1000-ÅRS-RIKET ER DEN STORE FREDSTIDEN Jorden vil i dette tidsrommet være full av Herrens kunnskap. Alt styre og all undervisning vil ta sikte på å fremme jødiske og kristne tanker, og det vil ta sikte på å ære og hylle Jesus, som nå er blitt konge over hele verden. Dette styret vil få uanede og heldige konsekvenser for alle deler av menneskelivet og naturen. Vi skal i det følgende nevne noen: Det vil bli en stor fredstid. Menneskets drøm om fred på jord vil endelig kunne la seg realisere, for Jesus er konge og Satan er bundet i avgrunnen. Folk skal ikke mere lære å føre krig, og de skal smi om sine våpen til jordbruksredskaper. "HAN GJØR ENDE PÅ KRIGENE OVER HELE JORDEN, bryter buen sønder og hugger spydet av, vognene brenner han opp med ild." (Salme 46, 10) 0 g han skal dømme mellom mange folkeslag og skifte rett for mange folkeslag, og de skal smi sine sverd om til hakker, og sine spyd til vingårdskniver, et folk skal ikke lenger løfte sverd mot et annet, OG DE SKAL IKKE MERE LÆRE Å FØRE KRIG." (Esaias 2, 4) "Og jeg vil den dag gjøre en pakt for dem (jødene), med markens dyr og himmelens fugler ogjordens kryp, og bue og sverd og krig viljegsønderbryte og utrydde av landet, og jeg vil la dem bo i trygghet." (Hos. 2, 18) Dette forholdet grunner seg på 3 ting: a) Jesus er konge, b) Satan er fengslet og e) de fleste mennesker er personlig troende mennesker, som med oppriktighet søker Israels Gud og vil leve i samsvar med de jødisk/ kristne retningslinjene for styret. Herren har gitt folkene nye hjerter til å tro med og nye lepper til å prise med. "Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn. FOR RIKET (1000-ÅRS-RIKET) HØRER HERREN TIL, OG HAN HERSKER OVER FOLKENE." (Salme 22, 28-29) "For hans åsyn skal de som bor i ørkenene (araberne) bøye kne, og hansfiender skal slikke støv. Kongene fra Tarsis og øyene (Vesten) (Tar- sis:står i G.T. som navn på en havneby eller et område langt borte, kan- skjei det vestlige Middelhav, i farvann der fønikerne seilte, uttrykket Tarsis-skip brukes om skip som går i langfart, ikke bare i Middelhavet, men også i Rødehavet) skal komme med gaver, kongene fra Sjeba og Seba (Seba: kongerike i Afrika, trolig sørvest for Rødehavet, kanskje identisk med Saba.) frambære skatt. ALLE KONGER SKAL FALLE NED FOR HAM (JESUS), ALLE HEDNINGER SKAL TJENE HAM." (Salme 72,9-11) "Alle hedninger som du har skapt, skal komme og tilbede for ditt åsyn, Herre, og ære ditt navn." (Salme 86, 9) "han sier: Det er for lite at du (Jesus) er min tjener til å gjenreise Jakobs stammer og føre den frelste rest av Israel tilbake, så vil jeg da gjøre deg til hedningenes lys, forat min frelse skal nå til jordens ende." (Esaias 49, 6) "Ved meg selv har jeg svoret, et sannhetsord er utgått av min munn, et ord som ikke skal vende tilbake: For meg skal hvert kne bøye seg (i 1000-års-riket), meg skal hver tunge sverge troskap." (Esaias 45, 23) "og folkeslag skal søke til ditt lys, og konger til den glans som er gått opp over -deg (Jerusalem)." (Esaias 60, 3) "For jorden skal fylles med kunnskap om Herrens herlighet, likesom vannet som dekker havets bunn. (Hab. 2, 14) "For da (i 1000-års-riket) vil jeg gi folkene nye, rene lepper, så de alle påkaller Herrens navn og tjener ham med ett sinn." (Sef. 3, 9) Alle fremmede religioner og avguder skal bort i 1000-års-riket. Vi vet at dette er Satans verk og leder ikke til Gud, men til Satan. De fremmede religioner er ikke med å samle menneskene inn i Guds rike, men de er med på å samle dem inn i Antikristens og Satans rike. De som følger de fremmede religioner, kan ikke vente å oppnå frelse, men mørkets natt er rede for dem, for de har vært ulydige mot de beviser på Guds eksistens som Gud har lagt ned både i naturen og i menneskets eget hjerte. DEN SOM ER ULYDIG, DEN GÅR FORTAPT. DEN SOM ER LYDIG, DEN BLIR FRELST. Nå finnes det ikke andre guder. Det er bare en Gud, og det er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. De andre såkalte guder, er ikke guder, men det er onde ånder som menneskene ber til. All religion er nemlig møte med åndelige krefter som er utenom en selv. Alle mennesker har en eller annen åndelig tilknytning. Enten så er vedkommende knyttet til jødenes Gud og Jesus, eller så er vedkommende knyttet til de onde ånder og Satan. Den som er knyttet til Israels Gud, den oppnår frelsen på grunn av Jesu forsonergjerning på Golgata. Den som er knyttet til