Etter som jeg ser det, så representerer de forskjellige tidshusholdninger i gammel-testamentlig tid ikke bare et variert tilbud om frelse til alle mennesker, men de peker også framover mot Messias' komme, forsonergjerningen på Golgata og riket for Israel. Dette gjelder både de 3 første tidshusholdninger, og det gjelder de 2 siste i gammel-testamentlig tid. Gud fører inn tidshusholdningene for å gi menneskene kunnskaper om Jesu styre i 1000-års-riket.
Hvilke opplysninger hadde så menneskene i gammel-testamentlig tid
om Messias og 1000-års-riket?
Både hedninger og jøder hadde løfter om at frelseren skulle komme, og løftene om Messias' komme er bestandig to-delte. Det gjelder enten lidelse og død eller styre og kongeverdighet. De gjelder enten forsoning for alle mennesker eller herlighet og sterkt styre ut ifra Jerusalem og Israel. Når vi leser profetiene om Jesu komme, så må vi være oppmerksomme på denne to-delingen.
Selv om Jesu komme i herlighet og Jesu styre i rikets tid er mest beskrevet i G. T., så må vi likevel være oppmerksomme på at profetien om Jesu lidelse og fornedrelse også finnes mange steder. Ja, fornedrelsessiden ved Messias er til og med beskrevet på et tidligere tidspunkt enn herlighets-siden ved Messias. "Og jeg vil sette fiendskap mellom deg (Satan) og kvinnen, og mellom din sæd og hennes sæd (Jesus), den skal knuse ditt hode, men du skal knuse dens hæl (Jesu lidelse på korset). (l. Mos. 3, 15)
Disse 2 profeti-rekkene om Jesu lidelse og Jesu seier og styre i 1000års-riket er imidlertid ofte så flettet inn i hverandre i teksten at det av og til kan være vanskelig å skille den ene fra den andre, men som regel så beskrev Profetene Jesu lidelse først og deretter herlighets-siden ved ham. Det er Også naturlig at det må være slik. FORSONINGSVERKET ER GRUNNLAGET FOR AT JESUS KAN VÆRE SEIERHERRE OG STYRE VERDEN I 1000-ÅRS-RIKET - UT FRA JERUSALEM.
I og med at hedningene var til før Gud uttok seg sitt eget folk, så bi,, de forskjellige løfter og de forskjellige pakter i de 3 første frelses. husholdninger inngått med dem. Det største løftet som ble gitt til hedningene, var det første evangeliet om at kvinnens sæd skulle knuse slangens hode. Dette evangeliet blir kalt for "protoevangeliet", som betyr det første evangeliet, og det betyr at Jesu forsoningsverk også gjeldet hedningene. På Golgata ble første del av denne profeti oppfylt. Den vil videre få sin oppfyllelse ved Harmageddon, og ved slutten av 1000-års. riket vil den få sin endelige oppfyllelse. (Joh. Ap. 20, 1-3 og 7-10)
At Gud også er hedningenes Gud, vet vi av det forholdet at han har skapt alt og opprettholder det hele. Han har ansvar for og er glad i hele sitt skaperverk, og han glemmer aldri sine skapninger eller sitt skaper. verk. Dessuten vet vi at det finnes bare en Gud, de andre såkalte guder er bare onde ånder som menneskene ber til. Foruten Gud finnes det in. gen annen gud, og han gir ikke sin ære til avgudene. "Jeg er Herren, det er mitt navn, og jeg gir ikke noen annen min ære eller de utskårne bilder min pris." (Esaias 42, 8)
Videre ser vi at etter at syndfloden var gått over hele verden, så ble Gud profetert til å være Sems Gud. Det vil si at Gud så i sitt vidsyn og i sin allvitenhet at Sems ætt kom til å holde fast på den eneste sanne Gud på en spesiell måte. "Da sa han (Noah): Forbannet være Kana'an! trælers træl skal han være for sine brødre. Så sa han: Lovet være Herren, Sems Gud, og Kana'an være deres træl! Gud gjøre det vidt for Jafet, han (Jafet) skal bo i Sems telter, og Kana'an være deres træl!" (1. Mos. 9, 25-27)
Dette er også et løfte som gjelder hedningene, for jødefolket var ikke uttatt ennå. Sem er stamfar til de semittiske folkeslag, hvorav Også jødene er ett av disse folk.
Dette er en forunderlig profeti, som forteller oss at Gud er Sems Gud på en spesiell måte, og at Jafet, som er stamfar til de indo-europeiske folk, skal få nyte godt av - på en spesiell måte - Sems Gud. Hva som gjelder Kam, så blir han regnet for å være stamfar til de afrikanske folk, og over dem er det uttalt en forbannelse, som også har vist seg å holde stikk i historien: Nemlig at de skulle være slaver for andre folk.
