STOR FORVIRRING OM
VANNDÅPEN
I forbindelse med at pinsevennene hadde sin
årlige predikantkonferanse i tidsrommet 2-5 februar dette året er det igjen
avdekket STOR FORVIRRING om dåpsspørsmålet. Pastor
Hermann Mentzoni vil for eksempel ikke at mennesker,
som er barnedøpt, skal få medlemskap i pinsebevegelsen, mens andre pastorer
ikke har en så restriktiv holdning. Pinsebevegelse skal bruke et år på
klargjøre dette spørsmålet.
Det er ikke noe teologisk spørsmål som har
skilt kristenfolket fra hverandre som synet på dåpen. Det har skapt strid og
avstand mellom kristne venner. De forskjellige kristelige organisasjonene har
nektet å ha åndelig felleskap med andre troende som har en annet dåpssyn enn dem selv.
Det er viktig med rett teologi. Jeg innser
det, men når et bestemt teologisk syn utelukker medlemskap i et trossamfunn, så
er det noe galt med reglene for medlemskap. I Statskirken og hos de lutherske er
det barnedåpen gir medlemskap i kirken. De lærer at gjenfødelsen ligger i
vanndåpen, men de fleste mennesker i verden, som blir frelst, har ikke tatt
dåpen på forhånd. De tar den i ettertid.
Den kristne menigheten burde ikke ha
forskjellig syn på vanndåpen. Vi utgjør alle, som er gjenfødt, en enhet både
med Kristus og med alle troende, og kriteriet på medlemskap burde ikke være barnedåp
eller voksendåp, men at den enkelte er gjenfødt av Den Hellige Ånd til et
levende håp på Kristus som kirkens Herre.
Vi forstår videre at det i utgangspunktet og
fra Guds side er bare ETT RETT SYN på vanndåpen, men når vi som er relative i
vår forståelse av Guds ord, som er absolutt, skal utmeisle et teologisk syn, så
sier det seg selv at det fort kan bli flere oppfatninger av den samme saken.
Jeg for min del tror at feilen ligger i at
vi fordeler Guds ord på en gal måte. (2.Tim.2,15.)
Dersom vi hadde fordelt det på en rett måte, hadde spørsmålet om vanndåpen løst
seg av seg selv. (Det hadde også de andre teologiske spørsmål gjort.)
Etter som jeg ser det, må vi dele innholdet
i N.T. opp i to deler der noe er sagt til jødene og
noe er sagt til den kristne menigheten. Det som er sagt til jødene angår Riket
for Israel, mens det som er sagt til hedningene, angår den kristne menigheten.
(Det er også mye felles stoff.)
Da Jesus kom første gangen, kom han ikke med
menighetens lære og menighetens mange hemmeligheter, men han kom med
forsoningen og tilbudet om opprettelsen av Riket for Israel.
Det er Paulus sin forkynnelse som kirken
først og fremst skal holde seg til i inneværende tidsperiode.
I den
messianske forkynnelsen har det bestandig vært Guds nåde, tro og gjerninger som
har dannet grunnlaget for rettferdiggjørelsen og frelsen. I
Paulus sin forkynnelse er det utelukkende troen som gir oss
rettferdiggjørelsen og frelsen, og troen er en gave fra Gud. (Jeg kan ikke
skrive utfyllende om dette i en kort artikkel. Se mine mange bøker om dette.)
Vanndåpen har bestandig fulgt jødedommen.
Det kunne være dåpen til renselse av forskjellige forseelser. Det kunne være
”den lille dåpen” med renselse av hender og føtter, og det kunne være ”den
store dåpen” som bestod i full neddykkelse i vannet.
Den jødiske dåpen har aldri hatt noe med GJENFØDELSEN
å gjøre, som Statskirken og de lutherske hevder, men den har med RENSELSE innenfor
det jødiske åndelige systemet å gjøre. Jesus og apostlene krevde vanndåpen for at
jødene kunne bli frelst. (Mat.28,18-20 og Markus 16,15-18.)
Slik er det ikke i Paulus forkynnelse. Selv
om han døpte noen få mennesker i begynnelsen av sin virksomhet, fikk Gud vist
ham at vanndåpen, som blir betraktet som en gjerning fra menneskenes side, ikke
har noe med Paulus sin teologi om den frie nåden å gjøre. Han skrev både at han
var glad for at han ikke hadde døpt mange mennesker, og at Gud ikke hadde
utsendt ham for å døpe, men for å forkynne både evangeliet om forsoningen og
evangeliet om den frie nåden. (1.Kor.1,14-17 og
1.Kor.2,1-2.)
I Brevet til Efeserne
4,5 skrev Paulus at det er BARE EN DÅP, og den dåpen er naturligvis ikke verken
barne- eller voksendåpen, men det er GJENFØDELSENS DÅP. ”en Herre, en tro (den
paulinske læren) og en dåp.” (Ef.4,5.)
Vanndåpen er med andre ord TATT BORT fra den
kristne menighetens forkynnelse. Dette er etter min vurdering det rette synet
på vanndåpen, og dersom vi har dette synet, vil alle problemstillinger angående
vanndåpen løse seg av seg selv, men så er det store spørsmål: Vil Statskirken,
lutheranerne, pinsevennene, baptistene og de andre ”ranerne” gå inn for dette
synet som jeg har skissert ovenfor, eller vil de fortsette med å ha et galt dåpssyn og utelukke hverandre både fra medlemskap og
åndelig fellesskap? Jeg vil ikke svare på spørsmålet, men jeg utfordrer de
forskjellige trossamfunnene på dette.
Tingvoll den 7-2-2010.
Oskar Edin
Indergaard. 6630 Tingvoll.
http/::home.online.no/~oskaredi.