David styrte som konge i Israel i 40 år, fra 1010 - 970 før Messias, og vi skal i det følgende beskrive en del av hans regjeringstid og styresett, og særlig skal vi ta for oss en del aspekter som peker framover mot Jesu styre som konge i Israel i 1000-års-riket.
David regjerte først i 7,5 år i Hebron, og deretter inntok han Jerusalem eller jebusittenes borg eller by og regjerte der i 33 år. "David var 30 pr gammel da han ble konge, og han regjerte i 40 år. I Hebron regjerte han over Juda i 7 år og 6 måneder, og i Jerusalem regjerte han i 33 år over hele Israel og Juda. Så drog kongen og hans menn til Jerusalem mot jebusittene, som bodde der i landet, men de sa til David: Du kommer aldri inn her, blinde og lamme skal drive deg bort med de ord: David kommer aldri inn her. Men David inntok allikevel Sions borg, det er Davids stad." (2. Sam. 5, 4-7)
David ønsket å bygge et tempel til Herrens paktsark i Jerusalem, men Herren gav beskjed gjennom profeten Natan at det ikke var Davids oppgave. Det skulle hans sønn, Salomo, gjøre, når den tid kom. Det var i den forbindelsen at David mottok det løftet fra Gud at hans kongedømme skulle stå fast i Israel til evig tid. "Når dine dagers tall er fullt, og du kviler hos dine fedre, da vil jeg etter deg oppreise din sønn som skal utgå av ditt liv, og jeg vil grunnfeste hans kongedømme. Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil trygge hans trone til evig tid. Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Når han gjør det som ondt er, vil jeg tukte ham med menneskers ris og med menneskebarns plager, men min miskunnhet skal ikke vike fra ham, således som jeg lot den vike fra Saul, han som jeg lot vike fra deg. FAST SKAL DITT HUS OG DITT KONGEDØMME STÅ TIL EVIG TID FOR DITT ÅSYN ' DIN TRONE SKAL VÆRE GRUNNFESTET TIL EVIG TID." (2. Sam. 7, 12-16)
Dette profetiske utsagnet peker ut over Salomos styre og byggingen av det første templet, og det peker på Messias som en gang skal komme og være konge ut ifra Israel og Jerusalem. Han skal ikke bare være konge i Israel, men hele verden skal legges under hans føtter, og alle verdens konger skal komme med gaver til Messias og underkaste seg ham. Dette går på Jesu styre i 1000-års-riket og på den nye jord. Det blir derfor et evig styre, hvor både rettferdigheten styrer og er til stede. "Han (Messias) skal komme ned (fra himmelen) som regn på en nyslått eng, lik en regnskur, som væter jorden. I hans dager skal den rettferdige blomstre, og det skal være megen fred, inntil månen ikke er mere. OG HAN SKAL HERSKE FRA HAV TIL HAV OG FRA ELVEN INNTIL JORDENS ENDER. For hans åsyn skal de som bor i ørkenene (araberne), bøye kne, og hans fiender skal slikke støv. Kongene fra Tarsis (Tarsis kan være Storbritannia. Fønikerne kalte Tarsis for Barathanak, som betyr tinnlandet. Av dette kommer navnet Britannia. Herodot kalte også de britiske øyene for tinnøyene) og øyene (Dette ordet kan også oversettes med kyststatene eller kontinentene. Hal Lindsey sier følgende om dette: "Ordet som er oversatt med øy, heter på hebraisk "ai". De gamle brukte det på samme måte som vi bruker ordet "kontinenter" i dag. Det betegner de store hedenske sivilisajonene på den andre siden av havet."), skal komme med gaver, kongene fra Sjeba og Seba frambære skatt. Alle konger skal falle ned for ham, alle hedninger skal tjene ham." (Salme 72, 6-11)
"Fremdeles fikk jeg (Daniel) i mine nattlige syner se hvorledes en som lignet en menneskesønn (dette skal skje etter at Gud hadde blitt menneske i Jesus Kristus), kom med himmelens skyer, han gikk bort til den gamle av dager (Gud) og ble ført fram for ham. Og det ble gitt ham herredømme og ære og rike, og alle folk, ætter og tungemål skulle tjene ham, hans herredømme er et evig herredømme som ikke forgår, og hans rike er et rike som ikke ødelegges." (Dan. 7, 13-14)