Jeg vil i den forbindelse få lov til å sitere fra John Holens bok: Daniels bok, Profetisk perspektiv, s. 78-80, hvor det står: "Beretningen, i 1. Mos. 9, 18-27 må vel sies å være noe av det mest uforståelige i Bibelen og historien. Hele historien bekrefter nemlig den bibelske beretningen-
Her har vi nemlig opprinnelsen til de forskjellige raser innenfor menneskeheten. Den begynte nemlig med Noahs tre sønner Sem, Kam og Jafet, for "fra dem bredte menneskene seg utover hele jorden" (v. 19 og 32).
Det første autorative utsagn om menneskerasene møter oss her. Det er altså ikke likhet, men ulikhet som rår mellom menneskene når deres plass og skjebne i den historiske utvikling blir bestemt (Wilh. Møller). Noen har kalt dette: "Folkeverdenens frelseshistoriske raseprogram." Rasemessig blir menneskeheten fra nå av delt i tre grener etter Noahs
tre sønner.
Den store "folkeprofeti" som her blir båret frem av Noah og som er grunnleggende for hele menneskehetens historiske utvikling begynner med forbannelse over hans yngste sønn Kam, en forbannelse som etter Kam når hans sønn Kana'an - Sem og Jafet blir velsignet, hver på sin spesielle måte.
'Forbannet være Kana'an,trælers træl skal han være for sine brødre." Hvem er så Kam's etterkommere? Blant dem har vi de såkalte hamitter (eller kamitter). En folkegruppe som er bosatt i Nord- og Øst-Afrika. Men fremfor alle er denne folkerase representert av negrene (omkr. 140 mill. i Afrika og ca. 15 mill. i U.S.A.). Og at dette er trellerasen innen menneskeheten behøver jeg ikke å si et ord mer om. "Lovet være Herren, Sems Gud og Kana'an være deres træl." Slik lød velsignelsen eller rettere lovprisningen over Sem. Sems etterkommere eller den semittiske folkerase er jødene eller Israel. Og Herren kalles her for Sem's Gud. Gjennom hele det gamle testamente kalles han Israels Gud. Den semittiske rase skulle være bæreren av Guds særskilte åpenbarelse. Og denne profetiske uttalelsen over Sem forberedte Abraham's utvelgelse og utvelgelsen av det f olk som stammer fra ham.
Så kommer velsignelsen over Jafet. "Gud gjøre det vidt for Jafet, han skal bo i Sem's telter." Hvem er så Jafet's etterkommere? Det er de såkalte indo-europeiske folkeslag. I Gyldendals leksikon heter det om indo-europeerne: "De utgjør en av hovedgrenene av jordens befolkning. Mell På grunn av sterk innblanding av fremmede elementer, danner de ikke mer noen absolutt raseenhet. De nåværende indo-europeiske hovedstarnmer er hinduer, persere, armeniere, baltere, albanere, grekere, rumenere, germanere og kelter. Gud gjorde det vidt for Jafet. Hans etterkommere skulle utbrede seg vidt utover jorden. De skulle bli den spesielt kulturbærende rase. Noen har uttrykt det slik: "Mens Sem's velsignelse innebar den sterkeste sammenfatning av alle åndelige og frelseshistoriske krefter, var Jafets velsignelse preget av det største politiske og kulturelle verdensherrevelde" (E. Sauer).
Men det står mer on, jafet: "Han skal bo i Sem's telter." Altså skal han få del i den velsignelse som formidles gjennom Sem. Og dette var det som skjedde i Kristus og hans verdensomfattende forløsningsverk. Men Kam da - skal han for alltid være under dommen og forbannelsen. La meg igjen i korthet sitere dr.Wilh. Møller: 'Men like sikkert er det også at heller ikke Kam for alltid er utelukket fra frelsen, for også Kam har- del i løftene i 1. Mos. 8, 21 flg., 9, 1 flg. (løfter som gjelder hele menneskeheten). "
At negrene individuelt sett, har del i evangeliet er noe vi har overveldende vitnesbyrd om.Me5 frelsens time vil slå for rasen som sådan. Og det er dette vi ser forberedelsene til nå i dag. De fostrer store sønner som fører deres sak, og verdensopinionen står på deres side mot undertrykkelsene og diskrimineringen. Et klart tidens tegn.
Noen vil nok spørre: handlet da Gud helt vilkårlig når han lot forbannelsen komme over kam og velsignelsen over Sem og Jafet? Som svar på dette vil vi minne om det vi leser like foran Noah's profeti. Her får vi høre hvor forskjellig Noah's tre sønner opptrer. Sem og Jafet er hensynsfulle og skånsorine. Kam derimot viser seg skamløs, og fra vers 22 synes det klart at han har villet påvirke sine brødre i samme retning. Hvorfor hele den gren av Menneskeheten som stammer fra Kam skulle rammes av denne ublide skjebne er et spørsmål vi ikke kan gi tilfredsstillende svar på. Men vi tror på det ord som går ut fra alteret i himmelen, i forbindelse med avsluttningsdommene over jorden: Ja, Herre Gud, du allmektige, sanne og rettferdige er dine dommer (Apenb. 16, 7)."
