RIKET FOR ISRAEL
Riket for Israel er en viktig frelses-historisk fase av Guds rike. Det er det riket som all bibelsk profeti omhandler. Det er et konkret og historisk rike. Det skal opprettes i Israel med Jerusalem som sin hovedstad. Messias skal være konge i dette riket. Det skal styres med rett og rettferdighet. Det skal strekke seg utover i all verden. Det skal bestå i 1000 år.
Etter den tid kommer de kommende tidsperioder med sitt eget teologiske innhold. De kjenner vi ikke så meget til. "for at han i de kommende tidsaldere kunne vise sin nådes overvettes rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus." (Ef.2,7.)
Da Jesus kom første gangen, kom han bl.a. med det mandatet å opprette riket for Israel i Israel. Det er en spesiell periode der både Messias og nye åndelige prinsipper skal gjennomføres- først i Israel og senere i hele verden. Det som skal kjennetegne denne perioden, er bl.a. følgende:
1.) Messias skal være konge.
2.) De troende jøder og hedninger skal styre sammen med Messias.
3.) Folkene skal måtte underlegge seg Messias og hans styre.
4.) Det skal være et rettferdig styre. "men han skal dømme de ringe med rettferdighet, og skifte rett med rettvishet for de saktmodige på jorden, og han skal slå jorden med sin munns ris og drepe den ugudelige med sine lebers ånde." (Es.11,4.)
5.) Det skal være en fredstid ut over hele verden. (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 5. Kapitlet: 1000 års-rikets tidsalder.)
E.W Bullinger beskrev riket for Israel på følgende måte:
1.) Det har Messias som sin konge.
2.) Det er fra himmelen og under himmelen på jorden.
3.) Det er begrenset i sin funksjon.
4.) Det er politisk i sitt område.
5.) Det er jødisk og eksklusivt i sin karakter.
6.) Det er nasjonalt i sitt aspekt.
7.) Det er det spesielle emne for G.T.s profeti.
8.) Det er husholdningsmessig i sin karakter. (Se Companion Bible.s.155 i Appendiks.)
Dette styret og dette riket var godt kjent gjennom profetenes mange utsagn om dette. "Og det skal skje i de siste dager, da skal fjellet det Herrens hus står, være grunnfestet (etablert) på toppen av fjellene (rikene) og høyt hevet over alle høyder, og alle hedningefolkene skal strømme til det. Og mange folkeslag skal gå av sted og si: Kom la oss gå opp til Herrens berg, til Jakob Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier. For fra Sion skal lov (Torah) utgå, og Herrens ord fra Jerusalem. Og han skal dømme mellom folkeslagene og skifte rett for mange folkeslag, og de skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver. Et folk skal ikke lenger løfte sverd mot et annet, og de skal ikke mer lære å føre krig." (Es.2,1-4.)
"Hør på meg, mitt folk. Vend øret til meg, du min menighet. For Torah (Guds undervisning) skal utgå fra meg, og min rett vil jeg sette til et lys for folkene. Min rettferdighet er nær. Min frelse bryter fram, og mine armer skal hjelpe folkene til rette. På meg skal øyene (kontinentene) vente, og på min arm skal de bie." (Es.51,4-5.)
Riket for Israel har både et himmelsk og et jordisk utgangspunkt. Det styres både fra himmelen og fra Jerusalem. Derfor er det også kalt for "himlenes rike". De prinsippene som det bygger på, er av himmelsk natur. "Opphøyet er Herren, for han bor i det høye. Han fyller Sion med rett og rettferdighet." (Es.33,5.)
Moses Maimonides (Rambam), som er en av jødenes store rabbinere, avsluttet sitt store verk: Mishneh Torah med en beskrivelse av Messias og Messias-riket på følgende måte: "enhver som ikke tror på ham (Messias) eller ikke ivrig venter på hans komme, benekter ikke bare profetenes Skrifter men også Skriftene i Torahen og Moses skrifter- han som er vår lærer."
Ved Jesu første komme hadde dette riket kunne ha blitt etablert dersom jødene hadde tatt imot kongen i dette riket, som er Jesus fra Nasaret. Jødene fikk tilbudet om opprettelsen av riket som KALL, MULIGHET og UTFORDRING. Jesus kunne bare tilby dem riket. Han kunne ikke tvinge det inn på dem.
Tiden var også kommet til at riket kunne ha blitt etablert. I følge Daniels profeti om de 70 åruker (Dan.9,24-27.) skulle det gå 483 år fra dette dekretet om å gjenreise og ombygger Jerusalem og til Messias skulle stå fram.. Det er det samme som de 69 åruker (69ganger 7 er 483 år.). Når vi setter begynnelsen av dette dekretet til år 445 før Messias, kommer vi til 32 etter Messias. (Se mine bøker: Israel og den kristne menighet. Kapitel: De 70 åruker for Israel og Jerusalem.
