(Yeshua)
Messias er fredsfyrsten.
I kapitlet: Salomos styre, var vi så vidt inne på det forholdet at Salomos styre pekte framover mot riket for Israel og den fredstiden som da skal komme. Vi skal i dette nye kapitlet behandle en del aspekter ved fredsfyrsten og begrepet fred (hebr. shalom).
Begrepet "fredsfyrsten" (hebr. sjilo) er bare brukt noen få ganger i Det Gamle Testamente. Derimot er begrepet "fred" (hebr. shalom) brukt ofte. Det er jo akkurat det som kjennetegner fredsfyrsten at han skal komme med fred (shalom) både til jøder og til hedninger. Hans rike og styre " være et fredsrike og fredsstyre. Dette fredsriket vil vi først få i 1000-års-riket, og senere vil vi få det i utvidet betydning på den nye jord, hvor freden og rettferdigheten bor. "Ikke skal kongespir vike fra Juda, ikke herskerstav fra hans føtter, inntil fredsfyrsten (Messias) kommer og folkene blir ham lydige. Han binder til vintreet sitt unge asen og til den edle ranke sin aseninnes fole, han tvetter i vin sitt kledebon og i druers blod sin kjortel. Dunkle er hans øyne av vin, og kvite hans tenner av melk." (i. Mos. 49, 10-12)
"For et barn er oss født, en sønn er oss gitt, og herredømmet er på hans skulder og han kalles under, rådgiver, veldig Gud, evig fader, fredsfyrste. Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike, det skal bli oppholdt ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid, Herrens, hærskarenes Guds nid. kjærhet skal gjøre det." (Esaias 9, 6-7)
Dette første Skrift-ordet (1. Mos. 49, 10-12) inneholder følgende opplysninger om fredsfyrsten:
1) Juda stamme skal være samlet inntil at fredsfyrsten kommer. Etter den tid skal den oppløses. Denne profeti peker derfor på Jesu første komme og jødenes forkastelse av sin egen Messias og landflyktigheten fra år 70 etter Messias. (v. 10)
2) Til tross for at jødene måtte ut i den store landflyktigheten fra år 70 av, så har de likevel et evig kongedømme ved Messias, som også er Davids sønn. Ved hans andre komme skal både jøder og hedninger underkaste seg ham. (v. 10)
3) Fredsfyrsten kommer til Israel, som er vintreet, og til Jerusalem, som er den edle ranke. Han skal utlegge loven for dem, og han skal dømme jødefolket. Dette gjorde han ved sitt første komme, og dette skal han gjøre enda mer ved sitt andre komme. (v. 11)
Rabbinerne Juda og Nehemja, som levde ca. 150 etter Messias, skrev følgende om dette verset: "Med asenet siktes det til Messias-kongen, for Sakarias 9, 9 lyder "fattig og ridende på et asen". Han binder til vintreet sitt unge asen og til den edle ranke sin aseninnes fole, han tvetter i vin sitt kledebon og i druers blod sin kjortel. Våre rabbinere har sagt: Jeg, Gud, har behag i vintreet (det er Israel) og i dens stads vinranke (det er Jerusalem) ... Han tvetter sine klær i vin, for han utlegger Toraens ord (både de 5 Mosebøkene og hele Det Gamle Testamente) og sin kjortel i druers blod, for han dømmer deres mistak."
4) Han er full av kunnskap om Herren, og han har den fullstendige kunnskap, visdom og makt. I fredsrikets tid skal han styre verden rned rett og rettferdighet. (v. 12)
Det andre Skrift-ordet (Esaias 9, 6-7) går på Messias forskjellige titler og hans styre i Davids-riket, som den nye Davids-kongen som skal komme.
Likeledes er dette en beskrivelse av hans herlighet i rikets tid.
Ordet fred (hebr. shalom, ) er både brukt i Det Gamle og i Det Nye Testamente. Det er et av Bibelens viktigste ord.
I gammeltestamentlige tid betydde dette ordet ikke bare at menes, Ekne skulle ha en ytre fred, men det betydde også at de skulle ha det bra på alle måter, og at de befant seg vel både på det timelige og åndelige plan Det betydde både at en var frisk og sterk og at en hadde et godt forhold til Gud.
Det var Gud som gav menneskene freden, og den fikk de ved å følge hans ordninger i de forskjellige paktene. Når det var så mye ufred i Israel, skyldtes dette, at jødene ikke holdt Herrens bud.