Videre ble det klart etter hvert at jødene på en spesiell måte ble Guds utvalgte folk, men vi skal likevel være oppmersomme på det forholdet at det var som hedning og som uomskåret at Abraham først fikk tilbudet om landet og om frelsen. Gud la fram for ham sitt tilbud, og så stod det opp til Abrahan om han ville godta tilbudet. Han måtte bestemme seg mens han allerede var i sitt første hjemland, som var Mesopotamia, og som den troes mann han var, så trodde han Gud på hans ord og drog ut med troens visshet i sitt hjerte. "Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det land som jeg vil vise deg. Og jeg vil gjøre deg til et stort folk, jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal bli til en velsignelse. OG JEG VIL VELSIGNE DEM SOM VELSIGNER DEG, OG DEN SOM FORBANNER DEG, VIL JEG FORBANNE, OG I DEG SKAL ALLE JORDENS SLEKTER VELSIGNES. " (1 Mos. 12,1-3)
Etter som frelses-historien skred framover, så ble det klart at Gud var ensbetydende med den frelser som skulle komme. "For et barn er oss født, en sønn (Guds Sønn) er oss gitt, og herredømme er på hans skulder, og han kalles under, rådgiver, veldig Gud, evig fader, fredsfyrste. Så skal herredømmet bli stort og freden uten ende over Davids trone (i rikets tid) og over hans kongerike, det skal bli støttet og oppholdt ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid, Herren, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette." (Esaias 9, 6-7)
Videre ble det gjort kjent at Messias skulle komme i Juda stamme, i Isais familie og av Davids ætt. "Juda - deg skal dine brødre prise, din hånd skal være på dine fienders nakke, for deg skal din fars sønner bøye seg. En ung løve er Juda, fra rov er du steget opp, min sønn! Han (Jesus) legger seg ned, han hviler som en løve (løven av Juda), som en løvinne, hvem våger å vekke ham? Ikke skal kongespir vike fra Juda, ikke herskerstav fra hans føtter, inntil Fredsfyrsten kommer, og folkene blir ham lydige." (1. Mos. 49, 8-10)
"Men en kvist skal skyte fram av Isais stubb, og et skudd fra hans røtter skal bære frukt. Og Herrens And skal hvile over ham, visdoms og forstands And, råds og styrkes And, den And som gir kunnskap om Herren og frykt for ham. Han skal ha sitt velbehag i Herrens frykt, og han skal ikke dømme etter det hans øyne ser, og ikke skifte rett etter det hans ører hører, men han skal dømme de ringe med rettferdighet og skifte rett med rettvishet for de saktmodige på jorden, (i 1000-års-riket) og han skal slå jorden med sin munns ris og drepe den ugudelige med sine lebers ånde. Rettferdighet skal være beltet om hans lender, og trofasthet beltet om hans hofter.... På den tid (i rikets tid) skal hedningefolkene søke til Isais rotskudd (Jesus), som står som et banner for folkeslag, og hans bolig (templet på Sion) skal være herlighet." (Esaias 11, 1-5 og 10)
Det var særlig to sider ved Messias som ble framtredende. Det var for det første fornedrelses- og forsoningssiden ved ham, og for det andre hersker- og kongesiden ved ham. Det sier seg selv at den første oppgaven måtte komme først. Selv om disse to oppgavene vil skille seg ut ifra hverandre med hensyn til herlighet og tilbedelse, så er Jesus Herrens tjener i begge tilfellene. I den første oppgaven var Jesus i stillhet og i lydighet. Han var det Guds lam som bar all verdens synd, og som visste at han skulle til Golgata. "Se min tjener, (Jesus) som jeg (Gud) støtter, som min sjel har velbehag i! Jeg legger min And på ham, han skal føre rett ut til hedningefolkene. Han skal ikke skrike og ikke rope (ved sin første gjerning), og han skal ikke la sin røst høre på gaten. Det knekkede rør skal han ikke knuse, og den rykende tande skal han ikke slukke, på rette måte skal han føre retten ut til dem. Han skal ikke bh mødig, og hans kraft ikke bli knekket før han får grunnlagt retten på jorden, og på hans lov venter øyene." (Esaias 42, 1-4)
