HIMLENES RIKE ER KOMMET NÆR.
Fra kap. 4 til og med kap. 12 talte
Jesus rett ut til det jødiske folket at riket for Israel var nær
for dem. Han tilbød dem riket for Israel på det vilkåret
at hele Israel ville omvende seg (holde loven) og komme til en personlig
tro på ham som jødenes Messias og Israels frelser."Fra den
tid begynte Jesus å forkynne 'a si: OMVEND DERE,
FOR HIMLENES RIKE (RIKET FOR ISRAEL)
ER KOMMET NÆR."(Mat.4,17.)
Benevnelsen himlenes rike betyr
her riket for Israel. Det var dette riket de gammel-testamentlige profetene
hadde omtalt i G.T. Det var også dette riket døperen Johannes
hadde forkynt, idet han anmodet folket om å angre sine synder og
å komme til ham for å få del i den dåpen som Gud
hadde pålagt ham å døpe med. Det var en dåp som
krevde omvendelse som forutsetning og som gav omvendelse og frelse som
resultat.
Vi må være oppmerksomme
på det forholdet at hovedbetydningen av begrepet Guds rike i Bibelen
er RIKET FOR ISRAEL. Dette betyr at den treenige Gud skal styre hele verden
ut ifra Jerusalem og Israel. (Se min bok: Guds-riket i Israel, hvor jeg
gjennomgår de forskjellige benevnelsene angående Guds- riket.)
I Bergprekenen og andre steder
i evangeliene la Jesus fram den læremessige basis for riket for Israel.
(Se mine bøker: Jødenes Konge. Bind 3, s.190-280 og Jødenes
Konge. Bind 4, kapitlene: Forskjellen på Jesu og Paulus sin forkynnelse,
Jødiske Bibelforskeres syn på Jesus og Paulus og Den læremessige
basis i riket for Israel.)
Jesu forkynnelse er BÅDE
LOVEN OG NÅDEN. Slik skal det også bli i riket for Israel.
Jesus skal styre hedningene med autoritet, og det midlet som bl.a. skal
brukes, er loven. Guds ord og Guds lov skal gå ut ifra Jerusalem."Og
mange folkeslag skal gå avsted og si: Kom, la oss gå opp til
Herrens berg, til Jakobs Guds hus, så,han kan lære oss sine
veier. og vi ferdes på hans stier! FOR FRA SION SKAL LOV UTGÅ,
OG HERRENS ORD FRA JERUSALEM."(Es.2,3.)
I sin forkynnelse Ønsket
ikke bare Jesus at den enkelte jøde skulle bli frelst, men han ville
at hele den jødiske nasjonen skulle omvende seg og komme til tro
på ham. Vi vet at det var store skarer av jøder som kom til
tro på ham, men de fleste tok likevel avstand fra ham. I Mat. 11,20-24
refset Jesus hele byer, for at menneskene der ikke ville underkaste seg
hans lære og komme til tro på ham."Da begynte han å refse
de byer hvor hans fleste kraftige gjerninger var gjort, fordi de ikke hadde
omvendt seg. Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! Dersom de kraftige gjerninger
som er gjort i dere, var gjort i Tyrus og Sidon, da hadde de for lenge
siden omvendt seg i sekk og aske. Dog, sier jeg dere: Det skal gå
Tyrus og Sidon bedre på dommens dag (den siste dommen) enn dere.
Og du, Kapernaum, som er opphøyet like til himmelen! like til dødsriket
skal du bli nedstøtt, for dersom de kraftige gjerninger som er gjort
i deg, var gjort i Sodoma, da var det blitt stående til denne dag.
Dog, jeg sier dere: Det skal gå Sodomas land bedre på dommens
dag enn dere." I Mat.12,24-37 refset Jesus rabbinerne, de skriftlærde,
fariseerne og saddusserene fordi de ikke ville tro på ham, og fordi
de mente at det var ved Satans hjelp han drev ut de onde 'åndene.
Jesus uttalte følgende dom over dem: "Derfor sierjeg dere: Hver
synd og bespottelse skal bli menneskene forlatt, men bespottelse mot Ånden
skal ikke bli forlatt. Om noen taler et ord mot Menneskesønnen,
det skal bli ham forlatt, men om noen taler mot Den Hellige Ånd,
det skal ikke bli ham forlatt, hverken i denne tidsalderen eller i den
kommende (riket for Israel)." I Mat. 12,38-45 uttalte Jesus dommen over
jødefolket. Jesus visste at jødene ikke kom til 'å
ta imot ham som jødenes Messias og verdens frelser."Men han svarte
og sa til dem: En ond og utro generasjon krever tegn, og tegn skal ikke
gies den, uten profeten Jonas tegn. For likesom Jonas var 3 dager og 3
netter i fiskens buk, således skal Menneskesønnen være
3 dager og 3 netter i jordens skjød. Ninives menn skal står
fram i dommen (som vitner) sammen med denne generasjon og fordømme
den, for de omvendte seg ved Jonas forkynnelse, og se, her er mer enn Jonas.