de onde ånder, den skal ikke se livet, men Guds straff skal forbli over ham. Derfor skal alt dette ryddes bort i 1000-års-riket. "Og menneskets overmot blir bøyet, og menneskenes stolthet blir ydmyket, og Herren alene er høy på den dag. Og avgudene - med dem er det forbi." (Esaias 2, 18-19) "På den tid skal de kalle Jerusalem Herrens trone, og alle folkene skal samle seg der, til Herrens navn i Jerusalem, og de skal ikke mere følge sitt onde, hårde hjerte." (Jer. 3, 17) "Herre, min styrke og mitt sterke vern og min tilflukt på nødens dag. Til deg skal hedningene komme fra jordens ender og si: Bare løgn (de fremmede religioner) fikk våre fedre i arv, falske guder, og det var ingen blandt dem som kunne hjelpe." (Jer. 16, 19) "Og jeg vil utrydde all trolldom hos deg, og folk som spår av skyene, skal ikke lenger finnes hos deg. Og jeg vil utrydde dine utskårne bilder og dine bildestøtter av ditt land, og du skal ikke lenger tilbe dine henders verk. Og jeg vil rive opp Astarte-bildene (Astarte: fruktbarhetsgudinne som ble dyrket i hele den nære Orient, ble også kalt Himmel-dronningen, i Kongebøkene blir Salomos innføring i Astarte-dyrkelsen bedømt som den egentlige årsak til rikets deling) i ditt land, og ødelegge dine byer." (Mika. 5, 11-13) "Og det skal skje på den dag, sier Herren, hærskarenes Gud, at jeg vil utrydde avgudenes navn av landet, og de skal ikke mere kommes i hu, -også profetene og den urene ånd vil jeg få bort fra landet." (Sak. 13, 2) På grunn av at Jesus er blitt verdens konge på Sion, og på grunn av at de aller fleste mennesker har omvendt seg og tror på Gud, så er også forbannelsen som er lagt på mennesker og dyr på grunn av syndefallet, blitt tatt fra dem. Menneskene og dyrene lever i en innbyrdes harmoni, og naturen er kommet inn i 1000-års-rikets overflod og grøde. Det er harmoni og fred, og matvareproblemene er borte. 1000-års-rikets periode vil derfor bli en klar motsetning til tidshusholdningene fra syndefallet og inntil denne nye perioden. Den vil stå i klar kontrast til de motsetninger som det i dag finnes mellom mennesker og dyr, og til matvare- og forurensningsproblemene som vi har i dag. 1000--ÅRS-RIKETS TID ER KVILENS OG FREDENS TID ETTER MANGE ÅR I UFRED OG KRIG, og det er tiden da Gud lar sin velsignelse strømme over jorden. Det er tiden da Gud og skapningen snakker sammen, slik som de gjorde det i Edens hage. Denne tiden har profetene i gammel-testamentlig tid sett og forklart på mange måter og mange ganger. Det er oppreisningens og gjenopprettelsens tid. Det er den tidsepoken som fører oss inn i den nye jord. Det er den tidsepoken hvor rettferdigheten hersker. "Da skal ulven bo sammen med lammet, og leoparden ligge hos kjeet, og kalven og den unge løve og gjøfeet skal holde seg sammen, og en liten gutt skal drive dem. Ku og bjørn skal beite sa men, deres unger skal ligge hos hverandre, og løven skal ete halm so oksen. Diebarnet skal leke ved huggormens hule, og over basiliskens hule skal det avvente barn rekke ut sin hånd. Ingen skal gjøre noe ondt hele mitt hellige berg, FOR JORDEN ER FULL AV HERREN KUNNSKAP, LIKESOM VANNET DEKKER HAVETS BUNN. (Esaias 11, 6-9) "Ulven og lammet skal beite sammen, og løven skal ete halm, og og omens føde skal være støv, ingen skal gjøre noe ondt på hele mitt hellig berg, sier Herren." (Esaias 65, 25) "Og jeg vil gjøre en fredspakt med dem og utrydde ville dyr av lan det, og de skal bo trygt i ørkenen og sove i skogene. Og jeg vil gjøre de og landet omkring min haug (Sion) til en velsignelse, jeg vil sende regn rette tid, velsignelsens regnstrømmer skal det være. Markens trær skal sin frukt, og jorden skal gi sin grøde, og de skal bo trygt i sitt land, o de skal kjenne at jeg er Herren, når jeg bryter stengene på deres åk og frir dem av deres hånd som holdt dem i trældom. Og de skal ikke mer være et rov for folkene, og jordens ville dyr skal ikke fortære dem, DE SKAL BO TRYGT, OG INGEN SKAL SKREMME DEM." (Esek. 34, 25-28) Allerede Jakob så denne tidsepoken som skulle komme, da Israel skulle bli velsignet med denne overveldende materielle og åndelige velsignelsen, og han beskrev 1000-års-rikets velsignelser i forbindelse med at han velsignet sine 12 sønner før sin død. "Han (Jesus) binder til vintreet sitt unge asen og til den edle ranke sin aseninnes fole, han tvetter i vin sitt kledebon og i druers blod sin kjortel. Dunkle er hans øyne av vin, og kvite hans tenner av melk.... Fra Aser kommer fedmen, hans mat, og lekre retter som for konger har han å gi ... Et ungt frukttre er Josef, et ungt frukttre ved kilden, grenene skyter ut over muren ... fra din fars Gud, og han hjelpe deg, fra den Allmektige, og HAN VELSIGNE DEG MED VELSIGNELSER FRA HIMMELEN DER OPPE, MED VELSIGNELSER FRA DYPET DER NEDE, med brysters og morslivs velsignelser. Din fars velsignelser stiger høyt opp over mine forfedes velsignelser, de når opp til de evige høyders grense, de skal komme ver Josefs hode, over hans isse, han som er høvding over sine brødre." 