse av innholdet i den. Vi ser at den ene nye Bibel-oversettelsen etter den andre kommer, men dersom man ikke er villig til å gå inn på de esentielle punktene i oversettelsen, så fører de nye oversettelsene ikke til noe klargjøring for Guds folk, men bare til større frustrasjon og ikke-forståelse for Guds folk)
Selve ordet "Torah" kan brukes på følgende måter innenfor jødedommen:
1.) All jødisk lov som er beskrevet både i Tanach (G.T.) (den skrevne lov) og i Talmud (den muntlige lov).
2.) Hele Tanach.
3.) De første 5 bøkene i Tanach. De blir på hebraisk kalt for henholdvis: "Bereshit", som betyr " I begynnelsen.", "Shemot", som betyr "Navnene", "Vayikra", som betyr "Og han kalte", "Bamidbar", som betyr "I ørkenen" og "Devarim", som betyr "Ordene". De 5 Mosebøkene blir på hebraisk kalt for "Chumas".
4.) Den pakten som Gud gav Moses på Sinai-fjellet.
5.) Enhver undervisning om de 5 Mosebøkene.
6.) Hele Bibelen- både Tanach og Berit Chadashah (Den nye pakt.)
7.) Enhver undervisning av rabbinerne.
Videre mente rabbinerne at det er 2 Toraher. Det er den skriftlige Torah, som vi finner i Mosebøkene, og så var det den muntlige Torahen. Den muntlige Torahen ble også gitt Moses på Sinai, men den ble ikke skrevet ned med det samme. Den ble brakt videre gjennom en muntlig tradisjon til den ble skrevet ned på 200 tallet etter Messias av rabbi Yehuda ha Nashi. I Pirke Avot, som er en del av Mishnah, står det følgende om dette: "Moses mottok Torah på Sinai og leverte den til Josva, fra Josva til de eldste, fra de eldste til profetene, og profetene brakte den videre til Den Store Forsamlingen (Synedriet.) (Avot 1,1.)
En annen vurdering går ut på at den muntlige Torah ble gitt til Moses på Yom Kippur. Mens den skriftlige Torah blir feiret på shavout (pinsen), blir den muntlige Torah feiret på Simchat Torah (Torahens gledesdag), som er den siste dagen i det sivile jødiske året.
Talmud består av 2 deler. Det er Mishnah og Gemara. Gemara er rabbinernes kommentarer til Mishnah. Den ble skrevet ned på 500-tallet. Det er to Talmuder- Den Jerusalemske og Den Babylonske. Den siste er av størst betydning i dag, og den er tre ganger så omfangsrik som den jødiske Talmud. Den består av 2,5 millioner ord. (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 5. Kapittel: De jødiske Skriftene.)
En del av rabbinerne mente også at de "kronene" eller "de taggene", som 7 av de 22 hebraiske bokstavene er utstyrt med, og som er omtalt i Mat.5,18 og oversatt med "tøddel", også ble gitt av Gud på Sinai. Disse bokstavene er: shin, ayin, tet, nun, zayin, gimmel og tzadi. Hensikten med disse taggene, er tredelt:
a) De skulle utsmykke Torahen, slik at den ble penere å se på. Det skulle være en ære for Gud.
b) De skulle beskytte Torahen fra åndelige angrep utenfra.
c) De skulle også beskytte Guds folk, som er jødene. (Se Alfred J. Kolatchs bok: This is the Torah. s.101-103.)
Rabbinerne mente at den muntlige Torah hadde like stor betydning som den skriftlige Torah.
Denne vurderingen er ikke riktig. Det står mye godt og verdifullt i Talmud, men det står også mye som ikke stemmer med Guds ord. Mye av Torahen er dessuten diskusjoner mellom de forskjellige rabbinerne og hvordan de så på de forskjellige problemstillinger i Guds ord.
Jesus gikk også imot flere av rabbinernes fortolkninger, og han kalte dem for "menneske bud" og "de gamles vedtekter". Men de dyrker meg forgjeves, i det de lærer lærdommer som er menneskebud." (Mat.15,9.)
"men de dyrker meg forgjeves, i det de lærer lærdommer som er menneskebud. Dere forlater Guds bud og holder fast ved menneskers vedtekt. Og han sa til dem: Det er riktig vakkert av dere gjør Guds bud til intet for å holde deres vedtekt." (Mark.7,7-9.)
Den skriftlige Torah inneholder 613 bud, men dette var ikke nok for rabbinerne. De utarbeidet en rekke nye bud som de mente hadde sin basis i de skrevne budene. De bygde med dette "et gjerde rundt Torahen", slik at den ble umulig for jødene å holde den.
De som skrev den muntlige Torahen , forsøkte å lage LOV AV TORAHEN. De forsøkte å svekke Guds rettferdighet på bekostning av menneskets rettferdighet. Vi må huske på at Torahen består både av lov og av nåde. Oppfyllelsen av lovreglene peker på menneskets egen rettferdighet, mens Guds rettferdighet kommer til uttrykk i nåden.
* Jeg vil sitere hva Ariel og Devorah Berkowitz sier om dette i sin bok: Torah. Rediscovered. s. 110: "Paulus var godt kjent med den muntlige Torahen. Han kjente til dets fallgruber. Han visste også at de som laget det muntlige Torah, i virkeligheten forandret Torahen til lov. Denne loven reflekterte ikke Guds rettferdighet. Den var heller en kodifisering av menneskets rettferdighet. Men Paulus sa at den som hadde Guds rettferdighet behøvde ikke å søke høyt eller lavt etter lovens rette fortolkning eller anvendelse. Guds Torah er alltid tilgjengelig for ham."
Jesus sa følgende om de skriftlærde og fariseerne: "På Mose sitter (har tatt plass) de skriftlærde og fariseerne. Derfor skal dere gjøre alt det de byder dere, men etter deres gjerninger skal dere ikke gjøre. For de sier det, men gjør det ikke. De binder svære byrder, som er vanskelig å bære, og legger dem på menneskenes skuldrer, men selv vil de ikke røre dem med sin finger. Men de gjør alle sine gjerninger for å sees av menneskene, for de gjør sine minnesedler (tefilin) brede og sine dusker (zizit) store." (Mat.23,2-5.)
I vers 3 sier oversettelsen at jødene skal gjøre det som de skriftlærde og fariseerne byder dem å gjøre. Den vanlige tolkningen av disse Bibel-vers er at jødene skal følge de skriftlærdes og fariseernes fortolkninger så lenge som disse er i samsvar med Torahen.
Jeg tror at oversettelsen av Mat.23, 3 ikke er korrekt. I stedet for at Jesus her gir dette som et påbud, så er dette en konstatering av noe som skjedde. På gresk så har 2.person i indikativ og imperativ den samme formen, slik at det er umulig å skille mellom disse to formene av verbet. Den korrekte oversettelsen blir derfor: "Dere gjør alt de byder (indikativ) dere, men etter deres gjerninger skal dere ikke gjøre." (Mat.23,3.) (Se The Companion Bible. av E.W.Bullinger.s.1361.)
Tingvoll den 22-11-01.