Hva som gjelder Guds og Jesu styre på den nye jord, så står det følgende om dette i Joh. Ap. 21, 22-27: "Og noe tempel så jeg (Johannes) ikke i den (det himmelske Jerusalem), for dens tempel er Gud Herren, den allmektige, og Lammet. Og staden trenger ikke solen eller månen til å lyse for seg, for Guds herlighet opplyser den, og Lammet er dens lys. Og folkeslagene skal vandre i dens lys, og kongene på jorden bærer sin herlighet inn i den. Og dens porter skal aldri lukkes om dagen, for natt skal ikke være der, og de skal bære folkeslagenes herlighet og ære inn i den. Og intet urent skal komme inn i den, og ingen som farer med stygghet og løgn, men bare de som er innskrevet i livets bok hos Lammet." Vi må lære oss å skille mellom Jesu styre i 1000-års-riket eller riket for Israel på den ene siden og Guds og Jesu styre på den nye jord på den andre siden. Det første styret foregår ut ifra Israel og det Jerusalem som nå er, mens det andre styret foregår på den nye jord ut ifra det himmelske eller det nye Jerusalem, som kommer ned fra himmelen til menneskene, og som er gjort i stand som en brud for sin brudgom
Det er akkurat på dette området at det svikter i fortolkningen og forståelsen av Jesu styre. I og med at de aller fleste av teologene og mange av forkynnerne mener at kirken har tatt over Guds løfter til jødene (Se min bok: Guds løfter til jødene), så greier de heller ikke å se at Jesus, som er jødenes konge, skal komme tilbake å styre verden ut ifra Jerusalem og Israel. De mener stort sett at når Jesus kommer en gang i framtiden, så vil også den nye himmel og den nye jord komme. De har med andre ord uteglemt en hel periode på 1000 år eller riket for Israel i sin forståelse av det profetiske ord.
Det er dette misforholdet og denne feilaktige forståelsen av Guds ord som vi forsøker å rette opp ved våre bøker og de mange artikler som vi skriver om forholdet mellom den kristne menighet på den ene siden og Israel på den andre siden.
Hva som gjelder selve landet, Eretz Israel, og byen, Jerusalem, som skal være sentrum i styret i rikets tid, må vi heller ikke tro og hevde, som så mange andre hevder, at jødene har stjålet eller tatt dette landet og denne byen fra de såkalte palestin-arabere. Dette er løgn som verden har hørt i altfor mange år allerede, og det er nok av dem, både teologer og andre, som gir uttrykk for at jødene er imperialister og undertrykkere av andre.
Dette er ikke sant. Bibelen forteller oss noe annet, og det er den vi må holde oss til. Vi er Kristi utsendinger for å fortelle verden hva som står i Bibelen. Vi er ikke sendt ut i verden for å høre hva verden måtte si om disse ting, men for å korrigere verden, slik at den om mulig kunne lytte etter det som Gud har sagt i sitt ord.
Når det gjelder Israels land, så hadde Gud bestemt allerede før de andre folkene fikk sine land, at jødene skulle ha Israel. De andre folkene fikk sine egne land etter at Gud hadde gitt de 12 stammene Israel, som er det geografiske sentrum i verden. "Kom de eldgamle dager i hu, gi akt på årene fra slekt til slekt. Spør din far, han vil kunngjøre deg det - dine gamle, de vil si deg det. Da den Høyeste (Gud) ga folkene arv, da han skilte menneskenes barn, satte han folkenes landemerker etter tallet På Israels barn. FOR HERRENS DEL ER HANS FOLK, JAKOB HANS ARVELODD. " (5. Mos. 32, 7-9)
Allerede før Gud skapte himmelen og jorden og det som i dem er, hadde han bestemt at jødene med sine 12 stammer skulle ha Israels land. I full overensstemmelse med dette sitt forutfattede forsett gav også Gud Abraham landet som en gave og som et løfte. Dette hadde Gud full anledning til, for hele verden hører ham til, for han har skapt det hele og opprettholder det fra dag til dag og fra år til år. "Den dag gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Din ætt gir jeg dette landet (Kana'ans land) fra Egyptens elv (Wadi el Arish) like til den store elv, elven Frat (Eufrat), kenittenes og kenisittenes og kadmonittenes og hetittenes og ferisitenes og refa'ittenes og amorittenes og kana'anittenes og girgasittenes og jebusittenes land." (1. Mos. 15, 18-21) Israel er jødenes land og de har fått det som sin