1. M(,s. 49, 11-13, 20, 22, og 25-26) Rett før sin død velsignet også Moses Israels 12 stammer. Denne vel-signelsen overgår langt de velsignelser som Israel opplevde da de inntok landet første gangen. Disse velsignelsene vil derfor få sin fulle oppfyllelse i 1000-års-riket. I og med at dette er så rike og fyldige velsignelser, så vil jeg ta dem med i sin helhet. "Måtte RUBEN leve og aldri dø, men hans menn bli få i tall! Og dette sa han om JUDA: Hør, Herre, Judas røst, og før ham hjem til sitt folk! Med sine hender strider han for det, og du skal være hans hjelp mot hans fiender. Og om Levi sa han: Dine tummim og urim hører din fromme mann til, han som du fristet ved Massa, som du trettet med ved Meribas vann, han som sa om sin far og sin mor: Jeg ser dem ikke, og som ikke kjentes ved sine brødre og ikke visste av sine barn, fordi han tok vare på ditt ord og aktet vel på din pakt. Han skal lære Jakob dine bud og Israel din lov, han skal legge røkelse for ditt ansikt og heloffer på ditt alter. Velsign, Herre, hans kraft, og la hans henders gjerning tekkes deg! Knus lendene på hans motstandere og dem som hater ham, så de ikke reiser seg mere! Om BENJAMIN sa han: Herrens elskede er han, trygt bor han hos ham, hele dagen holder han sin hånd over ham - han hviler mellom hans skuldrer. Og om JOSEF sa han: Velsignet av Herren være hans land med himmelens ypperste gaver, med dugg og med vann fra det store dyp der nede, med det ypperste av det som solen fostrer, med det ypperste av det som måneskiftene driver fram, med det herligste fra de eldgamle fjell og det ypperste fra de evige hauger, med det ypperste av jorden og dens fylde og med nåde fra ham som bodde i tornebusken, det komme over Josefs hode, over hans isse som er fyrste blandt sine brødre! Herlig er den førstefødte av hans okser, og hans horn er som villoksens horn, med dem stanger han alle folkene like til jordens ender, det er Efra'ims titusener, det er Manasses tusener. Og om SEBULON sa han: Gled deg, Sebulon, i din utferd, og du, ISSAKAR, i dine telt! Folkeslag kaller de til sitt fjell, der ofrer de rettferdighets offere, for havets overflod og sandens skjulte skatter suger de inn. Og om GAD sa han: Lovet være han som gir Gad vidt rum! Som en løvinne har han lagt seg ned, og han sønderriver både arm og isse. Han utså seg den første lodd, for der er den del gjemt som lovgiveren har tiltenkt ham, og så drog han fram foran folket, det som var rett for Herren, det som han hadde fastsatt, gjorde han, sammen med Israel. Og om DAN sa han: Dan er en løveunge som springer fram fra Basan. Og om NAFTALI sa han: Naftali, mettet med nåde og fylt med Herrens velsignelse - Vesten og Syden ta han i eie! Og om ASER sa han: Velsignet framfor sønner være Aser! han være den kjæreste blandt sine brødre og dyppe i olje sin f ot! Av jern og kobber være din lås, og din hvile så lang som dine dager! Det er ingen som Gud, Jesurun! Han farer frem over himmelen med hjelp for deg, og i sin høihet på skyene. En bolig er den eldgamle Gud, og her nede er evige armer, han driver fienden bort for deg og sier: Rydd ut! Og Israel bor trygt for seg selv, Jakobs øie er vendt mot et land med korn og most, ja, hans himmel drypper av - dugg. SALIG ER DU, ISRAEL! HVEM ER SOM DU, ET FOLK SOM HAR SIN FRELSE I HERREN, DITT HJELPENDE SKJOLD OG DITT HØIE SVERD! DINE FIENDER HYKLER FOR DEG, MENS DU SKRIDER FRAM OVER DERES HØIDER." (5. Mos. 33,6-29) "Da skal han gi regn for sæden du (jødene) sår i jorden, og brød av jordens grøde, og det skal være kraftig og saftig, din buskap skal på den dag beite på en vid eng. Og oksene og asenene som arbeider på jorden, skal ete saltet blandingsfor, som kastes med skuffe og kasteskovl. Og på hvert høyt fjell og på hver høy bakke skal det være bekker, strømmer av vann, på den store slaktings