(Det er flere oppfatninger hva som er det korrekte årstallet for Jesu død. Både årene 30, 31, 32 og 33 har vært nevnt som det korrekte året. (Se min bok: Jødenes Konge. Bind 4.Kapitel:Tidspunktet for Messias første komme.)
Vi skal i det følgende nevne noen forhold til som tilsier at år 32 er det korrekte året. Vi vet fra NT, at det ble et mørke over hele landet fra den sjette og til den niende time (Mat.27,45), og det til tross for at det var FULLMÅNE i Israel på dette tidspunktet. Det hadde dermed skjedd noe helt ekstraordinært.
Historieskriveren Thallus skrev i året 52 etter Messias at et mørke dekket hele jorden i påsken i året 32.
En annen historiker, Phlegeon, skrev at dette mørket varte i 3 timer, fra den sjette og til den niende time.
Dette blir sterke bevis på at Jesus døde i år 32 etter Messias.)
Både døperen Johannes og Jesus sa at dette riket var nær på Jesu tid "I de dager stod døperen Johannes fram i Judeas ørken (landsbygden) og sa: Omvend dere, for Guds rike er nær." (Mat.3,1-2.)
"Fra den tid begynte Jesus å forkynne og si: Omvend dere, for himmelens rike er kommet nær." (Mat.4,17.)
Jesus la fram det læremessige innholdet for riket i Bergprekenen og i sine taler. Når han snakket rett ut uten lignelser var det riket for Israel han snakket om. Når han talte i lignelser var det rikets hemmeligheter han utla. Disse går bl.a.
ut på at opprettelsen av riket var blitt utsatt på grunn av at jødene ikke ville ta imot Jesus og hans undervisning. Det som var nært som et tilbud, ble trukket tilbake.
Profetene hadde store problemer med å forene lidelsesiden og herlighetssiden ved Messias. De kjente ikke til og kunne ikke ane at jødene ikke ville ta imot Messias og riket, når kongen først var kommet. "Om denne frelse (frelsen i den messianske menighetens tid) var det profetene gransket og ransaket, de som profeterte om den nåde som dere (jødene) skulle få, i det de ransaket hvilken eller hva slags tid Kristi Ånd, som var i dem, viste fram til når han forut vitnet om Kristi lidelser og herlighetene deretter." (1.Pet.1,10-11.)
De kjente ikke til at det skulle komme en tid på ca. 2000 år der riket skulle bli utsatt og jødene skulle bli satt til side som hovedbærerne for Guds planer i verden. Denne tiden kaller vi for den kristne menighets tidsperiode.
Profeten Daniel fikk riktig nok et syn om at riket skulle opprettes i forbindelse med de 10 kongene i endens tid, men han kunne ikke ane at det skulle gå 2000 år fra den tid da Messias kom første gangen og til dette kunne la seg realisere. "Og i disse kongers dager (de 10 kongene) vil himmelens Gud opprette et rike, som ikke skal ødelegges i tidsaldrene, og dette rike skal ikke overlates til noe annet folk (enn jødefolket). Det skal knuse og gjøre ende på de andre riker, men selv skal det står fast i tidsalderen." (Dan.2,44.)
(Vi må være oppmerksomme på det forholdet at det finnes TO TYPER profetiske utsagn i Bibelen, og de er:
a) De utsagn som er knyttet til muligheten for at noe kan skje. Dette er igjen knyttet til at folket opptrer på en bestemt måte i en bestemt frelseshistorisk situasjon. Alle løftene til jødene i forbindelse med Jesu første komme er knyttet til det forholdet at jødene måtte ta imot Jesus som sin forsoner og konge. De er knyttet til betingelser. (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 5. Kapittel: Det historiske og eskatologiske Guds-riket kunne ha blitt opprettet ved Jesu første komme.)
b) De utsagn som inneholder den konkrete og historiske oppfyllelsen av et løfte. De løftene som ikke kunne bli realisert ved Jesu først komme, kommer til å bli oppfylt ved Jesu hgjekomst. Disse profetiene har på en måte stått på venteliste i snart 2000 år for å bli oppfylt.)
Til tross for at Jesus visste at riket kom til å bli utsatt med 2000 år, la han likevel fram det ÅNDELIGE GRUNNLAGET for dette riket, og det gikk blant annet ut på følgende:
1.) Anger og omvendelse fra døde gjerninger.