eiendom til evig tid. "Og ditt folk (jødene) de er alle sammen rettferdige, TIL EVIG TID SKAL DE EIE LANDET, de er jo en kvist som jeg har plantet, et verk av mine hender til min ære. Den minste (familie eller slekt) skal bli til tusen, og den ringeste til et veldig folk, jeg, Herren, jeg vil la det skje hastig, i sin tid." (Esaias 60, 21-22) I tillegg til at jødene har fått landet av Gud til en evig eiendom, kaller også Gud landet for sitt land. Jeg synes at Gud har vært meget beskjeden. Av alle de land som han har skapt, så har han forbeholdt for seg selv og sitt folk et lite landområde i Midt-Østen, som han har sine egne planer med. Alle de andre landene har han overgitt til hedningene "forat de skulle lete etter Gud, om de dog kunne føle og finne ham, enda han ikke er langt borte fra noen eneste av oss." (Ap.gj. 17, 27)Til tross for Guds store nåde mot hedningene i de mange år, så ser vi til vår store forbauselse at de ikke unner Herren og jødene dette vesle landområdet i Midt-Østen, men forsøker gang på gang å ta det ifra jødene. Av den grunn skal også Gud dømme hedningene, først ved Gogkrigen (Esek. 38-39, 16) og senere ved Antikristkrigene, som får sin avslutning ved Harmageddon (Joh. Ap. 16, 16). "For se, i de dager og på den tid, når jeg gjør ende på Juda og Jerusalems fangenskap, da vil jeg samle alle hedningefolkene ned i Josafats dal (Josafat betyr: Gud dømmer) og jeg vil der gå i rette med dem for mitt folks og min arvs, Israels skyld, FORDI DE SPREDTE DEM BLANT HEDNINGENE OG DELTE MITT LAND, om mitt folk kastet de lodd, de gav en gutt for en skjøge, de solgte en pike for vin, og den drakk de opp." (Joel 3, 7-8)
"Således skal det gå dem (Moab og Ammon, nabofolk til jødene), for deres overmots skyld, fordi de hånte og bar seg overmodig at mot Herrens, hærskarenes Guds folk. Forferdelig skal Herren vise seg mot dem, for han skal tilintetgjøre alle jordens guder, og alle hedningenes kyster skal tilbede ham, hvert folk på sitt sted." (Sef. 2, 10-11)
På samme måte som Gud har lovet jødene landet, så har han også lovet dem Jerusalem. Det er den store konges stad. Når Jesus fra Nasaret kommer tilbake til jorden, etter sitt snart 2000-årige opphold i himmelen ved Faderens høyre hånd, skal han igjen komme tilbake til Jerusalem. Han skal komme igjen til Oljeberget, hvorfra han også forlot sine apostler/disipler og folk for snart 2000 år siden. Ut fra denne byen skal han opprette sitt 1000-årige fredsstyre om ikke så mange år. "Og jeg (Gud) har dog innsatt min konge (Jesus) på Sion, mitt hellige berg. Jeg vil kunngjøre hva fastsatt er: Herren sa til meg (Messias): Du er min sønn, jeg har født deg i dag. BEGJÆR AV MEG. SÅ VIL JEG GI DEG HEDNINGENE TIL ARV OG JORDENS ENDER TIL EIE. Du skal knuse dem med jernstav, som en pottemakers kar skal du sønderslå dem." (Salme 2, 6-9)
"Stor er Herren og høylovet i vår Guds stad (Jerusalem), på hans hellige berg (Sion). Fagert hever det seg, en glede for all jorden er Sions berg, det ytterste Norden, den store konges stad. Gud (Jesus) er i dens borger, han er blitt kjent som et fast vern." (Salme 48, 1-3)
Logo 3000 år siden Kong David inntok Jerusalem
På den dagen skal hans føtter stå på Oljeberget, som ligger midt imot Jerusalem i øst, og Oljeberget skal revne tvert over mot øst og vest, så det blir en stor dal, i det den ene halvdel av fjellet viker mot nord, og den andre halvdel mot syd." (Sak. 14, 4)"Men jeg sier dere at Dere aldeles ikke skal sverge, hverken ved himmelen, for den er Guds trone, eller ved jorden, for den er hans fotskammel, eller ved Jerusalem, for det er den store konges stad." (Matt. 5, 34-35)
"Og mens de (apostlene) stirret opp mot himmelen i det han (Jesus) for bort, se, da stod to menn hos dem i kvite klær, og de sa: Dere galileiske menn! hvorfor står Dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus som er opptatt fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måte som Dere så ham fare opp til himmelen." (Ap.gj. 1, 10-11)