dag, når tårnene faller." (Esaias 30, 23-25) Av alt dette ser vi at gjennopprettelsen av skaperverket er begynt. Det som Satan og synden har vært med på å rive ned i alle disse år fra syndefallet i Edens hage, holder på å bli bygget opp igjen i 1000-års-riket, og hovedgrunnen til det er at menneskene tror på Gud og søker Jesus i Jerusalem. Vi forstår derfor at frelsen ikke bare betyr frelse for ånd, sjel og legeme, selv om det naturligvis er det viktigste, men frelse betyr også oppbygning av alt det som synden har ødelagt. Dette gjelder både forholdet mellom nasjonene, mellom menneskene, mellom mennesker og dyrene og mellom mennesker/dyr og naturen. 1000-ÅRSRIKET TAR DERFOR SIKTE PÅ Å GJENOPPRETTE ALT SOM ER ØDELAGT OG GÅTT I STYKKER. Nå er ikke synden helt borte i 1000-års-riket, men den er begrenset og holdt i sjakk. Den får ikke utfolde seg slik som i vår tid, for det blir satt strenge grenser for dens utfoldelse. Den får ikke anledning til å bli organisert, slik som i dag, men den får bare anledning til å være hos den enkelte og i det skjulte. Synden blir trengt opp i et hjørne og isolert i krokene i 1000-års-riket, og får ikke bli det som både enkeltindivider og statene nå etterhvert bare mer og mer setter i høysetet og fremmer gjen. nom krav og offentlig lovgivning. Etter som avkristningen går for seg, og etter som vi kommer mer og mer inn i frafallet, vil dette forholdet bare bli mer og mer tydelig. Vi vet at "lovløshetens hemmelighet" alt er virksom, men når den kristne menighet rykkes opp til himmelen før trengsels-tiden setter inn, kommer den store synde-lavinen over verden, for på det tidspunktet er det ingen som kan bekjempe den eller sette seg til motverge mot den. Verden er da prisgitt Satan og Antikrist i 7 år. 1000-ÅRS-RIKET ER SELVE SABBATSDAGEN I VERDEN. På samme måte som Gud kvilte fra sine gjerninger på den 7. dagen, så vil også verden og skapningen få kvile i rikets tid. "For så har han på et sted sagt om den syvende dag: Og Gud kvilte på den syvende dag fra alle sine gjerninger ... Altså står det en sabbatshelg tilbake for Guds folk." (Hebr. 4, 4 og 9) Gud arbeider etter et tidsskjema på 7 dager å 1000 år, hva som gjelder hans forhold til sitt skaperverk innenfor rammen av våre 7 tidshus.bdldninger. På' samme måten som det er 6 arbeidsdager i en uke, er det også en kviledag på den sjuende dag. Gud har gitt menneskene 6000 år til å arbeide i og til å finne ham, for det er hovedhensikten med livet. I de siste 1000 år er det kvile å få for hele skapningen og skaperverket. DET ER RO OG STILLHET OVER HELE VERDEN ETTER DE HARDE OG TUNGE ARBEIDSÅR. SKAPNINGEN SLAPPER AV OG NYTER KVILEN OG GUDS UNDERVISNING. Så enkelt er altså Guds tidsskjema: 1) Fra skapelsen til Abraham er det ca. 2000 år. Jeg vil i den sammenheng få lov til å sitere Dr. Arnold Toynbee, som sier: "I virkeligheten var 4004 f.Kr. et temmelig viktig årstall, selv om våre forfedre ikke visste om det. Det markerer nemlig tilnærmelsesvis den første tilsynekomst av eksempler på den form for menneskelig samfunn som kalles sivilisasjon .... Denne forms første tilsynekomst fant sted for ca. 6000 år tilbake." 2) Fra Abraham til Jesus er det ca. 2000 år. 3) Fra Jesus og til nå er det gått snart 2000 år. 4) Dette blir 6000 år. Det siste årtusenet blir 1000-års-rikets tid, og hovedbeviset på det er at Gud nå fører jødene hjem igjen til landet, Eretz Israel, og lar dem få seier over sine fiender. DE 6000 ÅR ER MENNESKETS DAGER, MENS DET SISTE 1000 ÅRET ER HERRENS D.AG. Jeg vil i den anledning få lov til å sitere det som Samuel Schor sier om de 7000 år i sin bok, Jødene og Jesus, s. 66-68: "Det går over min forstand," har kanskje mange av leserne tenkt under studiet av det siste kapitlet om Tusen-årsrikets herlighet på jorden. At denne syndefulle og blodbesudlede jord noen gang kan bli renset etter seks tusen års skyld og brudd, og gjenvinne sin opprinnelige herlighet - og mere til - det forutsetter et guddommelig under like stort som skapelsesverket. Dette forutså Esaias da han profeterte: "For se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord." (kap. 65, 17) Og dette venter Guds menighet (2. Pet. 3, 13). Og hvor lenge skal Kristi regjering på jorden vare? Det 20. kap. i Åpenbaringene gir oss svaret. Vi leser der om at Satan skal bindes (v. 1, 2), hvilket utvilsomt betyr at han skal miste sin makt til å friste menneskene. Vi leser også at han skal bindes for tusen år. Noen peker i dette tilfelle på bibelsteder som "en dag er for Herren som tusen år og tusen år som en dag" (2. Pet. 3, 8), eller på de sytti årsukene hos Daniel, og hevder at det her er spørsmål om en meget lang tidsperiode. Men andre minner oss om at på mange steder utmerker Guds ord en periode i bokstavelig mening. Herren forutsa f. eks. bestemt lengden av den egyptiske trelldom, og gjennom Jeremias (kap. 25, 11-12) at det babylonske fangenskap skulle strekke seg over sytti år. Begge profetiene ble bokstavelig oppfyllt. Under slike forhold bør det ikke være vanskelig å vite om vi skal ta "de tusen årene" i Åpenb. 