FORANDRINGEN AV INNHOLDET I GUDS TORAH
De 5 Mose-bøkene ble skrevet av Moses ca.1500 før Messias. De øvrige av Tanachs bøker, profetene og Skriftene, ble fullført før og umiddelbart etter det babylonske fangenskapet. På den tid var Guds Torah ren og uten feilaktig oversettelse eller gal forståelse.
Ca. 300 før Messias hadde den hellenistiske og greske kulturen og tenkenmåten begynt å gjøre seg gjeldene i Israel. Det var for det første Alekandrer den Stores hellenistiske rike og senere den innflytelsen som det ptolemesike riket hadde over Israel. Under styret til Ptolemy den 2. ble Mose-bøkene oversatt av helleniserte jøder til gresk. Disse var bosatt i Egypt. Denne oversettelsen av Tanach ble kalt for Septuaginta.
Disse jødene var inspirert av den greske og hellensistiske måte å tenke på, og det kommer til uttrykk i deres oversettelse, som er en delvis fri oversettelse av den habraiske Tanach. På visse området kan den betraktes som en parafrase eller en til og med en Targum, som er en kombinasjon av oversettelse og en kommentar.
De begynte å se på Mose Torah med greske øyne. Grekerne hadde mange lover i sitt styre av det greske imperiet. Dette lovsystemet influerte de jødiske skriftlærde til å se på Mose Torah som utelukkende "lov". De greske lovene gå uttrykk for følgende: Dersom du ikke gjør etter loven, så blir du ekskludert ra det greske riket. Disse jødene begynte å tenke det samme om Mose Torah: Dersom du ikke holder budene i Torahen, så får du ikke del i Guds rike. På denne måten laget de "et gjerde rundt Torahen", som ennå ikke i dag er revet ned.
De jødiske lærde oversatte ordet "Torah", som ikke betyr "lov", men derimot "undervisning", "instruksjon" eller "lære" med ordet "nomos", som betyr "lov". De burde ha oversatt det med det greske ordet "DIDASKALIA", som betyr "lære", "instruksjon", undervisning" eller "læresetning".
Vi vet at Jesus gikk til de kraftigste angrep på fariseeren, saduseerne og de skriftlærde for deres ukorrekte forståelse av Mose Torah. Dette gjaldt for eksempel helligholdelsen av sabbaten, de forskjellig reglene for tienden, forholdet til "hedningene", de forskjellige reglene for renhet og andre forhold.
Etter Jesus død og templets ødeleggelse i år 70 fortsatte fariseerne dette arbeidet med å sette et gjerde rundt Mose Torah ved utarbeidelse av Mishnah. Denne ble ferdig ca.200 etter Messias. Det var en utleggelse av Mose Torah. Dette arbeidet ble ført videre i Gemara på 400 og 500 tallet etter Messias. Disse to verkene ble til Talmud . (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 5: Kapitel: De jødiske Skriftene.)
Etter at det jødiske folket ikke ville ta imot Jesus fra Nasaret som deres konge og Messias, fikk vi etter hvert kirkens tid. Kirken fortsatt med å kalle Mose Torah for lov. De adopterte den greske oversettelsen av ordet "torah". De forsterket dermed det inntrykket av at Gud under den første pakt, var en streng Gud, som dømte de som ikke holdt Torahens bud til fortapelse og utelukkelse av Guds rike. De bidrog derfor med å sette et skille mellom Gud og Jesus, som ble betraktet som den milde Gud, som i sin yterste konsekvens bare kom med to bud, og det var å elske Gud av hele sitt vesen og elske sin nest som se selv. (Mat.12,30-31.) Disse to budene har også sitt utgangspunkt i Mose Torah (3.Mos.19,18 og 5.Mosebok6,5.)
Dette er et galt bilde av Gud, og det har bidradd til at mange har vendt Gud ryggen. Det har også bidradd til at mange har vendt seg bort i fra Skriftene i Tanach. Dette var for eksempel tilfellet med Markion, som levde i det første hundreåret etter Messias. Han forkastet hele Tanach som Guds ord og ville ha en Bibel som bare bestod av Lukas evangeliet og 10 av Paulus sine brever. Han følte det slik at Tanach stod i veien for Paulus lære om den frie nåden, men det er ikke tilfelle. Nåden har vært fri i alle tidsperiodene. Det bare det som har ligget rundt nåden som har vært forskjellig. Det angår de forskjellige bud og læren i den forskjellige tidsperiodene.
Det som kjennetegner Gud gjennom hele frelseshistorien, er det forholdet at han er en nådig og barmhjertig Gud, som gjør alt han kan for at alle mennesker skal bli frelst. Han gir menneskene anledning til å bli frelst gjennom et helt liv. Han starter på nytt med menneskeheten for hver ny tidsperiode. Hans nåde er ny hver dag. Hans vrede varer bare et øyeblikk. Hans nåde varer for alltid. (Salme 30,6.) Dette er det RETTE BILDE av Gud. Slik har i alle fall undertegnede opplevd ham.
Både den katolske og den protestantiske kirken har oppretthold dette ukorrekte bildet av Gud og av Mose Torah. Det er ingen uoverenstemmelse mellom Guds lov og nåden. De omhandler forskjellige områder av Guds forhold til menneskene. De skal ikke blandes sammen. Det gjorde heller ikke Paulus. Hans nye Torah gikk ut på at hedningene ikke var bundet til jødenes Torah, som var både Mose Torah og Jesu Torah. Når Jesus sa at han ikke var kommet for å oppheve Torahen eller profetene, men for å oppfylle (Mat.5,17), så betyr dette at han var kommet for å TOLKE RETT Torahen og profetene. Det betyr ikke at han skulle oppheve dem.
Både våre Bibel-oversettelser og våre Bibel- kommentarer behøver en GEDIGEN REVISJON for at de skal bli korrekte. En må gå inn på den hebraiske og greske grunnteksten i Bibelen og oversette den i samsvar med opprinnelig hebraisk tankegang. Det har liten hensikt at man stadig vekk kommer med nye oversettelser av Bibelen, mens en ikke er i stand til å ta tak i det som er viktig og fundamentalt. I denne sammenhengen gjelder det viktige ord som "torah", "chuka", "chok", "misphat", "mitzvot", "chukim", "drachim", "edot" og "shelot". Alle disse ordene har fått en altfor legalistisk forståelse i oversettelsene. (Se 2 artikler av Rabbi Moshe Joseph Koniuchowsky med tittelen: Torah is not the same as Law. E-mail: heb_roots_chr@hebroots.org.)
Dette gjelder også uttrykk som "Det gamle og Det nye Testamente". De bør oversettes med "Den første og den andre pakt".
Det gjelder også uttrykk som "de gammel-testamentlige og den ny-testamentlige" Skriftene, profetene o.s.v. Dette bør oversettes med "det som tilhører den første og den andre pakt ".
Det gjelder også det hebraiske ordet "olam" og det greske ordet "aion", som ikke skal oversettes med "evighet", men med "tidsalder. (Dette har jeg skrevet mye om i mine tidligere bøker.
Det gjelder også mange andre ord og forhold, som vi ikke skal nevne her.
Tingvoll den 22-11-01.