David beseiret etter hvert jødenes ytre fiender slik at hans maktområde strakte seg fra Egypt og Akaba-bukta og like til øvre Eufrat. Kong David og hans soldater slo både filistrene, moabittene, kongen i Soba (arameerrike nord for Damaskus, tilsvarer det senere romerske riket Kalkis), syrerne, amonittene, amalekittene og edomittene. (Se 2. Sam. 8) "Også dem (sølv-, gull- og kobberkarene som kongen i Hamat (arameerrike ved elven Orontes i det nordlige Syria) sendte til kong David) helliget kong David til Herren sammen med det sølv og gull han hadde helliget av hærfanget fra alle de hedningefolk han hadde lagt under seg: fra Syria (landområde nord-øst for Israel), og fra Moab (landområde øst for Dødehavet som omfattet høysletten omkring elven Arnon, med Abarimfjellene og Pisga-fjellet. Det grenset i øst opp til den arabiske ørken og i sør til elven Sered, i vest til Dødehavet og i nord til Ammon) og fra Ammons barn (kongerike øst for Jordan, omkring elven Arnon) og fra filistrene (den fruktbare kyststripen ved det sørøstre Middelhavet. I sør gikk grensen ved Egyptens bekk og i nord ved Ekron) og fra amalekittene (nomadefolk som holdt til i ørkenområdene sør for Negev), og av hærfanget fra Hadadeser, sønn av Rehob, kongen i Soba (arameerrike nord for Damaskus, tilsvarer det senere romerske riket Kalkis). Og da David vendte tilbake etter å ha slått syrerne, vant han seg et navn i Saltdalen ved å slå 18000 mann. Og han la krigsmannskap i Edom, (landet ved Israels sørøstlige grense. Det omfattet fjell-landet Se'ir sør for Dødehavet og området ned til Akaba-bukta. Edomittene ble regnet som ættlinger av Esau, som også ble kalt for Edom. Hovedstaden i deres rike var Bosra. Klippebyen Sela er også kjent.) i hele Edom la han krigsmannskap, og alle edomittene ble Davids tjenere. Således hjalp Herren David overalt hvor han drog fram." (2. Sam. 8, 11-14)
"Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde meg, jeg vil utskifte Sikem og oppmåle Sukkots dal. Meg hører Gilead til, meg hører Manasse til, og Efraim er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav. MOAB ER MITT VASKEFAT, PÅ EDOM KASTER JEG MIN SKO, OVER FILISTERLAND JUBLER JEG. Hvem vil føre meg til den faste by? Hvem leder meg inn til Edom? Mon ikke du Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud? Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet. Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal trede ned våre fiender." (Salme 108, 8-14)
Davids styre i den første kongetiden peker framover mot Jesu styre i 1000-års-rikets tid. På samme måten som David la disse landområdene inn under Israel, skal også jødenes Messias gjøre det ved sitt komme. Disse landområdene hører med til det som Gud har lovet jødene og Abraham.
Hva som gjelder utstrekningen av Israels rike i 1000-års-riket, består området av EN STAMMEDEL, hvor de 12 stammene skal bo, og EN GRENSEDEL. Det siste er landområder som grenser opp til stammedelen. Vi skal i det følgende ta med en del Bibel-henvisninger som viser at Israel skal ha disse landområdene. (Se ellers min bok: Guds-riket i Israel, s. 199-212)
"HVERT ET STED DERE (JØDENE) TREDER PÅ MED DERES FOT, SKAL HØRE DERE TIL, fra ørkenen og Libanon, fra den store elv, elven Frat (Eufrat), og til havet i vest skal deres landemerker nå." (5. Mos. 11, 24)
"Jeg (Bileam) ser ham (Messias), men ikke nå, jeg skuer ham, men ikke nær, en stjerne stiger opp av Jakob, et spir løfter seg fra Israel, han knuser Moabs tinning (landområde øst for Dødehavet) og utrydder ufredsætten. Edom (landet ved Israels sørøstlige grense) blir ham underlagt, og Se'ir (berglandet sør for Dødehavet), hans fiende, blir ham underlagt, stort velde vinner Israel." (4. Mos. 24, 17-18)
"Og Salomo rådet over alle kongerikene fra elven (Eufrat) til filistrenes land og like til Egyptens landemerke, de kom med gaver og tjente Salomo så lenge han levde." (1. Kong. 4, 21) - Slik skal det også bli i rikets tid. Jesus skal styre over et større område enn det kong Salomo hadde.