"Hør på meg, Dere øyer, og gi akt, Dere folk fra det fjerne! Herren kar kalt meg fra mors liv av, han har nevnt mitt navn fra min mors skjød. Han har gjort min munn til et skarpt sverd og skjult meg i sin hånds skygge, han har gjort meg til en blank pil og gjemt meg i sitt kogger. Og han sa til meg: Du er min tjener, du er Israel, på hvem jeg vil åpenbare min herlighet. Men jeg (Jesus) sa: Forgjeves har jeg arbeidet meg trett, og til ingen nytte har jeg fortært min kraft, men min rett er likevel hos Herren, og min lønn hos min Gud. Og nå sier Herren, som fra mors liv har dannet meg til sin tjener, for å føre Jakob tilbake til ham og samle Israel for ham, og jeg er æret i Herrens øyne, og min Gud er blitt min styrke - han sier: Det er for lite at du (Jesus) er min tjener til å gjenreise Jakobs stammer og føre den frelste rest av Israel tilbake, så vil jeg da gjøre deg til hedningenes lys, forat min frelse må nå til jordens ende. Så sier Herren, Israels gjenløser, Israels Hellige, til ham (Jesus) som er foraktet av hver sjel, til ham som vekker folks avsky, til ham som er herskeres tjener: Konger skal se det og reise seg, fyrster skal se det og kaste seg ned, for Herrens skyld, som er trofast, for Israels Helliges skyld, som utvalgte deg. Så sier Herren: På den tid som behager meg, bønnhører jeg deg (Jesus) og på frelsens dag hjelper jeg deg, og jeg vil bevare deg og gjøre deg til en pakt for folket (den nye pakt i Jesu blod), forat du skal gjenreise landet og utskifte de øde arvelodder." (Esaias 49, 1-8) Hva som gjelder disse to Bibel-tekstene (Esaias 42, 1-4 og 49, 1-8), så behandler den første Jesus som tjeneren og frelseren, som skal føre retten (frelsen) ut til hedningene.
I den andre teksten så kommer både Jesu rolle som den ydmyke tjeneren og forsoneren fram og Jesu rolle som konge for folket.
Hva som gjelder Esaias 53, så beskriver dette kapitlet utelukkende Jesus som det Guds lam som bar jødenes synder og måtte dø i folkets sted. Her kommer i det hele tatt ikke kongeverdigheten i 1000-års-riket fram. Dette kapitlet er forøvrig enestående i sitt slag i G. T., og det sier klart ifra at EN ~N MÅTTE DØ FOR FOLKETS SYNDER, og at han ved dette var så ille tilredt og medfaren at folk fikk avsky for hans utseende. "Hvem trodde det budskap vi (jødene) hørte? Og for hvem ble Herrens arm (Jesus) åpenbarer? Han skjøt opp som en kvist for hans åsyn og som et rotskudd av tørr jord, han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet, og vi så ham, men han hadde ikke et utseende så vi kunne ha vår lyst i ham. Foraktet var han og forlatt av mennesker, en mann full av piner og vel kjent med sykdom, han var som en som folk skjuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet ham for intet. SANNELIG, VARE SYKDOMMER HAR HAN TATT PÅ SEG, OG VARE PINER HAR HAN BARET, men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. MEN HAN ER SÅRET FOR VARE OVERTREDELSER, KNUST FOR VARE MISGJERNINGER, STRAFFEN LA PÅ HAM, FORAT VI SKULLE HA FRED, OG VED HANS SÅR HAR VI FÅTT LEGEDOM. Vi for alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei, men Herren lot våres alles misgjerninger ramme ham. Han ble mishandlet, enda han var elendig, og han opplot ikke sin munn, lik et lam som føres bort for å slaktes, og lik et får som tier når de klipper det, han opplot ikke sin munn. Ved trengsel og ved dom ble han rykket bort, men hvem tenkte i hans tid at når han ble utryddet av de levendes land, så var det for mitt folks misgjernings skyld plagen traff ham? De gav ham en grav blandt ugudelige, men hos en rik (Gud) var han i sin død, fordi han ingen urett hadde gjort, og det var ikke svik i hans munn. MEN DET BEHAGET HERREN Å KNUSE HAM, HAN SLO HAM MED SYKDOM, NÅR HANS SJEL BAR FRAM SKYLDOFFERET (NÅR HAN DØDE), SKULLE HAN SE AVKOM OG LEVE LENGE, og Herrens vilje skulle ha framgang ved hans hånd. Fordi hans sjel har hatt møye, skal han se det og mettes, derved at de kjenner ham, skal den rettferdige, min tjener, rettferdig- gjøre de mange, og deres misgjerninger skal han bære. Derfor vil jeg gi ham de mange (de troende) til del, og sterke skal han få til bytte, fordi han uttømte sin sjel til døden og ble regnet blandt overtredere, han som dog bar manges synd, og han bad for overtrederne." (Esaias 53)
Jeg har referert kapitlet i sin fulle lengde, for jeg synest at det fortjener det - i sin fylde av sann teologi, og den som ikke ser at dette går på Jesus av Nasaret, han må være åndelig blind. Han oppfylte alt dette i sitt liv og i sin vandring til Golgata. Og da han var kommet dit, så ble han hengt opp på et kors og sonet der all verdens synd. 3 dager deretter så oppstod han fra de døde som syndens forsoner og dødens overvinner, og førte med dette håp og liv til alle dem som i sitt eget liv hadde vært i angst og smerte for at Satan skulle ta dem og føre dem i fortapelsen.