Profetene gav også opplysninger om at Gud en gang ville opprette en ny pakt med sitt folk. Dette skulle være en fredspakt. Herrens Tidende tjener skulle ta folkets synd og straff på seg, slik at jødene skulle ha fred. (Esaias 53, 5)
Denne fredspakten skulle bl.a. føre til at jødene skulle få leve i fred med sine fiender, og de skulle bo trygt. Denne freden skulle først komme når Fredsfyrsten eller Messias kom. Da skulle riket for Israel også komme, og da skulle alle mennesker og dyr leve i fellesskap og fred. Jorden skulle være full av fred og trygghet.
"For et barn er oss født, en sønn er oss gitt, og herredømmet er på hans skulder, og han skal kalles under, veldig Gud, evig fader, FREDSFYRSTE. Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike, det skal bli støttet og oppholdt ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid, Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre det." (Esaias 9, 6-7)
"Gid du (Israel) ville akte på mine bud. DA SKULLE DIN FRED BLI SOM ELVEN, og din rettferdighet som havets bølger, da skulle din ætt bli som sanden, og din livsfrukt som sandkornene, dens navn skulle ikke utryddes og ikke utslettes for mitt åsyn." (Esaias 48, 18-19)
"Ja han skal bygge Herrens tempel, og han skal vinne herlighet og sitte og herske på sin kongetrone (i Jerusalem), og han skal være prest der han sitter på sin trone, og FREDS RÅD skal det være mellom dem begge (mellom Gud og Jesus)." (Sak. 6,13)
Dette er det store fredsbegrepet, som vi først skal få i 1000-års-riket, når menneskene ut over den hele jord underlegger seg jødenes Messias, og han styrer alle sammen med rett og rettferdighet ut fra Jerusalem.
Da Jesus fra Nasaret kom til jødene for snart 2000 år siden, tilbød ham dem også dette store fredsbegrepet, i og med at han tilbød dem riket for Israel, men de var ikke interessert i at han skulle være deres Messias. Som en konsekvens av dette ble tilbudet om riket satt til side, Og vi fikk den kristne menighets eller kirkens tid. Det store og fullstendige fredsbegrepet ble også derfor satt til side, og vi fikk det mindre fredsbegrepet som går ut på at det er frelse for den enkelte i Jesu forsonergjerning.
Ved Jesu forsonergjerning ble det oppnådd fred på to områder, og det var følgende:
1) Fred mellom Gud og den enkelte ved Jesu blod.
2) Fred mellom jøder og hedninger. Før Jesu forsoningsverk på Gol.
gata hadde nemlig jødene hatt enerett på frelsen og Guds ordninger. Hedningene kunne oppnå frelsen ved å slutte seg til jødedommen og bli tilhengere av den jødiske tro. (Jeg tenker da her ikke på de hedninger som ikke hadde hørt om Guds ordninger i jødedommen. For dem har Gud andre ordninger.)
Etter Jesu forsoningsverk ble jødene og hedningene stilt likt med hensyn til frelsen. Ingen hadde noen forrett framfor den andre, og frelsen ble oppnådd ved at man trodde på Jesus fra Nasaret som jødenes Messias og verdens frelser. De troende jøder forstod heller ikke dette i begynnelsen at en ny tidshusholdning hadde kommet, og at de to partene i Jesu legeme var stilt likt. Dette oppdaget de først litt etter litt, og de var også forundret over at Herren hadde gitt hedningene frelse uten å innordne seg i det som vi kaller for jødekristendommen. "For han er vår fred, han som gjorde de to (jøder og hedninger) til ett (legeme) og nedrev gjerdets skillevegg (loven), fiendskapet, i det han ved sitt kjød avskaffet (i og med at han oppfylte den) den lov som kom med bud og forskrifter (Mose-loven), forat han ved seg selv kunne skape de to til et nytt menneske (det kristne legemet), i det han gjorde fred, og forlike dem begge i et legeme med Gud ved korset, i det han på det drepte fiendskapet. Og han kom og forkynte fred for dere som var langt borte (hedningene), og fred for dem som var nær ved (jødene), for ved ham har vi begge (både jøder og hedninger) adgang til Faderen i en And." (Efes. 2, 14-18) "for det var Guds vilje at hele hans fylde skulle ta bolig i ham (Jesus), og ved ham å forlike alle ting med seg, i det han gjorde fred ved hans korsets blod ved ham, enten det er de på jorden eller de i himmelen." (Kol. 1, 19-20) "Vær ikke bekymret for noe. men la i alle ting deres begjæringer komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse, og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus. " (Fil. 4, 6-7) "Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere, ikke som verden gir, gir jeg dere. Deres hjerte forferdes ikke og reddes ikke!" (Joh. 14, 27)
Jesu forsonergjerning er derfor det sentrale i det hebraiske fredsbegrepet. Ved at han sendte sin egen Sønn til jord, så tok han selv initiativet til at det kunne opprettes fred mellom Gud og den enkelte. Jesu forsonergjerning på Golgata rev ned ikke bare en skillevegg, men to. Det var for det første skilleveggen mellom Gud og mennesker og for det andre skilleveggen mellom jøder og hedninger.