"Og de (jødene) skal slå ned på filistrenes skulder mot vest, sammen skal de plyndre Østens barn, på Edom og Moab skal de legge sin hånd, og Ammons barn (Ammon: kongerike øst for Jordan-elven) skal lyde dem. (Esaias 11, 14)
"Du øker folket, Herre, Du øker folket og viser din herlighet, DU FLYTTER ALLE LANDETS GRENSER LANGT UT." (Esaias 26, 15)
"for dine ruiner og dine øde steder og ditt lovede land - sannelig, nå skal du være for trang for innbyggerne, og dine ødeleggere skal være langt borte. Ennå skal du få høre barna fra din barnløshets dager si:
PLASSEN ER FOR TRANG FOR MEG, FLYTT DEG, SÅ JEG KAN FÅ BO HER." (Esaias49,19-20)
"Rop med fryd, du ufruktbare, (Sara er bilde på Israel i sin utlendighets tid), som ikke fødte! Bryt ut i fryderop og juble, du som ikke var i barnsnød! For den enslige kvinnes barn (jødene) er flere enn hen- nes som har mann (araberne. Ved at Abraham fikk barn, Ismael, med trælkvinnen Hagar, så ble Abraham også stamfar til araberne), sier Herren. Utvid plassen for ditt telt, og la dem spenne ut teppene til din bolig, hindre det ikke. STREKK DINE SNORER LANGT UT, OG GJØR DINE TELTPLUGGER FASTE. For du (Israel) skal brede deg ut både til høyre og venstre, og din ætt skal ta hedningefolk i eie og bygge opp igjen ødelagte byer." (Esaias 54, 1-3)
"Og ditt folk de er alle sammen rettferdige, til evig tid skal de eie landet, de er jo en kvist som jeg har plantet, et verk av mine hender til min ære. Den minste skal bli til 1000, og den ringeste til et veldig folk, jeg, Herren, jeg vil la det skje hastig, i sin tid." (Esaias 60, 21-22)
"Det kommer en dag da dine murer skal bygges opp igjen, den dag da dine grenser skal flyttes langt ut. På den dag skal de komme til deg (Israel) like fra Assur og Egyptens byer og fra Egypten like til elven (Eufrat) og fra hav til hav og fra fjell til fjell (fra alle land). (Mika 7, 11-12) "På den dag vil jeg reise opp igjen Davids falne hytte (Israels land), og jeg vil mure igjen dets revner og reise opp det som er nedbrutt av den, og jeg vil bygge den opp igjen som i fordums dager, så at de (jødene) får ta i eie det som er igjen av Edom, og alle de hedningefolk som kalles med mitt navn, sier Herren, han som gjør dette." (Amos 9, 11-12) "Og de (jødene) skal bo i sydiandet, og skal ta Esaus berg (Se'ir) i eie, og de som bor i lavlandet, skal ta filistrenes land, og de skal ta Efrai'ims land og Samarias land (Nord-riket), og Benjamin skal ta Gilead (fjellrikt område i Østjordan-landet), og de av denne Israels hær som er bortført, skal ta det som finnes av kana'anitter like til Sarapta (by i Fønikia, sør for Sidon), og de bortførte fra Jerusalem som er i Sefarad (et land der jøder levde i landflyktighet etter babylonernes erobring av Juda), skal ta sydlandets byer i eie. Og frelsere skal dra opp på Sions berg og dømme Esaus berg, OG RIKET (RIKET FOR ISRAEL) SKAL HØRE HERREN TIL." (Obad. 19-21)
"Og jeg vil så dem (jødene) ut blant folkene, men i de fjerne land skal de komme meg i hu, og de skal leve med sine barn og komme tilbake. Og jeg vil føre dem tilbake fra Egyptens land og samle dem fra Assur og føre dem til Gileads land og til Libanon, OG DER SKAL DET IKKE BLI RUM NOK FOR DEM." (Sak. 10, 9-10)