Jesu forsoningsverk strekker seg nemlig både bakover og framover i frelseshistorien og legger seg som et forsonende slør over de synder som er blitt begått, de synder som begås nå, og de synder som kommer til å bli begått i framtiden. Grunnlaget for syndenes forlatelse er gitt en gang for alle mennesker, så står det opp til oss å gripe fatt i denne utstrakte handa som Gud har rakt alle mennesker i Jesu forsoningsverk - og den handa er ikke for svak til å frelse. DEN FRELSER BÅDE JØDER .OG HEDNINGER.
Det er derfor mer enn betenkelig at mange av jødenes synagoger ikke har villet ta med dette viktige kapitlet i synagogelesningen gjennom flere hundre år. De har ignorert dette viktige kapitlet som peker på Messias som det Guds lam som bærer all verdens synd. Dette kapitlet har ikke passet inn i deres teologiske system, og derfor så har de ikke villet anerkjenne det. De har direkte eller indirekte forstått at dette kapitlet er en beskrivelse av Jesus som deres Messias og som forsoneren, og derfor så har de utelatt kapitlet fra synagogelesningen.
Dette kapitlet er derfor blitt kalt for "synagogens dårlige samvittighet", og det vil det også bli helt til jødene i sluttfasen av den store trengsel i forbindelse med sin omvendelse får se at Jesus er deres lenge etterventede Messias. Da vil de som folk og levning omvende seg til Herren sin Gud og få en god samvittighet overfor ham. Det å være en troende er nemlig det å ha en god samvittighet overfor Gud.
Hva som gjelder Messias kongeverdighet, så er det lettere for jødene å få tak i. Denne er også skrevet om en rekke ganger i G. T., og det var også denne de religiøse ledere og folket så etter da Jesus var i Israel første gangen - for snart 2000 år siden. Men vi må ha med begge sidene, for å få et fullstendig bilde av ham. Først så kom lidelses-siden ved Jesus, og senere så kommer makt-siden ved ham. Før han kunne bh jødenes og verdens konge, så måtte han sone all verdens synd. FORSONINGEN ER SELVE BASIS I RIKET FOR ISRAEL. "Men når han (Gud) atter fører den førstefødte (Jesus) inn i verden, sier han: Og alle Guds engler skal tilbede ham. Og om englene sier han: Han som gjør sine engler til vinder og sine tjenere til ildslue, men om Sønnen: Din trone Gud står i all evighet, og rettvishets kongestav er ditt rikes kongestav, du elsket rettferd og hatet urett, derfor har Gud, din Gud, salvet deg med gledens olje (den Hellige And) f ramf or dine medbrødre." (de troende) (Hebr. 1, 6-9)
I G. T. har man en overveldende mengde profetier som angår Jesu styre ut ifra Jerusalem og Israel. Hedningene skal underkaste seg dette styret, og Israel skal bli et midtpunkt i verden. Alle hedninger skal tilbede i det nyoppbygde templet i Jerusalem, og det skal være en fredstid over hele verden i 1000 år. Vi skal her bare anføre noen få av disse Bibel-ordene fra G. T., som angår Jesu kongeverdighet ut fra Jerusalen. "Klapp i hender, alle folk, juble for Gud med fryderop. FOR HERREN, DEN HØYESTE, ER FORFERDELIG, EN STOR KONGE OVER ALL JORDEN. Han legger folkeslag under oss (jødene) og folkeferd under våre føtter. Han utvelger oss vår arvelodd, Jakobs, hans elskedes herlighet. Sela. Gud for opp under jubelrop (Jesu himmelfart), Herren under basuners lyd. Lovsyng Gud, lovsyng! Lovsyng vår konge, lovsyng! For Gud er all jordens konge, syng en sang som gjør vis! Gud er konge over folkene, Gud har satt seg på sin hellige trone. Folkenes fyrster samler seg med Abrahams Guds folk, for jordens skjold hører Gud til, han er såre opphøyet. (Salme 47)
"Det ord som Esaias, sønn av Amos, mottok i et syn om Juda og Jerusalem. Og det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der Herrens hus (templet) står, være grunnfestet på toppen av fjellene og høyt hevet over alle høyder, og alle hedningefolk skal strømme til det. Og mange folkeslag skal gå avsted og si: Kom, la oss gå opp til Herrens berg, (Sion) til Jakobs Guds hus, så han (Jesus) kan lære oss sine veier, og vi ferdes På hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem. Og han skal dømme mellom hedningefolkene og skifte rett for mange folkeslag. og de skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver, et folk skal ikke lenger løfte sverd mot et annet, og de skal ikke mere lære å føre krig." (Esaias 2, 1-4)
Dette er fine beskrivelser om riket for Israel, og her kommer det tydelig fram at det skal bli en stor fredsperiode på jorden under Jesu styre. Det er bare han som greier å skape fred. Derfor har han også fått benevnelsen "Fredsfyrsten." I dag forsøker også menneskene å skape fred, men det går ikke, for de regner hverken med Satan eller Fredsfyrsten. I og med at Satan er sterkere enn menneskene, greier de ikke å skape fredelige tilstander. Dersom de skal kunne skape fred, må de alliere seg med en som er sterkere enn Satan. Jesus har overvunnet Satan og gitt ham banesåret, og han er den eneste som kan skape fred. Dersom menneskene hadde villet alliere seg med Mannen fra Nasaret, så ville vi hatt freden i verden allerede nå, men i og med at ikke menneskene er villige til det, så står der bare ufred og krig igjen. Det er ingen fred for -,den ugudelige, sier Herren, men bare ufred.