Det synlige og historiske beviset på at Gud har stiftet fred mellom seg selv og menneskene, er det faktum at han sendte Den Hellige And til jødene på pinsefestens dag. (Ap. gj. 2) På den dagen fikk 3000 jøder Den Hellige And i sine hjerter som innsegl og pant til forløsningens dag (Jesu gjenkomst for den kristne menighet). Noen dager senere kom 5000 jøder til troen på Jesus fra Nasaret, som er jødenes Messias. (Ap. gj. 4, 4)
Da jødene som folk og som nasjon ikke ville ta imot dette store og vidunderlige tilbudet fra Gud, så gikk frelsens hovedstrøm over til hedningene, og jødene som folk og som nasjon ble satt til side i frelseshusholdningen. Dette er også omtalt i Det Gamle Testamente, men ingen kunne forstå at Gud ville handle slik med sitt eget folk, før frelseshistorien selv åpenbarte det. "Se, til et vitne for alle folkeslag har jeg (Gud) satt ham (Messias), til en fyrste og hersker over alle folkeslag. Se, folk du ikke kjenner (hedningene), skal du kalle, og hedningefolk som ikke kjenner deg, skal løpe til deg, for Herrens, din Guds skyld og for Israels Helliges (Messias) skyld. Søk Herren mens han finnes, kall på ham den stund han er nær." (Esaias 55, 4-6)
"Jeg bød meg fram for dem som ikke spurte, jeg var å finne for dem som ikke søkte meg, jeg sa til et hedningefolk som ikke var kalt med mittt navn: Se, her er jeg, her er jeg. Jeg bredte ut mine hender hele dagen til et gjenstridig folk (jødene), som går på den vei som ikke er god, etter sine egne tanker." (Esaias 65, 1-2)
Denne spesielle frelseshistoriske situasjonen, at Gud har handlet først og fremst med hedningene nå i snart 2000 år, holder på å forandre seg i vår tid. Gud fører nå jødene tilbake til sitt eget land, og når de er i landet, vil han også føre dem inn i sin frelses-fred. Alt dette er forutsagt i Guds ord. "Jeg (Messias) vil gå min vei, jeg vil vende tilbake til mitt sted (himmnelen), inntil de erkjenner seg skyldige og søker mitt åsyn (Messias), i sin trengsel (i den store trengsel) skal de lete etter meg. (De vil da si tilhverandre): Kom, la oss vende om til Herren. For det er han som har sønderrevet, men han vil også læge oss, han slo, men han vil også for. binde oss. Han vil gjøre oss levende etter 2 dager, på den 3. dag vil har, oppreise oss, og vi skal leve for hans åsyn." (Hos. 5, 15- 6, 1-2)
De to tallangivelsene som her er brukt, betyr følgende: 1) For det første betyr det at den kristne menighets tidsperiode skal vare i 2 dager eller i 2000 år. Gud har inndelt frelseshistorien fra skapel. sen og fram til den nye himmelen og den nye jord i et ukesskjema på 7 dager, som tilsvarer 7000 år. Denne 7 dagersuken deles videre opp i følg,ende avdelinger:
a) Det er to dager eller 2000 år fra skapelsen og til Abraham.
b) Det er to dager eller 2000 år fra Abraham og til Jesus fra Nasaret.
e) Det er to dager eller 2000 år fra Jesu første komme og til Jesu
gjenkomst.
d) Riket for Israel vil vare i en dag eller i 1000 år.