20 i figurlig eller bokstavelig mening. Det har også vært en del diskusjon blant slike som mener at Milleniet eller Tusenårsriket begynte med den kristne tidsregning eller ved et senere tidspunkt, f. eks. kristendommens seier i det romerske riket, og at vi nå lever under Kristi tusenårige regjering. Denslags underlige forestillinger må overlates til sin skjebne med tanke på de kriger og ødeleggelser som har gått over verden i den kristne tiden. Det er sannelig ikke så lett å se dette "fredsrike." Heller ikke kom Herren for å sende fred, men for å sende sverd, (Matt. 10, 34). Ingen leser av Åpenb. 20, 1-8 kan unngå å legge merke til den omstendighet at uttrykket "tusen år" forekommer ikke mindre enn seks ganger i syv vers. Dette faktum, særlig om det betraktes i tekstsammenheng, synes å kreve en bokstavelig tolkning. Dessuten finnes det, ifølge gamle jødiske lærde, en tradisjon i forbindelse med de seks skapelsesdagene. Disse jødiske lærde som ikke var påvirket av den destruktive bibelkritikk, trodde at verden skufle bestå i 7000 år, oppdelt i perioder på hver 2000 år, og tilslutt en periode på 1000 år. De første 2000 år var tiden uten lov, de neste følgende 2000 år var lovens tidsalder, og den siste 2000 års perioden Messias' dager, mens den fjerde tidsperioden på 1000 år blir hviledagen eller den store verdenssabbaten. Jeg er derfor av den mening at Kristi tusenårige regjering på jorden er en bestemt avgrenset tid på 1000 år. DETTE KOMMER TIL Å BLI JORDENS GULLALDER. I materielt henseende kommer jorden til å bli fruktbar som Edens have, i åndelig henseende kommer det å tjene Gud til å bli menneskehetens høyeste ønske, og av det skal det følge fullkommen fred og lykke." Jeg vil også få lov til å sitere det som Ludvig Hope sier om 1000-årsriket i sin bok, I desse siste dager, s. 96, 97 og 98: k "'Men Guds ord syner oss også ei anna kviledags-helg, ei helg som ein stor part av menneskeætta skal oppleva utan å gå gjennom døden. Det skal alltid koma ei tid her på denne jord, før denne tidsalder er slutt, ei kviletid etter mange og lange stridsår.Som fredsriket til Salomo kom etter alle krigane David hadde ført, soleis skal det også etter ei lang og tung stridstid koma ei velsigna kviletid. Då skal løva og lammet eta gras på same vollen, då skal alle krigsklæda brennast, kanonar og sverd verta omstøypte til plogjarn, og freden kvila over jorda som vatnet løyner havsbotnen. Det er denne fredsens kviledags helg som vår trøytte, skremde ætt ser fram imot med større lengting enn nokor tid før, og me rna vel ha grunn til å tru at ho er ikke langt borte. Det er denne tida som har fått namnet 1000-års-riket. Om det vil eg ikke seia noko no. For nokre år sidan kom ein sliten og trøytt arbeidsmann frametter ei gata i Oslo. Med eitt stansa han utanfor vindauga til ein bokhandel. Det var eit bilete han laut sjå på. Han såg, og han gret. So reiv han seg laus, men snudde seg og laut atter sjå på biletet og turka ei tåre. Kva var det han gret for? Innanfor glasruta hekk det kjende biletet av løva, lammet og kalven og barnet som held ei palmegrein i eine handa og legg den andre om halsen på løva. Dette biletet som fortalde om fred og kvila, var det som fekk den trøytte mannen til å sjå og gråta Han lengta mot den tida då dette skal henda. Millom alle dei Guds-ord som me endå ikke forstår heilt og fullt, er og dette om at all skapningen sukker sammen og lid sår verk saman alt til no, ikkje berre det, men me og, som har Ånden til førstegrøda, også me sukkar med oss sjølv, med di me stundar etter barnekåret, vår lekams utløysing. (Rom. 8, 22-23) Jeg vet en stund da bud der kommer om hvile etter dagens strid, da flykter verdens vintertid for evighetens glade sommer, da foldes blomsterknoppen