I dag har det utviklet seg flere retninger innenfor jødedommen, som har forskjellig syn både på Messias som forsoneren og som kongen. Når vi unntar de messianske jøder, som ser at Jesus er jødenes Messias, så er det felles både for de ortodokse og de liberale jøder at de ikke ser at Jesus er jødenes Messias. De kan derfor heller ikke se forsoningssiden ved Jesus.
Hva som gjelder kongeverdigheten ved Messias, så mener de liberale jøder at vi ikke kan vente en personlig Messias. Det er det jødiske folk som er bærere for Messias-skikkelsen, og i stedet for at en personlig Messias skal komme, så vil det messianske riket komme, som vil være en fredstid for hele verden. De liberale jøder har derfor byttet ut den personlige Messias med en idé om et lykkerike på jorden ut ifra Israel og Jerusalem.
De ortodokse jøder holder derimot fast på et personlig komme av Messias. Denne vil da frelse sitt folk fra deres fiender og opprette riket for Israel. Jødene vil få en særstilling i dette riket.
I og med at dette synet svarer best til det kristne synet på Messias, selv om det også innenfor kristendommen er forskjellige vurderinger som gjør seg gjeldende angående Jesus som konge i riket for Israel, så vil jeg beskrive de ortodokse jøders syn på Messias som konge i rikets tid. Professor Klausner beskriver Messiasbildet på følgende måte: "Den jødiske Messias er en forløser, sterk med hensyn til ytre og åndelig makt, som i de siste dager vil bringe det jødiske folk fullstendig forløsning, og det i økonomisk og åndelig henseende, og sammen med evig fred, materiell velstand og moralsk fullkommenhet for hele menneskeslekten."
Messias vil ikke være lik med Gud, slik som vi kristne hevder, men vil være et menneske av kjøtt og blod, slik som alle oss andre - bare med den forskjell at han vil være spesielt utrustet med Herrens And. Se Esaias 11, 1-5 og 10,13-Han vil derfor heller ikke ha noen pre-eksistens som person.
Jeg vil sitere fra professor Peter Beyerhaus bok, Guds plan med Israel og folkene, s. 63, hvor han på en fin måte beskriver de ortodokse jøders syn på personen Messias og på riket. "Han vil f ørst og fremst bringe sitt folk befrielse fra undertrykkelse, lidelse, krig, hedenskap og synd. Hele menneskeheten vil på grunn av hans virke bli jødisk, det vil si la seg forplikte på Mose lov og den jødiske utlegningen av den. Han skal føre sitt folk tilbake til fedrenes land. I forbindelse med det vil det også komme en vidunderlig forandring av naturen til en paradisisk fruktbarhet. Under alle omstendigheter vil Messiasriket være et rike av denne verden. Denne setning er understreket mange ganger hos Klausner. Allerede av den grunn er en åndeliggjort kristen forestilling om det messianske riket fullstendig uantagelig for jødene. Vi vil i dag være nødt til å innrømme at de til dels har rett i det. Nemlig dersom vi kristne, idet vi følger den greske filosofi og gjør Riket fullstendig åndelig derved skiller det fra sine hebraiske røtter, det vil si fra forventningen om Riket hos de israelittiske profeter."