Rabbinerne regner også med dette tidsskjemaet på 7 dager, og de regner også med at Messias skulle komme etter lovens tid eller etter at 4000 år var gått. Messias kom også ved dette tidspunktet, men i og med at jødene ikke så at Jesus fra Nasaret var deres Messias, så forstår de heller ikke at Messias allerede er kommet. I Talmud står det bl.a. følgende om dette tidsskjemaet: "Elia-skolens tradisjon sier: Verden står i 6000 år, 2000 år av den tiden er det kaos, 2000 år er lovens tid, og 2000 år er Messias dager."
Rabbineren Salomo ben Isak (1040-1105) har sagt følgende om dette utsagnet: "I følge dette skulle Messias ha kommet etter de 2000 lovens år, den ødelagte kongen skulle ha blitt tilintetgjort, og Israels slaveri skulle ha opphørt."
2) For det andre betyr det at Gud vil frelse jødene på den 3. dag etter at den store trengsel er avsluttet. (Se min bok: Guds-riket i Israel, s. 171 -176 og min bok: Israel og den kristne menighet, s. 181-189)
I og med at Guds store forsoningsverk har funnet sted, så har Gud gitt de mennesker som tror på ham selve freds-tegnet. De har fått Gud i sitt hjerte. De har fått Den Hellige And i sitt hjerte. Det var ikke nok at Messias fornedret seg til å bli som en av oss og gå inn i våre kår, der han tok på seg vår synd og skyld. Det var heller ikke nok at han døde for oss, mens vi enda var syndere, ja, til og med før vi var født. Det var heller ikke nok at han i følge Skriftene (Det Gamle Testamente) stod opp igjen på den 3. dag som syndens soner og dødens overvinner. Etter at han hadde gjort alt dette for oss, så sendte han oss Den Hellige And fra himmelen, som et bevis på at forsoningsverket var fullbrakt. "Men jeg (Jesus) sier dere sannheten: Det er til gagn for dere (disiplene) at jeg går bort, for går jeg ikke bort, da kommer talsmannen (Den Hellige And) ikke til dere, men går jeg bort, da skal jeg sende ham til dere. Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom' om synd, fordi de ikke tror på meg, om rettferdighet, fordi jeg går til Faderen, og Dere ser meg ikke lenger, og om dom, fordi denne verdens fyrste (Satan) er dømt." (Joh. 16, 7-11)
Vi vet også fra Det Gamle Testamente at Gud skulle opprette en ny pakt med jødene. Denne pakten skulle være av en annen beskaffenhet enn den pakten som Herren gav dem ved Sinai, og som de brøt. Den nye pakten skulle virke slik at Herren skulle gi dem sin lov i jødenes hjerte og sinn, slik at de ikke lenger skulle behøve å spørre hverandre om hva som var Herrens vilje. Det er helt klart at dette bare kan skje på den måten at Herren selv går inn i hjertene og forklarer loven ut ifra et nytt ståsted. "Bøy deres (jødenes) øre hit og kom til meg. Hør! Så skal deres sjel leve, og jeg vil opprette en evig pakt med dere, gi dere Davids rike nåde, den visse." (Esaias 55, 3)
"Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil opprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus, ikke som den pakt jeg opprettet med deres fedre den dag da jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av Egyptens land, den pakt med meg som de brøt, enda jeg var deres ektemann, sier Herren, men dette er den pakt jeg vil opprette med Israels hus etter de dager, sier Herren: Jeg vil gi min lov (Bergprekenen og den nye lovgivningen i 1000-års-riket) i deres sinn og skrive den i deres hjerte, Og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk, og de skal ikke mere lære hver sin neste og hver sin bror og si: Kjenn Herren. For de skal alle kjenne meg, både små og store, sier Herren, for jeg vil forlate deres misgjerning og ikke mere komme deres synder i hu." (Jer. 31-34) "Og jeg vil gi dem et nytt hjerte, og en ny And vil jeg gi i deres indre, Jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød og gi dem et kjødhjerte, så de skal følge mine bud og holde mine lover og gjøre etter dem, og de skal Være mitt folk, og jeg vil være deres Gud." (Esek. 11, 19-20)
"Jeg vil hente dere fra folkene og samle dere fra alle landene (jødene er nå kommet tilbake fra over 100 forskjellige land), og jeg vil la dere komme til deres eget land. Og jeg vil sprenge rent vann (Den Hellig, Ånd) på dere, og Dere skal bli rene, fra alle deres urenheter og alle deres motbydelige avguder vil jeg rense dere. Jeg vil gi dere et nytt hjerte, Og en ny ånd vil jeg gi innen dere, og jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød og gi dere et kjødhjerte. Min And vil jeg gi innen dere, og jeg vil gjøre at Dere følger mine bud og holder mine lover og gjør etter dem.,, (Esek. 36, 24-27)
Denne pakten med jødene er allerede opprettet i og med Jesu for. sonergjerning for snart 2000 år siden, men jødene har som folk og nasjon ikke kunnet gjøre seg nytte av pakten ennå. Dette vil først skje i forbindelse med Israels frelse i sluttfasen av den store trengselen.
