|
JESU FØRSTE FORKYNNELSE
Jeg har skrevet mye om dette i flere av mine bøker, så jeg skal ikke gjenta det i detalj her, men i og med at jeg anser dette av den aller STØRSTE VIKTIGHET, skal jeg nevne noen generelle trekk ved den og komme med noen eksempler på den. a) Den var knyttet til overholdelse av MOSE TORAH og JESU NYE TORAH som indirekte forutsetning for frelsen. b) Den var knyttet til overholdelse av Mose Torah og Jesu nye Torah i vandringen som troende. c) Den var knyttet til TO SETT AV RETTFERDIGHETSBEGREPER, og det var Guds rettferdighet og menneskets egen rettferdighet. d) Den varte i hele tidsperioden fra døperen Johannes og til Paulus. Rabbinerne visste godt at når Messias kom, skulle han gi dem en NY TORAH. Dette kjente de godt til ut ifra det som Moses hadde skrevet i Mose-Torah. "En profet (Messias) vil jeg oppreise for dem av deres brødres midte, likesom deg, og jeg vill LEGGE MINE ORD i hans munn, og han skal tale til dem alt jeg byder ham. Og enhver som ikke hører på mine ord, som han skal tale i mitt navn, ham vil jeg kreve til regnskap for det." (5.Mos.18,18-19.) Jeg pleier å skille mellom Jesu FØRSTE og Jesu ANDRE FORKYNNELSE. Jesu første forkynnelse angår først og fremst opprettelsen av riket for Israel, mens Jesu andre forkynnelse angår den kristne menighet. Vi skal i det følgende kort nevne en del av Jesu første forkynnelse. Dette viser at den i sin totalitet ikke passer inn i den forkynnelsen som vi har i den kristne menighets tidsperiode: 1.) Den som holdt Torahen (budene i Torahen), skulle være den største i himlenes rike." (Mat.5,19.) 2.) Dersom ikke jødenes rettferdighet overgikk de skriftlærdes og fariseernes rettferdighet, kom de ikke inn i himlenes rike." (Mat.5,20.) 3.) Den som ville arve Guds rike, måtte være fullkommen (mennesket eget rettferdighet) i forhold til Torahen (budene i Torahen)." (Mat.5,39-42 og 48.) 4.) Den som ikke tilgav andre, fikk ikke selv tilgivelse. (Mat.6,14-15.) 5.) Den som dømte andre, skulle selv dømmes med den samme dom. (Mat.7,1-2.) 6.) Den som holdt Torahen, skulle få del i Guds rike. Den som ikke holdt loven, kunne ikke få del i Guds rike. (Mat.7,21-23.) 7.) Den som fornektet Jesus, fikk ikke del i Guds rike. (Mat.10,32-33.) 8.) Den som elsket far og mor mer enn Jesus, fikk ikke del i Guds rike. (Mat.10,37.) 9.) Den som ikke var villig til å dø for Jesus, fikk ikke del i Guds rike. (Mark.8,34-35.) 10.) Den som skammet seg over Jesus og hans ord, fikk ikke del i Guds rike. (Luk.9,26.) 11.) Den som ikke trengte seg på med makt og rev Guds rike til seg, fikk ikke tak i det." (Mat.11,12.) 12.) Den som ikke viste barmhjertighet, fikk ikke del i Guds rike." (Mat.5,7.) 13.) Den som talte bespottelig mot Den Hellige Ånd, fikk ikke del i Guds rike." (Mat.12,31-32.) 14.) Den som talte unyttige ord, kunne ikke få del i Guds rike." (Mat.12,36-37.) 15.) Den som ikke omvendte seg og ble som barna, fikk ikke del i Guds rike." (Mat.18,2-5.) 16.) Den som forførte barna, fikk ikke del i Guds rike." (Mat.18,6.) 17.) Den som ikke var villig til å selge det han eide og gi til de fattige, fikk ikke del i Guds rike. (Mat.19,21.) 18.) De fattige skulle få del i Guds rike. (Mat.11,4-5.) 19.) De fattige i Ånden skulle arve Guds rike. (Mat.5,3.) (De fleste teologer har ment at dette uttrykket betyr at det er "de ydmyke" som skal arve Guds rike, og det er rett, men uttrykket "fattig i Ånden" går ikke på ydmykhet. "De fattige i Ånden" er i følge essenerne de fattige som har fått Den Hellige Ånd. Se David Flussers bok: Jesus.s. 95-96.) 20.) De som gav almisse, skulle arve Guds rike. (Luk.11,41.) 21.) Den som lånte ut penger uten å kreve dem igjen, skulle få del i Guds rike. (Luk.6,35.) (Dette utsagnet må sees på bakgrunn av både sabbats- og jubelåret. Det første var hvert sjuende år, og det siste var hvert femtiende år. I disse årene ble all gjeld slettet. Den som ikke greide å betale tilbake sine lån, fikk dem slettet. Dette har sammenheng med vårt forvalteransvar overfor Gud. Vi vet at alle ting hører Gud til, og at det som vi har, er ikke vårt, men det er GUDS EIENDOM. Når vi låner bort penger, er det ikke våre penger vi låner bort. Dersom vi taper de pengene som vi har lånt bort, så er det ikke vi som har tapt dem, men derimot Gud. "Den som låner til den fattige, låner til Herren, og Herren skal gjengjelde ham hans velgjerning." (Ords.19,17.) (Denne undervisningen komme også til uttrykk i Paulus forkynnelse. "som skrevet er: Han (giveren) strødde ut. Han gav de fattige. Hans rettferdighet forblir i tidsalderen." (2.Kor.9,9.) "at de (de rike) skal gjøre godt, være rike på gode gjerninger, gavmilde, godgjørende, så de legger opp en GOD GRUNNVOLL) for den kommende tid- at de griper det tidsalderlige livet." (1.Tim.6,18-19.) Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 5. s.308-309.) 22.) Den som forlot alle ting, skulle få del i Guds rike. (Mark.10,30.) 23.) Den som ikke gav flere og større almisser enn fariseerne og de skriftlærde, fikk ikke del i Guds rike." (Mat.5,20.) 24.) Den som ikke kom til en personlig tro på Jesus, fikk ikke del i Guds rike. (Mat.19,21.) 25.) Den som ikke var født på ny, fikk ikke del i Guds rike. (Joh.3,3.) 26.) Den som ikke var født av vann (den naturlige fødsel) og Ånd, fikk ikke del i Guds rike. (Joh.3,5.) 27.) Den som ikke forvaltet sine muligheter på en god måte, fikk ikke del i Guds rike. (Mat.25,28-30.) 28.) Den som fryktet Gud, skulle få del i Guds rike. (Luk.1,50.) 29.) Den som hadde gjort godt, skulle arve Guds rike. (Joh.5,28-29.) 30.) Den som ikke hadde åndelige frukter i sitt liv, fikk ikke del i Guds rike. (Joh.15,1-7.) 31.) Den som hjelper jødene i den store trengsel, skal få del i Guds rike. (Mat.25,40 og 45-46.) 32.) Den som holdt Jesu bud, skulle få del i Guds rike. (Joh.15,10.) (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 5. Kapittel: Jesu forkynnelse, hvor jeg skriver mye om dette.) Når det gjaldt å holde Herrens bud, sa rabbinerne at dersom hensikten, intensjonen eller hengivenheten ikke var til stede, så hadde ikke overholdelsen av budene noen hensikt. De kalte denne hensikten for "KAVANAH". Dersom hensikten ikke var god, så virket dette mot sin hensikt. Det førte til fortapelse. Vi skal i det følgende referere to utsagn som går på dette. "Den som praktiserer rettferdighet i hemmelighet, er større enn Moses." (Baba Batha 9.b.) "Den som gir almisse til de fattige offentlig, gjør det til sine egen undergang." (Hagiga 5.a.) Det nye Testamente skiller også mellom Jesu første og Jesu andre undervisning. Den første gikk på riket for Israel og den andre gikk på den kristne menighets tid. "Den første bok (evangeliet etter Lukas) skrev jeg, Teofilius, om alt det som Jesus BEGYNTE MED både å gjøre og Å LÆRE." (Ap.gj.1,1.) Hebreerbrevet kaller EN DEL AV Jesu første lære for "BEGYNNELSEN AV JESU LÆRE." "La oss derfor gå forbi begynnelsen av Jesu lære og skride fram mot det fullkomne (angående den messianske forsamlingen), så vi ikke atter legger grunnvollen med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud, med lære om (de forskjellige typer) dåp og håndspåleggelse om dødes oppstandelse og tidsalderlig dom." (Hebr.6,1-2.) Jesus sa selv: "Ennå har jeg meget å si dere, men dere kan ikke bære (forstå) det nå, men når han, Sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til HELE SANNHETEN, for han skal ikke ta av seg selv, men det som han hører, skal han tale, og de TILKOMMENDE TING skal han forkynne dere." (Joh.16,12-13.) Rikets evangelium blir videre kalt for "OMSKJÆRELSENS EVANGELIUM." Det var det evangeliet som Peter og de andre apostlene forkynte i Israel. "tvert imot: da de så at det var meg (Paulus) betrodd å forkynne uomskjærelsens evangelium, likesom Peter omskjærelsens (evangelium), for han som gav Peter omskjærelsens aposteltjeneste, han gav og meg kraft til det blant hedningene." (Gal.2,7-8.) I og med at de fleste teologer og Bibel-granskere ikke forstår at det her er snakk om to forskjellige evangelier, som har hvert sitt siktemål, så blir Gal.2,7-8 galt oversatt i våre Bibler. Omskjærelsens evangelium er et evangelium til de omskårne. Det er jødene. Omskjærelsen er tegnet på to pakter, og det er Abraham-pakten og Sinai-pakten. Den første ble gitt 400 år før den andre. Omskjærelsen var et tegn på at jødene var Guds utvalgte folk på en spesiell måte. Gud hadde lovet jødene landet, fra Middelhavet og Eufrat, og han hadde lovet at jødene skulle være prester og konger for Gud over alle hedningene. (2.Mos. 19,5-6.) Omskjærelsens pakt er likeldes bundet både til Land-pakten og Davidpakten om Messias kongedømme. Det skal både vare i "tidsalderen" og for alltid. "Han skal være stor og kalles den Høyestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone (riket for Israel), og han skal være konge over Jakobs hus i tidsaldrene, og det skal ikke være ende på hans kongedømme." (Luk.1,32-33.) Omskjærelsens evangelium hadde 2 UTKALLELSER i Israel på Jesu tid. Det var både før og etter Jesu død: a) Guds rike er nær. "og sa: Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær." (Mat.3,2.) b) Guds rike kan bli opprettet dersom dere omvender dere. "Så fatt da et annet sinn og omvend dere, så at deres synder må bli utslettet, så husvalelsens (nærværets) tider kan komme fra Herrens åsyn (åsynet står for hele personen), og han kan sende den for dere utkårede (forut forkynte) Messias, Jesus." (Ap.Gj.3,19-20.) Tingvoll den 22-11-01. |