Chaim Shivili beskriver Messias på følgende måte i sin bok, Frelsens tider, s. 115-116: "Dette er mannen, hvis diktatur hele verden venter På. Ikke et diktatur av makt og materialisme eller av videnskapelige teorier og systemer, men et diktatur av Livets Ord og Herrens herlighet, SOM vil utbredes i hele verden gjennom Ham. Det skal ikke skje ved tvang eller ved autoritet, men på en fin og mild måte. Hele verden vil da søke å lære av ham. Han vil løse de mest kompliserte problemer, som i tusener av år har opptatt de mest brilliante hjerner. Han vil helbrede de syke, der hvor moderne vitenskap sto rådløs og skaffe oss de fullkomne systemer for arbeid og industri, så det ikke lenger skal være fattige, trengende arbeidere på den ene siden, og dovne pengegriske kapitalister på den andre. Ved siden av sin moralske skjønnhet og overlegne visdom på alle livets problemer vil han også ha overflod av fysisk kraft og skjønnhet, full av herlighet og majestet som det sømmer seg for en ettling av David, Isais sønn. Og Hans blikk, det gjennomtrengende blikk fra Hans øyne vil være tilstrekkelig til å avsi dom i kompliserte tilfeller, problemer og spørsmål. Rettferdighet og berettigelse skal være hjørnesteinene i Hans liv og ikke lenger forbli teorier og spekulasjoner i partier, slekter og nasjoner. I Hans dager vil spørsmålet: Hva er rettferdighet være aktuelt. For han vil bevise rettferdighet i praksis i hvert enkelt tilfelle. Shechina, Herrens herlighet, skal hvile over ham, og hvert ord, som går ut av Hans munn, vil være det samme som Guds ord."
Dette er et bilde av et supermenneske, som vil komme til å få en helt spesiell posisjon i verden og blant jødefolket, men de ortodokse jøder vil ikke anerkjenne ham som Gud. De mener at han også vil utvikle sine egenskaper, litt etter hvert, etter at han er trådt offentlig fram blant jødene. Jeg siterer videre fra Chaim Shvilis bok, Frelsens tider, s. 17: "Han vil ikke komme til sin storhet med en gang, men skritt for skritt og trinn for trinn. Først skal Herrens And, den Hellige And, hvile over Ham. Så visdoms og forstands And, råds og styrkes And osv. Dette tyder på at Han også behøver en viss tid til å vokse, for Han vil ikke være i stand til å motta alle disse egenskapene på en gang, 7 ånder og 7 egenskaper, for Han er også født av en kvinne. Derfor er det ikke logisk å vente at Han med det samme Han åpenbarer seg, vil gjøre mirakler og tilfredstille de enkle masser. Han er ikke nødt til å vise tegn og undre for at de skal tro at Han er sendt av Herren. Hans opphøyede personlighet vil være selve beviset på hvem Han er: Hans renhet og rettferdighet. Tegnene, undrene og miraklene vil følge bare etter at Han har opprettet sitt rike."
Før Messias kan tre fram, må følgende 4 begivenheter være oppfylt:
1) Jødenes omvendelse til og oppfyllelse av loven.
2) Trengselstiden som vil gå foran Messias' komme.
3) Elias komme og framtreden.
4) Jødenes tilbakekomst til Israel og proselyttenes underkastelse.
Før vi avslutter de ortodokse jøders beskrivelse av Messias, så må vi også nevne at mange mener at det vil være 2 Messiaser som kommer. Den ene, Messias ben Josef, vil komme fra Josefs stamme og være forløper for den andre, Messias ben David, fra Davids stamme. De be- grunner dette bl. a. fra følgende vers: "Og frelsere skal dra opp på Sions berg og dømme Esaus berg, og riket skal høre Herren til." (Obad. 21)
Oppgaven til Messias ben Josef vil være å føre den veldige krigen mot Jordan, som er omtalt en rekke ganger hos de gammel-testamentlige profeter, og likeledes føre krigen mot det onde Rom, som har gjort mye ondt not jødene i løpet av de 2000 siste år. Han vil vinne overlegne seire i disse krigene, og når det er gjort, vil veien ligge åpen for hans venn, Messias ben David. Jeg vil nok en gang sitere fra Chaim Shivilis bok, Frelsens tider, s. 124: "Og herlighetens (Shechinas) hjelp vil garantere ham enestående seire over fiendene, både innenfra og utenfra. Etter disse store seirene vil veien ligge åpen for hans venn: Messias ben David, som ikke skal utføre krigstjeneste, da alle fiender nå vil være overvunnet, rykket opp med rot og undertvunget."
Det er flere ting å innvende mot det ortodokse synet på Messias, men det er tross alt mye bedre enn det liberale synet. Hva som gjelder det ortodokse synet på Messias, så er det bygd på G. T., Talmud og Midrasch (eksegetiske skrifter fra etter-bibelsk tid), og de ortodokse jøder kan ikke greie å se at Jesus er deres Messias før de anerkjenner N. T. som likeverdig med G. T. Dette vil også skje i sluttfasen av den trengselstiden som skal komme over jorden. Da vil de oppdage dette som har vært skjult for dem i alle disse år, at deres Messias kom for snart 2000 år siden, men de så ham ikke, blant annet fordi deres Messias-bilde var galt, og fordi de ventet et ytre Messias-rike og ikke et Messias-rike som var basert på indre og åndelige verdier.