ut, og rosen blomstrer skjønt hos Gud, da har den sprengt sitt fengsel. Gjennom heile Bibelen går det eit løyndomsfullt 6-tal og 7-tal som sikkert ber i seg guddomlege mål på vår tidsalder. I 6 dager skapte Gud verda og den 7. kvilde han. I 6 dager skulde Israel arbeida, og den 7. skulde dei kvila. I 6 år skulde dei så og hausta, det 7. året skulde jord, og dyr og folk kvila. Etter 7 gonger 7 år kom jubelåret då kvar træl vart fri, og alle som av ein eller annan grunn hadde mist eller selt eigedomen sin, skulde få han att utan vederlag. Det 50. året skulde haldast hellig, og då vart det ropa ut fridom for alle som budde i landet. Jubelåret tok til på den store forsonings-dagen. Då ljoma luren gjenom heile landet. Mens offerlammet vart lagt på altaret og blodet stroke på nådestolen, vart folket kalla ut frå trældom til fridom. Det er ut fra denne ordning i det gamle Israel at kristne har meint at strids- og arbeidstida for ætta er 6000 år. DET 7. TUSENARET VERT DA 1000 -ÅRS-RIKET. Me har stor nok grunn til å tru at dette er ei guddomlig ordning, og at me har rett til å venta dette fredsriket med si kviledag---helg. Sekstalet er talet til dyret, denne verdens tal: 666, men 7-talet er Guds tal. Eg har sagt det før, men lat meg få ta det opp att her: VAR TRØYTTE ÆTT MOGNAST FOR DENNE LYSE TID. MÅTTE HO KOMA SNART!" Carl Fredrik Wisløff sier følgende om 1000-års-riket i sin bok, Utvelgelsen i Kristus, s. 85-88: "Jeg vil driste meg til å si litt om tusenårsriket. En hører ikke mye om det nå for tiden. I min ungdom var det annerledes, bibeltimer og bibelforedrag om de siste ting var ofte framme i kirke og bedehus. La oss da lese det som står i Johannes åpenbaring kapittel 20: "Og jeg så en engel stige ned fra himmelen, som hadde nøkkelen til avgrunnen og en stor lenke i sin hånd. Og han grep dragen, den gamle slange, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år og kastet ham i avgrunnen og lukket til og satte segl over ham, for at han ikke lenger skulle forføre folkene inntil de tusen år er til ende, og etter den tid skal han løses en kort stund. Og jeg så troner, og de satte seg på dem, og det ble gitt dem makt til å holde dom, og jeg så deres sjeler som var halshugget for Jesu vidnesbyrds og for Guds ords skyld, og dem som ikke hadde tilbedt dyret og dets billede, og som ikke hadde tatt merket på sin panne og på sin hånd, og de ble levende og regjerte med Kristus i tusen år." Slik står det. Underlige ord er det - ikke overraskende at de har vært tolket svært forskjellig ned gjennom tidene. I den eldste kristentid tok de dette ordet realistisk, og ventet en fredstid som skulle komme og avløse vår tidsalder med dens ondskap og undertrykkelse. De kristne var en forfulgt liten flokk, og så ordene hos Johannes som et fremtidshåp. Men så seiret kristendommen. Slik så det ut. Keiseren ble en døpt kristen han også. Etter hvert kom de til å se annerledes på tusenårsriket. Augustin kom med den tolkning som dominerte i lange tider: De tusen år er et symbolsk uttrykk for kirkens tidsalder på jorden: at noen "ble levende" vil bare si at de ved troen og dåpen ble åndelig sett levende og lagt til kirken. Vi kan ikke gå mer inn på dette. La meg få tilstå at jeg selv en tid regnet med at Augustins oppfatning var den riktige. Men så tok jeg Augustins bok "Om Guds stad" for meg, og leste i 20. bok hans tolkning av Johannes åpenbaring kap. 20. Og så leste jeg Ap. 20 på nytt. Da kunne jeg ikke lenger tro på Augustins tolkning. Det er klart at ordene "ble levende" ifølge grunnteksten vil fortelle om en engangs-hending, noe som hendte - skal hende - på en bestemt tid. Det går ikke an å la "levendegjørelsen" være noe som skjer i løpet av kirkens historie. ORDET TALER OM ET TUSENÅRSRIKE SOM SKAL KOMME. Men hvordan skal vi oppfatte ordet om tusenårsriket? Før jeg kom- mer med min tolkning, vil jeg få si følgende: Jeg har lovet meg selv a jeg skal ikke bli usams med noe kristent menneske om noe som har me de siste ting å gjøre. La meg bruke et billede: Jeg tenker meg at en nors gårdbruker har fem sønner som har reist til Amerika, hvor de har slått seg opp. Så skriver gamlingen og ber dem komme hjem en tur. Jeg ha bygget om husene nå, sier han - kom og se hvordan vi har det. Vel, sitter de fem karene en dag på Amerikabåten med fars brev mellom seg Jeg tenker han har gjort det slik, sier den ene, for se hva det står her -. Nei mener du det, sier den andre, les her så skal du se det er ment anerledes. - La oss nå ikke bli uenige om dette, sier en tredje, for nå e vi snart hjemme, så får vi se! De siste ting er ikke av de trossannheter som frelsen er bygget på. Her må vi kunne se forskjellig på det. La oss snakke om det mens vi er på reise - for snart skal vi få se hva som skjer! Det skal komme en tid da Gud setter sperre for Satans makt og lar en merkelig misjonstid komme på jorden. På forhånd har han hentet sine til seg, de døde i Herren og de levende Guds barn er rykket opp og er hos Herren. 