Videre må vi legge merke til at den nye pakt i Jesu blod først og fremst tok sikte på jødenes frelse og opprettelsen av riket for Israel, men i og med at ikke jødene tok imot, så fikk vi kirkens eller det krist. ne legemes tid. Den kristendomsforståelsen som vi har i dag, og som og. så er basert på denne nye pakten, gjelder ikke jødene som nasjon, men den kristne menighet. I 1000-års-riket vil Guds-tjenesten og oppfyllelsen av Guds bud være av en helt annen kvalitet enn den er i dag. Da skal alle troende jøder holde Guds lov helt ut. Slik er det ikke i dag. Vi som er troende i dag, vi snubler ofte, og mange tar det heller ikke så nøye med overholdelsen av budene og formaningene. I 1000-års-riket skal budene bli skjerpet i henhold til Bergprekenen og Jesu lære, og ofringene skal komme tilbake igjen. (Dette skal vi skrive mere om senere.) (Se min bok: Guds-riket i Israel, s. 141-153, hvor jeg har berørt en del av dette.)
Alle troende i enhver tidshusholdning har hatt et levende forhold til Gud. De har gått på Guds veier og underordnet sine liv under Herrens lov, men etter at Jesus forsonte verden med Gud, så har troens kvalitet forandret seg. Gud selv har tatt bolig i menneskenes hjerte slik at vi automatisk vet hva som er Guds vilje, dersom vi er villige til å lytte etter det som Gud vil si til den enkelte. Den Hellige Ånds prinsipp er det nye prinsippet, og det vil være hovedprinsippet både i kirkens tid og i 1000års-riket.
Jesu forsonergjerning på Golgata skapte ikke bare fred mellom Gud og den enkelte, men den la også grunnlaget for et utvidet fredsbegrep, og det er at hele mennesket skal ha det godt, at det skal være fred mellom menneskene og at nasjonene skal leve i fred. Det var alt dette jøde, ne la i begrepet "shalom". Vi har derfor en altfor snever oppfatning hva som ligger i ordet "fred".Men i og med at menneskene ikke vil benytte seg av det som Jesus gjorde på Golgata, kan Gud i dag bare realisere en liten del av fredsbegrepet. Gud kan gi den enkelte syndenes forlatelse, som er Guds fred i hjertet og forsoning for den enkeltes synd. Det store fredsbegrepet, at det skal herske fred mellom menneskene, og at menneskene skal ha det godt på alle måter, kan først la seg realisere når menneskeheten som sådan har tatt imot Herren. Det skal skje i 1000-års-riket og på den nye jord. Når fredsfyrsten kommer tilbake, vil jødene være den første nasjon som tar imot ham, og senere vil alle de andre nasjonene følge etter. Da vil freden bli stor og uten ende over Davids rike. Da vil også Satan, som er selve ufreden personifisert, være fengslet i avgrunnen i 1000 år. Han og de onde åndene kan derfor ikke i dette tidsrommet friste menneskene, slik som tilfellet er i dag.
Så lenge som Satan, Guds motstander, har frie tøyler til å drive på med sin onde virksomhet, så kan vi ikke vente å få realisert denne verdens-vide freden som så mange lengter etter og arbeider imot. Alle fredsbestrebelser i dag vil i sin ytterste konsekvens være mislykkede, for de bygger på menneskenes egne bestrebelser etter å skape freden, og de fleste regner hverken med at Gud eller Satan er åndelige realiteter i tilværelsen. De regner ikke med at utenom og i menneskene er der åndelige størrelser som er sterkere enn menneskene og leder dem. Når menneskene ikke vil bygge sine fredsbestrebelser på Mannen fra Nasaret, så vil deres fredsarbeid ikke lykkes. Det vil før eller siden ramle sammen, for det har ikke et fundament som kan holde.