Det står skrevet mye i Det Gamle Testamente om Herrens dom over Israels nabofolk i den store trengselen som skal komme over jorden, og særlig ille skal det gå ut over Edom som skal bli til en svovel-ørken i rikets tid. Vi kan også legge merke til at Antikrist ikke skal greie å innta Edom, Moab og Ammon. Herren selv har forbeholdt seg retten til å straffe de av Israels nabofolk som har gjort mest urett mot Israel. "Han (Antikrist) skal også falle inn i det fagre land (Israel), og store skarer skal falle, men disse skal slippe unna hans makt: Edom og Moab, og de ypperste av Ammons barn." (Dan. 11, 41)
"For mitt sverd er blitt drukkent i himmelen, se, det skal fare ned over Edom til dom, over det folk jeg har slått med bann. Herrens vrede er fullt av blod, gjødd med fett, med blod av lam og bukker, med nyrefett av værer, for EN OFFERSLAKTING HOLDER HERREN I BOSRA OG EN STOR SLAKTING I EDOMS LAND. Og villokser skal styrte sammen med dem, og stuter sammen med sterke okser, og deres land skal bli drukkent av blod, og deres jord gjødd med fett, for fra Herren kommer en hevnens dag, et gjengjeldelsens år for Sions sak.
OG EDOMS BEKKER SKAL BLI TIL BEK, OG DETS JORD TIL SVOVEL, dets land skal bli til brennende bek. Hverken dag eller natt skal det slokne, til evig tid skal røken av det stige opp, fra slekt til slekt skal det ligge øde, aldri i evighet drar noen gjennom det. Pelikan og pinnsvin skal eie det, og hubro og ravn skal bo i det, og han skal utspenne over det ødeleggelsens målesnor og tilintetgjørelsens lodd. (Esaias 34, 5-11)
"Hvem er han som kommer fra Edom, i røde klær fra Bosra, så prektig i sin kledning, kneisende i sin store kraft? - Det er jeg (jødenes Messias), jeg som taler rettferdighet, som er mektig til å frelse. Hvorfor er din kledning så rød, og dine klær lik hans som treder vinpersen? Persekaret har jeg trådt (i Harmageddon-slaget), jeg alene, og av folkene var ingen med meg, så trådte jeg på dem i min vrede, og trampet dem sønder i min harme, da sprøytet deres blod på mine klær, og hele min kledning fikk jeg tilsølt. For hevnens dag var i mitt hjerte, og mitt gjenløsningsår var kommet, og jeg så meg om, men det var ingen som hjalp, jeg undret meg, men det var ingen som støttet meg, da hjalp min arm (Gud) meg, og min harme støttet meg, og jeg trådte ned folkeslag i min vrede og gjorde dem drukne i min harme, og jeg lot deres blod rinne ned på jorden." (Esaias 63, 1-6) "Skal jeg ikke på den dag, sier Herren, gjøre ende på alle vismenn i Edom og all forstand på Esaus berg? Dine kjemper, Teman, skal bli motløse, så hver mann blir drept og utryddet på Esaus berg. For den vold som du har gjort mot din bror Jakob, skal skam dekke det, og du skal bli utryddet til evig tid." (Obad. 1, 8-10)
Hva som gjelder Egypt, så skal en god del av landet tilfalle Israel. Dette landet skal bli til en ørken i 40 år. Egypterne skal i forbindelse med den store trengselen, som skal komme over jorden, ut i en landflyktighet på 40 år. Etter at de har bøyd seg for Herren i landflyktigheten, skal de få komme tilbake til et lite landområde i Sør-Egypt, som heter Patros. I rikets tid skal Egypt være et lite kongerike, men til tross for det skal det sammen med Israel og Assyria være en velsignelse for Herren i Midt-Østen. "OG EGYPTENS LAND SKAL BLI TIL EN ØRKEN, et øde land, og de skal kjenne at jeg er Herren, fordi han sa: Strømmen (Nilen) hører meg til, jeg har gjort den. Se, derfor kommer jeg over deg og dine strømmer, og jeg vil gjøre Egyptens land til en ørken, full av grusdynger, fra Migdol til Syene (Migdol var en by i det nordlige Egypt, og Syene var en by ved Egyptens sydgrense) og like til Etiopias grense. Ingen menneskefot skal fare fram der, og ingen fefot skal fare