2.) Tro på Jesus som jødenes Messias.
3.) Overholdelse av Jesu nye Torah som forutsetning for frelsen. Jesu nye Torah bygde på store deler av Mose Torah. (Se kapitlet: Rabbinerne visste at Messias skulle gi jødene en ny Torah.)
4.) Gjenfødelse av den gamle natur.
5.) Den Hellige Ånd som det nye frelsespantet.
6.) Vanndåpen som forutsetning for frelsen. (En del av jødene mente at vanndåpen renset legemet, men angeren og omvendelsen renset sjelen. Den jødiske historikeren Josefus gav uttrykk for dette synet. Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 5.s.293-294.)
Døperen Johannes derimot sa angeren og omvendelsen måtte ligge til grunn for frelsen. "og han kom i rundt i hele landet omkring Jordan og forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse." (Luk.3,3,.)
"Den som tror og BLIR DØPT, skal bli frelst, men den som ikke tror skal bli fordømt." (Mark.16,16.)
"Peter sa da til dem: Omvend dere, og enhver av dere la seg døpe i Jesu navn til syndens forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave." (Ap.gj.2,38.)
(I Paulus sin forkynnelse var ikke vanndåpen en forutsetning for frelsen. "For Kristus har ikke utsendt meg for å døpe, men for å forkynne evangeliet (om Jesu forsoning), ikke med vise ord, for at Kristi kors ikke skal tape sin kraft." (1.Kor.1,17.)
Vi vet at VANNET IKKE KAN TA BORT SYNDEN, men at det bare er anger og omvendelse som kan ligge til grunn for at Gud kan frelse et menneske. Slik har det bestandig vært, for urenhet er ikke en fysisk tilstand, men derimot en åndelig, men til tross for det så opprettholder Bibelen denne to-delingen av legeme og sjel når det gjelder renselsen og frelsen. I forbindelse med Paulus omvendelse sa Anaias til ham: "Og nå, hva bier du etter? Stå opp og la deg døpe og få avtvettet (vasket av) dine synder, idet du påkaller hans navn." (Ap.gj.22,16.) Det greske verbet som her er brukt for "å avtvette" er "apolouo". Det betyr "å vaske av fra hele legemet ved bading."
"så la oss trede fram med sanndru hjerte i troens fulle visshet, renset på hjertene fra en ond samvittighet og tvettet på legemet med rent vann (Den Hellige Ånd.)" (Hebr.10,22.)
Til tross for at dåpen var NØDVENDIG for frelsen på denne tiden, sa likevel rabbinerne at dersom en person angret oppriktig sine synder bare i ett sekund, så fikk han del i frelsen. Dette er også en riktig vurdering.
Når vi leser Bibelen, må vi hele tiden være oppmerksomme på det forholdet at Gud har FLERE STANDARDER for frelsen. De ordningene som er nedfelt i Bibelen, er hovedstandardene, men Gud er helt suveren til å gå utenom dette når situasjonen tilsier dette. Gud er både i og utenom de ordningene som han har nedfelt i Bibelen. HAN GJØR BESTANDIG DET SOM ER RETT.
7.) En måtte gå veien om den messianske jødedommen for å bli frelst.
Etter Jesu død, oppstandelse og himmelfart FORTSATTE apostlene Jesu forkynnelse. De holdt fast på denne forkynnelsen. Til tross for at Paulus kom med de ny-testamentlige hemmelighetene, så fortsatte de å forkynne riket for Israel for jødene. De forkynte bare i Israel, og de skrev brever til de messianske forsamlingene- både i Israel og i diasporaen. De brevene som de skrev, er ikke skrevet til de hedningetroende forsamlingene men til de jødiske forsamlingene. Vi kaller dem for de "HEBRAISKE BREVENE". "Og de (de som kom til troen) holdt trofast fast på APOSTLENES LÆRE, og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene." (Ap.gj.2,42.)
Ved Peters besøk i Kornelius sitt hus ser vi at Peter forkynte rikets forkynnelse, for han sa at Gud tar imot dem som frykter ham og GJØR RETTFERDIGHET (holder Torahen) "Peter opplot da sin munn og sa: Jeg skjønner i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk, men blant ethvert folkeslag tar han imot den som frykter ham og gjør rettferdighet." (Ap.gj.10,34-35.)
Det som Peter her gav uttrykk for er typisk for rikets forkynnelse. Frelsen var AVHENGIG AV overholdelse Jesu nye Torah, som bygde på deler av Mose Torah..