Bibelen regner heller ikke med at det skal bli noen varig fred i verden før Jesus kommer tilbake. Det skal være krig, hunger, jordskjelv, naturkatastrofer, forsøpling av både de materielle og de åndelige verdier og bespottelse av Gud inntil enden. Disse ting vil bare tilta etter som vi kommer lengre inn i endetiden. Dette er Guds ord, og det er det vi er ,att til å forkynne til en verden som tror og håper at de greier å skape fred uten at de tar med Fredsfyrsten i sine beregninger. "Og etter de 62 uker (Pluss de 7 uker) skal den salvede (Messias) utryddes (Jesu forsoningsdød) og intet ha (intet herredømme), og staden (Jerusalem) og helligdommen (templet) skal en kommende fyrstes folk (romerne) ødelegge (Dette skjedde år 70 etter Messias.), og enden på det er over- svømmelse, OG INNTIL ENDEN ER DET KRIG, ØDELEGGELSE ER FAST BESLUTTET." (Dan. 9, 26) "Men i endens tid skal Sydens konge (Egypts konge) føre krig mot ham (Antikrist), og Nordens konge (Syria konge) storme fram mot ham (Antikrist) med vogner og hestfolk og mange skip, og han (Anti. krist) skal falle inn i landene og oversvømme og overskylle dem. Han skal også falle inn i det fagre land (Israel), og store skarer skal falle, mel, disse skal slippe unna hans makt, Edom og Moab og de ypperste av Ammons barn. Og han skal utstrekke sin hånd mot andre land, og Egyp. tens land skal ikke slippe unna. Han skal tilegne seg skattene av gull og sølv og alle Egyptens kostelige ting, og libyere og etiopere skal være i hans følge. Men tiender fra Østen og fra Norden skal forferde ham, og han skal dra ut i stor harme for å tilintetgjøre mange. Og han skal slå opp sine palassetelt mellom havet (Middelhavet) og helligdommens fagre berg (Sion), men så bærer det til enden med ham (ved Harmageddon), og det er ingen som hjelper ham." (Dan. 1 1, 40-45)
"Og jeg så at det av dragens munn (Satan) og av dyrets munn (Antikrist) og av den falske profets munn kom ut 3 urene ånder som lignet padder, for de er djevle-ånder som gjør tegn, og de går ut til kongene over hele jorderike for å samle dem til krigen på Guds, den allmektiges store dag . . - Og han samlet dem (kongene på jorden) på det sted sorn på hebraisk heter Harmageddon." (Joh. Ap. 16, 13-14 og 16)
Etter at alle andre muligheter er oppbrukt, og alle andre veier er forsøkt for å skape fred i verden, så vender jødene seg i den siste fortvilelse og desparasjon til ham som til enhver tid og stund har stått ferdig for dem til å skape fred, nemlig til Jesus fra Nasaret ' som er jødenes Messias. Da først ser de ham som de har gjennomstunget på Golgata, for snart 2000 år siden, og han er beredt til å hjelpe. Gud har ikke forandret seg. Han vil gjerne hjelpe oss, men vi må først komme til ham med våre bekymringer og våre behov. Etter at jødene har bøyd seg for Herren i endens tid, og etter at Herren har fått renset ut det som står både ham og hans rike imot, kommer freden. Det er denne freden hele menneskeheten har ventet på Og lengtet etter i alle disse år, men den har vært skjult for dem, fordi de ikke har gitt akt på jødenes Gud og selve Fredsfyrsten. Da kommer endelig den verdens-vide freden, som har sitt utgangspunkt i Jerusalem og Israel, og som har sin basis i Jesu forsonergjerning på Golgata. Da vil hele fredsbegrepet være en realitet. Da vil det ikke lenger innholdet av i
bare være fred i noen få mennesker, men da vil det være fred både i og mellom menneskene. "Så skal herredømmet bli stort og FREDEN UTEN ENDE OVER DAVIDS TRONE OG OVER HANS KONGERIKE, det skal bli støttet og oppholdt ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid, Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre det." (Esaias 9, 7)
"Gid du (Israel) ville akte på mine bud. DA SKULLE DIN FRED BLI SOM ELVEN, OG DIN RETTFERDIGHET SOM HAVETS BØLGER, da skulle din ætt bli som sanden, og din livsfrukt som sandkornene, dens navn skulle ikke utryddes og ikke utslettes for mitt åsyn." (Esaias 48, 18-19)