fram der, og det skal ikke reise seg igjen på 40 år. Og jeg vil gjøre Egyptens land til en ørken blant ødelagte land, og dets byer skal ligge øde blant ødelagte byer i 40 år, og jeg vil sprede egypterne blant folkene og strø dem ut i landene. For så sier Herren, Israels Gud. Når 40 år er gått, vil jeg samle egypterne fra de folk som de var spredt iblant. Jeg vil gjøre ende på Egyptens fangenskap og føre dem tilbake til landet Patros (egentlig "landet i sør". Det er Øvre Egypt), det land som de stammer fra, OG DER SKAL DE VÆRE ET RINGE KONGERIKE. Det skal være ringere enn andre kongeriker og ikke mere opphøye seg over folkene, og jeg vil gjøre dem fåtallige, så de ikke skal herske over folkene." (Esek. 29, 9-15)
"Egypten skal bli til en ødemark og Edom til en øde ørken for deres vold mot Judas barn, fordi de har utøst uskyldig blod i sitt land. MEN JUDA SKAL BLI TIL EVIG TID, OG JERUSALEM FRA SLEKT TIL SLEKT." (Joel 3, 24-25)
"Herren skal slå Egypten, han skal slå, men også læge, og de skal vende om til Herren, og han skal bønnhøre dem og læge dem. På den tid skal det være en ryddet vei (en autostrada) fra Egypten til Assyria, og assyrerne skal komme til Egypten, og Egypterne til Assyria, og egypterne skal tiene Herren sammen med assyrerne. På den tid skal Israel Være den tredje med Egypten og med Assyria, en velsignelse midt på jorden, fordi Herren, hærskarenes Gud, har velsignet det og sagt: VELSIGNET VÆRE MITT FOLK EGYPTEN OG MINE HENDERS VERK ASSYRIA OG MIN ARV ISRAEL." (Esaias 19, 22-25)
Alle Israels nabofolk skal komme inn under Guds dom i trengselstiden. Deres landområder skal legges inn under Israel, som skal bli et stort sammenhengende landområde i Midt-Østen i rikets tid. I tillegg til dette skal også disse folkene ut i en landflyktighet til andre land, men de skal få komme tilbake til sine egne land, som da er underlagt Israel, dersom de vil bøye seg for Israels Gud. "Så sier Herren om alle sine onde naboer, som forgriper seg på den arv han har gitt sitt folk Israel til eie: Se, jeg rykker dem opp av deres land (deres egne land), og Judas hus vil jeg rykke opp av deres midte. Men når jeg har rykket dem (hedningene) opp, da vil jeg atter forbarme meg over dem og la dem vende tilbake, hver til sin arv og hver til sitt land. Og såfremt de lærer mitt folks veier, lærer å sverge ved mitt navn: Så sant Herren lever - likesom de har lært mitt folk å sverge ved Baal, da skal de bli oppbygget midt i blant mitt folk. Men vil de ikke høre, da vil jeg rykke det folk opp og tilintetgjøre det, sier Herren." (Jer. 12, 14-17)
"Men i de siste dager vil jeg gjøre ende på Moabs fangenskap, sier Herren. Her ender dommen over Moab." (Jer. 48, 47) "Men deretter vil jeg gjøre ende på ammons barns fangenskap, sier Herren." (Jer. 49, 6) "Og jeg vil la 4 vinder fra himmelens 4 hjørner komme over Elam (fjell-land øst for Babylonia. Lå på den nord-østre side av den Persiske bukt, langs østsiden av nedre Tigris. Det svarer omtrent til det nåværende Khusistan. I nord grenset det til Media, i øst til Persia og i vest til Babylonia. Susa ved elven Ulai (Kharka) var den gamle hovedstaden. Elam kan også være Iran) og sprede dem for alle disse vinder, og det skal ikke være noe folk de bortdrevne fra Elam ikke kommer til ... Og jeg vil sette min trone i Elam, og jeg vil utrydde konge og høvdinger der, sier Herren. Men det skal skje i de siste dager, da vil jeg gjøre ende på Elams fangenskap, sier Herren." (Jer. 49, 36 og 38-39)