1. Tess. 4, 15 ff. Under disse veldige begivenheter er noen blitt omvendt og forkynner så evangeliet. Mon ikke dette er stedet hvor vi skal finne Israels plass i misjonens historie? Jeg tror det, og den oppfatning er gammel i kirkens historie. Se hva apostelen sier: Han forkynner oss "en hemmelighet" (gresk: mysterion) - det vil si noe som vi ikke hadde kunnet tenke oss til, men som Gud har latt sin apostel vite ved en spesiell åpenbaring. "Jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om denne hemmelighet - - at forherdelse delvis er kommet over Israel, inntil fylden av hedningene er kommet inn, og således skal hele Israel bli frelst, som skrevet er: Fra Sion skal redningsmannen komme." Rom. 11, 25 ff. Når det fulle tall av hedningene er kommet inn, da skal Israel bli frelst. Det vil ikke si at alle jøder blir frelst. Men akkurat som Israels folk nå i det store og hele avviser Jesus som Messias, så skal det komme en tid da dette folks store flertall vender seg til Jesus. Ved deres fall er frelsen kommet til hedningene, heter det. Rom. 11, 11. Israel vendte seg bort fra Herren Jesus, og så gikk ordet til hedningene, også til vårt folk. Men en dag skal det bli annerledes. "Er verden blitt forlikt med Gud ved deres forkastelse, hva annet vil da deres anta- gelse bli enn liv av døde?" Rom. 11, 15. 'Men når deres fall er blitt til rikdom for verden, og tapet av dem er blitt til rikdom for hedningene, hvor mye mer vil da deres fulltallighet bety." Rom. 11, 12 (etter Actaoversettelsen). I den tid vi kaller tusenårsriket skal det bli en stor innhøstning, og Guds gamle folk skal være et vitnesbyrd for alle folk - en misjonstid uten like. Jeg må tenke på hva en tysk lærer sa til meg en gang: Det er merkelig med en jøde som lever i tro på det Gamle Testamente, blir han omvendt og får plassert Jesus inn i sammenhengen som frelser og Messias, da behøver du ikke sende ham på bibelskole - da har han alt sammen klart for seg. - Det var saktens en overdrivelse. Men noe var det vel i det han sa. Guds gamle folk som talsmann for evangeliet om Jesus - å, det skal bli en rik tid!" Samtlige 6 frelsestidshusholdninger, som vi har hatt, peker framover mot 1000-års-riket og den nye jord, og får sin oppfyllelse i disse. Vi skal bare kort se litt på dette: 1) I 1000-års-riket skal igjen menneskene leve i fortrolighet med sin skaper, slik som i Edens hage, i uskyldighetens tidshusholdning. De skal både se og samtale med Jesus, der han sitter i sin herlighet i templet i Jerusalem. 2) I 1000-års-riket skal igjen menneskene leve for Herren og lyde sin samvittighet (Guds stemme i hjertet). Dette var frelses-prinsippet i den andre frelsestidshusholdningen. Den gang gikk dette galt, men i 1000års-riket skal dette gå bedre. 3) I 1000-års-riket skal troende mennesker være med å styre verden på vegne av Gud. Det var også dette oppdraget de fikk i den 3. tidshusholdningen. Den gangen gikk det galt, og husholdningen endte med dom (syndfloden). I 1000-års-rikets tid derimot skal dette la seg gjennomføre, for Satan er fengslet. 4) I 1000-års-riket skal alle jødenes løfter bli oppfylte, både de ubetingende og de betingende. Jødenes løfter kom-mer bl.a. fram i Guds pakt med Abraham (1. Mos. 17, 1-14), Sinai-pakten (2. Mos. 20,1-17), Palestina- eller landpakten (5. Mos. 28-31), pakten med David om et evig kongedømme (2. Sam. 7, 16) og den nye pakt i Jesu blod (Jer. 31. 31-34 og Matt. 26, 28). 