Personlig har jeg ikke noe problem med å se at Jesus er jødenes Messias, at han er gjort lik med Gud, og at han i en og samme person forener både forsonings- og kongesiden. Når han greidde den første gjerningen på en så ypperlig måte, nemlig å sone all verdens synd, så vil han ikke ha noe problem med å styre verden i rikets tid. Den første oppgaven var jo den vanskeligste, mens den andre oppgaven har sin basis i f orsoningsverket og er en naturlig f ølge av denne.
Dette budskapet om denne fredelige tiden med Jesus som konge ut ifra Israel og Jerusalem ser dessverre heller ikke våre teologer og mange av våre forkynnere. De mener i fullt alvor at da Jesus kom for snart 2000 år siden og forlikte verden med seg selv, så ble disse profetiene forandret og fikk en annen betydning. På Golgata ble jødenes løfter forandret og ble overdratt til kirken og skal ikke bety det som de står f or. Denne forandringen kaller de for Kristus-transformasjonen, (Se min bok, Guds løfter til Israel.)
Dette er vantroens og forvirringens utleggelse og eksegese, og stemmer ikke med de faktiske forhold. Profetiene skal forståes slik som de står og ikke omtolkes. Teologene og mange av forkynnerne burde om. skoleres hva som gjelder dette, slik at de kommer i samsvar med det profetiske ord. Etter som jeg ser det, så må det være noe i veien med lærebøkene og foreleserne på våre universiteter, misjonshøyskoler og mange av Bibel-skolene. Dette er til stor skade både for studentene og det troende legfolket. Det er til stor skade hva som angår en riktig forståelse av forholdet mellom Israel på den ene siden og den kristne menighet på den andre. Den som ikke ser sin egen egenart, kan heller ikke se det som Gud har lovet jødene og Israel. I lesningen av Guds ord må vi skille mellom det som Gud har sagt til og lovet jødene på den ene siden og det som Gud har sagt til og lovet den kristne menighet på den andre siden. Vi kan ikke si at den kristne menighet eller kirken har overtatt jødenes løfter, og at jødene må gå veien om den kristne kirke for å bli frelst eller få del i sine egne løfter. Dette er ikke veien å gå. DETTE ER FORVIRRINGENS OG USANNHETENS VEI, og den fører bare til en uriktig forkynnelse av Guds ord, og i verste fall til frafall og fortapelse, både for forkynneren og tilhørerne.
Dersom vi skal forstå dette, må vi se hva Bibelen sier om disse ting og ikke bry oss om teologene og eksegesen (fortolkningen), men for Pt dette skal kunne skje, må vi selv vite hva som står i Bibelen, som er vå- r egen bok. Mange troende i dag kjenner ikke til det som står i Bibelen og derfor blir de også et lett bytte for forkynneren eller foredragshoderen. Den som ikke kjenner til Bibelens innhold, kjenner hverken i jødenes løfter eller sine egne løfter, og blir et lett bytte for vranglære og erstatningsteologien.
Vi må være slik som den kristne menighet i Berøa var. Om denne st det at etterat Paulus hadde forkynt dem Guds ord, så gikk de hjem ( 11 så i Skriftene (det Gamle Testamente) om det hadde seg slik som d som ble dem forkynt. (Ap.gj. 17, 11). Dette er den rette innstillinger for en som ønsker å få vite mer om Guds planer, både med jødene og med den kristne menighet. (Se mer om dette emnet i min bok, Israel og den kristne menighet, s. 11-95)
Spørsmål og oppgaver-
1) Hvilke 2 forskjellige profeti-rekker har vi om Messias i G. T.?
2) Hvem var det som først fikk løftet om Jesu forsoningsdød? (Se
1. Mos. 3, 15)
3) Hva vil det si at Gud skulle være Sems Gud?
4) Hvilke profetier kommer til uttrykk i 1 - Mos- 9, 18-27?
5) Hvilke løfter fikk Abraham mens han ennå bodde i Mesopotamia?
6) I hvilken nasjon, stamme og familie skulle Messias komme?
7) Hvilken side ved Jesus beskriver Esaias 42, 1-4 og 49, 1-8?
8) Hvilken side ved Jesus beskriver Esaias 53?
9) Hvorfor er Esaias 53 blitt kalt for "synagogens dårlige samvit-tighet"?
10) På hvilken måte kan menneskene i dag greie å skape fred i verden?
11) Hvordan ser de liberale jøder på Messias?
12) Hvordan ser de ortodokse jøder på Messias?
13) Hva ligger i begrepet "Kristus-transformasjonen", og hvordan skal vi vurderedettebegrep
14)Hva går erstatningteologien ut på, og hvordan bør vi stille oss til den?