Apostlene var klar over at Gud holdt på å opprette en ny tidsperiode- nemlig det kristne menighets tid, men til tross for det så forkynte de RIKETS eller OMSKJÆRELSENS EVANGELIUM. Dette evangeliet ble bare forkynt for jødene. Det var det oppdraget de hadde fått av Jesus. De holdt fast på det.
På apostelmøtet i Jerusalem i 49-50 hadde apostlene blitt enige med Paulus om hvordan de skulle FORDELE DE TO FORSKJELLIGE EVANGELIENE, som de forkynte. Paulus skulle gå til hedningene med "UOMSKJÆRELSENS EVANGELIUM", mens apostlene skulle gå til jødene med "OMSKJÆRELSENS EVANGELIUM. Dette er to forskjellige evangelier. "tvert imot: Da de så at det var meg (Paulus betrodd å forkynne uomskjærelsens evangelium, likesom Peter omskjærelsens (evangelium), for han som gav Peter kraft til omskjærelsens aposteltjeneste, han gav og meg kraft til det blant hedningene." (Gal.2,7-8.)
Vi gjør oppmerksomme på det forholdet at Gal.2.7-8 er galt oversatt i våre Bibler. Det er bl.a. galt oversatt fordi våre Bibel-oversettere ikke greier å skjelne mellom diss to oppdragene og de hovedlinjene i Guds ord, som er den profetiske linjen om opprettelsen av riket for Israel, og hemmlighetslinjen, som er opprettelsen av den kristne menighet.
Paulus sitt oppdrag ligger som en parantes inne i rikets program. Da jødene ikke ville ta imot verken tilbudet om riket eller kongen i riket, måtte Gud innføre en ny tidsperiode, og det var den kristne menighets tid.
Dersom vi vil lære noe om rikets forkynnelse, så finner vi den i første del av Apostlenes Gjerninger, i Jakobs brev, i Judas brev, I Peter og Johannes sine brever, i Hebreerbrevet og i Johannes Åpenbaring. Dette er SPENNENDE LESNING, og det er en STOR UTFORDRING for oss som har levd under en gal forkynnelse og en gal forståelse av Guds ord gjennom lange tider. "Om denne frelse (frelsen i rikets tid) var det profetene gransket og ransaket. De som profeterte om den nåde (rikets nåde) som dere (jødene) skulle få, i det de ransaket hvilken eller hva slags tid Kristi Ånd, som var I DEM , viste fram til når han forut vitnet om Kristi lidelser og om herlighetene (herlighetene i riket) (i grunnteksten står dette ordet i flertall) deretter, for det ble dem åpenbart at de ikke tjente seg selv , men oss (jødene), men dette som nå er blitt kunngjort ved dem som har forkynt dere evangeliet (evangeliet om riket) ved den Hellige Ånd, dette (disse ting) som englene attrår å skue inn i (men som de ikke forstår.) "(1.Pet.1,10-12.)
Profetene kjente ikke til den kristne menighets tid, så det kunne ikke være den de gransket, men det var rikets tid. De ønsket å vite å vite følgende 3 forhold:
1.) Når skulle dette skje.
2.) Hva var forholdet mellom Messias lidelser og opprettelsen av riket.
3.) Hva gikk rikets herligheter ut på.
"Men dere (jødene) er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap (jødene er utvalgt til å være prester for hele verden), et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans dyder som kalte dere fra mørke til sitt underfulle lys. Dere som ikke fordum var et folk, men nå er Guds folk (de av jødene som omvendte seg, ble Guds folk). Dere som ikke hadde fått miskunn, men nå har fått miskunn. Dere elskede, jeg formaner dere som fremmede og utlendinger at dere avholder dere fra de kjødelige lyster, som strider mot sjelen, så dere lar deres ferd blant hedningene være god, for mens de baktaler dere som ugjerningsmenn, kan se deres gode gjerninger (Torahens rettferdighet) og for deres skyld prise Gud på besøkelsens dag." (1.Pet.2,9-12.)
Vi skal ikke utdype dette, men vi skal bare antyde at disse Skriftene omtaler IKKE de ny-testamentlige hemmelighetene, som ble åpenbart for og av Paulus. De beskriver derimot jødenes oppdrag i riket for Israel og beskriver den i lys av både de gammel-testamentlige Skrifter og Jesu forsoning.
Dersom vi får tak i dette, vil det FRIGJØRE oss i kristenlivet, og det vil føre til en korrekt forståelse av Guds ord. Vi må lære oss å fordele Guds ord riktig. "Leg vinn på å framstille deg for Gud som en som holder prøve, som en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, i det du rettelig lærer sannhets ord." (2.Tim.2,15.)
Tingvoll den 22-11-01.