5) I 1000-års-riket skal loven innføres igjen, og troende jøder skal være et hellig folk og prester i verden. Det var dette oppdraget de fikk ved inngåelsen av Sinai-pakten, men betingelsen for at dette kunne skje, var at de omvendte seg. I forbindelse med den store trengsel er de villige til å omvende seg som folk og levning, og da er betingelsen til stede for at Gud kan oppfylle sine store planer med jødene. I 1000-års-riket vil loven, slik som den kommer til uttrykk i Bergprekenen og nåden virke sammen, slik som den også har virket sammen i alle frelsestidshusholdninger. Vi mener da loven som Guds bud. Nåden har vært bestandig. (Om dette er det mye interessant å skrive, men det får vi ikke anledning til nå.) 6) I 1000-års-riket vil også den kristne menighet få den posisjon og den glans som den er tfftenkt fra Guds side. I dag ser ikke verden dette, men i'1000-års-riket skal vi skinne evig og alltid, som stjernene skinner, og vi skal utøve vår posisjon og store makt - som deler av Kristi legeme. I rikets tid skal vi få evige og overordnede oppgaver, men dette kan vi ikke tale så mye om, for det er ennå ikke åpenbart i sin fylde. "Dere elskede, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli, vi vet at når han åpenbares (Jesu komme for den kristne menighet), da skal vi bli ham like, for vi skal se ham som han er." (1. Joh. 3, 2) Vi lever nå i den aller siste del av den kristne menighets tidshusholdning, og kan når som helst vente at Jesus kommer ned i lufthimmelen "med overengels røst og med Guds basun" (1. Tess. 4, 16), og tar oss til seg i himmelen. Tegnene i tiden viser at Jesu komme for den kristne menighet er nær, og størst av dem alle er fikentreets tegn. Om fikentreet, som er et bilde på jødenes nasjonale gjenreisning, står det i Bibelen at når det kommer saft i dets grener, og bladene springer ut, så er 1 000-årsriket like om hjørnet. "Lær en lignelse av fikentreet: Så snart det kommer saft i dets grener, og dets blader springer ut, da vet Dere at sommeren (riket for Israel) er nær." (Matt. 24, 32) 1000-års-riket, som er en vesentlig del av Guds-riket, er blitt benektet av mange teologer og forkynnere i 1700 år, og det blir det fortsatt. DETTE ER FALSK OG AVLEGGS TEOLOGI, som ikke burde forekomme nå, når vi står på terskelen til dette riket, men likevel hører vi daglig om dem som forkaster riket for Israel. Denne boken vfl derfor være en motvekt mot erstatningsteologien, som ikke er fra Gud, men fra denne verdens fyrste. PÅ SAMME MÅTE SOM GUD SKAL DØMME SATAN, SKAL HAN OGSÅ DØMME ERSTATNINGS- TEOLOGIEN. De skal begge gå under i det ragnarrokket som skal komme over jorden i trengselstiden. Verden og verdensmenneskene går mot stupet og mot dommen, men ut fra branntomtene og ruinene av denne verden skal riket for Israel stige fram og herske over hele verden, for det er uttrykk for en del av Guds planer med verden c>g ledd i Guds planer om Guds-riket på jord. Det er Herren som har bestemt dette, og da har det lite å sl at både Satan og mennesker forsøker å så tvil om 1000-års-riket, for det kommer, når det skal komme, og Herren er ikke sen med løftet, og derfor så ber vi også i vårt Fadervår: "KOMME DITT RIKE, skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden." (Matt. 6, 10) Det er vårt håp at så mange som mulig må bli frelst nå i de -.i-,te kveldstimene av denne tidsh usho)dningen, og at stadig f tete troende må få se Guds planer med jødene og få mot til å forkynne det. DET LIDER MED NATTEN, OG HERRENS 1000-,ÅRIGE DAG STUNDER TIL. "Men om tidene og stundene, brødre, trenger Dere ikke til at noen skriver til dere, Dere vet jo selv at Herrens dag kommer som en tyv om natten (for de vantro). Når de sier: Fred og ingen fare, da kommer en brå undergang over dem, likesom veer over den fruktsommelige, og de skal ingenlunde unnfly. Men Dere, brødre, er ikke i mørket, så dagen skulle komme over dere som en tyv, for Dere er alle lysets barn og dagens barn, vi hører ikke natten eller mørket til. La oss derfor ikke sove som de andre, men la oss våke og være edrue." (1. Tess. 5, 1-6) Og til slutt slutter vi oss til den hyllesten av Jesus som de 24 eldste i himmelen kommer med i forbindelse med den store trengsel (Joh. Ap 12, 17) -, i det vi forandrer litt på verbets tid og sier: Vi takker deg, Herre Gud, du som er og som var, fordi du skal ta din store makt og bli konge. Og helt til slutt ber vi den bønnen som de troende har bedt hele tiden: KOM SNART, HERRE JESUS. Og svaret kjenner vi alle sammen til: SE, JEG KOMMER SNART, og denne gangen vil jødenes Messias, som er Jesus Kristus fra Nasaret, opprette Guds-riket i Israel.   Tingvoll den 12 november 1984 Oskar Edin Indergaard. _Oskaredi@online.no OBS skriften er scannet inn så det er dessverre en del feil. beklager Stein A Johannessen. forrige side