|
KONGEDØMMET I ISRAEL
Da Gud tok seg ut sitt eget folk og gav folket de mange løftene, var det Guds vilje og planer med folket at det skulle lyde ham og ha ham til sin eneste konge. De skulle ikke være som de andre folkene, hedningefolkene, som hadde sine egne konger. Gud skulle være både folkets ektemann og konge, og Israel som sådan skulle være Herrens ektehustru og lydige redskap på jord. "For din skaper er din ektemann, Herren, hærskarenes Gud, er hans navn, og Israels Hellige (som er en tittel på. Messias) er din gjenløser, all jordens Gud kalles han. For som en forlatt kvinne med sorg i hjertet kaller Herren deg, og en ungdomshustru skulle hun forskytes? sier din Gud. Et lite øyeblikk (snart 2000 år) forlot jeg deg, men med stor barmhjertighet vil jeg samle deg." (Esaias 549 5-7) Ja, det er ikke bare Israel som folk som blir kalt for Herrens ektehustru, landet, Eretz Israel. blir det også. "Du (Jerusalem) skal ikke mere kalles den forlatte, og ditt land ikke mere kalles en ødemark, men du skal kalles min lyst, og ditt land skal kalles ektehustru, for Herren har sin lyst ideg, og ditt land skal taes til ekte." (Esaias 62, 4) Til tross for jødenes høye kall og egenart, som Guds folk på en spesiell måte, så tok de gjennom sin historie ikke vare på sine oppgaver, nådegaver og kall, men falt stadig i synd og ville være slik som hedningefolkene. Dette skjedde på alle områder, og dette viser bare hvor fordervet den menneskelige natur er, og at det ugjenfødte menneske i alle tidsperioder på ingen måte av seg selv og ved sine egne anstrengelser kan holde fast på det som Gud har sagt og lovet. Det som er født av kjødet, det er kjød, men det som er født av Den Hellige And, det er And. (Joh. 3, 6) Dette gjelder både jøder og hedninger. Etter at Gud ved sitt åsyn, som også er en benevnelse på Messias, hadde ført jødefolket ut fra Egyptens land og inn i Israels land, og etter at Gud i den første tiden i landet hadde, gitt folket de 12 dommere, (Otniel, Ehud, Samgar, Barak, Gideon, Toba, Jair, Jefta, Ibsam, Eldon, Abdon og Samson), så krevde jødefolket av Samuel at han skulle salve en konge for dem, for de ville være slik som de andre hedningefolkene, som både bodde i Kana'ans land og i nabolandene. Dette var imot Guds vilje og planer med folket, men Samuel fikk likevel beskjed fra Gud om at han skulle etterkomme kravet fra folket. "Da samlet alle Israels eldste seg og kom til Samuel i Rama. Og de sa til ham: Nå er du blitt gammel, og dine sønner vandrer ikke på dine veier, så sett nå en konge over oss til å dømme oss, som alle folkene har. Men det ord gjorde Samuel ondt, da de sa: Gi oss en konge til å dømme oss. Og Samuel bad til Herren. Da sa Herren til Samuel: Lyd folket i hva de sier til deg. For det er ikke deg de har forkastet, men det er meg de har forkastet, så jeg ikke skal være konge over dem." (1. Sam. 8, 4-7) "Men folket ville ikke høre på Samuel, de sa: Nei, vi vil ha en konge over oss. Vi vil være som alle de andre folk, vår konge skal dømme oss, og han skal dra ut foran oss og føre våre kriger." (1. Sam. 8, 19-20) Saul ble Israels første konge. Han var av Benjamins stamme, og han ble på Herrens ord salvet til konge over Israel. "Men dagen før Saul kom, hadde Herren varslet Samuel og sagt: På den tid i morgen vil jeg sende en mann fra Benjamins land til deg, ham skal du salve til fyrste over mitt folk Israel, og han skal frelse mitt folk av filistrenes hånd, for jeg har sett til mitt folk, fordi deres rop er steget opp til meg." ( 1. Sam. 9, 16) "Og Samuel tok en oljekrukke og helte den ut over hans hode, og han kysset ham og sa: Nå har Herren salvet deg til fyrste over sin arv (Israel)" (1. Sam. 10, 1) Sauls kongedømme varte bare i 20 år, fra 1030 - 1010. På grunn av at han ved en rekke anledninger var ulydig mot Herrens ord og forskrifter, så måtte han overgi kongedømmet til David, som var av Isai's hus og av Juda stamme. Samuel salvet også David til konge over Israel. "Herren sa til Samuel: Hvor lenge vil du sørge over Saul ' enda jeg har forkastet ham, så han ikke skal være konge over Israel? Fyll ditt horn med olje og gå avsted. Jeg sender deg til betlehemitten Isai, for blant hans sønner har jeg utsett meg en til konge... Da tok Samuel obehornet og salvet ham midt i blant hans brødre, og Herrens Ånd kom over David fra den dag og fremdeles." (1. Sam. 16, 1 og 13) |