Dronningen fra Syden skal stå fram i dommen sammen med denne generasjon
og fordømme den, for hun kom fra jordens ytterste ende for 'a høre
Salomo visdom, og se, her er mer enn Salomo. Når den urene ånd
er faret ut av et menneske, går den gjennom tørre steder og
søker kvile, men finner den ikke. Da sier den: Jeg vil vende tilbake
til mitt hus (det jødiske huset), som jeg for ut av. Og når
den kommer dit, finner den det ledig og feid og pyntet. Så går
den bort og tar med seg 7 andre ånder, verre enn den selv, og de
går inn og bor der, og det siste blir verre med det menneske enn
det første. Således skal det også gå med denne
onde generasjon."(Mat.12,39-45.)
(I parantes nevner vi at Jonas
både er et forbilde på Jesus og på den jødiske
nasjonen. Han er forbilde på følgende måter:
a) På samme måten som
Jonas var 3 dager og 3 netter i fiskens buk, var Jesus i jordens skjød
i det samme tidsrommet. Jonas pekte derfor fram imot Jesu forsoning for
all verdens synd.
b) På samme måten som
Jonas var et tegn for folket i Ninive, på samme måten var Jesus
et tegn for folket i Israel."For likesom Jonas ble et tegn for folket i
Ninive, således skal også Menneskesønnen bli det for
denne slekt (generasjon.)" (Luk.11,3O.)
c) I og med at Jonas ikke ville
gå med forkynneroppdraget til Ninive og legge frelsens og dommens
muligheter fram for folket i Assyria, men unndro seg dette, er han også
et forbilde på det jødiske folket, som i stor utstrekning
har unndratt seg Guds misjonsoppdrag i verden. Jødene har ment at
de ikke behøver å drive hedningemisjon, for hedningene har
naturretten eller de
7 noahkittiske budene(Engelsk). Dersom de holder dem, får
de del i frelsen.
Jødene var heller ikke villige
til 'a gå ut til hedningene med rikets evangelium, som inneholder
Jesu forkynnelse samt den gode nyheten om at Jesus fra Nasaret er død
for alle menneskers synder. Synden er forsonet og til og med sendt bort.
(Se min bok: Jødenes Konge. Bind 4, kapitlet: Jesu forsoningsdød
på korset.)
På samme måten som
Jonas forsøkte 'a rømme fra Gud og unndra seg de forpliktelsene
som Gud la på ham, på samme måten har også jødefolket
gjort det i 4000 'år. Vi vet at Abraham pakten, som også gjelder
oss hedningene, har en indirekte appell til det jødiske folket Om
å drive misjon blant hedningene. I 1.Mos. 12.3 blir det sagt at gjennom,,
Abrahams slekt eller ætt skulle alle jordens slekter bli velsignet.
Abrahams ætt er både jødefolket og Jesus. Jødene
burde defor gå ut med dette evangelium til hedningene om at de skulle
få del i jødefolkets og Messias sine velsignelser. Og enda
mer burde de gå ut med evangeliet etter at Messias var kommet og
forkynt verden dette gode budskapet om at verdens frelser var kommet
På samme Måten som Jonas
omvendte seg og gikk inn i misjonsoppdraget og utførte Herrens gjerning,
skal også jødefolket i forbindelse med den store trengselen
omvende seg og gå ut til hedningene med rikets evangelium. De skal
da medvirke til at store skarer av hedninger blir vunnet for Guds rike.
Dette gjelder de 144000 beseglede av Israels 12 stammer, som vinner den
store kvite skaren av alle ætter, stammer, folk og tunger, som ingen
kunne telle. (Se Ap.7.)
I 1000 års-riket vil også
jødene være det ledende misjonsfolket i verden. I vår
tid vinnes enkeltindividene for Guds rike. I rikets tid skal FOLKESLAGENE
bli vunnet for Guds rike. Da først kommer misjonsbefalingen i Mat.28,18-20
til sin virkelige utfoldelse og fulle rett. Den går ut på at
apostlene skulle gå ut i all verden og gjøre alle folkeslag
til Jesu disipler, idet de skulle døpe dem og kreve at de holdt
alle de bud og forordninger som Jesus krevde."Og Jesus trådte fram,
talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord, gå
derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler idet dere døper
dem til Faderens og Sønnens og Den hellige Ånds navn, og ]ærer
dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle
dager inntil tids- alderens ende." (Mat.28,18-20.) I Mat.23 kom Jesus med
en siste advarsel til de skriftlærde og fariseerne. Han kom med de
voldsommste utfall mot dem, fordi han anså dem for å være
hans hovedmotstandere og hovedansvarlige for hans kosfestelse og død
Som en konsekvens og en logisk følge
av at fariseerne og de skriftlærde hadde forkastet Jesus gjennom
de 3 år som hans virksomhet varte, så forkastet de ham også
offisielt og juridisk ved at de sammen med romerne dømte han til
døden og hengte ham opp på korset."Da sønderrev ypperstepresten
sine klær og sa: Han har spottet Gud, hva skal vi mere med vitner?
Se, nå har dere hørt Guds-bespottelsen! Hva tykkes dere? De
svarte og sa: Han er skyldig til døden.!(Mat.26,65-66.)
"Pilatus sier til dem (en del av
folket): Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som de kaller Messias?
De sier alle: La ham korsfeste." (Mat.27,22.)
"Jordens konger steg fram, og høvdingene
samlet seg sammen mot Herren og mot hans Messias- ja i sannhet, i denne
by samlet de seg mot din hellige tjener Jesus, som du salvet, både
Herodes og Pontius Pilatus med hedningene og Israels folk, for å
gjøre det som din hånd og ditt råd forut hadde besluttet
skulle skje." (Ap.gj.4,26-28.)